Tarald Rasmussen

4

Ta avstand fra Luthers jødehat

For Den norske kirke kan Luther-jubileet være en god foranledning til å komme med en formell avstandtagen fra den antijødiske arven etter Luther.

Publisert: 6. apr 2016

Den sene Luthers anti-jødiske holdninger er et av de vanskeligste temaene å forholde seg til når det gjelder arven fra reformasjonen. I flere polemiske tekster fra 1538 av går han usedvanlig kraftig ut mot jødene, og i det mest beryktede skriftet – Von den Juden und ihren Lügen (1543) – anbefaler han blant annet at de bør jages ut av landet og at synagogene deres bør brennes ned.

Les også Arild Vøllestad: Luthers jødehat er ubehagelig.

Da Luthers skrifter ble utgitt i seks bind på norsk på 1980-tallet,­ lot vi være å ta med noe fra denn­e
teksten fordi vi mente det var best ikke å bringe den i omløp på nytt. Tekstens virkningshistorie maner til ekstra forsiktighet: Før og under annen verdenskrig ble den i flere protestantiske land utgitt på nytt og brukt til støtte for jødeforfølgelser.

Norsk Front. Dette skjedde også i Norge: I et hefte utgitt av Norsk Front med tittelen Martin Luther: Det utvalgte folk. Om­ ­jødene og deres løgner finner man noen av de verste passasjene fra Luthers skrift i norsk oversettelse med en kort innledning av forhenværende sogneprest Hans Egede-Nissen. Han introduserer utvalget slik:

«Jesus Kristus sa til jødene: ‘I har djevelen til far!’ (Johs. 8.44.). Luther er således i god overensstemmelse med evangeliene i sitt syn på jødene. Den evangelisk-lutherske kirke har syndet meget ved å drive humanitet og veldedighet overfor djevelen.

Og ikke minst har den norske­ kirke, som ved grunnloven er forpliktet til å forbli ved den evangelisk-lutherske­ konfesjon­, syndet ved å undertrykke og ­neglisjere den store reformators­ advarsler og sannhetsord om ­jødene og deres­ løgner.»

Ikke snakke om. De langt fleste lutherske teologer har forholdt seg annerledes enn nazistene til denne delen av Luthers forfatterskap. Én vanlig strategi har vært å ikke snakke om den. En annen strategi har vært å anføre forskjellige formildende omstendigheter: Luther var i sine siste leveår ganske aggressiv overfor flere ulike typer motstandere, og polemikken mot jødene, mot paven og mot de såkalte «svermerne» hadde mange fellestrekk. Altså har vi ikke så mye å gjøre med en spesifikk antijudaisme, men mer med utfall mot jødene som en av flere blant kirkens fiender.

Endelig har det vært en utbredt­ strategi å vise at Luther ikke sto alene blant sin tids teologer­ med de kraftige angrepene mot jødene.­ Den ­berømte humanisten­ Erasmus av Rotterdam uttrykte seg nesten like uforsonlig i sine tekster tidlig på 1500-tallet,­ og den anti­jødiske polemikken­ blant spanske og franske domini­kanere og fransiskanere på 1300-tallet er ikke mindre anstøtelig å lese enn tekstene fra den sene Luther.

Ikke feilskjær. På den andre siden har flere forskere de siste årene underkastet Luthers antijødiske skrifter ny kritisk analyse. Og her framholdes gjerne at Luthers utfall mot jødene ikke er «feilskjær», men konsekvente­
resultater av hans teologiske­ tenkning og av hans arbeid med oversettelsen av Det gamle­ testamente i samme periode. Utfallene­ er en side ved den «fremmede Luther», og de viser en tenkemåte som det i dag er viktig å ta klart avstand fra.
Mange lutherske kirker har gjort dette i egne offisielle kunngjøringer.

I anledning 500-års markeringen for Luthers fødsel i 1983 ble temaet inngående drøftet, og LVFs generalforsamling vedtok året etter en omfattende selvkritisk erklæring om «Luther, lutherdommen og jødene». The Church Council of the Evangelical Lutheran Church of America vedtok sin egen erklæring om saken i 1994, og i Tyskland vedtok EKDs synode nå nylig (november 2015) i anledning det forestående reformasjonsjubileet
en sterkt kritisk kunngjøring om Martin Luther und die Juden.

Ta avstand. Også for Den norske
kirke kan jubileet være en god foranledning til å komme med en formell avstandtagen fra denne­ siden ved arven etter Luther. Bispemøtet hadde en god start med en uttalelse om «Kirken og jødene» fra oktober 2012, 70 år etter at de fleste norske jøder ble deportert til Tyskland i 1942. Her omtales kirkens holdning til jøde­forfølgelse i Norge under siste­ krig, men uten at et ord sies om de særlige utfordringene som ligger i den lutherske tradisjonen i denne sammenhengen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 6.4.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Hisdal

57 innlegg  2194 kommentarer

Kanskje en anledning til å...

Publisert over 3 år siden

...ta tak i andre ting han ikke hadde rett i som f.eks hans syn på predestinasjon og fri vilje.

Dessverre tror jeg ikke de som vil markere Luther er villige til å også se på han med kritiske øyne.

Kommentar #2

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Takk for oppdateringen

Publisert over 3 år siden

Takk til professor Tarald Rasmussen for denne oppdateringen og oppfordringen! Jeg kjøpte den bokserien på 1980-tallet, som du skrev sammen med professor Inge Lønning, og jeg har hatt glede og utbytte av mye der, selv om jeg ikke har lest alt. Fra før hadde jeg skaffet meg en dansk bokserie (på fire bind) fra 1960-tallet, med mye av det samme stoffet som i den senere norske serien.

Men jeg var ikke klar over at Martin Luthers jødehat var så kraftig og alvorlig som det viser seg i skriftet "Von den Juden und ihren Lügen" fra 1543 (som jeg nå bare har lest noen få utdrag av i norsk oversettelse på internett). Jeg har "alltid" visst at Martin Luther hadde negative utfall mot jødene, men ikke at det var så ille!

Jeg deler Tarald Rasmussens ønske om at det blir tatt et skikkelig oppgjør med dette. For det må være fullt mulig for oss i de ulike evangelisk-lutherske kirkesamfunn å ta avstand fra ting som tidligere kirkeledere har sagt - selv om det er "selveste" Martin Luther - samtidig som vi tar vare på det beste i arven etter dem (ham).

For meg vil Martin Luthers store betydning som nådeformidler være uforandret (og her må vi huske at han fikk betydelig hjelp av sin forgjenger i professoratet, Johan von Staupitz,  og at den "reformatoriske oppdagelse" altså fant sted innenfor den katolske kirke). 

Martin Luthers fortaler til de ulike bibelske bøker vil det også alltid være av betydning å komme tilbake til med (u)jevne mellomrom. De har betydning for dannelsen av et sant bibelsyn hos oss, og fri oss fra en urealistisk ønskedrøm om de bibelske bøkers "ufeilbarlighet". 

Dette står ikke på sakskartet for Kirkemøtet denne uka, så vi venter ikke et oppgjør nå. Men kanskje en biskop eller to kan si noe i forbindelse med de markeringene som vil finne sted neste år? 

Kommentar #3

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Tarald Rasmussen. Gå til den siterte teksten.
På den andre siden har flere forskere de siste årene underkastet Luthers antijødiske skrifter ny kritisk analyse. Og her framholdes gjerne at Luthers utfall mot jødene ikke er «feilskjær», men konsekvente­
resultater av hans teologiske­ tenkning og av hans arbeid med oversettelsen av Det gamle­ testamente i samme periode.

Kunne du utdjupa dette meir, eller evt. vist til ein artikkel (eller fleire) som tek opp dette? Det hadde vore interessant å finne ut kva i Luthers teologiske tenking som hadde antisemittismen som konsekvens. For viss så er tilfelle er det ikkje tilstrekkeleg å ta avstand frå dei aktuelle uttalingane (altså ta avstand frå konsekvensane). Det blir som å berre handsame symptoma, men ikkje sjukdomen. Det vi då må gjere er å ta for oss Luthers teologiske tenking for å finne ut kva i denne som resulterer i antisemittisme, for så å eventuelt ta avstand frå dette (viss det faktisk heilt klart er antisemittisk).

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8301 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6249 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3350 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2614 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2142 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1942 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1697 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1678 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1538 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere