Verdidebatt

Samvittighetsfrihet er en grunnleggende verdi

Samvittighetsfriheten respekteres ikke av norske myndigheter når kristne fastleger sparkes fra jobben fordi de handler etter tradisjonell kristen moral. Det gir grunn til bekymring.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En polsk fastlege, Katarzyn­a Jachimowicz, ble nylig sagt opp fra sin stilling i Sauherad kommune fordi hun ikke vil sette inn spiral hos kvinnelige pasienter som måtte ønske dette.
Spiral kan hindre at en befruktet eggcelle fester seg i livmorveggen, noe som er ensbetydende med en provosert abort på et svært tidlig stadium i fosterutviklingen.

Jachimowicz mener at menneskelivet må vernes fra befuktningsøyeblikket, og at­ enhver form for provosert abort er i konflikt med hennes samvittighet og med kirkes lære.
Kommunen var informert om dette da hun ble ansatt. Opp­sigelsen kom etter et brev fra Helsetilsynet som slo fast at ­reservasjon mot spiralinnsettelse er i strid med Fastlegeforskriften.

Staten bestemmer. Dette skaper selvsagt et problem for Jachimowicz personlig, som har mistet jobben, for hennes mange fornøyde pasienter, som ber om å få sin fastlege tilbake igjen, og for kommunen, som sliter med rekrutteringsproblemer til kommunale legestillinger. Men enda viktigere er sakens prinsipielle sider.

Det har nok også myndighetene ment: Jachimowicz ble ikke sagt opp fordi hun skapte praktiske vanskeligheter, men fordi man ville fastholde prinsippet­ om at fastlegenes oppgaver ­bestemmes av staten.
Flertallet i befolkningen har ingen moralske betenkeligheter med spiral, og dette – hevder det samme flertallet – må alle fastleger rette seg etter. Hvis ikke får de finne seg noe annet å gjøre.

Moralsk kompass. Dette ­resonnementet kan virke ­legitimt ved første øyekast, men har flere problematiske sider:

For det første: Kan moralske spørsmål avgjøres ved flertallsbeslutninger på denne måten? Hva om staten vedtar en rett til aktiv dødshjelp? Eller en rett til å få utført mannlig omskjæring på fastlegekontoret? På disse to o­mrådene vil mange norske ­leger ha sterke moralske betenkeligheter. Er det da rimelig at staten tvinger dem til enten å overse sitt moralske kompass eller slutte i jobben?

For det andre: Er statens flertallsbaserte beslutninger den eneste relevante rettesnoren i et demokrati? Mange lokalsamfunn slår ring om sine «reservasjonsleger» – er det legitimt at denne lokale støtten blir overkjørt av storsamfunnets oppfatninger?

For det tredje: Bør ikke et flertall ta rimelig hensyn til et mindretall med avvikende verdi­oppfatninger? I et livssynshetero­gent samfunn vil vi i økende grad konfronteres med slike utfordringer. Jachimowicz sine moraloppfatninger er forbundet med hennes kulturelle bakgrunn; at hun tvinges til å slutte­ i jobben kan derfor sees som ­uttrykk for diskriminering av en kulturell minoritet.

Den svakeste part. For det fjerde: Resonnementet ­biter seg selv i halen – det er et godt ­eksempel på hva filosofien Hans Skjervheim kalte det liberale ­dilemma: Dersom Jachimowicz får fortsette som fastlege, har staten ansatt en person som gjennom sin moralske over­bevisning motarbeider statens liberale idealer om best mulig tilgang til prevensjonsmidler.

Dersom hun ikke får fortsette, er det staten selv som bryter med sine egne liberale idealer, fordi den da kan sies å være diskriminerende og intolerant. Det l­iberale dilemmaet kan ikke ­løses ved å late som om det ikke finnes. Men det kan hjelpe­ å avlive­ myten om en nøytral p­osisjon, altså at medisinsk virksomhet kan frikoples normative vurderinger. Flertallet av norske legers standpunkt til spiralinnsettelse er selvsagt ikke mer «nøytralt» enn standpunktet til vår polske kollega – det er bare annerledes.

For det femte: Bør ikke samfunnet verdsette moralsk integritet som et selvstendig gode? For kort tid siden uttalte en ­høringsgruppe i Legeforeningen fø­lgende: «Medisinsk praksis skal baseres på humanistiske verdier, med særlig ansvar for de svakeste. Det er viktig at helsepersonell har mot til å reagere mot handlinger som strider mot grunnleggende verdier, som for eksempel å ta liv, utføre helsetjenester som har til hensikt å skade […]».

Jachimowicz vil mene at det er nettopp dette hun har gjort: Den befruktede eggcellen er den svakeste part; dette livet må vernes mot skade fra en spiral. Flertallet deler ikke hennes grunnpremiss: At en befruktet eggcelle er et liv på linje med en født person. Likevel går det kanskje an å verdsette hennes moralske integritet som en selvstendig verdi?
En kjerneverdi. Disse innvendingene gjelder selvsagt ikke bare den konkrete saken – men alle spørsmål av liknende karakter. Derfor er samvittighetsfriheten en demokratisk kjerneverdi.

Dette erkjennes av Den europeiske menneskerettsdomstol, som i flere rettsavgjørelser har gitt prinsippet om samvittighetsfrihet forrang fremfor nasjonal lovgivning. Det var erkjent i opplysningstiden, der man med utgangspunkt i samvittighetsfriheten argumenterte mot kristen meningstvang og for retten til å tro at Gud ikke finnes.

Den moderne filosofen Jürgen Habermas – selverklært ateist – står i samme tradisjon når han hevder at det liberale samfunn må anerkjenne samvittighet og religiøse tradisjoner som fullt ut gyldige kilder for moralske oppfatninger. Det er en berikelse, ikke et problem, at enkeltpersoner har andre moralske kilder enn flertallet. En slik grunnholdning vil være i det liberale samfunns egen interesse.

Men samvittighetsfriheten­ ­respekteres ikke av norske myndigheter når kristne fast­leger sparkes fra jobben fordi de handler etter tradisjonell ­kristen ­moral. Det gir grunn til bekymring.

PUBLISERT I VÅRT LAND 23.4.2016

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt