Tarald Rasmussen

4

Nedslående plan for norsk Luther-feiring

Den norske kirkes plan for reformasjonsjubileet er nedslående. Og det er påfallende at vanskelige temaer unngås.

Publisert: 11. apr 2016

I mange land minnes man neste år at det er 500 år siden­ reformasjonen startet med Luthers 95 teser om avlaten. Forberedelsene har foregått lenge. Ulike nettsteder spiller en sentral rolle for offentlig profilering av jubileet.

I Danmark har kirkeministeriet, folkekirken, universiteter­ og kulturinstitusjoner i lang tid forberedt store markeringer. Dronningen er beskytter for ­jubileet. Staten har bevilget betydelige beløp for å «fremme forståelse­n af Reformationens betydning for det danske samfund, den danske kirke, dansk identitet og ­bevidsthed». Nettstedet luther2017.dk gir fyldig og kompetent informasjon om reformasjonen og jubileet.

I Tyskland har den evangeliske kirken sammen med representanter fra politikk og forskning en enda mer omfattende jubileumssatsing. Målet er å vise hvordan reformasjonen på en rekke samfunnsområder har bidratt til å endre Tyskland, Europa og verden. Også her blir satsingen fyldig og kompetent dokumentert på nettet: luther2017.de.

Tysk strid. Underveis har det i Tyskland vært atskillig strid om hva man egentlig skal feire. Noe av kritikken går på at man ikke kan fortsette å redusere ­reformasjonens betydning til det ­religiøse og snakke om «nåden» og «troen» med gamle teologiske formler. En slik teologisk isolasjon av reformasjonens relevans kommuniserer ofte dårlig både innenfor og utenfor kirken, og innebærer en devaluering av dens bredere historiske betydning. To av Tysklands fremste eks­perter på perioden, kirkehistoriker Thomas Kaufmann og historiker Heinz Schilling, har stått i spissen for en slik kritikk.

Også Den norske kirke har hatt en jubileumskomité i arbeid en tid. Nå i vinter, langt senere enn planlagt, fikk man i samarbeid med Norges kristne råd også opp en egen nettside (reformasjon2017.no). Men sammenlignet med de lutherske søsterkirkene i Norden og i Tyskland er presentasjonen på det norske nettstedet ganske trist lesning.

Det fastslås at Den norske kirke «ønsker en økumenisk og samtidsorientert markering» av jubileet. Hovedtema skal (i et lite vellykket forsøk på å la seg inspi­rere fra Det Lutherske Verdensforbund, LVF) være «Nåde». Dette begrepet forklares nærmere i en teologisk tekst som i langt mindre grad enn både de tyske tekstene og LVF knytter an til reformasjonen som historisk hendelse og teologisk prosjekt. Ønsket om å være «økumenisk og samtidsorientert» er tydelig, men prisen har vært at man i sitt såkalte «profildokument» bare i liten grad har klart å relatere seg til det man skal minnes, nemlig reformasjonen.

Unngås. Det er også påfallende at alle vanskelige temaer unngås. Ellers i Europa har jubileet 2017 vært en foranledning til ny og intensiv bearbeiding av ­temaet «Luther og jødene». Utenfor kirkens grenser er Luthers voldsomme utfall mot jødene noe av det man først assosierer ham med.

Luthers antijudaisme har også hatt en vanskelig virkningshistorie i Europa, inkludert i Norge. Dette ønsker kirkene nå mange steder å fronte og (på nytt) ta avstand fra. Det er liten tvil om at mange norske kirkeledere også ønsker å ta del i et slikt oppgjør. Men jubileumskomiteen har så langt ikke grepet fatt i saken.

I stedet kan man i et orienteringsdokument fra komiteen til Kirkemøtet 2016 lese at «det å være luthersk, er å være økumenisk». Slik kan det kanskje fortone seg når man sitter i Kirkens hus og ser på seg selv innenfra, anført av et strategidokument der man har bestemt seg for at det økumeniske skal være framtredende i jubileumsfeiringen i Norge.

Men utenfra ser det ofte helt annerledes ut. Den u-økumeniske siden ved den lutherske reformasjonen har vært understreket ytterligere i den nyere reformasjonsforskningen. Ingen reformasjonspartier var så lite økumeniske som lutheranerne, med Luther selv i spissen. Det er fint å være økumenisk, men det er nok lurt å begrunne det på andre måter enn med Luther og det lutherske reformasjonen.

Nettsiden byr ellers på en svært ufullstendig oversikt over planlagte jubileumsarrangementer i Norge, samt en nokså klisjépreget tekst om «Luthers liv». Teksten inneholder flere fakta­feil, styrer unna alle vanskelige­ punkter, og er fri for ­enhver tilknytning til moderne faglig ­arbeid om Luther.

I tillegg finner man en historisk oversikt over «Reformasjon i 500 år». Også den er helt ute av kontakt med de siste årtienes forsk­ning om reformasjonens betydning for kultur og samfunn. Ut over dette har nettsiden lite å by på. Den er kjedelig, kirkelig 
innadvendt-selvbekreftende og faglig uinteressant. Kontrasten mellom den norske nettsiden og de nordiske eller den tyske er både slående og nedslående.

Vanskelig. Hvorfor har Den norske kirke det så vanskelig­ med reformasjonsjubileet? To forhold er nærliggende å nevne­, uten at de forklarer alt: I Norge­ fins ingen historisk kobling mellom reformasjon og ­nasjon. ­Reformasjonen var starten på Norges nedgang og på den ­såkalte dansketiden.

I både Sverige, Danmark og Tyskland var dette helt annerledes. I alle disse landene kan allmennhistorikere og kirkehistorikere/teologer fortelle en mer eller mindre felles historie om ­reformasjonen som en fin og viktig hendelse, der også de ikke-­religiøse gevinstene kommer mye bedre til sin rett. I Norge­ er det på en helt annen måte overlatt til kirken og teologene å forklare hvorfor reformasjonen også var bra.

Falle tilbake. Dermed er det også lettere å falle tilbake på rent indrereligiøse tolkninger med Luther og nåden i sentrum, eller å koble fra den historiske reformasjonen og i stedet bruke jubileet som foranledning til å snakke allment om en økumenikk som har lite med reformasjonen å gjøre.

Det andre er forholdet mellom kirkelighet og akademisk faglighet i arbeidet med jubileums­forberedelsene. Også i Norge har b­ispemøte og jubileumskomité hatt ad hoc-konsultasjoner og møter med fagfolk av ulike slag. Men det faglige innslaget i forberedelsene har alt i alt vært langt svakere enn i våre naboland. Dette har utvilsomt også bidratt til at Den norske kirkes nett­presentasjon av reformasjonsjubileet skiller seg så ufordelaktig ut som den nå gjør.

Først publisert i vårt land 11.4.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Hisdal

57 innlegg  2194 kommentarer

En arena for evaluering

Publisert nesten 4 år siden

Jeg tenker at et slikt jubileum er riktig tid og arena for evaluering av Luthers bidrag til kristendommen. Man må være villig til å ikke kun samles i hyllest, men også sette et kritisk søkelys. Hva var det Luther tenkte om x?

Luther har ofte, og i mange tilfeller fortjent, fått ros for sine tanker og arbeid, og han har en udiskutabel posisjon i vest-europeisk kristendom primært. Likevel, Luther hadde også sine tanker som ikke er kompatible med Gud, Jesus og Bibelen. Hans syn på jøder, samt hans syn på predestinasjon må tåle å bli satt et kritisk lys på, og jeg tenker at et slikt jubileum hadde vært en fin anledning til å gjøre det.

Kommentar #2

Arild Vøllestad

17 innlegg  3 kommentarer

Et internkirkelig reformasjonsjubileum

Publisert nesten 4 år siden

Professor Tarald Rasmussen er ikke fornøyd med utkastet til Den norske kirkes feiring av reformasjonsjubileet i 2017. Blant annet mener han mener det er for internt kirkelig på bekostning av reformasjonen som viktig kulturell og samfunnsmessig hendelse.

Etter nå å ha lest om det på www.reformasjon2017.no med et forsøksvis åpent sinn, må jeg i grove trekk si meg enig. Vel, overskriften "nåde" kan man ikke med rimelighet være imot i forbindelse med et reformasjonsjubileum! Men Luthers kamp for å finne en nådig Gud er ikke på samme vis menneskers kamp i vår tid. Og underpunktene "Frelsen er ikke til salgs", "Mennesket er ikke til salgs" og "Skaperverket er ikke til salgs" er tidløse etiske sannheter som man vel ikke trenger noe reformasjonsjubileum for å fremheve?

Rasmussen leter etter forklaringer på at det norske perspektivet på jubileet er snevrere enn f. eks. det danske og tyske. Som en delforklaring påpeker han at det for Norges vedkommende "finnes ingen historisk kobling mellom reformasjon og nasjon." Hvilket han selvføgelig har rett i.

I tillegg vil jeg nevne en annen mulig forklaring fra nåtiden: Jeg har et klart inntrykk av at det den siste mannsalder er blitt mindre utbredt blant kirkelig ansatte å henvise til at noe er "luthersk" for å begrunne ting i kirken. Noen ganger er dette befriende i forhold til tidligere tiders "Luther- og Augustana-fundamentalisme". Men andre ganger får det preg av at teologisk refleksjon faller bort, og inn i tomrommet går ensidige betraktninger om hva som "fønker", hva som samler folk, mellommenneskelige relasjoner, miljøet i vår menighet etc.

Mer brutalt sagt: Tidligere var Den norske kirke en lærdomsinstitusjon, det er den i liten grad nå. En følge av alt dette er at bruken av betegnelsen "evangelisk-luthersk" begynner å ligne mer og mer på et firmanavn - det fungerer til å skille oss fra andre "livssynsbedrifter", men sier lite om innhold.

Reformasjonen var ment som et korrektiv. Men når de kirkelige og samfunnsmessige hendelsene på 1500-tallet begynte å rulle (til tider ukontrollert!), ble korrektivet hovedsak. Nå gikk det som det gikk, og et betydelig antall mennesker i Norge tilhører fortsatt den evangelisk-lutherske kirke. Da må vi spørre etter hva som var viktig på 1500-tallet og hva som er viktig i dag. Jeg synes f. eks. følgende temaer kunne være på sin plass:

a)Er spørsmålet etter en nådig Gud og etter om Gud eksisterer dypest sett det samme?

b)Kan vi revitalisere skapelsesteologien i klimatrusselens tidsalder, som gjør kirkelig engasjement her til noe dypere og mer spirituelt enn politiske krav?

b)Kan vi øke kjennskapet til et historisk bibelsyn, for å redusere unødvendige fornuftsmessige problemer rundt den kristne tro? (allerede hos Luther møter vi ansatser til en historiske tilnærming)

c)Kan vi bli bedre til å si hva som er keiserens og hva som er Guds? Hvis noen her kunne finne et annet navn på dette enn toregimentslære, vil det vært bra. Men uansett er denne saken viktig i vår tid.

d)Kan vi trekke noen nåtidige konsekvenser av reformasjonenes engasjement for skole og opplæring?

e)Kan vi lære noe av reformasjonens betydning for kunst og kultur?

f)Hvilke verdifulle skikker etc ble i uforstand skylt ut med badevannet i reformasjonen? Vår tids retreat- og pilegrimsinteresse er på et vis en tilbakevending til en katolsk praksis, men noen ganger henger vel begrunnelsene for oss lutheranere litt i løse lufta?

Nå kan det være at slike temaer dukker opp under de overskrifter som er nevnt i www.reformasjon2017.no, og jeg frakjenner ikke planene all ære.  Men ved første øyekast pirret de ikke min nysgjerrighet.

Arild Vøllestad

 

Kommentar #3

Thomas Peter Randulff

15 innlegg  21 kommentarer

Glem Luther-feiringen!

Publisert nesten 4 år siden

Ettersom Luthers arv bl.a. er "Skriften alene", ser jeg ingen grunn til at Den norske kirke skal feire noe som helst. Kirkemøtet 2016 fjernet grunnlaget for det.

Kommentar #4

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

La oss feire Martin Luther

Publisert nesten 4 år siden

Ettersom "Skriften alene" har hatt en helt særegen definisjon hos oss etter Luthers tid (gjennom ortodoksiens og pietismens tid - og i store deler av bedehuskulturen), kan det være på sin plass å hente fram Martin Luthers fortaler til de ulike skriftene i Bibelen.

Da kan vi kanskje få øynene opp for Martin Luthers nyanserte bibelsyn. Han var jo svært kritisk til flere av Bibelens bøker. Jeg nevner i farten Jakobs brev og Johannes Åpenbaring. Bibelen er ikke ufeilbarlig. Flere av Bibelens bøker tildekker Kristus mer enn de forkynner ham. Dessverre. Dette bør komme mer fram i 2017.

La oss bruke jubileet neste år til å få hjelp av (blant andre) Martin Luther til å finne Guds ord i Bibelen! Samtidig kan vi kritisere (fordømme) hans syn på jødene. Martin Luther var også bare et menneske på godt og vondt. Hans syn på jødene er nedslående. Men han hjalp oss til å finne "ordet alene" og "nåden alene". Og han har hjulpet oss til å finne hvor i Bibelen vi kan finne dette ordet, eller rettere nøkkelen til å finne disse ordene. 

Kommentar #5

Daniel Hisdal

57 innlegg  2194 kommentarer

Vel

Publisert nesten 4 år siden
Thomas Peter Randulff. Gå til den siterte teksten.
Ettersom Luthers arv bl.a. er "Skriften alene"

dette er ikke riktig. Luthers arv er langt mer enn skriften alene. Den er bekjennelsesskrifter og andre skriverier som går utover hva skriften sier. Luthers syn på predestinasjon er et eksempel på dette. Dette er noe man ikke finner i Bibelen, og således er Luther dessverre mer enn skriften alene...

Kommentar #6

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Ingen stor sak hos Luther

Publisert nesten 4 år siden

Til Daniel Hisdal (#5):

En kobling av Luther og predestinasjonslæren er lite relevant. Denne læren ble utformet av Augustin og presentert i sin mest ekstreme form hos Calvin. Den er ikke nedfelt i noen av de lutherske bekjennelsesskrifter. Du må gjerne lage en ny tråd om predestinasjonslæren. Men den har ingen stor plass hos Martin Luther.  

Kommentar #7

Ola Garli

19 innlegg  29 kommentarer

Norge 2017 - Keiserens nye klær

Publisert nesten 4 år siden
Den norske kirkes arbeid med Luthermarkeringen 2017 får meg til å tenke på det barnet sier når keiseren toger gjennom gatene: - Han har jo ingen klær! Takk til Tarald for gode poeng. 2017 er så godt som fraværende i norsk kirke og samfunn. Det finnes ingen samlet og bred strategi for nasjonens og kirkens arbeid med markeringen av 2017. Det såkalte "Profildokumentet" (finnes på www.reformasjon2017.no) er svært internt kirkelig. Den største svakheten i profildokumentet og i den generelle tenkningen omkring markeringen 2017, er fraværet av flere samfunnsaktører som deltagere og mangel på tverrfaglighet. Dessuten er det ikke gitt åpning for en tydelig og villet diskusjonen omkring temaet reformasjonen og møte med annerledes troende og det flerkulturelle, jfr. temaet reformasjon og toleranse i den tyske Lutherdekadens temaår 2013 (Luther2017.de). Luther 2017 vil bli en stor markering internasjonalt. Naturlig nok vil arbeidet i Tyskland ha en stor tyngde og et bredt omfang. I Norden er Norge det landet som er kommet kortest på veien mot 2017. Det offisielle Norge, Storting og regjering, har sannsynligvis i det hele tatt ikke planer for 2017. Dette er merkelig i og med den betydning reformasjonen og protestantismen har hatt i vår historie og innenfor vår kultur. Innenfor Den norske kirke er forberedelsene heller ikke preget av noe særlig stor entusiasme. I løpet av en kort studiepermisjon våren 2015 har jeg stilt alle bispedømmekontor i Norge spørsmål om hvordan det ligger an med forberedelser til 2017. Min undersøkelse viste svært lav grad av planlegging. Det finnes enkelte gode unntak. Dessuten antar jeg at ikke alt arbeid som foregår på dette område er synlig. Det finnes menigheter som legger strategier uten at det er offentlig kjent. Hovedkritikken min er: 1. Forberedelsesarbeidet bærer preg av å være tilnærmet usynlig i kirke og samfunn i vårt land. 2. Det er merkelig – grensende til skandaløst – at norske myndigheter, så vidt jeg har sett - ikke har vært synlige og aktive i forberedelsene til 2017. 3. Det burde i Norge vært oppnevnt en offentlig komite for markeringen 2017, satt sammen av representanter for flere samfunnsaktører enn kirkelige, som f. eks. skole og universitet, politiske aktører/Storting etc. 4. Tematikken i den norske markeringen, slik det kommer frem i profildokumentet, har ingen referanse til kirken og kristendommens møte med det flerreligiøse og flerkulturelle. Med dette bruker man ikke anledningen til å kaste et kritisk blikk på sitt eget ståsted og sin 500-årige tradisjon/historie i forhold til minoriteter, mindre trossamfunn og annerledes troende. Noen tror at Luthermarkeringen 2017 handler om Luther-historien først og fremst. Men Tyskland har det siste 10-året (Lutherdekaden) vært en sammenhengende refleksjon over hva det er å være kirke i et moderne samfunn, organisert gjennom temaår med forskning, undervisning, foredrag, utstillinger, gudstjenester etc. etc. Mens mange kirker og kirkesamfunn over hele verden har oppsøkt og vært en del av de muligheter som denne refleksjonen har gitt, har Den norske kirkes sentrale organer vært lunkne og har gått glipp av den mulig nye energien som fellesskapet av kirker i Europa representerer i disse dager. Begge disse er misforståelser: Den norske kirke trenger ikke Europa. Europa trenger ikke Den norske kirke.
Kommentar #8

Daniel Hisdal

57 innlegg  2194 kommentarer

Nei

Publisert nesten 4 år siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
En kobling av Luther og predestinasjonslæren er lite relevant. Denne læren ble utformet av Augustin og presentert i sin mest ekstreme form hos Calvin. Den er ikke nedfelt i noen av de lutherske bekjennelsesskrifter.

Du må lese hva Luther sier om den frie vilje. Da forstår du hva Luther mente!

Kommentar #9

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Om den trellbundne vilje

Publisert nesten 4 år siden

Til Daniel Hisdal (# 8):

Martin Luther er opptatt av vår mulighet til å velge mellom det gode og det onde i boka om "Et kristent menneskes frihet" (1520), mens det kan virke som om han mener nesten det motsatte i boka "Om den trellbundne vilje " fem år seinere (1525).

Men denne trellbundne viljen har primært med vårt forhold til Gud å gjøre. Overfor Gud selv kan vi ikke komme med noe av vårt eget, her det Guds nåde som gjelder uavkortet. Det er derfor neppe grunn til å konkludere med noen lære om predestinasjon her, i alle fall ikke i den ytterliggående form som vi finner hos Calvin.

Mest leste siste måned

Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1988 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
16 dager siden / 1174 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
10 dager siden / 1159 visninger
Hva skjer Visjon Norge?
av
Bendik Storøy Hermansen
29 dager siden / 952 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 753 visninger
Eit ansvarslaust Europa
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 640 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere