Arne Austad

1

Åndelige overgrep må ikke dysses ned

Åndelige overgrep som påfører mennesker skader og psykiske lidelser skal ikke dysses ned og må ikke få skje uten at noen stilles til ansvar.

Publisert: 20. apr 2016

Det er kommet kritiske­ synspunkter rettet mot åndelige ledere og forkynnere i enkelte kristne organisasjoner med særlig vekt på evangelisering blant unge. Flere har stått fram med sine erfaringer av maktbruk og manipulerende forkynnelse ved bruk av åndelige midler.

Det kan være sjelesørgere og forkynnere som påberoper seg guddommelig autoritet gjennom å vise til åpenbaringer av «Guds vilje» for enkeltmennesker og formidling av «profetiske budskap». I Vårt Lands debatt­forum er det kommet mange­ slike­ ­­erfaringer av åndelig ­manipulering fra ledere som har påført unge mennesker psykiske skader.

Troen er blitt en byrde. De er blitt «brent av tro» og har vært nødt til å bryte ut av trosfellesskap for å finne seg selv og redde sin psykiske helse.

Min erfaring knytter seg til Vita-prosjektet ved Modum Bad med fokus på eksistensielle og religiøse erfaringer som sentrale­ tema i psykoterapi. Gjennom snart 20 års arbeid med pasienter med kristen bakgrunn har vi fått et lite innblikk i hva troen betyr som bærende grunnlag for trygghet, identitet og fremtidshåp på tross av psykiske lidelser, traumer og tap.

Mange sliter med psykiske skader og konflikter fra en vond oppvekst og tunge livserfaringer. Noen har funnet trygghet og tilhørighet i kristne ungdomsmiljøer og senere menighetstilhørighet. Religionspsykologisk forskning har vist at en religiøs tro kan ha en viktig regulerende funksjon i kampen for å oppnå og opprettholde psykisk balanse under livets skiftende omstendigheter (Rizzuto, A.-M., 1979). Dette forutsetter at gudsbildet er godt og hviler på sunn forkynnelse og gode kristne forbilder og ledere.

Vi har imidlertid sett mange eksempler på skadet og ødelagt tro, og sykdomsskapende gudsbilder på bakgrunn av vonde erfaringer i kristne hjem og menigheter. Gjennom Vita-behandlingen har mennesker fått bearbeidet vonde erfaringer og destruktive gudsbilder, tatt et oppgjør med kristne miljøer og ledere, og kommet videre i livet med en sunnere tro og et endret gudsbilde. Mange har brutt med tidligere menighetstilknytning og søkt nye fellesskap i et sunnere miljø. Noen har klart seg best ved å legge troen bak seg. For andre har trostapet ført til dype depresjoner og selvmordstanker.

Ut fra pasientenes fortellinger, innlegg i STREK og debattforum i Vårt Land har jeg prøvd å danne meg et bilde av usunne kristne miljøer. En viktig faktor synes å være psykologisk mani­pulering påført av ledere og forkynnere ved bruk av åndelige midler. Det kan ramme barn og unge som tvinges til lydighet og ­underkastelse med «frelsespress» ved bruk av skremsler ­eller overkjøring av den enkeltes følelser og tanker.

Mennesker med usikker selvfølelse og skjør personlighetsstruktur, og ungdom som har flyttet hjemmefra og søker trygghet, identitet og tilhørighet, er særlig utsatt. De kan lett la seg fange inn i tjeneste for en stor sak og er lett påvirkelige av karismatiske ledere som gir dem fremtredende posisjoner i ung alder, før de har lært seg selv å kjenne. Mange sliter seg helt ut og står i fare for å bli utbrent, uten at noen ser dem og tar vare på dem. Ledere og veiledere synes ikke å ha tatt ansvar for de unges grenser og menneskelige behov.

I karismatiske menigheter kan ledere og forkynnere begrunne sin autoritetsposisjon ved å påberope seg «budskap» fra Den hellige ånd. Mennesker med «sterke åpenbaringer» kan få maktposisjoner uten kritisk ­etterprøving.

I kretsen rundt slike­ ledere danner det seg ofte en støttende krets som legitimerer virksomheten og derved tildekker maktovergrep. For ­ledere med ambisjoner og store visjoner, kombinert med ønsker om innflytelse og posisjoner, er det åndelige språket velegnet til manipulasjon og maktmisbruk. Her kan det skje åndelige overgrep mot enkeltmennesker, under dekke av åndskraft og sterke bibelord. Slike overgrep kan skje i lukkede rom eller dysses ned i den nærmeste kretsen rundt lederen. Man ser dette i mindre sekter, men også i sekteriske grupper rundt lederskikkelser innenfor kirken og større kristne organisasjoner.

Det påligger kirkesamfunn og menigheter et stort ansvar når det kommer frem at det skjer åndelig manipulering og overgrep. Det trengs en kritisk etterprøving når mennesker i lederposisjoner påberoper seg sterke åndelige åpenbaringer og store visjoner. Veien kan være kort fra «åndelige gaver» til personlige ambisjoner med grandiose forestillinger om sin egen betydning. Vår nåværende pave Frans sier det slik: «Ofte plasserer vi oss selv og våre egne ­ambisjoner i sentrum av livet. Dette er svært menneskelig, men det er ikke en kristen holdning.»

Enhver kristen menighet trenger «å prøve åndene» med kritisk sans. Derfor er det grunn til uro når ledere som kritiseres for åndelige maktovergrep går i selvforsvar ved å vise til gode resultater og menighetsvekst. Når brente barn tør å stå fram og si ifra, må de tas på dypeste alvor. Når enkelte menigheter proklamerer «et frislipp av Åndens gaver» og lar mennesker med de sterkeste åpen­baringene få maktposisjoner uten kritisk­ etterprøving, er det grunn til å være på vakt mot faren for ­åndelig maktmisbruk.

En av mine pasienter ble fanget inn av lederen i en slik menighet, og utnyttet og misbrukt i en altoppslukende tjeneste som til slutt knekte henne. Hun forteller om «da lyset mitt brant seg»: «Jeg er blitt brent og tør ikke nærme meg noen. Jeg har mistet meg selv og er fratatt bitene­ som er meg. Jeg har mistet all tillit til ­andre ­mennesker og troens språk er ødelagt.»

Når unge menneskers liv og tro ødelegges, bærer lederne og ­deres støttespillere et tungt ­ansvar, også de som «toer sine hender» og tause trekker seg ut. Det er håpefullt at flere menig­heter og organisasjoner nå ­synes å ta kritiske røster på alvor og gå i seg selv for å rydde opp. Åndelige overgrep som påfører mennesker skader og psykiske lidelser skal ikke dysses ned og må ikke få skje uten at noen stilles til ansvar.

Selv om åndelige overgrep, til forskjell fra seksuelle overgrep, ikke rammes av straffeloven, kan åpenhet og ansvarliggjøring rundt åndelig manipulasjon og maktmisbruk bidra til å forebygge at det skjer skader og stoppe usunn forkynnelse. Kirken og organisasjonene bør kontinuerlig arbeide for å utvikle forkynnere og ledere som fremmer en sunn trosutvikling og et godt gudsbilde. Da kan troen og menighetstilknytningen fremme helse og personlig utvikling slik at den enkelte kan finne sin vei og gjøre sine valg i livets store spørsmål.

La meg til slutt prøve å si noe om sunne og usunne­ elementer i kristne ­menigheter. Når en forkynner ­fokuserer på det ideelle ­livet, en form for åndelighet som ikke berører det virkelige livet, kombinert med å bygge et selvbilde som «bedre enn andre», både i menigheten og familien, risikerer han/hun å påføre barn og unge skam og indre konflikter.

Usunne trossamfunn karakteriseres av en religiøs minoritet som mener de har den eneste­ rette sannheten, og et sort/hvitt verdensbilde der gruppen er utvalgt og alt utenfor er ondt og må bekjempes. Menigheten tillater ikke spørsmål ved trossystemene; tvil er et onde som må bekjempes. Det er lite rom for avvikende meninger og adferd, og sterkt konformitetspress. Et sunt trossamfunn aksepterer ikke manipulasjon og kontroll og har ingen hemmeligheter som skal skjules. Menigheten har ­ingen pastor/leder/ledergruppe som anses som eneste autoritet. Presten, pastoren eller sjelesørgeren har ikke svar på alt: Det er rom for tvil og opplevelse av at livet er motsetningsfylt og vanskelig.

Sunne trossamfunn ivaretar individets frihet og menneskeverd og fremmer autonomi og selvstendig tenkning. Det innebærer at den enkelte er fri til å tenke selv og gå sin egen vei selv om det kommer i konflikt med menighetens verdisyn og teologi. I møte med ungdom er det særlig viktig at det gis rom for normale følelser og følelsesuttrykk, kroppslig utfoldelse og seksualitet. Åpen kommunikasjon og gode samtaler der den enkelte føler seg sett og hørt er helt avgjørende. Det må være rom for uenighet, protest, konflikter og grensesetting. Menneskelig svakhet, feil og begrensninger må bæres av forståelse, omsorg og fellesskap.

Menneskesynet må omfatte de mørke sidene ved livet og livets tragiske dimensjon.

Som psykiater ønsker jeg meg en teologi og en kirke/menighet som taler sant om livet og lar mennesker få være menneskelige. Så får Gud være GUD, som omfavner mennesket med sin miskunnhet og nåde.

Først publisert i Vårt Land 20.4.2016

FØLG HELE DEBATTEN

• Les Hans Eskil Vigdel: Introvert i menighet

• Les Trine Lise Aasheim: En historie om krenkelser og håp

• Les Alv Magnus, tidligere leder i UiO: Hva vi har lært

• Les Ruth Iren Grimstad: Maktens offer

• Stig Øyvind Blystad: Tiden leger ingen sår

• Stian Kilde Aarebrot om Sentermenigheten og Pinsebevegelsen: Tilgivelse må ikke forveksles med blanke ark

• Knut Tveitereid: Det er ikke sterke ledere som bærer Guds rike

• Hallgeir Reiten: Debbaten om jesus Revolution må ikke bli for ensidig

 Knut Tveitereid: Å ikke kjenne igjen seg selv i heseblesende åndelighet

• Stian Kilde Aarebrot: Mye god selvransakelse å spore

• Sigmund T. Kristoffersen og Andreas Hegertun: Maktspråk og manipulasjon er alltid uakseptabelt

• Jarle Haugland: Takk til VGTV for serien Frelst

• Kristine Banggren: Kirken trenger kritikerne

• Birgit S. Holtebekk: Jeg fant Guds plan med mitt liv etter å ha sett serien Frelst

• Johannes Morken: Ansvaret for brente barn

• Tonje Haugeto Stang: Livet etter begeistringen

• Mirjam Leijis: Egne betraktninger etter Frelst

• Andreas Nordli i Ungdom i Oppdrag: I brann for saken

• Helje Solberg i VGTV sitt svar til Stephan Christiansen: Underlige påstander

• Hans Eskil Vigdel: Stephan Christiansen tar ikke nødvendig oppgjør

• Arve E. Aarskog: Er angrep alltid beste forsvar, Stephan Christiansen?

• Kai Roger Tøtlandsmo: Tusen takk, Jesus Revolution

• Stephan Christiansen: Lei for belastningen, men det finnes andre historier enn Gjæverts

• Per Søetorp: De 99 og den ene

• Øystein Gjerme: Vi er ikke en dyneløftende menighet

• Paul Hockley i Jesus Revolution: Jeg har store ører og ingen pekefinger

• Hans Eskil Vigdel: Brev til et brent barn

• Hans Eskil Vigdel: Jesus Revolution var ikke det jeg trengte

• Bjørn Aslaksen: Halvbror i Herren

• Erling Rimehaug: Innta landet

• Helge Simonnes: Oppgjør med usunn teologi

• Helge Simonnes: Nei til Jesus-soldater

• Arve E. Aarskog: Dødsslitne i tjeneste for Jesus Revolution

• Arne Lauvhjell: Jesus Revolution - frå brann til oske

• Ingvild Ofte Arntsen: Offetlige oppgjør trengs

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Arne Austad. Gå til den siterte teksten.
er det åndelige språket velegnet til manipulasjon og maktmisbruk.

Ja, nettopp. Så da er det begrenset hva en kan gjøre. Normalt endrer en lærebøkene hvis en forstår at det som står der egner seg for maktmisbruk. Når det gjelder Bibelen....når man skal fomidle den så kommer man ikke unna skremsel, trusler o.l. hvis man ikke mener seg frelst... Det står det mye om i Bibelen. Gud kan drepe deg. Det er klart at å unngå dette blir viktig for mange....dermed er veien kort til å presse andre til å leve på en bestemt måte. En bryr seg jo om sine medmennesker. 

Kommentar #2

Ruth Iren Grimstad

2 innlegg  6 kommentarer

For dem som har mistet stemmen sin

Publisert nesten 4 år siden
Sterk beskrivelse: «Jeg er blitt brent og tør ikke nærme meg noen. Jeg har mistet meg selv og er fratatt bitene­ som er meg. Jeg har mistet all tillit til ­andre ­mennesker og troens språk er ødelagt.» Dette er grunnen til av vi vil sette flomlys på disse maktstrukturene . Alle de små og store som har blitt tause.
Kommentar #3

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Ein kjem ikkje utanom å vere kritisk også mot Jesus

Publisert nesten 4 år siden

Fyrst vil eg gjerne takke for eit fagleg, vist og humant innlegg. Sjølv håpar eg det kan bli meir dialog om desse problemstillingane framover. Her i denne kommentaren vil eg understreke eitt poeng: 

Mot slutten av opningsinnlegget leggjast det fram mange kjenneteikn på "sunn" tru, andelegheit, kyrkjelydsfellesskap, leiing etc. Dette er det viktige og gode ting som takast fram. 

Det eg har lyst til å understreke her, er at tekstar i NT sjølv på mange punkt går tvert imot mange av desse punkta som leggjast fram. I NT finn ein mange tekstar om å ofre seg sjølv, om å neglisjere eigne kjensler og lyster, om å underordne seg fullstendig og ukritisk, om domstruslane som vil gå i oppfylling om ein er ulydig, om kor problematisk det er å tvile, om at omverda og meiningsmotstandarar er sataniske og "blinde", om å gje avkall på grunnleggjande livsaktiviteter til fordel for konsentrasjon om det komande Guds rike. Etc. Og dette leggjast i regelen fram som formaningar og bodskap som kjem direkte frå Gud. 

I opningsinnlegget seiast det også noko godt og vist om at det må vere mogleg å vere kritisk, protestere etc. Eg vil understreke at dette også må gjelde sjølve bibeltekstane, jamvel Jesus sjølv. Dette er naturlegvis veldig spenningsfullt, for tekstane insisterer fleire gonger på at den som går imot Jesu ord, vil dømast til den ultimate straff. I det minste tenker eg det er viktig at truskjeldene og trustradisjonane plasserast i eit større rammeverk, som inkluderer livserfaring, livsvisdom, fellesskapsvurderingar, historie og humanvitskapar, naturvitskapar o. l. Dette skaper eit meir "messy" og "usikkert" trusbilete, tenker eg. Og det overfører autoritet frå tekstar, og frå "Gud" i tekstar, og over til menneske i den noverande situasjon, med deira kunnskapar, kreative forståingar og moralske vurderingar. Og det er sunt. 

For øvrig kan det nemnast at det for ein stor del er nettopp dette den nemnte pave Frans syslar med i sin pavegjerning. 

Og altså: Der ein opererer med fundamentalistiske bibelsyn, rigide trussystem etc., legg ein raskt til rette for usunne trusuttrykk, etter mitt syn. 

Kommentar #4

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Ja, kanskje det er brudd på norsk lov?

Publisert nesten 4 år siden
Arne Austad. Gå til den siterte teksten.
Åndelige overgrep som påfører mennesker skader og psykiske lidelser skal ikke dysses ned og må ikke få skje uten at noen stilles til ansvar.

Nå må jeg visst innse at jeg har argumentert mot bedre vitende når jeg i visse debatter har sagt at kristendommen ikke er noe problem hos oss lenger. Kanskje vi må feie mye bedre her før vi vender oss mot islam som religion?

Hva skal vårt samfunn lukke øynene for i religionsfrihetens navn? Les også dette!

Kommentar #5

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Jeg oppfattet dette som et ønske

Publisert nesten 4 år siden

Arne Austad skrev: "Som psykiater ønsker jeg meg en teologi og en kirke/menighet som taler sant om livet og lar mennesker få være menneskelige. Så får Gud være GUD, som omfavner mennesket med sin miskunnhet og nåde."

I min tidligere kommentar responderte jeg på herr Austads ønske med å vise til at det finnes slik teologi. Dessverre ble denne kommentaren slettet som avsporing, trolig pga retningslinjenes paragraf 10 som sier man skal ikke reklamere. For det beklager jeg.

Så hva er sannheten om livet, det er jo ganske enkelt. Det er Guds liv og menneskets liv. Hvilket liv er evig? Det er Guds liv. Så hvordan kan menneske få evig liv? Ved å akseptere Kristus som Herre blir Gud tilgjengelig for å komme inn i menneske slik at Han kan dispensere Sitt eget evige, guddommelige inn i de menneskene. Kristus sier i Johannes 10:10 at Han var kommet for å gi liv, og det i overflod. Dette er ikke vanlig menneskeliv Han snakker om, men om Guds eget liv og natur som er lys, liv, evighet, rettferdighet, kjærlighet og så mye mer. En annen ting er at for Gud så er det ingen krav, men Gud har et ønske, et håp for mennesket at de vil det samme som Ham. Det er derfor Gud tillater menneske å ta sitt eget valg, til å leve sine liv slik de selv ønsker. Det er bare gjennom Guds "agape" (uselviske, oppoffrende og betingelsesløse kjærlighet) som mennesker selv velger å følge og samarbeide med Gud, og ikke gjennom krav. Det er dette som er Guds nåde. Jeg tror på at Gud er god til å være Gud, og at vi mennesker er det vi er.

Når det kommer til menneske, så lider mennsket i sitt sinn fordi dette er en kampscene mellom menneske og Satan. Gud bor i vår ånd og Satan bor i vårt kjød. Sinnet er menneskets egne rådeplass. Men fordi de ikke forstår at kjødets lyster rår over sinnets vilje, og får dem til å gjøre ting de ikke egentlig vil, blir de fortvilet, og det skaper de psykiske sykdommene vi har i dag. Og i mange kirkesamfunn vet de heller ikke om den menneskelige ånd, og at den kan oppøves til vinne over kjødet, og bare gjennom vår ånd har vi mulighet til å herredømme over vårt sinn og kjød. Les også 1 Mosebok 1:26

Så sa Gud: «La Oss gjøre mennesker i Vårt bilde, etter Vår lignelse. De skal ha råderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over feet, over hele jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.»

Hva betyr det å ha råderett? Det er å ha herredømme, og Gud sier vi skal å ha råderett over hvert kryp som rører sg på jorden, er ikke det inkludert slangen som fristet Eva i Edens hage. Dette betegner altså at Gud gav menneske råderett over Satan, men fordi menneske falt og ikke ble fylt med den evig Ånden, gikk den menneskelige ånden i dvale, koma, slik at råderetten over Satan også ikke fungerte. Det er derfor mennesker sliter, og Satan regjerer i denne verden.

Selvfølgelig vil dette være en vanskelig kost for en psykiater å svelge, for du må forholde deg til DSM-IV og ICD-10 ved diagnostisering, og ikke åndelige krefter.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #6

Torgeir Tønnesen

48 innlegg  582 kommentarer

Nei, nei nei

Publisert nesten 4 år siden
Rolf Larsen. Gå til den siterte teksten.
Gud bor i vår ånd og Satan bor i vårt kjød.

Hvor har du dette fra at satan bor i vårt kjød?  Dette er forkvaklet teologi herr Larsen. Hvor har du lært dette? Hvor får du dette fra?

Kjøt er kjøtt og står Gud imot, ja. Men det betyr ikke at satan bor i vårt kjød.

Huff, jeg blir helt matt og oppgitt og rister ustoppelig på hodet av slik teologi.

Du sier også at "mennesket er gitt råderett over satan"  Nei og nei og nei, bare prøv å drive satan ut i enhver situasjon du kommer ikke til å lykkes. Det skal mye bønn og faste til for å drive satan ut.

Vi klarer vel med nød å neppe og styre vår eget hus og hjem, og du tror du kan straffe satan?

Satan er dømt, men ennå ikke straffet.

Jesus Kristus  er Fredsfyrsten og dommeren, som skal lenke og straffe, satan. Ikke du.

Kommentar #7

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Ny tråd kanskje

Publisert nesten 4 år siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Hvor har du dette fra at satan bor i vårt kjød? Dette er forkvaklet teologi herr Larsen. Hvor har du lært dette? Hvor får du dette fra?

Det er dessverre ikke riktig sted å besvare disse spørsmålene her, fordi det er spørsmål for en ny tråd. Om du oppretter en ny tråd, kan vi heller diskutere det der.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #8

Kjell G. Kristensen

94 innlegg  13843 kommentarer

Åndelige ledere?

Publisert nesten 4 år siden

Det første jeg stusser over er trådstarters overskrift i åpningsinnlegget til tråden; Åndelig overgrep? Hva er egentlig det?

Det var slik at jeg måtte google dette ordet, men jeg måtte forandre søkordet til åndelighet for å finne noe ut av det;  kultur, folketro og sjel er begreper som tilsammen uttrykker menneskets oppfatning av sannhet omkring spørsmål som ligger utenfor de materielle...

Altså må det være en eller annen slags form for mobbing av et kristelig synspunkt, og det stemmer vel ganske bra med trådstarters innlegg om kritiske­ synspunkter rettet mot åndelige ledere og forkynnere ?

Det er bare i et kristent synspunkt en slik setning som åndelig overgrep kan formuleres slik, allikevel er det ikke noe bibelsk ved dette ordet. Googler man åndelig i Bibelen finner man aldri eksempler på at det åndelig har noen som helst form for mobboffer, tvert imot er de overlegent alt jordisk?

Så da må det heller være en form for "kristelig" forkynnelseskritikk det hele er snakk om? Ikke Åndelig overgrep?

Åndelighet i Bibelen har 5 skriftsteder:

1.Kor.2.14: Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis.
(Dette burde "åndelige" ledere kjenne til?)

1.Kor.15.22: Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet... (Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen.)
(Åndelige ledere burde ikke kunne ferdes blant oss jordiske?)

1.Pet.2.5: bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus...
(Her siktes det til Åp.20.4-6, de som ikke har tatt dyrets merke skal være Kristi prester i tusenårsriket, de er gjort levende igjen etter å ha blitt halshugget)

3.Joh.1.2: Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og ha det godt, like godt som du har det åndelig.

Åp.11.8 -

http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=%c3%a5ndelig&type=and&book2=-1&searchtrans=

Siden denne type Åndelighet betyr DHÅ, kan bare de som er født av DHÅ ha Åndelighet (født av Gud) De burde derfor aldri kunne oppleve det som disse forkynnerne blir utsatt for:

Joh.1.13:De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.

1.Joh.3.9:Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud. (Kristus)

1.Joh.5.4:  For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.

Derfor forstår jeg ingenting av overskriften, hvis noen er åndelige ledere og ikke oppfyller skriftens beskrivelse for åndeligheten hører de vel hjemme inn under kategori 1, altså under 1.Kor.2.14? De må da kunne kritiseres hvis de forkynner noe som indikerer feil i deres forkynnelse?

Forkynnelsen ble for øvrig pålagt de 11 disiplene å gjøre - ikke noe for vanlige lekfolk å gjøre (Mark.16.14-15) Og har de ikke gjort det som kommer de nok engang?
 

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
23 dager siden / 2198 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
21 dager siden / 1802 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1297 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
29 dager siden / 1224 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
14 dager siden / 1112 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
24 dager siden / 1064 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
17 dager siden / 914 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
28 dager siden / 900 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere