Ståle Johannes Kristiansen

3    0

Pave Frans – en påminnelse om gleden

Pavens siste formaning – «Kjærlighetens glede» – vekker stor interesse i offentligheten, særlig i katolske land. I de fleste medier – også i norske aviser – får man inntrykk av at formaningen handler om kommunion for gjengifte.

Publisert for 8 måneder siden / 392 visninger.

Det gjør den også, men i all hovedsak omhandler dette apostoliske skrivet større og mer fundamentale ting. Splittelser og sår i familiene er en av flere menneskelige utfordringer som opptar paven.

Hos Frans møter vi en uvanlig sterk bevissthet om at mennesket er et såret vesen som trenger den barmhjertighet og helbredelse kirken kan gi: «La oss ikke glemme at Kirkens kall ofte ligner oppgaven til et feltsykehus» (§ 291). I formaningen skriver Frans både om barn og eldre, om flyktninger og utstøtte, men alt dette forsvinner i medias valg av fokus. Hos Frans selv veves alle disse anliggendene rundt en tydelig hovedtanke: den lykke som alle mennesker er kalt til, ligger skjult i selvforglemmelsen. Gleden finnes i den selvhengivende kjærligheten, og dette gjelder både i familielivet, i Kirkens liv, og i samfunnslivet. Frans fremholder at Guds barmhjertighet i Kristus er et kall til alle – uansett livssituasjon. Det er ut fra slike hovedperspektiver man også må lese de mer detaljerte avsnittene om gjengifte kristne og deres lengsel etter enhetens sakrament.

 

Kjærligheten søker ikke sitt eget

«Kjærlighetens glede» (Amoris laetitia) er en formaning om familiens betydning og kall i vår tid. Den 250 sider lange teksten er pavens svar på samtalene som har funnet sted i Den katolske kirke de siste tre årene, mellom lekfolket og biskopene. I pavens respons legger han opp til en omfattende utlegning av familien som ikon for den guddommelige kjærligheten – og ekteskapet som bilde på forholdet mellom Kristus og kirken. Nøkkelkapitlene i dokumentet er utlegningene av «Kjærlighetens høysang» fra 1. Korinterbrev 13.

 

Frans åpner med en lengre gjennomgang av bibelhistorien: «Bibelen er full av familier, fødsler, kjærlighetshistorier, og familiekriser. (§ 8)» Bibelen er en fortelling om menneskelig pasjon og hengivenhet, men også om svik og fall, og om forsoning og gjenopprettelse, slik Frans ser det. I sin pastorale undervisning er Frans spesielt sensitiv overfor menneskets ufullkommenhet. Det utgangspunktet legger han aldri til siden. Idealene blir ikke mindre av den grunn, og heller ikke forsvinner idealene ut av rekkevidde. Den uselviske og hengivne kjærligheten som utbroderes i Korinterbrevet, er ifølge Frans det eneste som kan redde familien i vår tid.

 

Tydelig veiledning

I en journalistisk kommentar om pave Frans (VL 19.4) mener Trygve W. Jordheim at pavens skriftlige arbeider så langt i paveembetet bærer preg av «tvetydighet». Han tror Frans vil bli husket som Frans «den tvetydige». Dette er en overraskende lesning av tekstmaterialet – også hvis man inkluderer de mange prekener og taler fra Frans som ligger tilgjengelige på nettet. Den første teksten Jordheim viser til (om jødene og Kirken), må vi nesten se bort fra, siden den ikke stammer fra Frans, men er et drøftingsdokument fra Det pavelige råd for fremme av kristen enhet. Men hva med pavens egne tekster? Få eller ingen av dem som har lest pavens encyklika om miljøet (Laudato si) vil oppfatte tekstens budskap som spesielt tvetydig. Her settes kampen for miljøet inn i en større eksistensiell og åndelig helhetstenkning, hvor paven viser at det dypest sett bare er en omvendelse til Kristus som kan redde miljøet. Det skal også godt gjøres å lese intervjuboken om barmhjertighet (Guds navn er barmhjertighet) som et tvetydig budskap. Det er sjeldent en forkynner formidler Guds uforbeholdne mildhet og barmhjertighet mot oss falne mennesker så klart som Frans.

 

Det samme gjelder den siste formaningen om familien. Heller ikke det som står om gjengifte der er tvetydig, om man vet å lese teksten på dens egne premisser. Teksten gir hverken liberale eller konservative katolske teologer det entydige «ja» eller «nei» som de ønsker. For Frans vil nettopp bryte opp rommet for usikkerheten, fordi virkeligheten i disse spørsmålene er så kompleks (§ 2) – så kompleks at spørsmålet «krever en kontinuerlig og åpen drøfting» i kirken. Det betyr ikke at teksten er utydelig. Frans’ viktigste anliggende er at Kirken alltid – også når den setter grenser for sakramental deltakelse – møter enkeltmennesker med et ansikt som er «opplyst av Jesu Kristi blikk», noe som vil si at Kirken omfavner alle «dem som på en ufullkommen måte deltar i Kirkens liv» (§ 291).

 

En katolsk pave

Vi drømmer alle om å kunne «google» oss frem til enkle svar, slik Jordheim beklager at han ikke kan når det gjelder pavens (det vil si Kirkens) syn på gjengifte. Problemet med slike Google-søk er at de først og fremst genererer journalistiske kommentarer, og disse spriker i minst to retninger. Men man kan også «google» seg frem til selve dokumentet, hvor man i bunn og grunn finner følgende: Kirken har ikke noe mandat til å forandre læren om gjengiftes mottakelse av sakramentet, men troende som er gjengifte skal like fullt mottas som en del av kirkens livsfellesskap. Samtidig er ingen livssituasjoner identiske (heller ikke i dette spørsmålet), derfor må prestene i større grad enn nå utøve «pastoral dømmekraft» i praktiske spørsmål om hvordan disse troende skal innlemmes mer tydelig i kirken. I noen tilfeller kan det også – sier Frans – være snakk om livssituasjoner hvor det vil være riktigst å hjelpe en gjengift troende videre gjennom den styrke sakramentet gir. (Se § 305-6, og særlig note 351)

 

Det fremkommer ikke om Jordheim helst ønsker seg et «ja» til kommunion for alle gjengifte, eller om han ønsker et blankt «nei». Begge posisjonene finnes på ytterkantene i katolsk sammenheng. Pave Frans gir ikke etter for noen av disse kravene. Han skriver: «Jeg forstår dem som foretrekker en mer rigid pastoral omsorg, som ikke gir rom for forvirring. Men jeg er dypt overbevist om at Jesus ønsker en Kirke som omfavner den godhet som Den hellige Ånd sår midt i all menneskelig svakhet; Kirken som en Mor som uttrykker sin objektive lære, og samtidig «alltid gjør det gode hun makter, selv om det medfører at skoene hennes blir skitnet til av gatens søle» (§ 308).

 

Tvetydig? I så fall bare i ordets beste forstand. Jeg tror ikke Frans blir husket som Frans «den tvetydige». Han blir heller husket som Frans «av gleden» eller Frans «av barmhjertigheten».

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne di meining! Du må vere registrert med fullt namn, og du må vere logga inn for å delta. Ver sakleg, hald deg unna personangrep, respekter andres meiningar, hugs at mange kan sjå kva du skriv. Set deg inn i retningslinene. Brot på dei kan føre til advarsel – og utestenging. 
Venleg helsing Johannes Morken, debattredaktør Vårt Land og verdidebatt.no

Skriv kommentar
Kommentar #1

Eirik S. H0lthe

25 innlegg  785 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Vi er nok ikke så rent få katolikker som sier oss enige med Jordheim, kanskje spesielt blant de som definerer seg som tradisjonelle katolikker. Pave Frans opptrer til tider forvirrende, og kommer iblant med kommentarer som kan få enhver til å klø seg i hodet.

Svar

Siste innlegg

Si noe
av
Sigmund Voll Ådnøy
rundt 22 timer siden / 493 visninger
17 kommentarer
... så døde Han
av
Kjetil Mæhle
1 dag siden / 197 visninger
1 kommentarer
Litt om "venstresida".
av
Jan Hårstad
1 dag siden / 496 visninger
6 kommentarer
Muhammed fra Mekka
av
Hallvard Sandvik
1 dag siden / 422 visninger
9 kommentarer
Biskopane og kynisme
av
Per Arne Brandal
2 dager siden / 160 visninger
0 kommentarer
Mad Dog Mattis
av
Jan Hårstad
2 dager siden / 452 visninger
9 kommentarer
Bokanmelder bommer
av
Bjørn Are Davidsen
2 dager siden / 218 visninger
0 kommentarer

Siste innlegg

Siste kommentarer

Hallvard Sandvik kommenterte på
Muhammed fra Mekka
16 minutter siden / 422 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Legitimerer TV2 islamofobi og rasisme?
27 minutter siden / 3581 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Bibelsyn: Espen Ottosen og jeg
29 minutter siden / 1524 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Si noe
32 minutter siden / 493 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Legitimerer TV2 islamofobi og rasisme?
35 minutter siden / 3581 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Legitimerer TV2 islamofobi og rasisme?
36 minutter siden / 3581 visninger
Knut Rasmussen kommenterte på
Legitimerer TV2 islamofobi og rasisme?
37 minutter siden / 3581 visninger
Jan Hårstad kommenterte på
Litt om "venstresida".
rundt 1 time siden / 496 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Si noe
rundt 1 time siden / 493 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Legitimerer TV2 islamofobi og rasisme?
rundt 1 time siden / 3581 visninger
th0mas fjelde kr0g kommenterte på
Lik behandling for alle flyktninger?
rundt 1 time siden / 254 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Legitimerer TV2 islamofobi og rasisme?
rundt 1 time siden / 3581 visninger