Egil Morland

9

Inga lære om dåpen åleine

Skiljet mellom kyrkje og stat er etter mi overtyding ei mindre endring for kyrkja enn det å fremja ei lære om ekteskapet som nullar ut orda om dette i Det gamle testamentet og Det nye testamentet.

Publisert: 4. apr 2016

Det blei stort oppstyr då KIFO nyleg dokumenterte at nær halvparten av Åpen folkekirke (ÅF) sine røyster kom frå folk som ikkje rekna seg som «personleg kristne». Det blei mindre oppstyr då Respons nyleg melde at nær havparten av Den norske kyrkja sine medlemer ikkje rekna seg som «kristne».

Men er ikkje dette to sider av same sak? Resultatet av kyrkjevalet kom etter ein massiv appell til alle døypte medlemer om at deira dåp var nok både som grunn til å delta i valet og til å endra kyrkja si lære på eit av hennar aller viktigaste lærepunkt, den Gud-gjevne relasjonen mellom mor, far og barn.

Alle veit at «dåpen åleine» gjer valordninga sårbar, og at det er eit spenningsforhold mellom dette og kyrkja si sjølvforståing, uttrykt i vedkjenninga sine ord om at kyrkje «skjer» der forsamlinga er. Det kunne vi leva med. For ordninga med val etter ei gudsteneste understreka den prinsipielle tankegangen.

Det nye no var at nettopp dei svake sidene ved «dåpen åleine» vart lovprist og utnytta – og eg vil seia: På uverdig vis. Var det eitt punkt i det såkalla Stålsett-utvalet som kyrkje og politikarar burde ha trykt til brystet, så var det den samrøystes påpeikinga av at samanblandinga av politiske og kyrkjelege val er ein uting. Det skjedde ikkje. Men det er denne uverdige samanblandinga som har vore med på å gi oss dagens situasjon.

Disippelskap. Den lutherske kyrkja har ikkje ei lære om «dåpen åleine». Dåpen er overalt i Skrift og vedkjenning knytt til tru og disippelskap. Vi talar gjerne om Skrifta åleine, om Kristus åleine og trua åleine, men aldri om dåpen åleine.

Det økumeniske dokumentet som grundigast har teke opp desse spørsmåla (LIMA-dokumentet, eller eng. BEM), utfordrar majoritetskyrkjene i Nord-Europa (og USA) på deira dåpspraksis. No haustar vi fruktene av at vi ikkje har teke slike utfordringar innover oss.

Den aller første paragrafen i Kyrkjemøtet sin forretningsorden, seier at arbeidet skal skje i lojalitet mot den evangelisk-lutherske læra. Det seier meg at det berre er i juridisk og forvaltingsmessig – ikkje i moralsk og teologisk – forstand, at Kyrkjemøtet seriøst kan inkludera likekjønna samliv i kyrkja si ekteskapsforståing.

Det er mi overtyding at skiljet mellom kyrkje og stat er ei mindre endring for kyrkja enn det å fremja ei lære om ekteskapet som nullar ut orda om dette i Det gamle testamentet og Det nye testamentet. Fordi det bryt med vår forståing av tilhøvet mellom lov og evangelium. Slik må det gå når talen om dåpen vert ståande åleine.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 4.4.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Hvordan forhindre slike valgkupp?

Publisert over 4 år siden

Dette er jo fatalt at en ved et valgkupp kan forandre grunnideeen til en hel organisasjon.

Jeg trodde ikke det skulle være mulig.

Arbeiderpartiet ble rammet av et valgkupp og her er klippet som viser hvilke tiltak for å forhindre slike:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arbeiderpartiet/ap-vil-hindre-valgkupp-fra-innvandrere/a/10016685/

Kommentar #2

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Hvor lenge er man disippel ?

Publisert over 4 år siden
Egil Morland. Gå til den siterte teksten.
Disippelskap. Den lutherske kyrkja har ikkje ei lære om «dåpen åleine». Dåpen er overalt i Skrift og vedkjenning knytt til tru og disippelskap. Vi talar gjerne om Skrifta åleine, om Kristus åleine og trua åleine, men aldri om dåpen åleine.

I dåpen blir man tillagt menigheten , blir det sagt.

Noen år senere blir man "konfirmert" - som en slags bekreftelse på dette.

I andre demokratiske organisasjoner  - som politiske parti må man betale sin medlemskontigent aktivt selv - som en slags bekreftelse på forsatt medlemskap. Med denne innbetalingen av årlig kontigent bekrefter man fortsatt ønske om innflytelse og tillit.

Hvordan er mekanismen for de døpte som ikke blir konfirmert , eller bekrefter sin tro på annen måte? Blir de værende som medlemmer eller er det "Dåpen alene" som gir grunnlag for demokratisk stemmerett i Kriken ?

Personlig er jeg hverken døpt eller konfirmert i kirken, men Den Norske Kirken ønsket å ha meg som medlem for en del år siden - og jeg synes Den Norske Kirke er veldig økumensik åpen i så henseende - det er få andre kirkesamfunn som viser en slik åpenhet.  Jeg har selvsagt stemt ved alle kirkevalgene.

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
27 dager siden / 2913 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 1424 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
15 dager siden / 1119 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
29 dager siden / 629 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
8 dager siden / 606 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
14 dager siden / 585 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
6 dager siden / 469 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere