Erklæring om den kirkelige situasjonen

Uenigheten om samlivsetikken i Den norske kirke dreier seg om vesentlige sider ved den kristne kirkes lære og bekjennelse. Derfor er det nødvendig å klargjøre grunnlaget for fortsatt tjeneste som vigslede medarbeidere i kirken. Når Den norske kirke som fellesskap ikke lenger kan stå samlet i denne saken, er en slik klargjøring viktig. Den nye situasjonen bryter med et entydig læregrunnlag ut fra Den hellige Skrift og den økumeniske tradisjon. Dette kan vi ikke være med på å legitimere som uttrykk for kristen tro og kristent liv. Med tanke på tjeneste innenfor et kirkesamfunn som står splittet i dette spørsmålet, må vi derfor klargjøre følgende:

1.     Læren om ekteskapet som et kjønnspolært og livslangt fellesskap mellom én kvinne og én mann er en del av den bibelske åpenbaring og derfor ikke noe kirken kan forandre på.

2.     Det forhold at vi alle kommer til kort overfor Bibelens bud og formaninger, må møtes med evangeliet om syndenes forlatelse og ikke med nedskrivning av forpliktende normer.

3.     Den alternative samlivsetikken som gir bibelsk legitimering til likekjønnede forhold og nå også ønsker å likestille dem med ekteskapet mellom kvinne og mann ved å innføre en liturgi for likekjønnet vigsel, er i strid med den bibelske åpenbaring. Den nye etikken representerer derfor en hindring for kirkens arbeid for å føre mennesker til omvendelse, tro og etterfølgelse.

4.     Det synes å være enighet om at standpunktene i denne saken er innbyrdes uforenlige. Begge lærenormer kan ikke samtidig være et sant uttrykk for Guds vilje og kirkens lære.

5.      Til sann enhet i kirken er det tilstrekkelig å være enig om "evangeliets lære og forvaltning av sakramentene" (CA VII). Evangeliet i denne saken er gitt oss i Matteus 19,4-6 der Jesus selv definerer ekteskapet med disse ordene: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne og sa: 'Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.' Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» Her har Jesus selv omtalt ekteskapet som kjønnspolært, monogamt og livslangt. Den nye læren er slik sett i strid med evangeliets lære, slik Jesus selv har gitt oss den.

6.     Med den splittelsen som nå hersker, trengs en klargjøring av hvilke vilkår som settes for vår tjeneste i Den norske kirke, og om det vil være mulig å gjøre dette på grunnlag av den forståelse av samliv og ekteskap som vi her kort har redegjort for.

Noen vilkår er viktig å få avklart:

a)     Det må i framtiden være kirkelig legitimt å bruke en vigselsliturgi som entydig fastholder ekteskapet slik Jesus definerer det i Matteus 19,4-6, og å forkynne, veilede og undervise i samsvar med dette.

b)     Det er nødvendig å finne fram til ordninger som kan sikre langsiktig kirkelig legitimitet også for klassisk kristen samlivsetikk. Ordninger for alternativt tilsyn har her vært diskutert, blant annet etter initiativ fra bispemøtet, og det er allerede blitt etablert en prøveordning med valgmenigheter. Det er viktig at arbeidet for å skape slike faste rammer føres videre, og at synspunkter fra dem som her lærer det kirken alltid har lært, tas på alvor i den videre dialog med kirkens ledelse.

7.     Dersom kirken som fellesskap (gjennom Bispemøtet og Kirkemøtet) ikke kan imøtekomme dette ved praktiserbare og legitime ordninger, vil det hindre videre overlevering av Bibelens lære om ekteskapet som forpliktende kirkelære til neste generasjon. Det vil også bety at man ikke tar på alvor at det i vår kirke finnes to uforenlige lærer om ekteskap og familie.

8.     Vi ber både Bispemøtet, Kirkerådet og Kirkemøtet innen avslutningen av Kirkemøtet 2017 om å respondere på etterlysningen av behovet for ordninger som ivaretar og sikrer legitimitet for kirkens tradisjonelle syn på ekteskapslæren. Det svar som kommer, vil ha avgjørende betydning for de råd vi kan gi til mennesker som er i tvil om sitt medlemskap og sin tjeneste i Den norske kirke.

Alle underskrivere av denne erklæringen er ordinerte prester i Den norske kirke, de fleste i aktiv, lokal tjeneste. Erklæringen er åpen fram til kirkemøtets start for tilslutning fra andre ordinerte. Meld dette til rolf.kjode@nla.no.

Underskrivere pr lørdag morgen, 2. april:

Knut Alfsvåg

Heidi Ilona Frich Andersen

Matias Austrheim

Stein Barlaup

Øivind Benestad

Geir Braadlie

Kjell-Asle Børnes

Knut Magne Dalsbø

Einar Ekerhovd

Erling Ekroll

Svein Filtvedt Elgvin

Roar Flacké

Terje Fonk

Ingvar Fykse

Frode Granerud

Svein Granerud

Ingvard Hageberg

Rolf Heitmann

Bjarte Hetlebakke

Bjarte Hove

Ingunn Aarseth Høivik

Joachim Haaland

Sigve Ims

Arne Jensen

Ravn Karsrud

Tor Dag Kjosavik

Rolf Kjøde

Kjetil Kringlebotten

Jan Inge Kringstad

Sverre Langeland

Thor André Lindstad

Trond Løberg

Svenn Martinsen

Kjetil Molvik

Egil Morland

Michal Møgster

Magne Mølster

Ingebrigt Norbakken

Hallvard Nordstrand

Ola Ohm

Øivind Refvik

Rune Richardsen

Geir Sakseid

Bernt Sandrib

Arnulf Sandvik

John Victor Selle

Asbjørn Simonnes

Kåre Skråmestø

Reidar Standal

Knut Svenning

Stig J. Syvertsen

Svein Harald Sæbø

Jan Petter Terkelsen

John Ove Thaule

Espen Tveten

Helge Unneland

Ole Vinther

Frank Vorhaug

Harry Waldeland

Eystein Wiig

Bjørn Willoch

Dag Øivind Østereng

Ole Dagfinn Østhus

Audun Aase