Ta avstand fra Luthers jødehat

Den sene Luthers anti-jรธdiske holdninger er et av de vanskeligste temaene รฅ forholde seg til nรฅr det gjelder arven fra reformasjonen. I flere polemiske tekster fra 1538 av gรฅr han usedvanlig kraftig ut mot jรธdene, og i det mest beryktede skriftet โ€“ Von den Juden und ihren Lรผgen (1543) โ€“ anbefaler han blant annet at de bรธr jages ut av landet og at synagogene deres bรธr brennes ned.

[ Les ogsรฅ Arild Vรธllestad: Luthers jรธdehat er ubehagelig. ]

Da Luthers skrifter ble utgitt i seks bind pรฅ norsk pรฅ 1980-tallet,ยญ lot vi vรฆre รฅ ta med noe fra dennยญeโ€จteksten fordi vi mente det var best ikke รฅ bringe den i omlรธp pรฅ nytt. Tekstens virkningshistorie maner til ekstra forsiktighet: Fรธr og under annen verdenskrig ble den i flere protestantiske land utgitt pรฅ nytt og brukt til stรธtte for jรธdeforfรธlgelser.

Norsk Front. Dette skjedde ogsรฅ i Norge: I et hefte utgitt av Norsk Front med tittelen Martin Luther: Det utvalgte folk. Omยญ ยญjรธdene og deres lรธgner finner man noen av de verste passasjene fra Luthers skrift i norsk oversettelse med en kort innledning av forhenvรฆrende sogneprest Hans Egede-Nissen. Han introduserer utvalget slik:

ยซJesus Kristus sa til jรธdene: โ€˜I har djevelen til far!โ€™ (Johs. 8.44.). Luther er sรฅledes i god overensstemmelse med evangeliene i sitt syn pรฅ jรธdene. Den evangelisk-lutherske kirke har syndet meget ved รฅ drive humanitet og veldedighet overfor djevelen.

Og ikke minst har den norskeยญ kirke, som ved grunnloven er forpliktet til รฅ forbli ved den evangelisk-lutherskeยญ konfesjonยญ, syndet ved รฅ undertrykke og ยญneglisjere den store reformatorsยญ advarsler og sannhetsord om ยญjรธdene og deresยญ lรธgner.ยป

Ikke snakke om. De langt fleste lutherske teologer har forholdt seg annerledes enn nazistene til denne delen av Luthers forfatterskap. ร‰n vanlig strategi har vรฆrt รฅ ikke snakke om den. En annen strategi har vรฆrt รฅ anfรธre forskjellige formildende omstendigheter: Luther var i sine siste leveรฅr ganske aggressiv overfor flere ulike typer motstandere, og polemikken mot jรธdene, mot paven og mot de sรฅkalte ยซsvermerneยป hadde mange fellestrekk. Altsรฅ har vi ikke sรฅ mye รฅ gjรธre med en spesifikk antijudaisme, men mer med utfall mot jรธdene som en av flere blant kirkens fiender.

Endelig har det vรฆrt en utbredtยญ strategi รฅ vise at Luther ikke sto alene blant sin tids teologerยญ med de kraftige angrepene mot jรธdene.ยญ Den ยญberรธmte humanistenยญ Erasmus av Rotterdam uttrykte seg nesten like uforsonlig i sine tekster tidlig pรฅ 1500-tallet,ยญ og den antiยญjรธdiske polemikkenยญ blant spanske og franske dominiยญkanere og fransiskanere pรฅ 1300-tallet er ikke mindre anstรธtelig รฅ lese enn tekstene fra den sene Luther.

Ikke feilskjรฆr. Pรฅ den andre siden har flere forskere de siste รฅrene underkastet Luthers antijรธdiske skrifter ny kritisk analyse. Og her framholdes gjerne at Luthers utfall mot jรธdene ikke er ยซfeilskjรฆrยป, men konsekventeยญโ€จresultater av hans teologiskeยญ tenkning og av hans arbeid med oversettelsen av Det gamleยญ testamente i samme periode. Utfalleneยญ er en side ved den ยซfremmede Lutherยป, og de viser en tenkemรฅte som det i dag er viktig รฅ ta klart avstand fra.
Mange lutherske kirker har gjort dette i egne offisielle kunngjรธringer.

I anledning 500-รฅrs markeringen for Luthers fรธdsel i 1983 ble temaet inngรฅende drรธftet, og LVFs generalforsamling vedtok รฅret etter en omfattende selvkritisk erklรฆring om ยซLuther, lutherdommen og jรธdeneยป. The Church Council of the Evangelical Lutheran Church of America vedtok sin egen erklรฆring om saken i 1994, og i Tyskland vedtok EKDs synode nรฅ nylig (november 2015) i anledning det forestรฅende reformasjonsjubileetโ€จen sterkt kritisk kunngjรธring om Martin Luther und die Juden.

Ta avstand. Ogsรฅ for Den norskeโ€จkirke kan jubileet vรฆre en god foranledning til รฅ komme med en formell avstandtagen fra denneยญ siden ved arven etter Luther. Bispemรธtet hadde en god start med en uttalelse om ยซKirken og jรธdeneยป fra oktober 2012, 70 รฅr etter at de fleste norske jรธder ble deportert til Tyskland i 1942. Her omtales kirkens holdning til jรธdeยญforfรธlgelse i Norge under sisteยญ krig, men uten at et ord sies om de sรฆrlige utfordringene som ligger i den lutherske tradisjonen i denne sammenhengen.

Fร˜RST PUBLISERT I Vร…RT LAND 6.4.2016