Andreas Woie

1

Flytt til Frikirken, folk i Normisjon

Jeg kan forstå at det er tungt for folk i Normisjon å bryte opp fra Den norske kirke dersom det ikke finnes noe alternativ å gå til. Men det gjør det jo.

Publisert: 25. apr 2016

Morten Dahle Stærk tok til orde i Vårt Land 16. mars for at Normisjon og Den Evangelisk Lutherske Frikirke kan finne nærmere sammen ved at normisjonsfolk melder seg over fra Den norske kirke (Dnk) til Frikirken. Som pastor i Frikirken vil jeg gjerne utdype et par sider ved saken som jeg mener ikke har kommet tydelig nok fram.

Etter at Dnk nå har vedtatt noe som biskopene for bare få år siden stemplet som «kirkesplittende vranglære», er det mange i Normisjon og andre organisasjoner som er i tenkeboksen: Hva gjør jeg med mitt medlemskap i Dnk?

Biskopene og noen organisasjonsledere ber dem om å bli stående, uansett. Men mange opplever at man nå har krysset en grense. Å forbli medlem blir en legitimering av en kirke man mener lærer vrangt.

Befriende. Som tidligere prest i Dnk er jeg imponert – og frustrert – over lojaliteten som mange viser folkekirken. Jeg kan forstå at det er tungt å bryte opp dersom det ikke finnes noe alternativ å gå til. Men det gjør det jo. Vi har flere lutherske samfunn å velge mellom. Det største av dem er Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

For flere år siden gikk jeg over til Frikirken, og jeg opplevde ikke det som dramatisk. Jeg meldte meg ikke ut av Kirken. For Kirken er ikke identisk med kirkesamfunnet Dnk. Det opplevdes befriende å bli del av et kirkesamfunn med et kirkesyn og et bibelsyn som jeg kjente meg hjemme i.

Hjemme. Jeg har også flere års fartstid som ansatt i Normisjonssammenheng og kjenner meg hjemme i begge leirer. At Normisjon trenger å opprette et eget trossamfunnsregister, mener jeg er unødvendig.

La Frikirken ta seg av det for begge parter! Jeg tror vi kan oppnå en god synergieffekt for både Frikirken og Normisjon om vi står sammen. Vi står så nær hverandre teologisk at det er mest vanetenkning som må endres – i begge leirer.

Historisk har mange Normisjonsfolk hatt det aktive menighetsengasjementet sitt på bedehuset, og samtidig et formelt, men nokså passivt medlemskap i Dnk. Det er dette passive, formelle medlemskapet som nå er blitt problemet.

Hvorfor ikke gjøre det enkelt? Flytt det «passive» medlemskapet over til Frikirken, og fortsett engasjementet og medlemskapet i normisjonsforeningen/forsamlingen som før. Det er fullt mulig.

Normisjon definerer seg ikke lenger som en del av Dnk, men som en samarbeidspartner. Flere aktive medarbeidere og ledere i Normisjon står allerede som medlemmer i Frikirken.
I Frikirken har vi to «grader» av medlemskap – med og uten stemmerett. Juridisk er det ingen forskjell, men for å få stemmerett kreves en kristen bekjennelse og tilslutning til luthersk basis. Men av medlemmer uten stemmerett kreves ikke noe mer enn av medlemmer i Dnk, nemlig kristen dåp.

Med denne medlemsordningen sikrer vi oss mot at mennesker som ikke bekjenner troen kan komme inn og endre kirkens lære og praksis. Derfor har jeg liten tro på at Frikirken om noen år vi komme i samme situasjon som Dnk. De fleste av troens bekjennere kjenner seg forpliktet på Bibelen.

Samlet. Dersom mange i Normisjon overfører sitt medlemskap fra Dnk til Frikirken, vil det også bety en omstilling for oss frikirkepastorer. Vi må ta imot mange medlemmer som ikke blir aktive hos oss.

De vil investere sin tid og sine penger i Normisjon. Noen steder vil det være naturlig at disse medlemmene går i Frikirken på søndagene og på bedehuset gjennom uka.

Der hvor organisasjonen driver mer aktive forsamlinger, vil vi ikke se dem på søndager heller. Det kan vi leve godt med – fordi vi ønsker at også Normisjon skal lykkes og vokse. Mitt håp er at vi som står for klassisk teologi ikke skal stå splittet, men at vi samlet kan framstå med et bredt og fullverdig kirkealternativ til en liberalisert folkekirke.

Frikirkens motto er «Sammen om oppdraget!» Jeg håper jeg har mange i Frikirken med meg i at vi også vil stå sammen med ­Normisjon om vårt felles oppdrag.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 25.4.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Roald Øye

311 innlegg  2311 kommentarer

Frikirken som et alternativ ?

Publisert nesten 4 år siden

Propagandakrigen vi står i.

Den norske kirke (DNK) står foran en tid da viktige beslutninger skal tas i dens valgte organer. Vi som tilhører Frilirken står ringside og iakttar utfallet med frykt og beven. Det vil angå oss alle på et eller annet vis, og sporene skremmer: Er for eksempel flertallets beslutningstakere like lite bundet av hva Skriften sier om de ulike spørsmål som i nær fremtid skal tas, som de er i et annet viktig testspørsmål som ser ut til allerede å være avgjort i kirkens øverste organer? Jeg tenker på handlingsplanen for DNKs Midtøsten-strategi som ble lagt av Mellomkirkelig råd (MKR) allerede i desember 2014. Rådet er en slags utenrikskomité for DNK.

Hvis strategien fremdeles er den samme, går MKR lengre i sin pro palestinske holdning enn endog den sekulære norske regjering og utenriksminister gjør. Da bør noen røde lamper blinke, ikke bare for Kirkens ledelse, men også for dem på grasrota. Har kjærligheten til jødene og sympatien for deres lenge etterlengtede stat, Israel, totalt forsvunnet i Kirkens besluttende organer? “Det må da vel finnes skikkelige folk iblant?” (Slik ateisten Arnulf Øverland i sin tid spurte.) Det virker ikke slik, siden den unisone parolen synes å være: “Vekk med denne! Gi oss Barrabas fri!” 

MKR tok i handlingsplanen fra 2014 til orde for “at Norge umiddelbart bør anerkjenne Palestina som selvstendig stat.” Videre gikk det frem  “at MKR ønsker å arbeide for at norske myndigheter legger press på Israel for umiddelbart å avskaffe okkupasjonen, oppheve blokaden av Gaza, stanse alle nye, israelske bosetninger på okkupert jord og stoppe fordrivingen av palestinere fra Øst-Jerusalem. Rådet vil arbeide for at ingen norskeide selskaper eller statlige fond investerer i firmaer som bidrar til å opprettholde den ulovlige okkupasjonen, og at vi heller ikke handler varer som er ulovlig produsert i de okkuperte, palestinske områdene.” MKR vil arbeide for “at norske myndigheter får til en ordning for merking av varenes opprinnelsessted, og oppmuntrer vanlige folk til å delta i BDS-kampanjen.”

Hvilken langsiktig målsetting MKR har med denne denne strategien, er uklart. Hvis resultatet blir en palestinsk enstatsløsning, kan det fort bli en utilsiktet “endelig løsning”, og alt hva den minner oss om! Det har lenge vært målsettingen til Hamas, PLO, Hesballah  og Det muslimske brorskap.Med vedtaket fra desember 2014 har Kirkens lederskap derfor kommet i usedvanlig dårlig selskap. Mange håper at grasrota vil markere en klassisk bibelsk forståelse når vikige spørsmål skal avgjøres utover i året 2016. 

Det kreves en  bevisstgjøring av begepene Israel og Palestina for ikke å bli deltakere i den krigen. Israel er for mange et kjært og vel innarbeidet begrep, mens “Palestina”, som stat betraktet, ikke fins lenger. Det palestinske folk er et uklart begrep, som bør defineres for ikke å bli misbrukt. Palestinske arabere er derimot et klart begep. “Palestinske jøder” gikk ut av bruk i 1930-årene. I DNK har begrepet “Israel” blitt tatt ut av begravelsesliturgien på grunn av et folkelig krav. Noen tolererer av politiske grunner ikke begrepet, Israel. Det illustrerer hvilken verbal krigføring verden står i. Frikirken bør tone flagg i den krigen.

Vi som hører til Frikirken, kan prise oss lykkelige for ikke å ha blitt bondefanget av DNKs lederskap. Frikirkens ledere ligger riktig nok lavt i terrenget når det gjelder offentlig å støtte Israel når landet blir fordømti nasjonale og internasjonale organer. At talere og møteledere i sin forkynnelse og i sine annonseringer av og til deltar i en verbal krigføring mot Israel uten å være klar over det, kan kanskje unnskyldes.

Publisert i Budbæreren nr. 5, 18. april 2016

 

Kommentar #2

Per Eriksen

11 innlegg  14 kommentarer

Frikirken som nødhavn?

Publisert nesten 4 år siden

Mange medlemmer i Den norske kirke er frustrerte etter Kirkemøtets vedtak angående ekteskapsliturgi for homofile par. Flere har framhevet Frikirken som et alternativ for de frustrerte. Det er to grunner til at dette er en dårlig løsning.

 

Pastorkollega Andreas Woie tar til orde for at folk som er aktive i Normisjon kan overføre sitt medlemskap fra Den norske kirke til Frikirken, selv om dette blir et passivt og formelt medlemskap.

For meg bryter dette med noe av den grunnleggende tanken med hva Frikirken er for noe. Frikirken ble opprettet med tydelig basis i den lokale menighet. Den lokale menighet er ikke en interesseorganisasjon, men et trosfellesskap. Medlemskap handler nettopp om å være en del av dette trosfellesskapet.

Etter flere generasjoner er det klart at Frikirken også har mange passive medlemmer. Men disse er døpt inn i kirken, og har derfor sin naturlige tilhørighet der. Eller det har skjedd ting gjennom livet som har fjernet nye medlemmer fra menighetsfellesskapet. Slikt kan skje.

Noen tradisjon for å ta imot medlemmer som ikke har noen målsetting om å være en del av menighetsfellesskapet, har vi imidlertid i liten grad. Det tror jeg heller ikke vi bør gjøre.

Da velger Frikirken å være en kirkepolitisk aktør med brodd mot en søsterkirke. Men en kirke kan ikke bygges på kirkepolitikk eller kritikk av andre. Den må hvile i sin egen visjon om å forkynne evangeliet og inkludere mennesker i menighetsfellesskapet. Alle som ønsker å være med og bygge lokalmenighetene på dette grunnlaget bør ønskes velkommen. Men en kirkepolitisk nødhavn bør ikke Frikirken være.

Det er en annen grunn som er like viktig til å være forsiktig med slike kirkepolitiske markeringer. Frikirken har selv aldri våget å ta den livsviktige samtalen om hvordan man skal være kirke i møte med en helt ny samlivsetisk kontekst i folket. Den norske kirke har valgt en måte å møte den nye virkeligheten på. På kort sikt er det lite som tyder på at Frikirken vil velge det samme.

Men det finnes atskillige medlemmer, frivillige medarbeidere og ansatte i Frikirken som har mer liberale synspunkter i homofilispørsmålet enn det som er kirkesamfunnets offisielle linje. Det er viktig at også disse opplever Frikirken som et kirkesamfunn der det på en åpen og respektfull måte går an å ta de vanskelige samtalene.

Dersom Frikirken får et stort tilsig av nye medlemmer som opplever kirkesamfunnet som en trygg nødhavn der alt for alltid skal være som før, vil dette kunne virke sementerende og umuliggjøre den åpne samtalen som er helt nødvendig i Frikirken.

Som pastor ønsker jeg alle nye medlemmer velkommen. Og jeg er så heldig å være pastor i en menighet som stadig er i vekst. Først og fremst handler det om at vi jobber knallhardt for å skape et levende og inkluderende miljø for alle slags mennesker, uavhengig av alder, kjønn eller kirkepolitiske meninger. For oss handler alt om å bygge fellesskap, fordi vi ser at det trengs mer enn noen gang i vår tid.

Jeg håper også dette vil være Frikirkens visjon framover. En kirkepolitisk omdreining i konservativ retning er i så fall det siste vi trenger.

Kommentar #3

Andreas Woie

1 innlegg  1 kommentarer

Frikirkelig nødhavn?

Publisert nesten 4 år siden

Min gode pastorkollega Per Eriksen kommer i sin kommentar med de motforestillingene jeg regnet med å få. Det er klart at min utfordring går ikke bare til Normisjonsfolk, men like mye til oss i Frikirka - utfordring til å tenke nytt i en krevende situasjon for mange kristne i dette landet.  Jeg opplever Pers innlegg som forholdsvis tradisjonsstyrt.  Angår det oss ikke hva som skjer i andre kirker?

Nei, det er ikke tradisjon i Frikirken for å ta imot medlemmer som ikke har som målsetting å være den del av menighetsfellesskapet fordi de er engasjert i andre "båtlag".  Men skal tradisjonen binde oss?  

"Da velger Frikirken å være en kirkepolitisk aktør med brodd mot en søsterkirke.  Men en kirke kan ikke bygges på kirkepolitikk eller kritikk av andre"  skriver Per videre.  Hold an!  Det var jo nettopp slik Frikirken ble til!  Den ble startet av "frustrerte statskirkefolk" som konkluderte med at "kirken ikke kunne fyldestgjørende reformeres". Frikirken ble dannet med klar brodd mot en søsterkirke og kritikk mot denne.  Selvsagt behøver ikke det stå i motsetning til visjonen om å forkynne evangeliet og inkludere mennesker i menighetsfellesskapet.

Frikirken startet altså som en "nødhavn" - fordi bibeltro kristne trengte et alternativ til Den norske kirke. Er det ikke det samme som for mange er tilfellet idag?  Skal vi ikke ha rom for disse?

Jeg deler ikke Pers frykt for at folk utenfra skal kunne sementere og umuliggjøre den åpne samtalen som er helt nødvendig i Frikirken (-om ekteskapsforståelsen?).  Jeg er forresten ikke så sikker på om vi trenger akkurat den samtalen - vi kan jo bare lese referatene fra Dnk og se hvordan det gikk. Jeg står i Frikirken fordi jeg her har funnet en kirke som vil verne lære og liv basert på Guds Ord.  Og vår medlemsordning er ment å sikre oss at troens bekjennere - som jeg forutsetter har Bibelen som normerende norm - har styringen med kirken fortsatt.

Jeg forsøker ikke å fiske i rørt vann, men å rekke ut en hånd til folk som opplever situasjonen vanskelig. Vi ønsker vel alle at Frikirken skal være åpen og inkluderende? 

Kommentar #4

Terje Solberg

1 innlegg  2 kommentarer

Litt fra Frikirkestifterne om organisasjoner og Statskirke

Publisert nesten 4 år siden

I dette ordskiftet greide jeg ikke å dy meg for å ta med noen punkter fra den redegjørelse frikirkestifterne ga ut i 1877 som sin begrunnelse for å gjøre det – og anså ”foreningsvesenet” tilstrekkelig.

I sin gjennomgang av Statskirkens - organisasjonenes - svakheter er det foruten selve hovedspørsmålet, staten som kirkestyre, noen punkter som trekkes fram som de store problemene.

1.     Det snakkes om betenkelighetene ved at legmannsvirksomheten med indre- og ytremisjon ikke er organisk sammenføyet i kirkesamfunnet, og at disse organisasjonene og foreningene ikke kanerkjennes som erstning for en menighetsordning.

2.     Det den tvungne konfirmasjon, som også pålegger ufrelste å ta imot Herren nattverd.

3.     Det er kirkens rolle ved en kirkelig vielse også når brudeparet ”ikke er mer kristelige enn den tyrkiske sultan og hans 500 hustruer” likevel kaller det et kristent ekteskap.

Avslutningen av redegjørelse burde nesten være obligatorisk lesning for hvordan man omtaler de som ikke blir med. ”Vi vil nå til sist med et par ord belyse vårt forhold til Indremisjonen og til dere, troende brødre, som blir tilbake i staskirken, og dette kan vi gjøre med så meget mer glede som da vi så vidt det står til oss, alltid vil være gode venner med dere. Ja brødre! Når det går derevel, da gledes vårt hjerte, men eders motgang er også motgang for oss.” ”Vi elsker altså en bror enten han er statskirkelig eller frikirkelig.”

”Vi har heller aldre fart om tal lands og til vanns for å samle lemmer til Frikirken, nei vi vet at Gud er mektig til å opplyse og veilede hver og en; men dersom vi på den annen side ikke våget å holde fram hva Guds ord sier i denne sak (kirkens ret og plikt til å styre seg selv) , ble vi forrædere mot sannheten.”

”Vi nedber Guds velsignelse over alle i statskirken, både leg og lærd, både uomvendte og omvendte, og det ikke minst over eder, I kjære brødre og søstre i Kristus, som vi også kjenner etter kjødet.”

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
13 dager siden / 1814 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1719 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
10 dager siden / 1689 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1450 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
7 dager siden / 852 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
18 dager siden / 842 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
3 dager siden / 826 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere