Abort og spedbarnsdrap

Abortdebatten har ofte kretset rundt hvilken status eller verdi et foster har. De «konservative» har alltid hevdet at fosteret er et menneske, noe de ­«liberale» har forsøkt å tilbakevise. De «konservative» har da gjerne utfordret de «liberale» til å angi hvilken fase i fosterets gradvise prosess som markerer et moralsk avgjørende skille, og som gjør det til et menneske. Dette har vært vanskelig for de «liberale», for argumenter knyttet til livstegn, levedyktighet og fødsel, som viktige moralske overgangsfaser, holder ikke mål.

Kanskje dette er noe av grunnen til at abort­debatten er i ferd med å endres. Aksel Braanen Sterris innlegg i Dagbladet lørdag 2. april, er en av mange tekster som bærer bud om en ny type diskusjon. I teksten Når skal livet vernes? etterlyser han en tydeligere refleksjon rundt de prinsipielle begrunnelsene for abort. Ellers er han redd for at «retten til selvbestemt abort står svakere enn den burde gjøre».

Siden det er liten prinsipiell forskjell mellom et foster og et spedbarn, konkluderer Sterri med at spedbarnsdrap også kan forsvares. Sterri angriper dermed et premiss som de fleste av oss har tatt som en selvfølge: det er galt å drepe et uskyldig menneske. Ifølge Sterri har verken et foster eller et spedbarn verdi i seg selv. De har bare verdi for noen. Og siden Gud ikke er med i Sterris ligning, kan det finnes grunner til å ta livet av både fosteret og spedbarnet. For «det er personer, og ikke den menneskelige ­organismen, som bør gi rett på liv», og en person blir man ikke før man har utviklet en eller annen form for selvbevissthet.

Sterris argumentasjon hviler i stor grad på filosofen Peter Singers tenkning, en mann som hevder at vårt nåværende vern om et spedbarns liv er «en karakteristisk kristen holdning snarere enn en universell etisk verdi». Så fikk kanskje Dostojevskij rett likevel: Om Gud er død, er alt tillatt.

Først publisert i spalten KLARTEKST i Vårt Land mandag 11. april 2016