Helga Haugland Byfuglien

12

Den norske kirke unngår ikke det vanskelige ved Luther

På Luthers ­fødselsdag neste år blir det holdt et seminar om Luther og ­jødene. Denne dagen, 10. november i 1938, var dagen etter Krystallnatten­ da nazistene brente synagogene i ­Tyskland.

Publisert: 18. apr 2016

Takk til professor Tarald Rasmussen for artikkelen (Vårt Land 11. april) om Den norske kirkes planer for reformasjonsjubileet. Det gir en god anledning til å redegjøre for hvordan Den norske kirke legger opp til å markere jubileet.

Rasmussen kaller kirkens planer for nedslående. Han mener Den norske kirke unngår vanskelige temaer, og i liten grad forholder seg til selve reformasjonen. Han viser til at stat og kirke i langt sterkere grad er på offensiven i land som Danmark og Tyskland.

Det er ikke vanskelig å se at det satses langt sterkere i disse landene, også når det gjelder økonomiske ressurser. Men at den norske stat ikke i sterkere grad er på banen, kan neppe Den norske kirke lastes for.

Kirkens profilering av jubileet er selvsagt ikke tilfeldig valgt. Når det gjelder temaer som vektlegges, har Den norske kirke fulgt profilen til Det lutherske verdensforbund (LVF), i likhet med mange andre lutherske kirker i alle deler av verden.

Hovedtemaet «Nåde» er konkretisert gjennom undertemaene «Frelsen er ikke til salgs», «Mennesker er ikke til salgs» og «Skaperverket er ikke til salgs». Dette er også temaene for LVFs generalforsamling som holdes i Namibia i mai 2017. Namibia er for øvrig det eneste landet utenfor Europa hvor et flertall av befolkningen tilhører en luthersk kirke.

Temavalget har skapt positivt engasjement i alle deler av landet. I bispedømmene legges det opp til et vidt spekter av reformasjonsmarkeringer med utgangspunkt i temaene. De blir også trukket inn gjennom fire temagudstjenester i alle landets kirker høsten 2017. Det er et bevisst valg å satse på noen få, sentrale arrangementer, og så heie frem mange arrangementer­ ­regionalt og lokalt, som flest ­mulig får et eierforhold til.

Forskning. Den norske kirke har valgt å rette søkelyset mot den kontinuerlige reformasjonen, og områder som er viktige i kirke og samfunn i dag, mer enn på begivenhetene på 1500-tallet. Som kirke lever vi av Guds nåde, og er kalt til å bære nåden videre til våre medmennesker. Det kan vi bare gjøre i vår egen samtid. Men reformasjonstiden og reformasjonens virkningshistorie i kirke og samfunn, vil selvsagt på ulike måter få plass også i kirkens markering.

Kirken er ingen forsknings­institusjon. Men den reformasjonsforskningen som nå skjer ved flere læresteder her i landet, er noe som mange i kirken ser fram til å få innsikt i. Tarald Rasmussen har jo selv i årevis stått i fremste rekke blant norske Luther-forskere, og er nå involvert i flere viktige prosjekter i forbindelse med reformasjonsjubileet.

Etter hvert som bøker og andre publikasjoner kommer ut, og datoer og innhold for seminarer er klare, er det ønskelig å presentere dem på nettstedet www.reformasjon2017.no, og det er Rasmussen tidligere orientert om.

Det virker som om en stor del av Rasmussens kritikk baserer seg på hva dette nettstedet foreløpig inneholder. Når han sammenlikner det med tyske og danske nettsteder, mener han det er «trist lesning».

Hensikten med www.reformasjon2017.no har aldri vært å lage noe som tilsvarer de danske og tyske nettstedene, men å ha en samleside for alt som skjer i forbindelse med reformasjonsmarkeringen i Norge. Etter hvert som datoer og innhold blir endelig fastsatt for ulike arrangementer over hele landet, ønsker Kirkerådet og Norges Kristne Råd å bli orientert om det. På den måten kan det som skjer, legges inn i oversikten over arrangementer.

Det gjelder arrangementer i regi av Den norske kirke, andre kirkesamfunn, læresteder, organisasjoner, kulturinstitusjoner osv. Innholdet i kalenderen vil øke betraktelig utover sommeren og høsten.

Nettstedet har for øvrig lenker til de danske og tyske nettsidene som Rasmussen refererer til, og nå er det også lenke der til reformasjonssidene til Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

Rasmussen ­mener Den norske kirke unngår vanskelige problemstillinger, og nevner spesielt Luther og ­jødene. Det har allerede i lang tid vært klart at det i 2017 blir holdt et seminar om dette på initiativ fra Den ­norske kirke. Det skjer på ­Luthers fødselsdag, 10. ­november, dagen nazistene i 1938 valgte til å brenne synagogene i Tyskland.

Luthers antijødiske skrifter ble brukt aktivt i naziregimets antijødiske propaganda. Seminaret holdes på Holocaustsenteret og arrangeres av Mellomkirkelig råd, Kirkeakademiene og Holocausenteret, i samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund. Dette var et av de første arrangementene som kom på plass i den norske reformasjonsmarkeringen, og ønsket er å kaste lys over flest mulig aspekter ved temaet. Informasjon om dette har ligget på nettstedet siden det ble åpnet.

Den norske kirke har ikke noe ønske om å unngå vanskelige ­temaer som gjelder tidlig lutherdom. Men flere temaer krever at en går inn i langvarige og forpliktende samtaler. Slike temaer blir blant annet tatt opp i regi av LVF, der Den norske kirke lenge har vært involvert.

Det gjelder for eksempel Den augsburgske bekjennelses fordømmelse av anabaptister og andre grupper, hvor dialogarbeid gjennom flere år resulterte i forsoning mellom lutheranere og mennonitter i 2010. Slike prosesser kan ikke bare knyttes til et jubileum, selv om det i noen tilfeller kanskje kan bidra til økt fokus på en problemstilling.

Et annet viktig tema som blir tatt opp i 2017 er sammenhengen mellom reformasjonen og dagens velferdssamfunn. Hvordan har reformasjonens tanker bidratt til å utvikle skole og utdanning, helsevesen og ­demokratisk tenkesett og struktur? Hvordan har den ­bidratt til en grunnleggende myndiggjøring av enkeltmennesket? Slike spørsmål vil bli belyst på folkemøter i flere byer, i regi av Mellomkirkelig råd, Samarbeidsrådet for menighet og ­misjon, ­Digni, Kirkens Nødhjelp og Norske Kirkeakademier.

Det er ikke vanskelig å nevne­ en lang rekke arrangementer og tiltak som planlegges utover i landet. Noen tar sikte på den kulturelle skolesekken, noen på utstillinger, noen på konserter, noen på seminarer, noen på populærforelesninger, noen på gudstjenester osv. Mange aktører er på banen. Forskning på reformasjonen er viktig, men Den norske kirke ønsker å bruke reformasjonsjubileet til noe mer, nettopp fordi den er kirke og ikke en forskningsinstitusjon.

Selve reformasjonsdagen i 2017 blir for øvrig markert med en økumenisk festgudstjeneste i Nidarosdomen.

Først publisert i Vårt Land 18.4.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 3 år siden

"Den norske kirke har ikke noe ønske om å unngå vanskelige ­temaer som gjelder tidlig lutherdom." (Byfuglien) 

Tidlig? Vanskelig? Hvis det kun beskrives av øverste rep for den lutherske norske kirke - som vanskelig og `tidlige år` om Luthers hat mot jøder, så er den norske kirken en del av problemet og. Dessverre. 

"I sitt tidlige forfatterskap ytret Luther seg flere ganger imøtekommende overfor jødene: Det var lett å forstå at de ikke ville bli kristne når de så hvordan kristne for frem mot dem. Samtidig finner man både i Luthers tidlige skrifter, og enda mer hos den eldre Luther, meget skarpe utfall mot jødene. Luther var slett ikke alene om slik skarp anti-jødisk polemikk i sin samtid, men en del av det han skrev har satt særlig vonde spor fordi det er blitt husket og brukt mot jødene også i senere århundrer." 

https://snl.no/Martin_Luther

Kommentar #2

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Helga Haugland Byfuglien. Gå til den siterte teksten.
På Luthers ­fødselsdag neste år blir det holdt et seminar om Luther og ­jødene. Denne dagen, 10. november i 1938, var dagen etter Krystallnatten­ da nazistene brente synagogene 
i ­Tyskland

Styggedommen lever videre i beste velgående. Hatet blomstrer. Nå er det ikke i første rekke jøder som får gjennomgå, man hetser muslimer i stedet. Sjekk kommentarene i nettdebattene - inklusive hva en gruppe kommentarister får vrengt ut av seg her på verdidebatt.

Muslimhaterne opptrer under skalkeskjul av å bedrive innvandringsdebatt. Tradisjonen er nok vesentlig inspirert gjennom et særegent, politisk miljø hvor ledende "ideologer" har utviklet det å stigmatisere minoriteter til partikultur.

Det er snedig funnet på. Man har tidligere i tur og orden angrepet trygdemottakere, enslige mødre, finnmarkinger og innvandrere. Og man har oppnådd maktpolitisk gevinst gjennom stemmer fra en stor gruppe åndelig pøbel. For tiden er muslimer yndlingsoffer. Mange av våre medborgere lider under stigmatiseringen og hetsen.

Er det ikke folkekirkens kall å fremme nestekjærlighetens ideal? Åndelig vekst og fornyelse fordrer selverkjennelse. Å vedkjenne seg egne og fedrenes synder er ingen ueffen inngangsbillett til sjelelig renselse. Bør ikke kirken i sammenheng med jubileet bekjenne også Luthers feilgrep på rasismens område?

Det er ikke lett å rense et miljø for uhumskheter uten å sette navn på den verste djevelskapen. Når nå til og med vårt kristelige parti har latt seg forlede til å støtte en politisk gruppering som utgjør muslimhaternes politiske hjemstavn, trengs klar tale fra våre åndelige veiledere.

Kommentar #3

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Muslimhat er det ikke!

Publisert over 3 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Muslimhaterne opptrer under skalkeskjul av å bedrive innvandringsdebatt.

Det er min klare oppfatning å "synge ut" med aktiv kritikk når noe er hakkande gale.

Det å kritisere Islam for sin bestialske religion og sin ideologi er særs viktig når Islam i så stor skala banker på vår dør. Som vi her på Vd har gjentatt til det kjedsommelige så går det på kritikk av religionen Islam og ikke på muslimer. At du Økland ikke forstår at dette er religionskritikk og ikke noe hat mot andre mennesker blir mer og mer trist. Du vil bare ikke forstå!

Jeg gjentar Sura 9 vers 3-5 så kan du få kommentere om en ikke skal kritisere slike vers:

Dette er en erklæring fra Allah og Hans sendebud til folket på den store valfartens dag: «Allah sier seg fri fra avgudsdyrkerne, likeledes Hans sendebud! Hvis dere omvender dere, så er det det beste for dere. Hvis dere vender dere bort, så vit at dere ikke kan forpurre Allahs vilje.» Still de vantro i utsikt en smertelig straff! 

Dog unntatt de av avgudsdyrkerne som dere har gjort avtale med, og som ikke har forbrutt seg på noen måte, eller ytet andre hjelp mot dere. Overhold avtalen overfor dem til fristen er ute. Allah holder av de gudfryktige.

Men når de fredlyste måneder er til ende, så drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt! Men hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, så la dem dra sin vei. Allah er tilgivende, nåderik.

Det er ikke tvil om at de vantroe skal bekjempes i følge Koranen.

At du Økland får deg til å si overfor preses Byfuglien at dette er muslimhat er skammelig. Ja jeg sier skammelig når du ikke vil forstå det som har vært sagt så mange mange ganger. 345 vers omkring vantroende sier sitt om hvordan Islam forholder seg til alle andre som ikke tror på Islam.

En må kunne få komme med en advarende kritikk mot hva Islam har i seg av bestialitet, rasisme og som til sist er dødbringende for oss "vantroende".

La ikke denne avsporing om muslimhat stoppe Byfuglien sitt innlegg om det vanskelige ved Luther.

Kommentar #4

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Georg Bye-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
En må kunne få komme med en advarende kritikk mot hva Islam har i seg av bestialitet, rasisme og som til sist er dødbringende for oss "vantroende".

Tror du muslimer er ute etter å drepe deg?

Kommentar #5

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Tror du muslimer er ute etter å drepe deg?

Sier det bare slik at muslimer tror 100% på sin Koran og lever etter denne. Det er det som er så fortvilende.

Kommentar #6

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Du har min fulle støtte

Publisert over 3 år siden
Georg Bye-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Sier det bare slik at muslimer tror 100% på sin Koran og lever etter denne. Det er det som er så fortvilende.

Du har helt saklig dokomentert grunnlaget for din frykt med hensyn til for stor muslimsk innvandring.

Kommentarer på et skrekkens lavmål hva saklighet og debattform angår, må du bare overse.

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
12 dager siden / 1324 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1279 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1161 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
14 dager siden / 814 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere