Hans Aage Gravaas

51

Bør terroren svekke religions-friheten?

Jeg har i det siste fått høre om flere eksempler på norske statsborgere som er blitt truet eller banket opp fordi de har forlatt islam til fordel for kristendom eller ateisme.

Publisert: 12. apr 2016

Terroren i Paris, Lahore, Brussel og andre steder stiller oss overfor en rekke utfordringer. Blant annet er religionens rolle­ og medvirkning diskutert. Et viktig spørsmål er så hvorvidt terroren bør påvirke vårt syn på trosfrihet. Jeg vil gjerne gi følgende anbefalinger.

Bekjemp «religiøs analfabetisme». Kunnskapsnivået om religion er uhyre lavt. Norsk offentlighet er her analfabeter. Vi må kjenne egen religion, men også andres. For religion betyr mye for mange. Det preger tanke, ord og handling. Den religiøse dimensjon kan derfor ikke stues vekk, ignoreres eller bortforklares. Vi må ta høyde for den når vi vurderer samfunnsbegivenheter, og vi trenger mer kunnskap om religion på alle plan. Trosopplæring er en sak for familie og det enkelte trossamfunn. Men generell innsikt i tros- og livssynskunnskap er et samfunnsanliggende.

Se religionens rolle i terroren. Samklang mellom liv og lære varierer. Men når noen gir en religiøs begrunnelse for, eller hevder å ha en bestemt religiøs motivasjon bak, sine terrorhandlinger, må vi ta disse menneskene på alvor. Også når de begår uhyrlige handlinger som andre med samme trostilhørighet på ingen måte vil vedkjenne seg. Om noen mener at religiøst motiverte terroristers atferd avviker fra sann islamsk, kristen, buddhistisk ­eller annen religiøs lære, representerer disse like fullt noen av disse religionenes ansikter mot omverdenen. Å si noe annet tåke-­legger. Det blir feil når noen sier at IS, Boko Haram, Al Qaeda, al-Shabaab, Taliban eller Det egyptiske brorskap ikke har noe med islam å gjøre. Det blir like feil å si at deres fremtreden representerer
hele verdens muslimer.

Nei til religiøs sensur. Jeg får en flau smak i munnen når kristne­ eller ateister belærer muslimer og forteller dem at det er på høy tid å modernisere deres islam i både teori og praksis. Det har vi rett og slett ingenting med. For min del skyldes nok den flaue smaken at også jeg selv er blitt utsatt for det sekulære samfunns ønske om å frisere eller redigere­ min kristne tro. Alle religiøse endringer, som måtte være nødvendige, bør komme innenfra. Alle varige endringer, kan bare komme innenfra.

Sensur av imamer eller inngripen i det man måtte mene er voldsfremmende lære, må moskeer og muslimer først og fremst ordne opp i selv. Det handler om deres trosfrihet. De har sine rettigheter, men med rettigheter følger også for dem, som for oss alle, ansvar.
For øvrig stilles vi i et hvert rettssamfunn til ansvar for våre handlinger som enkeltpersoner, ikke som kollektiv gruppe med religiøs tilhørighet. Vi må derfor ikke bruke terroren som begrunnelse for å svekke trosfriheten.

Grip inn mot krenkelse. Noen religiøse meninger kan oppleves usanne eller forkastelige. Religiøst motiverte handlinger likeså. Det gir oss ingen automatisk rett til å kneble tanker og handlinger vi selv misliker. Men det går en grense. Når min trosutøvelse krenkes av andres trosutøvelse, er grensen overskredet. Da må norsk offentlighet gripe inn.

Jeg har i det siste fått høre om flere eksempler på norske statsborgere som er blitt truet eller banket opp fordi de har forlatt islam til fordel for kristendom eller ateisme. Dette kan ikke tillates. Om dette er praksis i Pakistan eller Saudi-Arabia, er dette ikke akseptabelt i rettsstaten Norge. Vi kan ikke tillate at fremmed tankegods med hensyn til blasfemi­ og apostasi eksporteres hit og tilsidesetter demokratiske prinsipper og fundamentale menneskerettigheter.

Vi kan heller ikke akseptere at norske myndigheter sender asylsøkere som er konvertitter tilbake til land hvor de utvilsomt utsettes for religiøs forfølgelse. Stortingets nyetablerte trosfrihetsgruppe må ha blikket sitt to steder. Den må kjempe mot brudd på trosfrihet internasjonalt. Den må også – om den skal være troverdig - feie for sin egen norske dør.

Sett ikke likhetstegn mellom «bokstavtro kristenfundamentalisme» og «radikal islam». Noen setter et slikt likhetstegn. Dette er dypt urettferdig. Radikal islam er en av de mest fremtredende årsaker til kristendomsforfølgelse i verden. I mer enn 30 av 50 land er dette tilfelle. Det som skjer i muslimske majoritetsland av konverteringsforbud, juridiske og sosiale restriksjoner, frihetsberøvelse, fengsling, tortur eller drap på religiøst grunnlag, kan ikke sammenlignes med vestlige demokratier eller i land hvor kristendom har sterkt fotfeste. Sharialovgivning, blasfemilover og apostasitenkning er og blir religiøst diskriminerende og et hinder for trosfrihet.

Ikke farligere. Religiøs ekstremisme er ikke farligere enn annen ideologisk eller livssynsmessig ekstremisme. Det er viktig å huske at 1900-tallet var de store ismenes århundre. En ateistisk livsanskuelse kan avle like mye vold som religiøs livsanskuelse. Her er mange eksempler. Verstinglandet Nord-Korea er en ateistisk stat med religiøs fremtoning.

Vern om ytringsfriheten! Myndighetene må selvsagt gripe inn der det er mistanke om at terror planlegges eller begås, også der aktiviteter er religiøst motivert og inspirert.

Ensidig fokus og klappjakt på utvalgte enkeltgrupper, som for eksempel norske muslimer, blir derimot feil. Saklig religionskritikk må vi alle tåle, men stigmatisering skaper utenforskap. Og utenforskap genererer lyssky virksomhet.

Åpenhet, transparens og ytringsfrihet derimot, skaper trygghet og gjør samtidig eksponenter for skadelig atferd – med god grunn – utrygge.

Skap gode fellesarenaer! Det advares ofte mot parallellsamfunn. Oslo kan ikke sammenlignes med Brussel, Paris eller Malmø, men vi kan fort komme dit. Sosiale murer mellom mennesker er farlige. Glassvegger likeså.

La oss skape fellesarenaer der mennesker lærer hverandre å kjenne på tvers av ­religion, ­etnisitet, bakgrunn, yrke og sosio-økonomiske forhold. De gode eksempler finnes.

Vi må vedkjenne oss det livssynsåpne samfunn. Det livssynsnøytrale samfunn finnes ikke. Vi blir aldri enige om tro og tvil, for religion inkluderer sannhetspåstander og forskjellig overbevisning. Vi kan likevel lære å leve sammen i fred og fordragelighet, også om vi titt og ofte sårer hverandre.

Løft frem religionens 
byggende rolle. Mange har nokså ubalansert pekt på religionens negative sider, men hva har ikke religion betydd for positiv demokratibygging og samfunnsbygging både nasjonalt og internasjonalt? Solid forskning dokumenterer dette. Dette bør løftes frem, selv om bildet av religion som kulturimperialisme fortsatt henger fast i mange vegger rundt omkring i landet.

Enhver ideologi, enten den er religiøs, politisk eller noe annet, må forholde seg til kontekstuelle forhold. Feiltrinn har skjedd, men også det motsatte.

Se alle faktorer om bidrar til terror. Det er ingen grunn til å legge skjul på at flere terrornettverk har gitt en religiøs begrunnelse for sine handlinger. Samtidig hevder flere terrorforskere at ­religionen faktisk har begrenset betydning når det kommer til stykket. En kombinasjon av ideologi, misnøye og sosiale nettverk er ofte avgjørende. Dette er sammensatt. Religionen må derfor ikke få skylden for alt. Og trosfriheten må ikke svekkes.

FØRST TRYKKET SOM KRONIKK I VÅRT LAND 12.4.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Religionsfrihet må vernes som rett til personlig Gudsdyrkelse, og ikke skalkeskjul for radikal islam

Publisert over 3 år siden

Det har ikke noe med innskrenking av religionsfrihet om man innfører særlover som forbyr muslimer som mottar statsstøtte å tale politikk og sharialov i sine forsamlinger. Utviklinga har komme så langt at vi ikke kan tillate radikaliseringa lenger, danskene diskuterer nå å forby antidemokrater å kommer inn i landet. Østerrike har egen lov for islam (1915 Keiserdømmets tid) som nylig er revidert, og pålegger muslimer å bare tale tysk i forsamlingen.

  Religionsfrihet må handle om religion, og ikke en ideballast som overveiende har med lover og straffer fra før middelalderen, sivilisatorisk overhøyhet over hele verden, og martyrdom i form av sjølmord ved bombeterror, slik vi nå ser utbre seg på kontinentet, men ikke i noen av de land i øst som har holdt unna for muslimsk innvandring.

  Dagens stormakter Iran og Saudi-Arabia holder siden 1979 (blodige kupp i begge land innførte fundamentalistiske teologiske konsepter i religion og statsstyre på samme tid, Teherean og Mekka) og holder verdensislam i sitt jerngrep, med organisasjoner som Brorskapet (siden 1928 basert på Lenins prinsipper for cellebygging i mange land), som forlenget arm og med betydelig internasjonal moskeebygging som virkemidel, der de sjøl ikke tillater bygging av kirker og tillater propaganda for forfølgelse av kristne. 

Denne islamistiske verdensbevegelsen som gis innpass gjennom norske moskeemiljøer uten noen form for overvåking eller kontroll, må regnes som siste bølge av 1900-tallets ideologiske massebevegelser i forlengelsen av kommunismen og nazismen.  

  En dag må også vår velvilje over grenseløse friheter ta en ende, om vi vil forsvare vår egenart og de friheter vi sjøl har måttet tilkjempe oss. 

Særlover til vern av frihetene er en fullstendig nødvendighet som må komme ellers faller også den friheten du kaller religionsfriheten. Ja, det blir for tida omskrevet i disse spalter at norske statsborgere som vil konvertere fra islam blir mobbet og angrepet for sitt "frafall"; hva som burde vært forbudt med streng straff for brudd på religionsfriheten etter norsk lov. Og som kjent har en avdød  norskpakistaner myrdet en guvernør i sitt hjemland, en modig framskrittsmann som ville avskaffe dødsstraff for blasfemi. En nylig støttemarkering for førstnevte ble i påsken avholdt utenfor morderens tidigere bosted på Frogner med 100 deltakere, der en av byens kjente imamer var taler.

Du mener vel neppe at dette også hører til religionsfrihetsvernet, og at også propagada for bombeterror eller for å reise i jihad til Syria skal få foregå i ly av vårt lovvern for religionsfrihet? Alle disse saker har utfoldet seg i norske moskeer, som i Larvik og Oslo, og det er velkjent og godt dokumentert. Når religionen mest er et skalkeskjul for politikk, og utnyttes i kollektiv mobiliserende hensikt med alt annet enn religiøse formål, skal den da vernes etter et frihetsprinsipp for å verne privat religionsutøvelse?  

Hva vil du gjøre konkret med at moskemiljøene i ly av religionsfriheten utnyttes til slike formål? Bør vi ikke fremst snarest få en norsk lov som påbyr at all forkynnelse skal være offentlig og foregå på norsk, og at vi sikrer oss mot at folk med uttalt antidemokratisk hensikt får tale til forsamlingene?

Burde vi gå sammen her i dette nettforum og arbeide hardt for å utvide vår enighet om at verdidebatt skal bli en fast grunnvoll i forsvaret for frihetsbegrepet vi har arvet fra forfedrene om en europeisk og norsk religionsfrihet, men ikke bare en kristen. Vi skal også sikre retten til å konvertere eller forlate den religiøse tilhørighet og bekjennelse individer har gitt sin tilslutning til men ikke lenger tror på og vil forsvare, men fri seg fra.     

 

 

Kommentar #2

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Et veldig godt innlegg

Publisert over 3 år siden
Hans Aage Gravaas. Gå til den siterte teksten.
Vi kan ikke tillate at fremmed tankegods med hensyn til blasfemi­ og apostasi eksporteres hit og tilsidesetter demokratiske prinsipper og fundamentale menneskerettigheter.

Vi kan tillate tankegods, enten det er fremmedartet eller ikke. Tanke- og trosfrihet skal ikke (og kan heller ikke) krenkes. Å tenke og å tro er fundamentale prosesser i menneskelig bevissthet.

Men rettsstaten forutsetter at det gripes inn mot ulovlige handlinger.

Mennesker som ut fra sin sosiale eller kulturelle bakgrunn har bisarre tanker eller trosbaserte oppfatninger om for eksempel blasfemi eller apostasi, har ukrenkelig rett til å tenke og tro hva de vil, og de har også rett til å organisere seg, slutte seg til, og søke å fremme sin grupperings politiske eller religiøse oppfatninger.

Men dette forholdet gir ikke rett til å ytre hat mot noen, nedverdige noen, eller utøve vold mot noen. Strafferettspleien og det psykiske helsevern er rette instanser til å "integrere" de som ikke makter å holde sine impulser og handlinger i sjakk.

Kommentar #3

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Dag-Ivar Rognerød. Gå til den siterte teksten.
Bør vi ikke fremst snarest få en norsk lov som påbyr at all forkynnelse skal være offentlig og foregå på norsk, og at vi sikrer oss mot at folk med uttalt antidemokratisk hensikt får tale til forsamlingene?

Friheten vår, som enkeltmennesker og samfunn, er tuftet over respekt for menneskerettighetene. Et lovbud som det du skisserer, ville krenke disse rettighetene.

Kommentar #4

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Debatten over?

Publisert over 3 år siden

Skal det bli noen debatt må du begrunne synspunktet, siden en religionsfrihet som dagens gir rom for sterk frihetsfiendtlig forkynnelse som ikke engang tradisjonelt har hatt noen innpass i Norge, eller kan sies å høre til her.  

Vi har aldri invitert noen innvandrere til vårt samfunn med denne nissen på lasset, at de skal kunne skru klokka tilbake til år 620 med tilhørende lov- og samfunnsforholdet, og etablere en førteknologisk tidsalder, som Kalifatet i Syria foregir å virkeliggjøre, samt deres norske tilhengere.

Om vi ikke skal gjøre noe for å regulere forkynnelsen i moskeer, som land etter land nå gjør, skal vi heller ikke innføre noen personlig vern for de som kommer hit og vil bli kristne eller sekulære, men trues på livet av trosfeller, som henviser til et generelt dogme i sin religion som forbyr alt frafall, og vil praktisere dødsstraff om de har sjansen til det?

Dette må du i tilfelle forklare fordi det rammer konsekvensene av de valg du anbefaler, når du ikke vil innføre noen begrensninger. I konsekvens rammer din anbefaling om å unnlate restriksjoner også de mange som er kommet hit for asyl fra diktaturer, men som forfølges av trosfeller, også på den måten at alle de friheter disse skulle nyte godt av her, ikke lar seg praktisere, som ytringsfriheten.

Mange iranske flyktninger i Norge har uttrykt disse bekymringer og det framkommer ellers i intervjuer med ulike innvandrere på flere steder i Sverige av de opplever forhold med religionstvang, tvungen hijab, og overvåking i  innvandrertette områder som mye verre enn i opprinnelseslandet de rømte fra.

Mener du at innvandrere i Norge som har fått asyl ikke også fortjener et rettsvern som gir dem en faktisk beskyttelse etter loven, eller har du ikke tenkt over den siden av saken siden du hører til det etnisk norske flertallet?

Endelig kunne man spørre hva er den demokratiske vinning, slik du argumenterer for ved å la være å gjøre inngrep i rettsorden, ved å legitimere og godta nyinnvandrete totalitære innslag i religion og livssyn, ved å gi disse uhumskheter ly av norske frihetsverider, når den islamistiske vei til målet er å sitte på det demokratiske toget inntil de får flertall og kan gå av på siste stopp - det finale for demokratiet?

Mest aktuelt i dagens Brüssel forøvrig med størst minoritetsbefolkning. Antwerpen har muslimsk ordfører, men er visst for sånne innskrenkninger som jeg tenker meg nødvendig. Det er også mange andre med muslimsk bakgrunn som har valgt å søke seg vekk fra det i våre samfunn, som gjøre behovet for å kunne beskytte disse ennå større, også med lover.

I det hele er det både i Norden og i Europa, dvs de land i vest for har tatt inn fremmedkulturelle, svært mange som i dag lever med personlig innskrenket bevegelsesfrihet under beskyttelse av politi og overvåking, fordi islamistiske miljøer truer dem med mord og drap. Hvor langt skal vi strekke religionsfriheten før vi tar mer hensyn til de som forfølges, trues og får sine liv ødelagt som følge av dette? Hvordan skal vi avveie dette frihetsinngrepet opp mot det generelle religionsfrihetsprinsipp, som forøvrig vel ble skreddersydd for kristne.

Grundtvig sa det sånn til alle den tids sekterister: Første menneske og så kristen. Men det sier ikke de som vi har sluppet inn imellom oss i dag, de sier først oss og så dere vantro. Noe sier meg at det ikke er nok med mange års Folkehøgskole for å få dem på andre tankebaner.

 

Går vi tilbake til mellomkrigstid, kan vi jo minnes Weimarrepublikkens håpløse kamp mot Hitler, som avskaffet frihetene i Tyskland suksessivt, og snart også i mange andre land med krig. Det trakk oss inn i et altomfattende krigsoppgjør mot nazistene. Hvor skal grensa gå før vi verner frihetsverdiene, for skal vi vente til det blir full krig?

Mener du det er gode grunn til å overse at "krigen" alt er i gang på lavbluss med propagada og terror, men tydelig i eskalerende grad, så vi heller bare bør vente og se i tro på at alt jenker seg over tid?

Er det best å gjøre ingenting? 

 

Kommentar #5

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Men rettsstaten forutsetter at det gripes inn mot ulovlige handlinger.

Det er vel så enkelt som at religionsfrihet er noe helt annet enn handlingsfrihet, selv om mange tror disse automatisk går hånd i hånd. 

Både fysiske handlinger og det å ytre seg er former for handlinger. Og derfor er det ikke alltid at selve religionsfriheten (som egentlig først og fremst handler om at man har full frihet inni sitt eget hode til å tenke og mene hva man vil) er i tråd med de lover og regler man er pliktet til følge i samfunnet. Lover og regler som i praksis ikke kolliderer med religionsfriheten til folk. Men som enkelte tror eller mener at kolliderer med deres rett til å utøve sin religion, en rett de egentlig ikke da har, og som heller ikke har noe som helst med ordet religionsfrihet å gjøre.

 

Kommentar #6

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Dag-Ivar Rognerød. Gå til den siterte teksten.
Er det best å gjøre ingenting?

Nei. Vanligvis ikke (eller kanskje bare hvis man har fri eller ferie, og  det blir altfor varmt i været).

Men det er kontraproduktivt å mase om å innføre lovbestemmelser som allerede for lengst  er innført i form av strenge staffebud (forbud mot drap, trusler etc.). Hvis du har konkret kjennskap til at slikt foregår (i moskeer eller andre steder), så plikter du å melde fra til politiet.

Din virkelighetsbeskrivelse av at det foregår en krig her til lands, tror jeg ikke helt overensstemmer med normal oppfatning av tingnes tilstand.

Kommentar #7

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Hans Aage Gravaas. Gå til den siterte teksten.
Jeg får en flau smak i munnen når kristne­ eller ateister belærer muslimer og forteller dem at det er på høy tid å modernisere deres islam i både teori og praksis. Det har vi rett og slett ingenting med. For min del skyldes nok den flaue smaken at også jeg selv er blitt utsatt for det sekulære samfunns ønske om å frisere eller redigere­ min kristne tro. Alle religiøse endringer, som måtte være nødvendige, bør komme innenfra. Alle varige endringer, kan bare komme innenfra.

Får du også en flau smak i munnen når du ser kristne drive forkynning på gata med belæring til folk de stopper for å selge sitt budskap til? 

Dette med å ikke ha noe med hva andre måtte tenke og mene, tro eller ikke tro, er vel noe som i så fall burde gjelde alle mht å respektere og ikke forsøke å blande seg i.  

Kommentar #8

Lars Christian Svanholm

0 innlegg  10 kommentarer

Bare vente på at moskeen ordner opp?

Publisert over 3 år siden

Du skriver:

    "Sensur av imamer eller inngripen i det man måtte mene er voldsfremmende lære, må moskeer og muslimer først og fremst ordne opp i selv."

    Jeg er ikke villig til passivt å stå å se på på at salafistpredikanter fra Saudi Arabia prediker hat og avsky mot nordmenn og det norske samfunnet.  Jeg forventer at dette betraktes som samfunsfientlig virksomhet og at disse kastes ut av landet.

    Norskfødte med norsk statsborgerskap med samme type budskap bør møtes med de samme paragrafer mot diskrimenerende og rasistisk tale som man ville brukt mot andre nordmenn med hatbudskap.

    Vi har nettopp vært vitne til at den saudi arabisk finansierte moskeen i Brussel har vist seg å bli en absolutt europeisk katastrofe. Vi snakker om en dødelig fare som kan få våre samfunn til å bryte gradvis helt eller delvis sammen.

   Vi hverken kan eller skal i toleransens navn lenger bare stå å se på at det oppfordres til hat, vold og undertrykkelse av oss selv.

Kommentar #9

Hans Aage Gravaas

51 innlegg  149 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Lars Christian Svanholm. Gå til den siterte teksten.
Vi hverken kan eller skal i toleransens navn lenger bare stå å se på at det oppfordres til hat, vold og undertrykkelse av oss selv.

Nei, vi skal ikke la oppfordring til hat, vold og undertrykkelse passere. Medisinen er likevel å ta til motmæle, ikke sensur. I tilfeller hvor enkeltperson går over streken i forhold til norsk lov, er dette en sak for politiet og rettsvesenet og ikke en sak for politikere eller mannen på gata. Rettsstaten i et velfungernede demokrati dømmer ingen kollektivt på religiøst eller etnisk grunnlag, men for de krimineller handlinger enkeltindividet har begått. Det skulle tatt seg ut om alle muslimer eller alle kristne skulle bli gjort strafferettslig ansvarlig for de overtredelser en enkelt muslim eller en enkelt kristen begår.

Kommentar #10

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Altså er et best som det er.

Publisert over 3 år siden


Hadde det bare ikke vært for at samfunnet er  totalt endret, multikulturen har gjort det.

Altså vil Gravaas og Økland at vi ikke trenger noen særlig beskyttelse av folk som kommer hit og konverterer, eller vil være sekulære. Dermed blir asyltilværelsen i grunn nokså meningsløs, for den som har asyl men ikke får fred kan ikke kalles beskyttet. Kanskje like godt å flykte videre til et nytt land?

Jødene over hele Europa har alt gjort det i stor grad, liksom kristne i Midt-Østen, men deres synes det er greit å sitte fast i lover om frihetsprinsipper som vokste fram av fortidas betingelser, men har fått mye trangere vilkår i dagens situasjon? 

Hva med å stagge de som gjerne myrder utvalgte personer som de oppfatter som egnete mål, fordi det for dem oppfattes som gunstig for saken. Filmskaperen van Gogh ble myrdet i Nederland på åpen gate som en slags straff, som ett av mange eksempler. Lars Vilks er et annet, som ble forsøkt myrdet.  

Kan det tenkes noen annen måte å fjerne hevnmord av denne type, enn å luke i miljøer som nærer denne typen mentalitet, og hvorfor skal vi da hegne om denne typen terrorskapende miljøer ut fra frihetsprinsipper, som religionsfrihet? 

Er dere ikke oppmerksom på at dere har å gjøre med noe som mest er et mafiamiljø, utsprunget av et ætte- og klanssamfunns århundrelange æres- og blodstankegang, med sterke hevnmotiv, og en hengivenhet for krig vi skal langt tilbake for å finne hos oss. Det handler slett ikk om noen forfinet religion eller teologi, men en ideologi som draperer seg i et religiøst språk, i det det begår gjerninger som ikke står tilbake for nazistenes ugjerninger, rett og slett fordi menneskeliv ikke tillegges hellig verdi.

Dertil har de det samme menneskesyn, ved at de vantro er de troende underlegne, og konsekvent blir sortert som underlegen kategori, egnet under Det ottomanske imperiuem som en rekke minoriteter, som jøder og kristne, til å betale særskatt årligårs for etter tekstenes påbud (surah eller hadither) å ikke få strupen forskriftsmessig skåret over. 

Skal vi bli kvitt overhengende trusler og utvidet terror i våre samfunn må det innføres strenge særlover som luker ut i tilskyndelsen, både mellom utøverne og i deres organisatorer, fordi sårbare personer og dertil lett tilgjengelig samfunnsbærende teknologi, som jernbaner eller datanettverk, bare i lengden kan vernes ved forebyggelse, ikke i lengden ved skjerming, og aldri for en utførelse som ellers først kan avdekkes når den alt kan vise seg å foreligge i tilløpet mellom plan og resultat. Den må forebygges. 

For seint med andre ord. Vårt samfunn er mange ganger mer sårbart enn dengang våre lover fikk form og framløp. Dertil forsøkes i våre land i dag et eksperiment ingen av våre forgjengere av enevoldskonger noen gang ville forsøkt, da grenser ble hauket på med vardevakt og festningsmurer og pilegrimer ble dømt til døden. Vi ser hvordan det utarter i møtet mellom uforenelige sivilisasjonsområder med motsatte religionsfortegn i våre dager, kanskje best i dagens Israel med sivile palestinere som går løs på folk og soldater med kniv, eller kjører vilt inn i busskøer på et fortau.   

Skulle ønske det ikke blir sant, men fortsetter sammenvoksinga blir utviklinga her som i Israel. Jeg tror ikke noe på at vi unngår særlover sjøl om dere ikke vil diskutere det.

  

 

Kommentar #11

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Det er ikke best som det er .---

Publisert over 3 år siden

Noen ganger lar man tingens tilstand vare ved, fordi endringene lar seg avpasse. Andre ganger blir det så store og fundamentale endringer, at de sprenger lovenes innhold og de formål de er satt til å tjene.

Ved litt ettertanke, kommer jeg til at dette nettopp er saken med religionsfriheten, som ettertrykkelig er satt på plass i norsk lovverk, og skal fastholdes som del av vårt konstitusjonelle grunnlag.

Men dersom vi ikke tillemper nye særlover som motvirker helt nye, også før ukjente former for såkalt religionsutøvelse i vår sivilisasjonskrets, som ikke avgrenser seg til privatliv og personlig religiøsitet, men begrunner deltakelse i terror og på slagmark; -  ja vil vi ikke ved lov og rett og verne oss og andre mot dette i vårt samfunn,  medvirker vi ikke da sjøl med vitende og vilje til å gjøre vold på religionsfriheten vi først foresatte oss å beskytte?

Om vi ikke greier å erkjenne dette i tide, går det ut over noen som skulle hatt beskyttelse.

Vi blir altså nødt til å innføre særlover mot islamisme for å verne vår religonsfrihet, og ikke minst for de som kommer hit og skal ha beskyttet asyl. Altså verne dem fra de av deres tidligere trosgjengere som ikke forstår våre lovsatte grenser for religionsutøvelse og slett ikke tenker å forholde seg til noen av våre avgrensninger. 

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
12 dager siden / 1324 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1279 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1161 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
14 dager siden / 814 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere