Arnlaug Høgås Skjæveland

1

Ut av skyttergravene

Vi håper Human-Etisk Forbund gradvis beveger seg fra en organisasjon i skyttergravene til å bli en organisasjon som strekker hånden ut og smiler til de andre livssynene.

Publisert: 16. apr 2016

Forrige helg feiret Human-Etisk Forbund 60 år. Det har vært 60 år med kamp mot en stat som har ­insistert på at det kristne livssynet er viktigere enn andre livssyn. Nå som denne kampen er i ferd med å vinnes, er det på tide å se fremover. Norske huma­nister bør legge ned våpnene.

I 1956 da Human-Etisk Forbund ble stiftet, uttalte den kristne skribenten Lars Roar Langslet at den kristne humanismen ville leve lenge etter at denne nye organisasjonen var «stedt til hvile». Vi kan i hvert fall konkludere med at Human-Etisk Forbund ikke hviler. HEF lever i beste velgående og har ­aldri hatt flere medlemmer og aldri gjennomført flere seremonier.

Det har vært turbulente år, men det har også i aller høyeste grad vært en suksesshistorie.
Det er dessverre tegn til at selv om både HEF og samfunnet for øvrig har beveget seg framover i tid, er det noen humanister som har blitt igjen i 1956. En tid der overlevelse som livssynsorganisasjon forutsatte veldig aktiv og tidvis innbitt kamp mot ordningen med statskirke.

Det er på tide å akseptere at samfunnet har endret seg siden da. Vi beveger oss mot en sekulær stat.

Humanismens kår. Samtidig har jeg stor forståelse for mange norske humanisters motstand mot religion generelt, men statsreligion spesielt. Vi skal ikke fly mange timer ut av landet før vi kommer til land som Bangladesh eller Saudi-Arabia, der sekulære humanister forfølges og utstøtes. I Bangladesh ble nylig en sekulær blogger drept for å si sin mening.

Det kommer sjelden noe godt ut av at staten går inn blant livssynene og velger hvilket som er riktig – enten det gjelder det ateistiske Sovjetunionen eller det muslimske Saudi-Arabia. Disse eksemplene høres fjerne ut, men blasfemi – altså å snakke nedsettende om religion – var forbudt ved lov inntil 2009.

For meg er det viktig å understreke at denne humanismen ikke må defineres på bakgrunn av hva vi ikke er, men på bakgrunn av hva vi er. Det vi er kan ikke ta utgangspunkt i det andre er. Vår humanisme har et positivt menneskesyn uavhengig av andres religion.
Skille. Skillet mellom stat og kirke må gå så fort som mulig. Men ikke fordi vi misliker kirken eller religionen den står for. Vi bør jobbe for et slikt skille fordi det gir oss et bedre samfunn.

Ønsket om skillet mellom stat og kirke bør baseres på visjonen om et samfunn der humanisters menneskesyn tillegges like mye verdi som andres tro på bønn og nattverd.
Mange rynker på nesen av ideen om et livssynsnøytralt samfunn. Men et livssynsnøytralt samfunn bør være et livssynsåpent samfunn. Et livssyns­åpent samfunn har muligheten til å glede seg over mangfoldet. I skjæringspunktet mellom mange religioner og livssyn ligger gode, felles verdier. Vi opplever at vår jevnlige kontakt og dialog med andre livssynssamfunn gjør oss bedre og tryggere.

Det livssynspolitiske arbeidet til HEF og Humanistisk Ungdom er veldig viktig. Regjeringen har varslet at den vil utarbeide en «helhetlig tros- og livssynspolitikk». I denne prosessen må norske humanister ta sin rettmessige plass på lik linje med andre livssyn. Allikevel er det viktig at vi ikke går inn i denne prosessen med det utgangspunktet at vi skal bekjempe religiøsitet.

Skyttergraver. Vi gratulerer Human-Etisk Forbund med 60 år, og er imponert over hva forrige generasjon har fått til. Vi håper forbundet de neste 60 år gradvis beveger seg fra en organisasjon i skyttergravene til å bli en organisasjon som strekker hånden ut og smiler til de andre livssynene. Det vil være behov for et hjem for norske humanister også lenge etter at blekket er blitt tørt på skilsmissepapirene til statskirken. Et hjem for ­refleksjon, kritisk tenkning, menneskeverd, vitenskap og ­filosofi. Dette bør bygges på et fundament av hva vi er for, ikke hva vi er mot. Respekten for mennesket bør også omfatte respekten for menneskets valg av gud.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 16.04.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

En noe nærsynt virkelighetsoppfatning

Publisert nesten 4 år siden
Arnlaug Høgås Skjæveland. Gå til den siterte teksten.
Det har vært turbulente år, men det har også i aller høyeste grad vært en suksesshistorie.

Dette er tragisk. Jeg har noen ganger lurt på om jeg skulle skrive et stykke med overskriften HEF: Livssyn eller livsløgn? HEF fremstår en bisarr moralist der man åpenbart mangler proposjoner på det meste. Det ligger i selve navnet: Human-etisk forbund. Medlemmene mener seg altså moralsk høyverdige, så mye bedre enn andre andre mennesker, at de etablerer noe så viktig som et livssyn. Etikk handler da altså om moral og man hever Livssynspenger basert på sin egenforståelse av hva som er en god moral. I tillegg er ikke hverken medlemmer, styre eller sekretarietet forpliktet på noe som helst. Vi vet altså aldri hvor vi har dem. Samtidig ligger det i selve navnet at de mener det er behov for et moral-livssynsamfunn som om ikke andre livssyn har temaet i det hele tatt. I andre sammenhenger kalles slikt vilkårlighet og lovløshet. De diskuterer rått og røti til alle tider og de diskutrer iallefall ikke de viktige samfunnstemaene. Når så man HEF debattere og gi gode anbefalinger for aktører innen finansvesenet? Er noe sted som betyr noe for godtfolk flest er det etikken på dette området. I stedet er HEF opptatt av å angi rektorer som ikke holder seg på HEFs smale sti når det gjelder julegudstjenester. Som næringslivsaktør kan jeg bare si: Stort dummer går det ikke an opptre.  Det nærmeste jeg kommer på å bekskrive HEF er det Jesus sier når han refser fariseerne: Dere avsiler myggen og luker kamelen.

Hva er det HEF har sermonier på: Fødsel, konfirmasjon, bryllup og begravelser.  Dette er ikke hendelser knyttet til livssyn. Dette er naturen som går sin gang og hendelsene gis et livssynsinnhold ut fra de aktuelle premisser. Hva er det HEF sier til sine babyer? Lyver de, tilslører de sannheten eller er det sanne mot et av sin premisser som lyder slik: Dette barnet er et  tilfeldig evolusjonært produkt, en kosmisk tilfeldighet uten mål og mening, ikke skapt men i beste fall villet av at 2 mennesker som har pleiet seksuell omgang. Hvorvidt dette barnet skal få vite sitt biologiske opphav eller ikke, ser ikke HEF ut til å ha noen klar mening om. Hvilke sermonier, høytider eller feiringer HEF ellers har som er genuint livssyn-forankret har jeg enda ikke oppdaget. De mener jo at ideen om himmel og helvete er tøv fjas, at det man kan vite handler om et naturvitenskapelig gyldighetsparadigme ( hvilket de lyver om daglig ) og åpenbart mener man at hvilket som helst livssyn kan skape gode menneskesamfunn, ( bare HEF eller andre sekulære får innflytelse nok. ) Ut fra hva de sier om hva man kan vite er det forsåvidt mangt og mye man kan feire, men det er noe infantilt å feire at "sola snur", hvilket den helt sikkert ikke gjør.  Skulle jeg forslå noe måtte det være å feire den dagen Newton publiserte sine bevegelseslover for en slik hendelse er avgjørende viktig for det som steller med fysikk og matematikk.  Men en slik dag har neppe interesse utover noen få ingeniører og blandt disse er det sannsynligvis flere kristne som ville meldt seg på festen enn HEFere.

Kommentar #2

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Kommentar 2 og god moral

Publisert nesten 4 år siden

Du skriver at HEFs livssyn kan sammenlignes med en livsløgn og  at "Etikk handler da altså om moral og man hever Livssynspenger basert på sin egenforståelse av hva som er en god moral". 

Jeg vet ikke om jeg oppfatter deg riktig, men aner at du har et slags angstbitersk forhold til HEF. Det er kanskje galt oppfattet av meg, men jeg kan ikke la være å undres over dette med såkalte livssynspenger, som vel er noe også kirken mottar. Er kirkens livssynspenger basert på en egenforståelse av hva som er god moral tro?

Jeg leste nettopp en artikkel i Vårt land, som heter Greit å være ateist på kirkebenken

Artikkelen er skrevet 29. mars 2016 av Oda Rygh.

På et spørsmål om «tro på Gud» svarte flere at de ikke trodde, enn at de trodde (39 prosent mot 37 prosent). Og på spørsmål om kristen identitet svarte 33 prosent av medlemmene i Folkekirken at de var ateister. Bare 48 prosent kalte seg «kristne». 

Det vil si at Den norske kirke er Norges største tro- og livssynssamfunn for ikke-troende, med sine 1,2 millioner ateister.

Kommentar #3

Roger Christensen

6 innlegg  708 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
De mener jo at ideen om himmel og helvete er tøv fjas, at det man kan vite handler om et naturvitenskapelig gyldighetsparadigme ( hvilket de lyver om daglig ) og åpenbart mener man at hvilket som helst livssyn kan skape gode menneskesamfunn, ( bare HEF eller andre sekulære får innflytelse nok. )

Dette var jo konsruktivt. Skjæveland lufter noen tanker om hvordan hennes organisasjon bør forholde seg til andre livssyn fremover og får til svar at HEF lyver daglig.

Jeg har to spørsmål:

1. Kan Bratlie fremvise en løgn fra Hunan-Etisk Forbund hver dag fra 1. april? Siden HEF lyver daglig mener jeg. Vi kunne gått lenger tilbake, men la oss gjøre det overkommelig. Mulig det finnes en "løgn" 1. april, jeg har ikke sjekket. 

2. Hva er et "gyldighetsparadigme"? Det er dette HEF lyver om daglig visstnok. Men jeg kan ikke si jeg skjønner hva ordet betyr. Det er svært lenge siden det gikk inflasjon i ordet "paradigme" og nå har vi altså fått et "gyldighetsparadigme". 

Kommentar #4

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
2. Hva er et "gyldighetsparadigme"?

Er det ikke et "smør på flesk" uttrykk?

Kommentar #5

Roger Christensen

6 innlegg  708 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Er det ikke et "smør på flesk" uttrykk?

Jeg er ikke sikker på det. Jeg tror ikke gyldighet og paradigme betyr helt det samme. 

Kommentar #6

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Ikke angstbitersk men rasjonalitet

Publisert nesten 4 år siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Du skriver at HEFs livssyn kan sammenlignes med en livsløgn og at "Etikk handler da altså om moral og man hever Livssynspenger basert på sin egenforståelse av hva som er en god moral".

Det er et pussig fenomen at når det kommer livssynskritikk av HEF fra min side oppfattes dette som angsbitersk. Det er ikke slik selvom jeg blir noe provosert av HEFs argumentasjon, men det går ikke på deres ateisme men deres irrasjonalitet. Akkurat her er poenget følgende: Man definerer seg selv via sitt navn ( Human-etisk forbund ) at man driver med etikk. Det er i seg selv greit nok. HEF driver stadig og moraliserer hvilket også er greit nok i seg selv. Problemet er at moral og livssyn er ikke det samme. At HEFere er ateister betyr ikke autmatisk at de har et livssyn eller et tilstrekkelig fungerende livssyn. Vi vet strent ikke hva deres livssyn er for de har ingen dogmer, ingen begrunnelser for sin moral og vil ikke definere hva i mennesket som er deres premiss for sin moralisme. Legger vi så til at det ikke er noen forpliktelser ved å være en HEFer, fremstår hele organisasjonen som en type debatt-klubb der noe få møter opp og diskuterer hva som er den gode moral. Deretter går de hjem, og dett ver dett.  For dette kvalifiserer de til å få livssynspenger over statskassen.    Igjen: Hvem ellers er det som penger for å moralisere uforpliktende her til lands?  Kirken og frikirkene representerer altså livssyn som det bakenforliggende premiss for sin moralisme. For deres medlemmer ligger et forpliktende premiss i livssynet for hva man moraliserer på.  Kirken og frimenighetene har aldri fått penger for å bedrive moralisme men livssynvirksomhet. Hvordan man har evnet å etablere en type likhetstegn mellom moral og livssyn fremstår for meg ubegripelig.   

Kommentar #7

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Gyldighetsparadigme

Publisert nesten 4 år siden

Jeg mener at dette (konstruerte) ordet egentlig ikke er så verst i seg selv. Hvis paradigme kan oversettes med en trend, et mønster, så blir det å stå for en trend som har gyldighet, men hvordan det passer inn i denne sammenhengen er jeg åpen for å få klargjort. Det klarer nok Bratlie, vil jeg tro. 

Kommentar #8

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Kunnskap

Publisert nesten 4 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
1. Kan Bratlie fremvise en løgn fra Hunan-Etisk Forbund hver dag fra 1. april? Siden HEF lyver daglig mener jeg. Vi kunne gått lenger tilbake, men la oss gjøre det overkommelig. Mulig det finnes en "løgn" 1. april, jeg har ikke sjekket

Det jeg forsøkte å si noe om er begrepet kunnskap knyttet til paradigme. Hva er gyldig kunnskap og hvordan får man kunnskap og det som naturvitenskap av naturlige grunner ikke kan si noe om? I det hele tatt er det lite naturvitenskap og det naturvitenskapelige gyldighetsparadigme kan si noe om. Uansett er det noe som har interesse for ingeniører og andre spesielt interesserte.  De aller fleste medlemmene i HEF og andre livsynsamfunn har lite eller ikke noe forhold til naturvitenskap. ( Det er en årsak til at du ikke har lov til å innstallere el-anlegg i hjemmet ditt. )  Derimot er den kunnskap som skal til for å ha gode menneskesamfunn, etablere og vedlikeholde sivil sikkerhet og borger-rettigheter en kunnskap som må fåes/innhentes fra annet sted og begrunnes annet sted. Spesielt gjelder det akkurat det som står i HEF sitt org.navn.  Her er det 2 ting. Det ene er at selve navnet insinuerer at andre ikke er menneskelig i sin moral. Det andre er at HEFere ofte gir inntrykk av at dere etiske kunnskap er forankret i naturvitenskap, eller i beste fall hva de finner av begrunnelse i seg selv eller andre medlemmer i HEF. Dette siste vil de sjelden eller aldri gjøre rede for.  De tar derfor den menneskelige sivilisasjonhistorien til inntekt for seg selv når de da gjør narr av de som har en ide om himmelen. Slik fremstår HEF med en grunnleggende løgn som premiss for sin deltagelse i den ioffentlige samfunnsdebatt.    

Kommentar #9

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Gyldighetsparadigme

Publisert nesten 4 år siden

Det er bare å søke på IN. så finner man saksvarende definisjoner på ordet. Gyldighetsparadigme er litt smør på flesk å si men det første forsterker det andre. Ordet definerer på en måte noen grenser for hva som kan diskuteres og settes spørsmålstegn ved. HEF har slike grenser og for meg fremstår de nokså trange og virkelighetsfjerne. Det er f.eks. derfor jeg nevner HFS engasjement for etikk innen finans-sektoren, forståelse av pengenes verdi, hva som gir pengene sann valuta og realøkonomi. Man blir sannsynligvis stigmatisert bare ved å nevne dette for en HEFer grunnet deres eget paradigme for hva som i det hele tatt er mulig debattere i de kretser.  At jeg gang på gang blir nedsnakket hver gang jeg kommer med det jeg mener er en nødvendig livssynkritikk av HEF sier noe om gyldighetspradigmet i HEF. Det jeg nevner er tabu eller ikke relevant. Sjelden eller aldri går HEFere inn i andre debatter/dialoger enn de som de er vant med. 

Kommentar #10

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er ikke sikker på det. Jeg tror ikke gyldighet og paradigme betyr helt det samme.

Enig i at de ikke er synonymer. Men jeg er ikke sikker på at "gyldighetsparadigme", beskriver et fenomen bedre enn "paradigme"?

Samma det, jeg er ikke språkforsker :-)

Kommentar #11

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Det er et pussig fenomen at når det kommer livssynskritikk av HEF fra min side oppfattes dette som angsbitersk.

Jeg synes ikke dette er "pussig", men har nok sammenheng med din form og stil. Du møter den samme type motstand som rettes mot enkelte "ny-ateister".

Kommentar #12

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Form og stil

Publisert nesten 4 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Jeg synes ikke dette er "pussig", men har nok sammenheng med din form og stil.

Innen ingenørfag er man nødt til å være rasjonell og entydig. Det er jo et av selve poengene ved naturvitenskap ellers blir alt bare rot. ( Hvilket det også gjøre i mange tilfeller slik som da trygdevesenet skulle ha nytt datasystem for noen år siden og man kastet bort 100 mill. av skattepengene. )  Det kan derfor hende formen er litt uvant men er man rasjonell burde ikke det være noe problem.

Kommentar #13

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Det jeg forsøkte å si noe om er begrepet kunnskap knyttet til paradigme. Hva er gyldig kunnskap og hvordan får man kunnskap og det som naturvitenskap av naturlige grunner ikke kan si noe om? I det hele tatt er det lite naturvitenskap og det naturvitenskapelige gyldighetsparadigme kan si noe om. Uansett er det noe som har interesse for ingeniører og andre spesielt interesserte. De aller fleste medlemmene i HEF og andre livsynsamfunn har lite eller ikke noe forhold til naturvitenskap. ( Det er en årsak til at du ikke har lov til å innstallere el-anlegg i hjemmet ditt. ) Derimot er den kunnskap som skal til for å ha gode menneskesamfunn, etablere og vedlikeholde sivil sikkerhet og borger-rettigheter en kunnskap som må fåes/innhentes fra annet sted og begrunnes annet sted. Spesielt gjelder det akkurat det som står i HEF sitt org.navn. Her er det 2 ting. Det ene er at selve navnet insinuerer at andre ikke er menneskelig i sin moral. Det andre er at HEFere ofte gir inntrykk av at dere etiske kunnskap er forankret i naturvitenskap, eller i beste fall hva de finner av begrunnelse i seg selv eller andre medlemmer i HEF. Dette siste vil de sjelden eller aldri gjøre rede for. De tar derfor den menneskelige sivilisasjonhistorien til inntekt for seg selv når de da gjør narr av de som har en ide om himmelen. Slik fremstår HEF med en grunnleggende løgn som premiss for sin deltagelse i den ioffentlige samfunnsdebatt.

sukk, det er så mye feil med dine argumenter, at det er igrunnen håpløst å ta alt som er feil.

naturvitenskap er neppe noen HEFer sjekker for å vite hva som er rett eller galt, man ville heller gått etter hva svært mange filosofer mener er rett eller galt, tros alt har menneskeheten overlevd en stund på denne planeten, så ikke alt kan være helt feil, ivertfall har jeg aldri hørt om noen blandt hefere som ener at en kjemibok, kan lære en noe om moral, dette er kun en ide jeg hører fra de mer ekstreme kristne.

det at spesielt Hefere skulle ha noe spesielt dårlig forhold til naturvitenskap, er morsomt å høre fra en kreasjonist, beklager men om noen har dårlig forhold til naturvitenskap er det deg, igrunnen tviler jeg på at du følger noe som helst med noe vitenskapelig, utenom det du muligens skulle slippe gjennom nettsteder som creation.org, veldig lite av det jeg har sett tyder noe som helst på at dere kjenner til hverken den vitenskapelige metode, hva en teori i virkeligheten er, hva bevis er, eller vet å forholde til hva som er rimelig skepsis, og hva som er hensidig rimelig skepsis.

det blir også håpløst å si at man som HEFer, skulle mene at man er noe nødvendgvis bedre enn andre, man kan uten tvil være et bra menneske som religiøs, der jeg føler det blir et problem, er når ens forståelse av bibelen, eller andre tekster, går foran fornuften, før hva etikken skulle si, eller hva vår lange historie kan fortelle oss.

sakt det enkelt, ta litt mindre Møllers tran, og tenk litt før du skriver, bruk linjeskift litt oftere, og slutt å bruke utrykk som gyldighetsparadigme, for beklager de utrykkene gjør ikke argumentene dine bedre, de er like håpløse som de var før du pyntet på språket.

Kommentar #14

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Respekt for de som gikk foran

Publisert nesten 4 år siden

Jeg er langt på vei enig i dette Arnlaug skriver i dette innlegget. Humanetikken (som jeg omtaler livssynet vårt som) har ikke noe behov for å definere seg ut fra andre livssyn slik som kristendommen. Det er et livssyn som står på egne bein - eller rettere sagt: Hver enkelt humanetikers/humanists sitt livssyn står på det individets egne bein. Det er kjernen i humanetikken: Vi individene tar ansvar for vårt eget livssyn, og definerer det ut fra hvordan vi betrakter oss selv, våre omgivelser og verdenen vi lever i.

Jeg har også vært opptatt av at alle mennesker - humanetikere inkludert - bør etterstrebe å se det som er felles og som forener oss som mennesker, på tross av alle tenkelige skillelinjer slik de religion og livssyn utgjør. For meg ser det slik ut: Alle mennesker har, eller har i hvert fall potensiale for å ha, et sett av fellesmenneskelige verdier, humanistiske verdier, som deres spesifikke, individuelle livssyn er bygget rundt.
Jeg tror disse verdiene er utbredt, og egentlig er gyldige for alle mennesker. Vi humanetikere kaller dem humanetiske verdier, og de kristne kaller dem for de kristne verdiene. Mitt inntrykk er at også muslimer og folk fra andre livssyn i stort monn deler de samme verdiene. Det viktige, mener jeg, er en samling rundt dette fellesskapet. Det er mindre interessant, dette at vi "ovenpå" dette har endel ulikheter knyttet til våre spesifikke religioner og livssyn. Det bidrar litt til mangfold og farge i samfunnet vårt - men det er noe vi helst ikke bør la bidra til konflikt og gruppetenkning.

Imidlertid synes jeg kanskje det er litt ... historieløst? ... måten Arnlaug omtaler humanetikerne fra 60 år tilbake. Jeg synes det er verd å påtale, fordi Arnlaug ikke bare er en med-humanetiker (eller med-humanist, om man vil), men også har rollen som leder i HEFs ungdomsorganisasjon.

Idag, etter 60 år med til dels ganske hard livssynskamp, er det nokså selvsagt at man kan være et sekulært, gudløst menneske, og likevel ha et sett med robuste og høyverdige etiske verdier og holdninger. At fravær av gudommelig styring ikke betyr at man blir en prinsippløs barbar. At skikkelige, gode mennesker like gjerne kan være ateistiske som religiøse. Ja, vi er nærmest kommet ditt at det normale og attråverdige er å være som Arnlaug og meg selv - uten bindinger fra gamle, restriktive og moraliserende religioner.

Men slik var det ikke for 60 år siden, og vi har ikke kommet dit av oss selv. Det har vært ganske tungt å være ateist, sekulær, i Norge. Og på 50-tallet var det fortsatt en utsatt posisjon. Det er kanskje ikke tilfeldig at de fleste av HEFs fåtallige medlemmer den gang var akademikere og folk med en trygg posisjon i samfunnet - folk som kunne svare for seg og som tålte det sosiale stigmaet det var å stå utenfor det kristne fellesskapet.

Folk som voksne opp i Oslo-nære Bærum på den tiden, kan fortelle ganske sprø historier om lærere i folkeskolen som mobbet dem for deres gudløshet. Selv på 70-tallet da jeg selv vokste opp, var det sært og annerledes å ikke være med i kirken, eller skulle ha fritak fra kristendomsundervisning (som den gang var av virkelig forkynnende natur). Det er ganske forståelig at eldre humanetikere fortsatt er preget av det de opplevde den gang. Og jeg synes faktisk at de som er unge humanetikere/humanister idag bør sende en liten takk til de som gikk foran, og beredte grunnen for at det idag er trygt og fritt å være sekulær i Norge.

Men ellers er jeg jo helt enig: Det var da, nå er nå. Nå gjelder det å se framover. Og vi har idag kommet veldig langt i retning av et mer sekulært samfunn, en mer livssynsnøytral offentlighet. Faktisk slik at det idag begynner å bli maktpåliggende at sekulariteten ikke blir trykkende hegemonisk slik religiøsiteten var det før - at religiøse mennesker opplever den respekt og livssynsfrihet som vi humanetikere i alle år har krevd på egne vegne.

Samtidig er det endel som henger igjen - jfr. intervjuet med Kristin Mile i VL. Ikke angsbitersk, ikke krakilsk, men saklig og ut fra rettferdighetshensyn bør HEF arbeide for at vi får en reell likestilling og likebehandling av livssyn i Norge, og at favoriseringen av kristendommen avvikles. Det er som Arnlaug sier: Det er når offentligheten er livssynsnøytral at vi virkelig kan realisere det livssynsåpne samfunn, et samfunn der alle kan ha sitt livssyn uten å frykte diskriminering eller sanksjoner fra den felles offentligheten vi alle er avhengige av.

Kommentar #15

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Debattmoral

Publisert nesten 4 år siden

Jeg var nettopp inne på en annen tråd med en kommentar om gode debattprinsipp. Her gir Bjørn David Bratlie meg anledning til å få bedre fram hva jeg mener.

Når man står overfor slikt som det han her skriver, så bør man enten forbigå det i taushet, eller lete med lys og lykte etter en setning eller to som lar seg saklig kommentere.

Det man ikke må finne på å la seg friste til å skrive, er noe sånt som at; innleggene dine oser av personlighetsnevrose. Om de gjør så, vil andre se det uten å bli fortalt det.

Kommentar #16

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Jeg var nettopp inne på en annen tråd med en kommentar om gode debattprinsipp. Her gir Bjørn David Bratlie meg anledning til å få bedre fram hva jeg mener.

Når man står overfor slikt som det han her skriver, så bør man enten forbigå det i taushet, eller lete med lys og lykte etter en setning eller to som lar seg saklig kommentere.

Det man ikke må finne på å la seg friste til å skrive, er noe sånt som at; innleggene dine oser av personlighetsnevrose. Om de gjør så, vil andre se det uten å bli fortalt det.

kan alltids gjøre et forsøk for min del, men føler det blir som å ignorere mygg.

Mest leste siste måned

Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1988 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
16 dager siden / 1174 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
10 dager siden / 1159 visninger
Hva skjer Visjon Norge?
av
Bendik Storøy Hermansen
29 dager siden / 952 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 753 visninger
Eit ansvarslaust Europa
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 640 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere