Mathilde Fasting

9

Haltende om Europa

Det halter når Kaia Storvik, uten forbehold, hevder at «høyrepolitikken» er årsaken til tapte muligheter «for folk flest».

Publisert: 8. apr 2016

Av Torstein Ulserød. Jurist og rådgiver. Civita
Mathilde Fasting. Idéhistoriker og siviløkonom. Civita


Agendas nestleder Kaja Storvik skriver om høyrepopulismens fremvekst i Europa og bruker Tyskland som eksempel («Tyskland for tyskere», Vårt Land 4. april). Innlegget minner mye om en kronikk av Agenda-leder Marte Gerhardsen i Aftenposten 1. april.

Les også Baste Ramsdal: legitim høyreside, Kaia Storvik

Storvik og Gerhardsen har begge den samme analysen av populismens årsaker, og bruker denne som bakgrunn for å advare mot Høyres samarbeid med Frp i Norge. Hovedargumentet er at det de kaller «tradisjonell høyrepolitikk» skaper store forskjeller, og at slik politikk fører til økt oppslutning om høyrepopulistiske partier. Fremstillingen er oppsiktsvekkende lettvint og propagandistisk.

Halter. Storvik bruker Tyskland og fremgangen til det innvandringskritiske partiet Alternativ for Tyskland (AfD) som utgangspunkt. Hun redegjør for forskjellene i Tyskland og hvordan stemmegivningen for AfD slår ut i henholdsvis en rik og en fattig delstat.

Men analysen halter når hun skal forklare. Det er neppe tradisjonell høyre­politikk som er hovedforklaringen på fremveksten av høyrepopulistiske partier i Europa, heller ikke i Tyskland. I Tyskland var Gerhard Schröder Tysklands kansler og leder av en sosialdemokratisk koalisjon fra 1998 til 2005. Han gjennomførte blant annet reformprogrammet Agenda 2010 med mange velferdsreformer og arbeidslivsreformer, som var nødvendige og tøffe. Det gjorde at Tyskland var relativt godt forberedt da finanskrisen kom i 2008.

Spesielt. Det er ganske spesielt å hevde, uten verken henvisninger eller forbehold av noe slag, at «høyrepolitikken» er ­årsaken til økonomiske problemer og tapte muligheter «for folk flest» i Europa. Som statsråd Vidar Helgesen skrev i sitt svar til Marte Gerhardsen i Aftenposten 5. april, stikker årsakene langt dypere.

Flyktningene som har kommet til ­Europa de siste årene, har ført til press i ­arbeidsmarkedet, særlig for marginaliserte­ grupper. Tyskland har hittil vært blant de mest liberale landene med hensyn til å ta imot flyktninger, og det er ikke rart at det i de delstatene der arbeidsmarkedene er svakest, også er flest tilhengere av partier som er for en restriktiv innvandringspolitikk.

Arbeid er nøkkelen til god integrering. Europas moderate partier, både på høyre og venstre side av midten, erkjenner dette. Populistiske partier, både på høyre og venstre ytterkant, spiller på frykt og trekker­ til seg marginaliserte grupper. Når de moderate partiene ikke klarer å svare på vanlige folks bekymringer, forsterker det lett de populistiske partiene enda mer.

Ledigheten i mange europeiske land har i flere år vært høy, blant annet på grunn av rigid arbeidsmarkedspolitikk. I de landene hvor man har lyktes bedre, har også sosialdemokratiske partier vært med på markedsliberale reformer, som for ­eksempel i Sverige og Tyskland. Det er arbeid som sikrer velferden, ikke motsatt. Å utsette nødvendige reformer vil bare gjøre reformene mer brutale når de først kommer. Det vil igjen åpne for enda mer populisme.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 6. APRIL 2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden

Der er ingen forskel på liberalistisk og socialistisk politik i forbindelse med indvandring, som begge parter bruger som våben imod den oprindelige befolkning.

Derfor får man, hvad der her kaldes 'populistiske' partier, hvorom man i det mindste kan sige at de er demokratiske i modsætning til de traditionelle partier, der modarbejder befolkningens  interesser.

Der er en grund til at den politiske klasse, politikere og journalister, ligger i bunden af befolkningens tillid.

Både liberalister og socialister arbejder hen mod global teknokratisk fascisme og det er tragikomisk, når de kalder de nye partier for 'fascistiske'. Det kan der være lidt og nogle gange meget om, men de traditionelle partier overgår dem i det stykke.

Den indvandring, der er det underliggende tema i indlægget, er en væsentlig del af ovennævnte udvikling og af årsagen til at de nye partier er mindre 'populistiske' og 'fascistiske' end de gamle partier.

Kommentar #2

Thomas N. Johansen

0 innlegg  18 kommentarer

Folkeforakt

Publisert nesten 4 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Både liberalister og socialister arbejder hen mod global teknokratisk fascisme og det er tragikomisk, når de kalder de nye partier for 'fascistiske'. Det kan der være lidt og nogle gange meget om, men de traditionelle partier overgår dem i det stykke.

Steve Forbes trekker på lederplass i det nyeste Forbes-magasinet en klar linje mellom "Brexit" og nazismens fremvekst, hvilket er et veldig illustrerende eksempel, dessuten med god tyngde, på tendensen liberalister har til ikke bare å vurdere nasjonale hensyn som uønsket, men som politisk farlig og moralsk utillatelig.

Fenomenet Donald Trump har vekket frem internasjonale reaksjoner som overgår det verste hysteriet jeg har sett, kanskje med unntak av i Sverige. I elitens iver etter å latterliggjøre hans tilhengere gjennom et nedlatende forsøk på å "forstå" dem, ligger det ikke bare en manglende respekt for deres politiske synspunkter. Fokuset på hvilke demografiske grupper som i størst grad tiltrekkes av bevegelser som det Trump representerer, tyder på at det av eliten anses illegitimt av disse gruppene å hevde sine egne interesser overhodet.

Mange sitter med følelsen av at det er noe suspekt ved mobilisering basert på nasjonale følelser. I Norge har ingen slik mobilisering lyktes – foreløpig. Både Agenda og Civita vet dette, og de kommer til å gjøre alt de kan for å sabotere en nasjonal mobilisering som truer med å komme over kneiken som gjør det mindre risikabelt for folk å slutte seg til den.

Enn så lenge nyter venstre- og høyre-regjeringer i Norge letthet med å samle flertall for sine respektive blokker. Skulle vi klare å mobilisere en nasjonalkonservativ opposisjon, ville den gjenværende «røkla» bli tvunget til å samarbeide. Da faller venstre-høyre-skuespillet. Og kanskje folket de forakter kommer på bedre tanker enn noen gang å stemme på dem igjen.

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
25 dager siden / 1681 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
5 dager siden / 1604 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
25 dager siden / 1198 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
21 dager siden / 1154 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 876 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
15 dager siden / 823 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 792 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere