Verdidebatt

En skapende Gud, eller en skapt gud?

Dnk, leira som ypper seg mot pottemakeren

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ofte når jeg leser i GTs profeter ser jeg at Gud gjentagne ganger refser sitt folk for å ha forlatt Ham. De forlot Ham og vendte seg i stedet til falske guder. Til guder av stein og tre. I Jes. 14 "En gir sig til å felle sedrer, og han tar stenek og ek og velger sig ut et blandt skogens trær; han planter en furu, og regnet får den til å vokse. 15 Og så tjener treet mennesket til brenne; han tar av det og varmer sig med det; han fyrer også og baker brød med det; han gjør også en gud av det, som han tilbeder, han gjør et utskåret billede av det, som han faller ned for. 16 Halvdelen av det brenner han op med ild; med halvdelen av det tillager han det kjøtt han skal ete, han steker en stek og metter sig; han varmer sig også og sier: Å! Jeg er blitt varm, jeg kjenner ilden. 17 Resten av det gjør han til en gud, til sitt utskårne billede; han faller ned for det og tilbeder det; han ber til det og sier: Frels mig, for du er min gud!"  De blir beskyldt for å ha så mange guder som det var gater i Jerusalem og byene rundt. På hver haug, og under hvert grønt tre, sier profeten, hadde de altere til sine guder. Mens andre tilba Gud på deres egen måte, ikke slik Gud hadde foreskrevet. De glemte Hans bud. Esek. 5.6 "men det var gjenstridig mot mine lover, så det var mere ugudelig enn hedningefolkene, og mot mine bud, så det var mere ugudelig enn landene rundt omkring det; for de forkastet mine lover og fulgte ikke mine bud." Det er ingen forskjell på en gud av tre eller stein, eller en hviken som helst annen innbilt, egenkonstruert gud.

Hvorfor forstår de ikke ulogiskheten? Jo fordi de har vendt seg bort fra den levende Gud og trives bedre når de lever etter sine egne lyster. Den gud de gjør seg er etter deres eget hjerte. Hadde de søkt sannheten i Gud ville de forstått idiotiet. Det finnes dog bare en levende Gud, Abraham, Isak og Jakobs Gud, Han som skapte alle ting.

I dag forstår vi dumheten deres, et menneske kan jo ikke skape en gud, de er jo et menneske. Et menneske fomår ikke å skape seg en gud som kan redde ham fra vanskeligheter. Eller, forstår egentlig alle det? Det er også i dag ting mennesker stoler på kan redde dem ut av vanskelige situasjomer.

Ofte hører jeg at Guds ord må tolkes ut fra tiden vi lever i. Er det så? Kan vi ikke lese Gud ord uten tolkning ut fra tiden? Må vi ha en form for bakgrunnskunnskap om tiden, for å forstå Bibelens ord? Har tidens endringer endret Gud? Eller er det tiden som har forandret vår holdning til Gud? Jeg tror det siste.

Vi hører at; Gud er bare kjærlighet, han kan bare elske. Vi hører at; Han elsker så høyt at han ikke bryr seg om syndene våre, for de tok Jesus bort. Vi hører at; alle kommer til himmelen, for Helvede finnes egetlig ikke. Vi hører at; det er ikke så nøye hvordan vi lever, vi har jo nåden. Vi hører at; Budene er tatt bort, nå gjelder kjærligheten. Jeg stanse der.

Jeg er redd vi gjør samme feilen som Israel gjorde i sin tid, vi skaper vår egen gud. En gud tilpasset oss mennesker av i dag. En gud som ikke har så store krav til oss. En gud som ikke krever at vi må avlegge våre vaner og lyster. En gud som lar oss i fred og ikke får oss til å føle at vi ikke strekker til. En gud som ikke taler om synd, osv. Er vi i ferd med å falle fra den Levende Gud? La oss derfor merke oss resultatet av Israels frafall. De ble utryddet, landet ble hærtatt og lagt under en annen konge. De selv ble bortført eller drept. Først etter ca2500 år fikk de et land de kan kalle sitt eget. Men ikke fred.

Ønsker vi å tilhøre og tilbe Den Allmektige Gud så får vi ta konsekvensen av det. Vi må rett og slett innordne oss under Han og Hans vilje. Ta frem Guds Bud, de er Hans vilje. Samtidig er det de som fører oss frem til Kristus, vår tuktemester, slik Paulus beskriver det. Jakob er enig når han skriver om å bruke denne lov som et speil for å se på våre liv. Loven viser oss feilene vi begår, og derved føres vi til tilgivelsen i Kristus. For i Kristi offer gis vi adgang til Guds nådige tilgivelse.

At Gud er kjærlighet er absolutt sant. Men at Gud bare er kjærlighet er å glemme Hans rettferdighet. Bibelen forteller at det finnes ting Gud hater, så Han hater også. Han hater urettferdighet. Og det er ikke opp til oss å bestemme hva som er urettferdig, det er Han som avgjør det. På samme måte som ingen kan bestemme hva du skal synes er urettferdig. Det sies at Gud elsker synderen, men hater synden. Og han har gjort alt for å kunne tilgi synden til den som ber Ham om akkurat det.

Jes. 1.18 Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.

Esek. 18.23 Skulde jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren, Israels Gud — mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever? 

At noen blir frelst og kommer til Himmelen, andre går fortapt og havner i evig pine kan vi ikke gjøre usant. Skal vi tro på Den Levende Allmektige Gud må vi bare ta konskvensen av det.

Jes. 13.13 "Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal beve og fare op fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag".

Salm. 90.11 "Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?"

Matt. 10.28 "Og frykt ikke for dem som slår legemet ihjel, men ikke kan slå sjelen ihjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvede!" Det er nok en annen gud som ikke vil vedkjenne seg et helvede, en menneskeskapt gud.

Til sitt folk sa Gud følgende:

Jer. 35.15 "Og jeg sendte til eder alle mine tjenere, profetene, tidlig og sent, og sa: Vend om, hver fra sin onde vei, og bedre eders gjerninger og følg ikke andre guder for å tjene dem! Så skal I få bo i det land jeg har gitt eder og eders fedre. Men I vendte ikke eders øre til og adlød mig ikke".

Og Jer. 17.10 "Jeg, Herren, ransaker hjerter og prøver nyrer og gir enhver efter hans ferd, efter frukten av hans gjerninger." Her forteller Bibelen oss at våre gjerninger har betydning for vårt liv sammen med Gud. Det er altså ikke vilkårlig hvordan vi lever, dersom vi vil være Guds barn. Den som sier noe annet taler om en annen gud.

Jer. 23.2 "Derfor sier Herren, Israels Gud, så om de hyrder som røkter mitt folk: I har adspredt mine får og jaget dem bort og ikke sett efter dem; se, jeg hjemsøker eder for eders onde gjerninger, sier Herren." 

Skal du eller jeg trøste oss på Gud på ulykkens dag, må vi være lydige tjenere av Den Allmektige, lyde Ham og frykte Ham og ingen andre.

Jes. 29.13 "Og Herren sier: Fordi dette folk holder sig nær til mig med sin munn og ærer mig med sine leber, men holder sitt hjerte langt borte fra mig, og deres frykt for mig er et menneskebud som de har lært, 14 se, derfor vil jeg bli ved å gå underlig frem mot dette folk, underlig og forunderlig, og dets vismenns visdom skal forgå, og dets forstandige menns forstand skal skjule sig. 15 Ve dem som vil skjule i det dype for Herren hvad de har fore, og hvis gjerninger skjer i mørke, og som sier: Hvem ser oss, og hvem kjenner oss? 16 Hvor forvendte I er! — Er pottemakeren å akte som hans leire, så verket kunde si om ham som gjorde det: Han har ikke gjort mig, og det som er laget, si om ham som laget det: Han skjønner det ikke?" 

Det er mange ting jeg ikke forstår ved Gud, men jeg vil heller godta mysteriene, enn å skape meg en forståelig gud. Men, en ting har selv jeg forstått: jeg, eller noe annet menneske kan ikke med hell forandre Gud. Det ville være som å stå i ei jolle skyve mot en holme, og så tro at en skjøv holmen bort. La oss være vise og frykte Herren. Han kan ikke forandres. Den som prøver, lurer seg selv.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt