Nedslående plan for norsk Luther-feiring

I mange land minnes man neste år at det er 500 år siden­ reformasjonen startet med Luthers 95 teser om avlaten. Forberedelsene har foregått lenge. Ulike nettsteder spiller en sentral rolle for offentlig profilering av jubileet.

I Danmark har kirkeministeriet, folkekirken, universiteter­ og kulturinstitusjoner i lang tid forberedt store markeringer. Dronningen er beskytter for ­jubileet. Staten har bevilget betydelige beløp for å «fremme forståelse­n af Reformationens betydning for det danske samfund, den danske kirke, dansk identitet og ­bevidsthed». Nettstedet luther2017.dk gir fyldig og kompetent informasjon om reformasjonen og jubileet.

I Tyskland har den evangeliske kirken sammen med representanter fra politikk og forskning en enda mer omfattende jubileumssatsing. Målet er å vise hvordan reformasjonen på en rekke samfunnsområder har bidratt til å endre Tyskland, Europa og verden. Også her blir satsingen fyldig og kompetent dokumentert på nettet: luther2017.de.

Tysk strid. Underveis har det i Tyskland vært atskillig strid om hva man egentlig skal feire. Noe av kritikken går på at man ikke kan fortsette å redusere ­reformasjonens betydning til det ­religiøse og snakke om «nåden» og «troen» med gamle teologiske formler. En slik teologisk isolasjon av reformasjonens relevans kommuniserer ofte dårlig både innenfor og utenfor kirken, og innebærer en devaluering av dens bredere historiske betydning. To av Tysklands fremste eks­perter på perioden, kirkehistoriker Thomas Kaufmann og historiker Heinz Schilling, har stått i spissen for en slik kritikk.

Også Den norske kirke har hatt en jubileumskomité i arbeid en tid. Nå i vinter, langt senere enn planlagt, fikk man i samarbeid med Norges kristne råd også opp en egen nettside (reformasjon2017.no). Men sammenlignet med de lutherske søsterkirkene i Norden og i Tyskland er presentasjonen på det norske nettstedet ganske trist lesning.

Det fastslås at Den norske kirke «ønsker en økumenisk og samtidsorientert markering» av jubileet. Hovedtema skal (i et lite vellykket forsøk på å la seg inspi­rere fra Det Lutherske Verdensforbund, LVF) være «Nåde». Dette begrepet forklares nærmere i en teologisk tekst som i langt mindre grad enn både de tyske tekstene og LVF knytter an til reformasjonen som historisk hendelse og teologisk prosjekt. Ønsket om å være «økumenisk og samtidsorientert» er tydelig, men prisen har vært at man i sitt såkalte «profildokument» bare i liten grad har klart å relatere seg til det man skal minnes, nemlig reformasjonen.

Unngås. Det er også påfallende at alle vanskelige temaer unngås. Ellers i Europa har jubileet 2017 vært en foranledning til ny og intensiv bearbeiding av ­temaet «Luther og jødene». Utenfor kirkens grenser er Luthers voldsomme utfall mot jødene noe av det man først assosierer ham med.

Luthers antijudaisme har også hatt en vanskelig virkningshistorie i Europa, inkludert i Norge. Dette ønsker kirkene nå mange steder å fronte og (på nytt) ta avstand fra. Det er liten tvil om at mange norske kirkeledere også ønsker å ta del i et slikt oppgjør. Men jubileumskomiteen har så langt ikke grepet fatt i saken.

I stedet kan man i et orienteringsdokument fra komiteen til Kirkemøtet 2016 lese at «det å være luthersk, er å være økumenisk». Slik kan det kanskje fortone seg når man sitter i Kirkens hus og ser på seg selv innenfra, anført av et strategidokument der man har bestemt seg for at det økumeniske skal være framtredende i jubileumsfeiringen i Norge.

Men utenfra ser det ofte helt annerledes ut. Den u-økumeniske siden ved den lutherske reformasjonen har vært understreket ytterligere i den nyere reformasjonsforskningen. Ingen reformasjonspartier var så lite økumeniske som lutheranerne, med Luther selv i spissen. Det er fint å være økumenisk, men det er nok lurt å begrunne det på andre måter enn med Luther og det lutherske reformasjonen.

Nettsiden byr ellers på en svært ufullstendig oversikt over planlagte jubileumsarrangementer i Norge, samt en nokså klisjépreget tekst om «Luthers liv». Teksten inneholder flere fakta­feil, styrer unna alle vanskelige­ punkter, og er fri for ­enhver tilknytning til moderne faglig ­arbeid om Luther.

I tillegg finner man en historisk oversikt over «Reformasjon i 500 år». Også den er helt ute av kontakt med de siste årtienes forsk­ning om reformasjonens betydning for kultur og samfunn. Ut over dette har nettsiden lite å by på. Den er kjedelig, kirkelig 
innadvendt-selvbekreftende og faglig uinteressant. Kontrasten mellom den norske nettsiden og de nordiske eller den tyske er både slående og nedslående.

Vanskelig. Hvorfor har Den norske kirke det så vanskelig­ med reformasjonsjubileet? To forhold er nærliggende å nevne­, uten at de forklarer alt: I Norge­ fins ingen historisk kobling mellom reformasjon og ­nasjon. ­Reformasjonen var starten på Norges nedgang og på den ­såkalte dansketiden.

I både Sverige, Danmark og Tyskland var dette helt annerledes. I alle disse landene kan allmennhistorikere og kirkehistorikere/teologer fortelle en mer eller mindre felles historie om ­reformasjonen som en fin og viktig hendelse, der også de ikke-­religiøse gevinstene kommer mye bedre til sin rett. I Norge­ er det på en helt annen måte overlatt til kirken og teologene å forklare hvorfor reformasjonen også var bra.

Falle tilbake. Dermed er det også lettere å falle tilbake på rent indrereligiøse tolkninger med Luther og nåden i sentrum, eller å koble fra den historiske reformasjonen og i stedet bruke jubileet som foranledning til å snakke allment om en økumenikk som har lite med reformasjonen å gjøre.

Det andre er forholdet mellom kirkelighet og akademisk faglighet i arbeidet med jubileums­forberedelsene. Også i Norge har b­ispemøte og jubileumskomité hatt ad hoc-konsultasjoner og møter med fagfolk av ulike slag. Men det faglige innslaget i forberedelsene har alt i alt vært langt svakere enn i våre naboland. Dette har utvilsomt også bidratt til at Den norske kirkes nett­presentasjon av reformasjonsjubileet skiller seg så ufordelaktig ut som den nå gjør.

Først publisert i vårt land 11.4.2016