Verdidebatt

Der sauene går på fire og hyrdar på to

”Det er ein grunn til at pastoren kan vite meir om Guds vilje.” Predikanten verka sjølvsikker der han forkynte den siste nye store openberringa. ”Hyrdar går på to bein, medan sauene går på fire.”

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dette var heilt vanleg teologi i samanhengane eg gjekk i 10-20 år tilbake i tid, i trusrørsle og pinsekarismatisk samanheng. Det var opplest og vedteke at dei Gud hadde innsett, for det var sjølvaste Gud som hadde innsett leiarane, ja dei visste meir om Guds vilje enn andre folk. Det var nokre som hadde monopol på å vite kva Gud ville, nokre som kunne sei: ”Gud har sagt og då blir det slik”. Ja, og så var det slik då. Kven kunne sei mot det som vart forkynt når sjølvaste Gud hadde sagt noko?

Så var det jo ikkje alt som var så viktig. Om Gud ville at vi skulle brukar songar frå Hillsong eller OKS var bagatellmessige greier. Men om han hadde sagt at vi skulle bruke Evangelietonar eller Sangboka, ja då hadde det nok brått vorte meir bråk. Heldigvis sa han aldri det.

Når leiarar høyrte frå Gud at dei sjølve skulle sitje i leiarskapen, på tross av at dei mangla nødvendige eigenskapar, ja då kunne det bli vanskeleg. Særleg vart dette vrient fordi ein hadde skrota menighetsdemokratiet. Pastoren og hans utvalgte leiarskap sat i realiteten på livstid, eller iallefall så lenge dei sjølve fann det for godt. Det var ikkje så lett heller når Gud hadde sagt til leiarane at dei skulle lage til store konferansar fordi menigheten skulle bli eit slags vekkingssenter. Då fekk det ganske store konsekvensar også for andre enn leiarane sjølve som måtte gje av både pengar og tid inn i dei store visjonane. Endå verre var det der folk vart sendt rundt om i landet på oppdrag fordi pastoren hadde fått ei openberreing om Guds vilje. Folk vart peika ut på møter og befalt både hit og dit i landet. Protesterte dei, gjekk dei mot Guds vilje. Det kan ikkje ha vore så lett for dei involverte som pakka sakene sine i tru på at det var Gud som hadde talt.

foto: Solveig Grønstøl

Ikkje alle var like ekstreme. Ikkje alle leiarar i trusrørsla misbrukte makta si. Ikkje alle pinsekarismatiske leiarar gjer det heller.  Men det er min påstand at der leiarane går på to bein og medlemmene på fire, vil dei aller fleste leiarar, om dei ikkje er særdeles godhjarta og snille, kome til å trakke over nokre grenser. Der slike syn er rådande vil leiarar nesten uansett, kome til å trakke på dei ein er sett til å tene. I den augneblinken ein leiar argumenterer med at ”Gud har talt”, lukker han eller ho alle rom for tvil og refleksjon. Det vert umogleg å kome med motargument og det vert umogleg å stille kanskje heilt nødvendige spørsmål. Resultatet vert ein viljelaus saueflokk på fire og ein i alt for mange tilfelle, ufrivillig tyrann på to.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt