Verdidebatt

21.000 umoralske milli­arder i skatteparadis

Panamadokumentene avdekker skatteparadisenes sentrale og skandaløse rolle i den globale finansindustrien.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Noralv Veggeland, professor i offentlig politikk, HiL.

I 2012 ble den totale verdien av penger som oppbevares i skatteparadiser anslått til svimlende 21 000 milliarder dollar. Summen har vokst sterkt siden da. Tax Justice Network har utarbeidet oversikt over 71 skatteparadiser, som de jevnlig oppdaterer. Øverst på listen står Sveits, Caymanøyene, Luxembourg, Hongkong, USA, Singapore, Jersey, Japan, Tyskland og Bahrain. Panamadokumentenes Ceychellene kommer lengre ned på listen. Rangeringen er basert på grad av hemmelighold og landets andel av det globale markedet for finansielle tjenester.

Vi alle visste det, dette med skatteparadiser, men omfanget og detaljene som lekkasjene fra det panamabaserte advokatkontoret viste at vi står overfor en skandaløs finansiell virkelighet. Banker verden over selger «finansielle» tjenester til kunder, legalt men uten moral. Norske statseide DnB er tungt involver med sin avdeling i skatteparadiset Luxembourg. Det samme er Nordea bank, og mange norske statsborgere. EU-kommisærer er på listen. Det samme er Islands statsminister som måtte gå av etter en folkelig revolusjon. Aftenposten er den avisen som besitter materialet i Norge.

Panamadokumentene viser hvordan de rike og politiske makthavere handler som om de står over nasjonal skattelovgivning i sin grådighet. Banker, forretningsmenn og europeiske politikere er med på å skjule inntekter og formue for å unngå innsyn og beskatning, og kriminelle benytter anledningen til å skjule og vaske penger. Skandalen vil vokse de kommende ukene etter hvert som gravejournalistene og aviser offentliggjør stadig mer fra Panamadokumentene.

Pengevasking og postboksselskaper er bare mulig fordi regjeringer mangler vilje til å kriminalisere selve aktiviteten til skatteparadisene gjennom lovgivning. Det må ikke tenkes slik som tidlige finansminister Kristin Halvorsen gjorde i den rødgrønne regjering. Hun advarte mot bruken av skatteparadiser, og forventet strengere regulering og moral. Dette uten at selve aktiviteten i Norge ble tenkt avviklet med lovforbud. Denne troen på regulering uten å gå til forbud mot selve roten til ondet preger enda sterkere vår nåværende regjering. Dette er nyliberalismens vesen. Troen på regulering sammen med troen på det frie markedets piruetter som er koblet løs fra moral. I tråd med ideologien ønsker nå de nyliberale å regulere bort de negative sidene ved skatteparadisene, men ikke å fjerne selve bruken av dem. For bankene må yte «finansielle tjenester» fritt. Den globale økonomien forutsetter en slik frihet frikoblet moral. Men grådige mennesker er ikke flinke til å holde seg innenfor grenser og er villige til å kompromisse på moralske verdier og etikk for å nå sine mål. De ser etter smutthull og måter å omgå regler på.

Panamadokumentene, avdekker i disse dager skatteparadisenes sentrale rolle i den globale finansindustrien.

Utviklingslandene er de aller mest sårbare for skatteunndragelsene, og bruken av skatteparadiser er noe av det mest hemmende for å sikre utvikling og likhet i verden. Utviklingslandene taper langt mer enn de mottar i hjelp: Kapitalflukten fra fattige land er rundt ti ganger så stor som bistanden som gis til utviklingsland. På listen over hva som forårsaker de enorme globale ulikhetene i verden i dag, er skatteparadiser øverst på listen.

Norfund er den norske stats selskap for næringsinvesteringer i fattige land. I en rapport fra organisasjonen European Network on Debt and Development står det at 46 av Norfunds 165 investering i slike land skjer gjennom skatteparadiser. Opplysningene framkommer også i Norfunds årsrapport for 2013. Åpenhet respekteres, men likevel er det ikke uproblematisk. Vårt Land har hatt innlegg om denne saken.

Hva er så et skatteparadis? Hva definerer et slikt paradis? Jeg går til Wikipedia for svar.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) identifiserer tre nøkkelfaktorer for å bedømme om et område er et skatteparadis: a) Ingen skatt eller skatter i kun spesialtilfeller. b) Mangel på effektiv informasjonsdeling. c) Mangel på åpenhet. - Dette er en svak definisjon som ikke fanger inn realiteten.

I Norge derimot definerer Økokrim og Norad skatteparadis slik: a) Stater med liten eller ingen skatt med lovfestet beskyttelse mot innsyn. b) Forbud mot lokal virksomhet. Virksomheten foregår andre steder enn der selskapet er registrert. c) Skatteparadisenes inntekter kommer fra avgifter på registreringen. Pengene forvaltes andre steder. d) Ingen offentlig registrering, med begrenset eller ingen regnskapsplikt. e) Heller ikke andre lands myndigheter får innsyn om de finansielle tjenestenes karakter, selv ikke etter å ha gått via rettsvesenet.

Først publisert i Vårt Land 18.4.2016

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt