Hallgeir Reiten

215

Debatten om Jesus Revolution må ikke bli for ensidig

Jeg har de siste ukene med interesse fulgt debatten om Jesus Revolution. Og jeg tror det er viktig at den ikke blir for ensidig. Det er også gode grunner til å takke Anne og Stephan Christiansen.

Publisert: 11. apr 2016

Den første gangen jeg traff Anne Christiansen var hun bønneleder på Oslo Kristne Senter. Jeg var elev på bibelskolen i Staffeldtsgate på begynnelsen av 1990-tallet – og vi møttes i forbindelse med lovsangseventen March for Jesus. Å møte Anne var utrolig inspirerende. Jeg husker enda godt da hun i et bønnemøte inviterte meg til å få personlig forbønn. Det var en ny verden. En fantastisk omsorg, og et sterkt møte med Gud for meg. Anne har en egen evne til å inspirere andre til innsats. Når jeg tenker på dette nå, så kjenner jeg på takknemlighet og glede. Det var en opplevelse som satte spor. Og det kallet Gud har lagt ned i Anne Christiansen, har hun levd ut på en forbilledlig måte i de 25 årene som har gått siden den gangen.

Den første gangen jeg traff Stephan Christiansen, så var vi begge ute på gatene i Oslo for å evangelisere. Han kom bort og hilste på meg – med oppmuntrende ord og et klapp på skulderen. Det var lett å merke at jeg stod overfor en mann som elsket Jesus. De kommende årene møttes vi sporadisk i ulike sammenhenger. Det var alltid, uten unntak, inspirerende og godt å treffe Stephan. Han var i brann for Jesus, ønsket å leve radikalt og arbeidet utrettelig for å spre evangeliet. Men han var også en som oppmuntret, støttet og viste omsorg. Også i situasjoner der jeg selv hadde det tøft. Det er også minner jeg enda ler godt av, som da bandet til Stephan ble kastet ut fra et utested under en spillejobb – fordi de spilte kristne sanger og ikke akkurat var beskjedne på Jesu vegne.

Det skjedde mye med mange av oss i disse årene. Jeg møtte selv Gud på en konkret måte, og fikk oppleve Den Hellige Ånds kraft og nærvær. Jeg utforsket at Guds rike er nær, og fikk oppleve at dette holdt - at Jesus lever og forandrer liv og omstendigheter. Denne tiden var herlig. Vi var unge og ubekymrede, men også uerfarne. Vi gjorde helt sikkert mange feil. Men Gud tok tak i oss og brukte oss likevel. Og vi hadde flotte mennesker rundt oss – åndelige fedre og mødre – som investerte inn i oss og løftet oss opp. Det er jeg så takknemlig for.

Selv havnet jeg i Olso Vineyard – og fikk oppleve masse bra der. Vi gikk også gjennom en stor krise på slutten av 1990-tallet, der Vineyard var på Vårt Land sine forsider i ukesvis i forbindelse med lysbærersaken. Det var utrolig tøft, også fordi vi langs veien måtte erkjenne at vi hadde gjort en hel del feil. Vi hadde et sterkt engasjement for vekkelse og fornyelse, men så også at vi dessverre utviklet sterke sosiale koder og praksiser. Dette førte til at en del av de som var engasjert i menigheten ble såret – og i realiteten førte det menigheten nærmere og nærmere en skikkelig smell. Dette så vi ikke selv før det var for sent. Og det er noe jeg fortsatt er oppriktig lei meg for. Det tok nok i hvert fall menigheten fem år å komme til hektene igjen. Mye takket være solide folk som Ole Petter og Anne Mari Erlandsen og Aslak Rønneseth – som gikk inn på pastorsiden i Oslo Vineyard.

Nå stormer det rundt Anne og Stephan. Med store mediaoppslag, intense debatter på TV og ledere som nærmest står i kø for å for å kritisere. 

Jeg tror det er viktig at debatten om Jesus Revolution ikke blir for ensidig. Jeg kjenner at jeg også har behov for å takke Anne og Stephan Christiansen. De har investert utrolig mye tid, penger og ressurser i å reise opp en ny generasjon for Gud i Norge. På mange måter har de også lyktes. Ny Generasjon, Jesus Revolution, Jesus Kvinner og Jesus Church har samlet brakt de gode nyhetene om Jesus til hundretusenvis av mennesker. Tusenvis har blitt frelst, berørt, helbredet og reist opp. Jeg er glad for at dette arbeidet finnes. Og ikke minst skal Anne og Stephan ha et stort «yes» for trofastheten de har vist i alle disse årene. Det er inspirerende, sterkt og fantastisk å se brannen de fremdeles har for Ham – Jesus – Frelseren.

Ja, det er alltid ting vi kan gjøre enda bedre. Jeg er selv i siste sving på min master i ledelse, og har større ydmykhet enn noen gang for at ledelse er komplekst og til tider meget utfordrende. Når jeg ser meg over skulderen, ser jeg at jeg har gjort mange feil som leder gjennom årene. Det er jeg oppriktig lei meg for.

Jesus Revolution har – for å vise til organisasjonsteoretikeren Gareth Morgan – brukt en armé metafor i sitt arbeid. Den kan muligens kanskje sammenliknes litt med maskinmetaforen til Morgan. De som har blitt med i Jesus Revolution, har nok også vært helt klar over armé tilnærmingen. Kanskje var det nettopp dette som tiltrakk dem. En armé er en kommandostruktur med sterk disiplin. En slags maskin for å oppnå et mål. Derfor kan nok fort medarbeiderne også oppleve seg som et middel for å nå målet. Maskinmetaforen er på sett og vis en utdatert og lite hensiktsmessig organisasjonsmodell. Verden forandrer seg raskt, og det finnes nok andre organisasjonsmodeller som er mye mer hensiktsmessige for vår tid.

Jeg tenker kanskje også at mange kristne sammenhenger vil ha nytte av å se nærmere å Lave & Wenger sine teorier om situert læring. De vektlegger betydningen av den sosiale dimensjonen i praksisfellesskap, og hvor viktig dette er for å skape læring og utvikling. Utover det har jo også Bibelen utrolig mange spennende perspektiver å tilføre oss med tanke på ledelse. Jesus er vårt største og beste eksempel på hvordan vi kan lede, og ikke minst gi menneskene rundt oss verdi, støtte og omsorg.

De fleste kristne sammenhenger kan bli mye bedre på ledelse. Solid og relevant ledertrening er helt essensielt, både for å lykkes og for å ta godt vare på dem som engasjerer seg i arbeidet. Noe godt og produktivt som kan komme ut av denne debatten, er kanskje nettopp et tydeligere fokus på ledelse. Kanskje er tiden moden for et tyngre tverrkirkelig lederforum i Norge, med fokus på ledelse gjennom både erfaringsutveksling, formell utdanning og praksis. Samtidig skal vi ikke miste hverken gløden, iveren etter å nå ut eller åpenheten for Den Hellige Ånd.

Til slutt: Når lederrådet i pinsebevegelsen nå har mottatt en rekke anonyme og negativt ladede henvendelser om arbeidet til Stephan og Anne Christiansen, så er det viktig å påpeke noe viktig. Om en skal sikre et representativt utvalg i forskning, vil det være utrolig viktig hvordan respondenter velges ut og data samles inn. Om bare negative tilbakemeldinger når lederrådet, så er derfor all grunn til å være forsiktig med å trekke for raske og bastante konklusjoner.

FØLG HELE DEBATTEN HER

• Stian Kilde Aarebrot: Tilgivelse må ikke forveksles med blanke ark

• Knut Tveitereid: Det er ikke sterke ledere som bærer Guds rike

• Hallgeir Reiten: Debatten om jesus Revolution må ikke bli for ensidig

 Knut Tveitereid: Å ikke kjenne igjen seg selv i heseblesende åndelighet

• Stian Kilde Aarebrot: Mye god selvransakelse å spore

• Sigmund T. Kristoffersen og Andreas Hegertun: Maktspråk og manipulasjon er alltid uakseptabelt

• Jarle Haugland: Takk til VGTV for serien Frelst

• Kristine Banggren: Kirken trenger kritikerne

• Birgit S. Holtebekk: Jeg fant Guds plan med mitt liv etter å ha sett serien Frelst

• Johannes Morken: Ansvaret for brente barn

• Tonje Haugeto Stang: Livet etter begeistringen

• Mirjam Leijis: Egne betraktninger etter Frelst

• Andreas Nordli i Ungdom i Oppdrag: I brann for saken

• Helje Solberg i VGTV sitt svar til Stephan Christiansen: Underlige påstander

• Hans Eskil Vigdel: Stephan Christiansen tar ikke nødvendig oppgjør

• Arve E. Aarskog: Er angrep alltid beste forsvar, Stephan Christiansen?

• Kai Roger Tøtlandsmo: Tusen takk, Jesus Revolution

• Stephan Christiansen: Lei for belastningen, men det finnes andre historier enn Gjæverts

• Per Søetorp: De 99 og den ene

• Øystein Gjerme: Vi er ikke en dyneløftende menighet

• Paul Hockley i Jesus Revolution: Jeg har store ører og ingen pekefinger

• Hans Eskil Vigdel: Brev til et brent barn

• Hans Eskil Vigdel: Jesus Revolution var ikke det jeg trengte

• Bjørn Aslaksen: Halvbror i Herren

• Erling Rimehaug: Innta landet

• Helge Simonnes: Oppgjør med usunn teologi

• Helge Simonnes: Nei til Jesus-soldater

• Arve E. Aarskog: Dødsslitne i tjeneste for Jesus Revolution

• Arne Lauvhjell: Jesus Revolution - frå brann til oske

• Ingvild Ofte Arntsen: Offetlige oppgjør trengs

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torgeir Tønnesen

36 innlegg  582 kommentarer

Ikke det svaret vi vil ha

Publisert over 3 år siden
Hallgeir Reiten. Gå til den siterte teksten.
Tusenvis har blitt frelst, berørt, helbredet og reist opp.

Rut-Helen gjævert har med sin VGTV serie sjarmert og overbevist tusener av kristne om at noe er i veien med hele den karismatiske bevegelsen,- ikke bare Jesus-revolusjon.

Svaret dere ledere kommer med, er heller ikke denne gangen noen innrømmelse slik vi som har blitt krenket vil ha. Eneste retorikk dere bruker (Pinsevennenes råd, Stefan Chrisiansen osv) er mer ledelse, bedre ledelse, flere konferanser, flere taler og mer kurs og undervisning og mer av alt annet vi ikke vil høre om.

Jeg tror ikke dere kommer fem til noe erkjennelse så lenge dere fastholder lærene deres om supervekkelser som skal komme, helbredelser for alle og suksess- og lykkekristendom. Dere må erkjenne at det finnes tusener av kristne som ikke tror på denne teologien, og vi føler oss heller ikke mindreverdige som av den grunn. Og vi har faktisk den Hellige Ånd i våre hjerter, selv om vi ikke tror på at "tusenvis har blitt frelst, berørt, helbredet og reist opp" , slik du hevder. Hvor er disse tusenvis? Det finnes ingen beviser for at tusener blir frelst i Norge. Statistikken viser det motsatte, det blir færre kristne, det er frafall og avkristningstider. Jeg forstår ikke at dere kan bruke begreper som revolusjon og vekkelse i slike tider. Skal man håpe på utopiske ting? Som ikke står om i bibelen engang? Det er jo nettopp det Gjævert peker på og som dere ikke vil gjøre noe med.

Kommentar #2

Thor Helge Ligård

12 innlegg  69 kommentarer

Takk Hallgeir Reiten, endelig et mye mer balansert innlegg om Jesus Revolusjon.

Publisert over 3 år siden

For mange år siden fremsto det en mann som for de fleste kristne er den perfekte lederen - vil jeg tro. Han samlet en ”guttegjeng” rundt seg og ble etter hvert ganske populær, men ikke blant andre ledere. Han var krevende, meget krevende. I bunn og grunn var Han god og omsorgsfull, men Han kom med mange uttalelser som tatt ut av sin sammenheng er meget sårende. Kanskje spesielt for de som ”var nye på veien” og ikke hadde mer enn de trengte. Han sa; samle dere ikke skatter på jorden, men i himmelen. Til de rike sa Han; selg alt det dere eier og gi det til de fattige.

 Men han stoppet ikke der, Han sa videre:

 Om ditt øye frister deg så riv det ut, det er bedre å gå enøyd gjennom livet enn å komme i helvete. (Da må det være ganske ille i helvete)

Den som gifter seg med en fraskilt driver hor.

Om noen vil ha skjorta di så gi ham jakka også.

Da en av gutta begynte å synke, etter først å ha gått på vannet, fikk han høre; du lite troen, hvorfor tvilte du?

Da de alle kom ut i en storm, og båten holdt på å synke, fikk de høre at de hadde liten tro alle sammen, De greide ikke å stille stormen. Litt av noen krav, fra en god leder.

Når de ikke engang klarte å kaste ut en demon, fikk de høre; du vantro og fordervede slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere?

En foreslo et byggeprosjekt, tre små husly oppe på et fjell, Lederens kommentar var; vik bak meg satan.

Ypperste prestene og skriftlærde ble kalt; hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet.

Likevel ble det etter hvert mange som fulgte denne Lederen, men da Han sa de skulle ete hans Kjøtt og drikke hans blod, ble de igjen bare tolv. Men Han sprang ikke etter dem og sa det var ikke sånn det var ment, Han vendte seg til ”lederskapet” de tolv, og spurte om de også ville gå, noe de var fri til – de valgte å bli.

 Han ville bare ha helhjertede følgesvenner, og sa; de som ikke hater sin far og mor og hustru og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, kunne ikke være hans disippel lengre…

Men det ble for mye for en av de tolv, 8,5% av gjengen gikk til de skriftlærde og tilbød dem hjelp mot betaling. Han hadde vært med i mange år og viste mye om det interne livet, hvor de oppholt seg og hvordan de kunne skvise ut Lederen.

Endelig skulle denne Lederen taes, men det var vanskelig å få noen til vitne mot Ham. Han hadde gjort mye godt også. Det var så mange som hadde blitt velsignet, andre hadde ikke lyst til å stå fram. Men de som hadde regien viste råd. De slang et teppe over Ham, da ble anklagerne anonymisert – det ble lettere å slå.

Til slutt hang de Ham offentlig på et kors for å dø. Til spott og spe, og skrekk og advarsel for andre. Der hang Han alene, alle sprang og gjømte seg.

Det er en selsom historie. Dommen over tidenes perfekte Leder. En dom som ble utløst ved at noen var blitt skuffet og såret…..

Det er en like selsom historie som Rut Helen Gjævert presenterer i VG om Jesus Revolusjonen, representert ved Stephan og Anne Christiansen. Hun får nemlig også betaling av oppdragsgiverne for anklagene sine. Som om ikke det er nok, fremstår det nå noen anklagere som vil være anonyme når de slår – det er OK for de som har regien.

Det er ingen overraskelse at VG betaler for saken, og at mange ser sin anledning til å rope korsfest, korsfest. Denne Verdens Gud er jo rasende på det som Jesus Revolusjonen tross alt har fått til – alle de sjeler som er vunnet for himmelen.

Det som virkelig er overraskende er at kristne ledere, kristne journalister og kristne redaktører ikke ser det. Stort sett sitter de stille i båten og håper at stormen snart går over – eller de kaller det konstruktiv kritikk.

Det virker som at Pinsevennenes lederråd, med Sigmund Kristoffersen i spissen, heller ikke ser kreftene som står bak - det er mer enn merkelig.

Profetien til Jesus har hvert fall gått i oppfyllelse; Har de forfulgt Meg så vil de forfølge de som følger i mine fotspor.

Jesus sender også en hilsen til Anne og Stephan; … salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld. For slik forfulgte de profetene før dere.Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen.

Lurer på hva slags lønn de andre får?

Kommentar #3

Hallgeir Reiten

215 innlegg  481 kommentarer

Rettelse

Publisert over 3 år siden

Jeg har fått et godt pg relevant innspill fra et tidligere medlem i Oslo Vineyard på følgende formulering i dette innlegget:

"Vi hadde et sterkt engasjement for vekkelse og fornyelse, men så også at vi dessverre utviklet sterke sosiale koder og praksiser. Dette førte til at en del av de som var engasjert i menigheten ble såret – og i realiteten førte det menigheten nærmere og nærmere en skikkelig smell. Dette så vi ikke selv før det var for sent".

Som vedkommende helt riktig påpeker, så var det jo slik at vi som gikk i menigheten hadde en ulik opplevelse og erkjennelse av usunne trekk i menigheten. Vår bekymring for dette var også ulik.

Jeg trenger derfor å balansere det jeg har skrevet med tanke på nettopp det, og skriver derfor denne rettelsen. Den er ment som en bedre balansering av en kommentar som ble for generaliserende formulert.

Takker så mye for innspillet.

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
12 dager siden / 1324 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1279 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1161 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
14 dager siden / 814 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere