Verdidebatt

Er kristne foreldre naive?

Kristne foreldre bør bli mer kritiske til de kristelige og kirkelige aktivitetene barna deres deltar i. Det er ditt ansvar å stille krav til lederne og finne ut hva som forkynnes.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En gang nektet vi barna våre å delta på et kristent ungdomsarrangement. Det skjedde da Jesus Revolution Army kom til byen vår. Ungdommer fra alle menigheter var invitert, program og innhold var mange hakk heftigere og mye mer spennende, enn det vårt eget ungdomsarbeid kunne servere.

Men våre egne troserfaringer satte en stopper for våre barn. Så tydelige var vi i våre meninger at ei av døtrene våre spurte om det i det hele tatt var greit for oss at hun var kristen, siden hun ikke fikk være med på et kristent arrangement?

Ekstrem kristendom

Den siste tiden har Anders Torp og Rut Helen Gjævert fortalt om barndoms- og ungdomstid i ekstreme karismatiske miljøer. Gjævert om tiden som soldat i Jesus Revolution Army og Torp om å være sønn av den pastor Jan Åge Torp.

Historiene deres er skremmende. Det er rystende fortellinger om manipulering, hjernevask, demonutrivelser, frykt og overgrep, dårlige og ansvarsløs ledelse.

De færreste av oss havner der og mange vil gjøre mye for å hindre at barna våre ender opp i slike miljøer. Men samtidig må vi erkjenne at kristne miljøer har et slektskap og forbindelseslinjer inn mot det vi hører Torp og Gjævert fortelle om. Men uttrykkene blir ikke på langt nær så sterke og formene ikke så ekstreme.

Utfordrende oppdrag

Å oppdra barn i kristen tro handler om å gi dem en etisk og moralsk ballast som bærer dem og de er i stand til å bære, i møte med livet og døden. I dypeste forstand dreier det seg om å få dem til å tro på en noe usannsynlig historie om en allmektig Gud som sørger for at sønnen hans blir født inn i en menneskekropp slik at han kan vinne kampen over døden ved å bli levende igjen etter først å ha blitt torturert til døde på et kors. I møte med vår opplyste og faktabaserte tidsepoke låter dette omtrent som et utdrag fra en halvdårlig fantasyroman.

Det er et krevende prosjekt å oppdra barnet ”til et liv i kristne forsakelse og tro” som man sier i dåpsliturgien til Den norske kirke.  Det er mange fallgruver, derfor bør kristne foreldre være mye mer påpasselige og kravstore i møte med kristen trosopplæring, barne- og ungdomsarbeid – i møte med både karismatiske og Den norske kirke.

Kritisk holdning

Vi er opptatt av karakterer, læringsmål og kvaliteten på lærerne og undervisningen i skolen, men hvorfor er vi så lemfeldige med kravet til den kristne opplæringen våre barn skal få? Hadde jeg vært foreldre da faren min var søndagsskolelærer skulle han jammen fått et par kritiske bemerkninger fra meg. Det var ikke god forkynnelse for barn at det å være kristen var å være snill og prektig. Som alle andre barn og unge hadde jeg mine slemme øyeblikk og jeg skulle gjerne unngått å bære med meg de samvittighetsstikkene resten av livet.

Vi var veldig kritiske da barna våre deltok på et annet kristent arrangement også. Det var mindre ekstremt enn Jesus Revolution, det var Impuls i Stavanger, den gang i regi av trygge, stødige Normisjon. Men vi mente de la for stor vekt på lovsang og helbredelse.

Vi var åpne med dem, de var ungdommer og vi fortalte dem hvorfor vi var kritiske. De likte det ikke så godt akkurat der og da fordi vennene dere skulle dit. De dro likevel, og en fin opplevelse, samtidig som de sier at de er takknemlige for at vi har lært dem å stille kritiske spørsmål og tenke selv – det har gjort at de ikke tar alt for god fisk selv om det er i en kristen sammenheng. Flere av dem har selv vært aktive ledere og bidratt til å utvikle gode tilbud til barn og unge.

Brente barn 

Jeg vet om mange voksne som har vært med i kristent barne- og ungdomsarbeid og som bærer på dårlig erfaringer i dag og lever langt vekk fra et miljø som var viktig for dem i en del av livet. Det handlet om dårlig og usunn forkynnelse, eksperimenter med helbredelse og herlighetsteologi, dårlige ledere eller mangel på ledelse osv. Brente barn skyr ilden - men med små grep kunne så mye vært annerledes. Åpenhet, evne til å lytte og å undre seg, rom for kritiske spørsmål og refleksjon er stikkord. Vi må slutte å tenke at "bare de er med på et eller annet kristelig, så er det sikkert bra"!

Så hva kan du gjøre? Her er tre tips:

Skaff deg innsyn

  • Hva er det egentlig de underviser om på søndagsskolen som kirka di driver eller i speideren? Bli med barna dine, spør lederne, ta en prat med presten om hva slags plan de har for dåpsopplæringen. Det verste som kan skje er trolig at du bidrar til å heve kvaliteten på tilbudet. Mange som jobber i kirke og menigheter opplever at de holder på svært mye på egenhånd og ønsker seg nettopp feedback og tilbakemeldinger

Still krav til lederne

  • Har de politiattest på barneklubben? Hva slags utdannelse har lederne i trosopplæringsprosjektet? Hvem er det som veileder og følger opp de som er barne- og ungdomsledere i din menighet? Hvem har egentlig ansvar for barnearbeidet? Still spørsmål, men kom gjerne med gode ideer. En gang foreslo jeg at vi skulle ha foreldremøter i barnekoret. Vi inviterte alle foreldrene og mange, som aldri hadde satt sine ben innenfor, kom fordi de var kjent med sjangeren "foreldremøte".

Bli med som leder

  • Kan de ikke svare, eller vil de ikke, så bli en del av og "infiltrere" miljøet. Hvis barna dine er det så kan jo like gjerne du også være der. Ønsker du å påvirke så står det hauger av plasser i grupper, råd og styrer i kristen sammenheng ledig. De fleste kristne miljøer trenger voksenledere – ved å gå inn i miljøet vil du lett "avsløre" hvordan de følger opp lederne sine. Noen har erfart at dersom de sa ja til å bli ledere så ble de slukt med hud og hår, men jeg tror det er stor forståelse for at du selv setter begrensninger på hva og hvor mye du ønsker å bidra.

PS. Sjekk alltid med barna dine om det er ok at du er med som leder. Men husk at du kan argumentere positivt for hvorfor du bør være med samtidig som du bør vite hvor grensene går for hva ditt barn tolererer før det blir kleint. Vær en hyggelig og positiv voksen så kan det til og med hende at de andre barna melder tilbake til ditt barn at du er nettopp det.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt