Marie Aakre

3

Betydelig moralsk uro

Jeg avslutter yrkeslivet med betydelig moralsk uro. Jakten på dømmekraft haster i dagens markedskulturer.

Publisert: 12. apr 2016

Jakten på dømmekraft i komplekse og travle praksiser er ofte tilfeldig, kraftløs og lite pedagogisk. Det er gode grunner til å spørre om det bør være lov å arbeide med sårbare mennesker uten mulighet for systematisk etisk refleksjon med nære kolleger.

Ansatte i pleie og omsorgstjenester forvalter daglig betydelige prioriteringer og sammensatte handlingsvalg der stor arbeidsmengde og høyt tempo preger arbeidshverdagen. Kvalitet og pasientsikkerhet blir tilfeldig ivaretatt. Mennesker kan ikke hjelpes med oppskrifter. Marginaliserte
omsorgstjenester handler om langt større faglige og etiske fordringer enn flere hender. Ansatte med minst kompetanse blir ofte stående alene med «umulige» beslutningsprosesser og «uløselige» dilemma. De ansattes personlige vurderingsevne og praktiske klokskap avgjør det meste. Tilkortkommenhet, avmakt og skam kommer ofte til uttrykk i store deler av tjenestene. Det moralske stress er betydelig og sykefraværet stort.

Marginalisert. Jakter vi egentlig på dømmekraft? Vi lærer ikke av erfaring, men av refleksjoner over erfaring. Likevel finner vi i dagens tjenester en intens jakt på standardiserte oppskrifter og en alvorlig mangel på systematisk etisk refleksjon og dannende kompetansekulturer. Utvikling av praksisnær vurderingevne er et marginalisert kompetanseområde.

Spørrende, frimodig og kritisk kollegarefleksjon er nødvendige for dannelse av den enkelte ansattes «moralske kjøl». Dannelse krever mot til motstand, og frykten for å moralisere er velkjent. Denne mangel på systematisk dannende kompetanseutvikling hemmer både kvalitet, trivsel og arbeidsglede, og kan bli helsefarlig for både pasienter og ansatte.

Hverdagsledelse. Hverdagsledelse er det viktigste svaret på bærekraftig dannelsesarbeid. Vi kommer ikke lengre enn våre ledere. Det finnes heldigvis hverdagsledere som danner forbildefunksjoner. De danner dannelsen systematisk, ansvarlig og frimodig, nettopp ved å bruke praksisnære inntrykk, kjerneverdier og faglige verdier som forpliktende styringsverktøy. Verdier er ikke mer verdt enn hva de brukes til. Hva er hensikten med organisasjonenes kjerneverdier og profesjonenes profesjonsetikk hvis de ikke skal brukes til noe forpliktende i praksis?

Hva er det som gjør at praksisnært lederskap for de største personalgruppene ikke får større oppmerksomhet? Både helseforetak og kommuner har vel ansvar for å skape handlingsrom for fag og yrkesetikk. Lederen som kulturutvikler bør bli et langt tydeligere tema, og et lederkrav i lederavtaler på ut-øvende nivå. Synlig, kompetent og tilgjengelig hverdagsledelse etterspørres av ansatte kontinuerlig. Presisjonsnivået på dannende ettertanker og tilbakemeldinger, både som støtte, ros og ris er mangelfullt.

Haster. Jeg avslutter yrkeslivet med betydelig moralsk uro. Jakten på dømmekraft haster i ­dagens markedskulturer og kompleksitet. Humanitet, faglighet og verdighet til de mest sårbare har det trangere nå enn på lenge.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 12.4.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere