Andreas Nordli

Leder i Ungdom i Oppdrag
7    4

I brann for saken – og jeg sitter i glasshus

Det finnes mennesker som har vært engasjert i Ungdom i Oppdrag som har følt seg brukt og fått byrder på sine skuldre som var for tunge å bære.

Publisert: 2. apr 2016 / 10541 visninger.

Jeg tok på meg konfirmasjonsdressen. Det var ­andre gang jeg brukte den. Jeg var blitt 17 år. Nå satt jeg i et hjørne­ på ærverdige Alexandra hotell i Molde og forsøkte å gjøre meg usynlig. Det var ikke så ­enkelt. Jeg passet nemlig ikke inn.

Statoil skulle arrangere et møte om det planlagte gasskraftverket i Møre og Romsdal. Representanter fra regjerings­apparatet, næringsliv, media og direktøren i Statoil var tilstede. Jeg hadde sneket meg inn fordi jeg ikke hadde mottatt innbydelse. Snart skulle alle få høre at Natur og Ungdom var tilstede.

Idet direktøren i Statoil skulle­ holde tale, sprang jeg frem til talestolen, grep mikrofonen og forkynte mitt budskap:

«Dette gasskraftverket vil ødelegge jorden!», ropte jeg ut over forsamlingen mens NRK-­mannen med TV-kameraet sprang frem mot meg og filmet.

Hodet i veggen. Det var slik vi holdt på, enten det var demonstrasjoner mot avfallslager på Dovrefjell eller bygging av nye veier. Jo mer støy en kunne lage i media, desto mer anerkjennelse fikk man.

Litt senere endte mitt liv som miljøaktivist. Jeg hadde møtt ­Jesus og begynte å brenne for noe enda viktigere. «Vi utfører verdens viktigste arbeid – Ungdom i Oppdrag», stod det på klistremerket i Bibelen min.

Jeg har alltid trodd på ideer. ­Eller visjoner. Men en gang jeg var midt i 20-årene skjedde det noe. Jeg vet ikke helt når eller hvor. Men jeg husker jeg var opptatt med å utføre verdens viktigste arbeid som misjonær, utsendt av Ungdom i Oppdrag.

Plutselig stanget jeg hodet mot veggen. Det var da jeg forstod at det eksisterte en avstand mellom virkeligheten jeg levde i og visjonen som jeg trodde på og som jeg hadde gitt livet mitt til. Heldigvis hadde jeg noen rundt meg som hjalp meg tette gapet mellom ­visjon og virkelighet. Noen unge mennesker vil forandre verden, enten de er med i Natur og Ungdom eller AUF. Eller Ungdom i Oppdrag. Man brenner og man brenner intenst. Noen brenner dessverre ut. I Rut ­Helen Gjæverts selvportretterende dokumentarserie som har blitt vist på VGTV, forteller hun sin historie som revolusjonær Jesus-aktivist.

Den handler om en ung kvinne som brant, og som brant seg.

LES OGSÅ: Stephan Christiansen sitt forsvar for Jesus Revolution

LES OGSÅ: Hans Eskil Vigdel: Christiansen tar ikke et skikkelig oppgjør

Tung bør. Denne artikkelen handler om Ungdom i Oppdrag og glasshuset jeg sitter i. For jeg vet det finnes noen mennesker som har vært engasjert i Ungdom i Oppdrag som har følt seg brukt og fått byrder på sine skuldre som var for tunge å bære.

Jeg har snakket med noen av disse – også i nyere tid. De har opplevd at gapet mellom visjon og virkelighet ble for stort og at de ikke evnet å bygge broen. Det var heller ingen som hjalp dem å tette gapet. Andre ble satt til oppgaver de manglet kompetanse til å utføre. «Noen må jo gjøre det og Herren utruster den han kaller», ble det kanskje sagt.

Selv om dette for så vidt er sant, kan det også bli usant dersom ingen evner å gi verktøyene som er nødvendig for å løse oppgaven. Enkelte har reist avsted, gjerne for kortere tid, og opplevde situasjoner de ikke hadde forutsetninger for å takle. Dette er jeg lei meg for. Slik skal det ikke være.

Ansvar. Som ledere bærer vi ansvar for unge mennesker. Ikke bare vi i Ungdom i Oppdrag, men alle som leder ungdomsorganisasjoner. Jeg har møtt brente­ mennesker som i løpet av en heftig ungdomstid brukte all sin fritid i politiske ungdomspartier eller en ideell ungdomsorganisasjon.

Jeg har også snakket med unge mennesker som har «rømt» fra tilsynelatende trygge og anerkjente kristelige institusjoner i Norge, der de ikke fikk hjelp til å bygge bro mellom troen sin og virkeligheten de opplevde.

Istedenfor at troen ble styrket, ble den revet ned.

LES Bjørn Aslaksen: Halvbror i Herren

Mitt bidrag. Ingen ønsker at dette skal skje. Likevel skjer det. Er da løsningen å slutte å gjøre det vi gjør? Jeg tror ikke det. Istedenfor må stille oss spørsmålet:

Hvordan kan vi lage trygge rammer for unge mennesker som brenner? Hvordan kan vi bygge en kultur hvor det er greit å være seg selv, svak og ærlig? En kultur der det er OK å stille kritiske spørsmål.

I Ungdom i Oppdrag har vi jobbet mye med disse spørsmålene. Vi har ikke alle svarene. Men vi har lært noe.

Som ledere er kanskje vårt viktigste bidrag å være tilgjengelig og bygge en autentisk ­ærlighetskultur som formidler helheten av det å være menneske­ – ikke et dualistisk menneskebilde hvor ånden er viktigere enn sjelen.

Sunn kultur. Rent praktisk har vi gradvis innført medarbeidersamtaler, regelmessige psyko­sosiale arbeidsmiljøundersøkelser, obligatorisk debrifing for feltarbeidere og korttidsmisjonærer, etablert rutiner for krisehånd­tering og utviklet kompetansehevende kursing av ledere og mellomledere.

På tross av strukturelle mekanismer, har vi også lært at limet i vår organisasjon er gode relasjoner og en sunn kultur.

Jeg håper mange kristne ­ledere ser Frelst på VGTV. Selv om noe er irrelevant, målbærer den like­vel viktige lærdommer for oss som arbeider med unge mennesker. Den kan hjelpe oss å forstå bedre.

Kanskje er dette det viktigste bidraget Rut Helen Gjævert gir oss som leder kristne ungdomsorganisasjoner?

Frelst. Gjæverts dokumentar må ikke gjøre oss redde for å brenne for viktige saker. Jeg ønsker at flere unge mennesker skal leve for det de tror på. Uten brennende, unge mennesker ville ikke Ungdom i Oppdrag eksistert. Eller Natur og Ungdom for den del.

Hvordan kan vi gi rom til flere som William Wilberforce – den unge mannen som på slutten av 1700-tallet bestemte seg for å arbeide for å forby slaveriet i Det britiske imperium? Og som til slutt lyktes, etter en lang og hard kamp.

William Pitt, tidenes yngste statsminister i England, skal visstnok en gang ha sagt til Wilberforce da de snakket om avskaffelsen av slaveriet: «Vi er for unge til å forstå at det umulige ikke er umulig. La oss gjøre det!»

Jeg tror på mennesker som brenner. Men det må aldri bli slik at saken er viktigere enn mennesket som utfører oppdraget.

Da feiler vi stort.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 2. APRIL

Les Tonje Haugeto Stang: Etter begeistringen

LES Helje Solberg i VGTV sitt svar til Stephan Christiansen: Underlige påstander

Les Hans Eskil Vigdel: Stephan Christiansen tar ikke nødvendig oppgjør

Les Arve E. Aarskog: Er angrep alltid beste forsvar, Stephan Christiansen?

Les Kai Roger Tøtlandsmo: Tusen takk, Jesus Revolution

Les Stephan Christiansen: Lei for belastningen, men det finnes andre historier enn Gjæverts

Les Per Søetorp: De 99 og den ene

LES OGSÅ: Øystein Gjerme: Vi er ikke en dyneløftende menighet

Les også: Paul Hockley: Jeg har store ører og ingen pekefinger

Les også: Hans Eskil Vigdel: Brev til et brent barn

Les også: Hans Eskil Vigdel: Jesus Revolution var ikke det jeg trengte 

Les Bjørn Aslaksen: Halvbror i Herren

Les også Erling Rimehaug: Innta landet

Les også Helge Simonnes: Oppgjør med usunn teologi

Les Helge Simonnes: Nei til Jesus-soldater

Les Arve E. Aarskog: Dødsslitne i tjeneste for Jesus Revolution

Les Arne Lauvhjell: Jesus Revolution - frå brann til oske

Les også: Ingvild Ofte Arntsen: Offetlige oppgjør trengs

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Ann-Christin Østerberg

1 innlegg  2 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Så bra skrevet! Et viktig og klokt innspill!
Svar
Kommentar #2

Helge Skår

44 innlegg  330 kommentarer

Teologien er et større problem enn engasjementet i UiO

Publisert over 1 år siden

Arne Tord Sveinalls bok om sekterisme

Edin Løvås bok om psykopati

Geir H. Johannessens bok om trusforkynnelsen

Det var blant bøkene som var til mest hjelp for meg til å finne ut av en del negative ting jeg hadde opplevd i "Ungdom i Oppdrag", som av flere karakteriseres som "et grensetilfelle" når det gjelder sekterisme. "Tilfeldige" møter med andre med lignende erfaring fra samme organisasjon var også til hjelp, + andre faktorer.

"Ungdom i Oppdrag" har etter mitt skjønn et ufortjent godt rykte i mange kristne miljøer. Det fins gode sider der, men kommer en litt djupere inn i organisasjonen, oppdager en store læremessige avvik, som de har felles med trusbevegelsen. Tross dette kaller de seg tverrkirkelige, og rekrutterer fra alle trussamfunn.

Hadde vært fint om "avsenderne" kunne danne ei tilsyns-og rådgivningsgruppe som kunne holde UiO litt i øra, og ta vare på folk, for UiO driver med såpass mye fornuftig innimellom, at det vil være bedre å prøve å forbedre, enn å legge det ned.

Etter å ha lest boka om trusforkynnelsen(som nok var den mest betydningsfulle av de 3 nevnte, og den ligger ute på nettet i sin helhet, løp og les), følte jeg meg lurt av UiO. Jeg prøvde å få en del svar fra daværende ledelse i UiO på en del spørsmål, bl.a. om jeg kunne være med i UiO med gjennomført DTS, men med uenighet rundt en del av de sentrale teologiske teoriene som delvis skiller UiO fra andre trussamfunn. Jeg mener spesielt teorier rundt " å høre Guds stemme", "åndelig krigføring", en del av prinsippene rundt den Hellige Ånds virke, og ikke minst ledelsesprinsippa.

Jeg mente nemlig at jeg fortsatt var kristen sjøl om jeg var uenig i en del av dette, og at jeg sånn sett fortsatt burde kunne delta i oppfyllelsen av visjonen "Å kjenne Gud og gjøre Han kjent". Jeg fikk dessverre aldri konkrete og gode svar på dette.

Jeg opplevde sjelden det at organisasjonen la for tunge byrder på meg åndelig eller arbeidsmessig, tvertom ble en lettere redusert arbeidsevne og ymse skavanker i stor grad respektert. Og en god del av opplæringa hadde gode sider jeg trur jeg kanskje ikke ville ha opplevd i andre organisasjoner.

Jeg dro fra UiO før jul i 2000 mest pga. andre planer. Høsten 2000 kom uenigheter og organisasjonskultur mer fram i lyset for meg, men vi skiltes som venner. Det var først et år eller 2 senere jeg kom over den nevnte boka om trusforkynnelsen, som jeg stort sett var enig i, og da jeg prøvde å ta opp dette med medvandrere i UiO, samt ledelsen, var vi plutselig ikke så gode venner lenger. En del av dem brøt all kontakt med meg og var svært avvisende og nesten truende i epostdebattene. Andre var mer tause. Flere av kontaktene mine fra den tida har jeg likevel blitt venner med på Facebook etterhvert. Andre ikke, dels er det òg pga. mitt eget ønske.

I åra etter har jeg "tilfeldig" truffet et par folk som uavhengig av hverandre kunne fortelle historier om folk som hadde brutt med UiO av en eller annen grunn, og opplevde å miste alle tidligere venner fra organisasjonen, på linje med det en kan høre fra f.eks. Jehovas vitner. Dette lå et tiår eller 2 lenger tilbake i tid enn det jeg opplevde.

I og med at UiO er en tverrkirkelig bevegelse, syns jeg det bør vurderes å gi større rom for uenighet teologisk, debatt rundt ymse teorier, og at trussamfunn som sender folk til UiO(mer eller mindre bevisst), kan ha en viss støtte-og korreksjonsfunksjon.

Men med grunnleggerens visjon og teorier som veldig grunnleggende i UiO's åndelige virke, ser jeg for meg at det kan bli store brytninger om avsendermenighetene skulle blande seg inn. Hvem blir da den egentlige ledelsen? I en organisasjon med lite rom for større uenighet med ledelsen, har det spørsmålet større betydning enn andre steder.

Jeg valgte etter ei stund å brenne notatene fra undervisninga i UiO. Ikke fordi alt var feil, men fordi det var så til de grader forurensa av teoriene som gjør UiO annerledes. Men Bibelen har jeg fortsatt.

Jeg innså at det fins falske brødre i fåreklær som sprer falske lærdommer. Uten at jeg påstår at UiO utelukkende består/besto av dette.

Takker uansett Andreas Nordli(som såvidt meg bekjent ikke har noe ansvar for det jeg opplevde i UiO) for et godt innlegg, og ønsker både han og UiO alt godt.

Svar
Kommentar #3

Tonje Haugeto Stang

1 innlegg  6 kommentarer

Kommentar til Helge Skår

Publisert over 1 år siden

Helge Skår har valgt å legge sin kommentar inn både under min og Andreas Nordlis innlegg. Jeg velger å svare her, da mitt blogginnlegg ikke utelukkende handler om UIO.

Det er fint at Skår synes UIO driver med noe «fornuftig innimellom». Jeg tror det er greit å fastslå at vi her omtaler en av verdens største misjonsorganisasjoner, som driver et omfattende misjons- og bistandsarbeid med lang- og korttidsmisjonærer i de fleste land i verden, og som er på plass når det er humanitære behov ved katastrofer. 

Helge Skårs subjektive erfaringer kan for så vidt ikke diskuteres, men la meg allikevel komme med noen innspill. Jeg er litt usikker på hva Skår egentlig mener når han snakker om «lederprinsippene» i UIO. De lederne jeg har forholdt meg til i UIO (som UIOer og siden) har jeg stort sett opplevd som åndelig modne. At noen i min tid lyttet mer til amerikanske profeter enn oss som var med i UIO, utløste en gang sterke reaksjoner – og ble tatt på stort alvor av daværende lederteam. Jeg har også opplevd den typen modig lederskap også ved andre anledninger i UIO. Utfordringen i en bevegelse der man satser sterkt på ungdom, er at noen kan få for stort lederansvar for tidlig. Frykt for ikke å være åndelige nok i et miljø der man er tydelig og verbalisert opptatt av å høre fra Gud og gjøre Guds vilje, kan føre til usunn ubalanse og friste til maktmisbruk. Det har også jeg sett eksempler på. Jeg håper bevegelsen tar dette på det største alvor.

Det er slik jeg ser det, nødvendig at de som arbeider for en sak kan stå for og være lojale mot den visjonen og de verdiene som er bærende i bevegelsen. Det handler ikke om å ikke bli regnet som kristen eller ikke, som Skår antyder.

Å være tverrkirkelig betyr ikke at man ikke har et teologisk ståsted. Skår anerkjenner antagelig dette siden han sier noe om «store læremessige avvik»? Fra hva da? Innad i bevegelsen eller avvik fra det Skår mener er sentral teologi? Er det ikke nettopp teologisk rom og bredde han etterlyser? I en tverrkirkelig bevegelse vil man på den ene siden finne teologisk mangfold (f.eks i dåpssyn), samtidig som man ønsker velkommen alle som kan gi seg til bevegelsens visjon og verdier. Det bør det vær allment kjent at UIO er en karismatisk bevegelse, noe som preger både teologi og form. UIO får selv bedømme om de bør være tydeligere utad om hva de mener noe om og hva de ikke mener noe om.

Når Skaar er så uenig i så mye i det han vet er rådene forståelse i UIO, tenker jeg at det er best både for ham og for bevegelsen at han ikke arbeider der eller skal representere sammenhengen utad. Når den type avstand oppstår, bør man heller knytte seg til en organisasjon man i større grad kan identifisere seg med. (På samme måte som man i hovedsak bør være enige i de fleste punktene i et partiprogram for å representere et politisk parti). Dette tror jeg ledelsen i de fleste kristne organisasjoner og trossamfunn vil være enig i. Skal man representere en bevegelse eller organisasjon, må man kunne gi seg til visjon og verdier - og være lojal mot det ståsted som gjelder.

Skår sammenligner det å forlate UIO med det man kan oppleve i Jehovas vitner. Jeg vil gjøre oppmerksom på at i JV og en del sekter, blir dette organisert fra øverste hold som et forbud. Dette tør jeg påstå ikke skjer i UIO. At noen kan synes det er vanskelig å bevare vennskap når en står langt fra hverandre i mening, har jeg forståelse for, selv om det ikke er ønskelig. I tillegg vil relasjoner som er nære når man bor og/eller arbeider på samme sted bli vanskeligere å holde vedlike når de rammene endres. Skår sier jo også at han selv har valgt å ikke bli venner med kjent fra UIO-tiden på fb.

Svar
Kommentar #4

Helge Skår

44 innlegg  330 kommentarer

svar til Tonje

Publisert over 1 år siden

Det kan være mye bra i lederprinsipper i UiO når det gjelder praktisk ledelse, men i UiO virker alt så mye mer åndelig enn andre steder, lederne snakker om å oppleve veldig konkrete kall til å være i den eller den posisjonen, mange valg tas etter store mengder bønn, gjerne bekrefta av en del åpenbaringer, og da kan det i seg sjøl brukes som argument.

Det var gjerne først i konfliktsituasjoner at de verste sidene ved lederstilen kunne komme fram. Det er ikke så lett å beskrive godt åssen det opplevdes. Jeg kan sikkert komme på mange eksempel, men det tar en del plass. Konflikter har jeg opplevd både før og etter UiO. En hovedforskjell kan kanskje handle om at når ledelsesposisjoner og atferd åndeliggjøres, vil òg uenigheter kunne åndeliggjøres, og det går gjerne utover den som måtte finne på å protestere mot noe.

UiO er nok verdensomspennende, men hvor stor den er, er jeg usikker på, og jeg har ikke inntrykk av at tilstedeværelsen ved katastrofer er en veldig stor del av virket, men noe er det jo. Men et vesentlig poeng med størrelsen er at inntrykket en får av UiO kan variere en god del fra sted til sted.

UiO framsto på mange måter som relativt åpen for folk med bakgrunn fra flere trussamfunn, og spørsmålet om videre samarbeid på tross av uenigheter, var vesentlig for å få tydelighet i hva i organisasjonen som er så viktig å være enig om at avvik utelukker samarbeid. Og jeg ville ha et klart svar, ikke bare for min egen del, men for at andre kristne skulle vite hvor grensene gikk. Hvorfor skulle det være umulig å gi et skriftlig svar på et ganske konkret spørsmål? De fleste andre organisasjoner er i stand til å svare på hva de står for.

At enkelte teorier undervises og praktiseres, trenger ikke bety at det ikke er rom for uenighet og nyansering rundt dem. Det er vel forresten heller ikke et godt prinsipp å undervise omstridte teorier uten å gi rom for motforestillinger. 90 % av det UiO står for, kan nok jeg og de fleste relativt konservative kristne stå for,  men de siste 10 %  er omstridte, og om en har gode hensikter skal en ikke trenge å legge skjul på det, spesielt ikke i en organisasjon som rekrutterer fra trussamfunn som sikkert ville si seg uenig. Sanne teorier tåler motstand.

"Store, læremessige avvik" handler sjølsagt ikke om avvik fra "Skår" sin teologi, men avvik fra det vesentlige grupper i norsk (og internasjonal) kristenhet står for, bl.a. DNK, bedehusbevegelsene og helt sikkert mange ulike frimenigheter. UiO snakker om at de er tverrkirkelige, og ikke minst vektlegger de enhet mellom menigheter, og det å samarbeide på tvers av uenigheter, og da burde jo det bety at teorier, som langtfra er av de mest grunnleggende og minst omstridte, ikke uten videre burde være til hinder for arbeid i UiO.

Det bør kanskje være "allment kjent at UiO er en karismatisk bevegelse".....med "karismatisk" forbinder jeg bruk av Åndens gaver som beskrives i Bibelen, og forekomsten av disse var noe av det jeg likte best ved UiO, da det ikke akkurat er mye av sånt i mindre karismatiske sammenhenger. Men jeg kan ikke se at praktisering av disse gavene skal avhenge av teologisk veldig omstridte teorier. Jeg trur heller ikke enhver 24-åring er veldig bevisst på om organisasjonen er "karismatisk", eller ikke, om dette er allment kjent, og detaljene i teologiske skillelinjer mellom ulike organisasjoner.

Jeg hadde fulgt såpass med at jeg trudde jeg visste hva "herlighetsteologien" gikk ut på, det handla om å være rik og frisk. I UiO opplevde jeg ikke fokus på dette, til dels tvert om. Men at de baserte seg på andre, mindre kjente, beslekta teorier, var jeg helt ukjent med.

UiO må sjøl bedømme hva de vil være tydelige om, men i de svara jeg fikk var det først og framst taushet, bortforklaringer, tåkeprat og tilbakeanklager som dominerte, det var tydelig at dette var spørsmål de helst ville unngå.

Sammenligninga med Jehovas vitner var mest for å sette det litt på spissen, UiO er etter mitt skjønn ikke like ille, men en del av de sekteriske mekanismene er de samme, og de kan en delvis kjenne igjen også i andre, større organisasjoner. Reaksjonene da jeg i 2002 sendte epost til gamle UiO-venner om at jeg hadde funnet kritisk informasjon rundt en del av det vi hadde lært i UiO, var veldig overraskende for meg, det var tydelig at jeg hadde kommet borti et ømtålig tema, uten at jeg helt skjønte hvorfor. 

"Skal man representere en bevegelse eller organisasjon, må man kunne gi seg til visjon og verdier - og være lojal mot det ståsted som gjelder.", skriver Tonje.........Ja, iallfall stort sett, men det er forskjell på hvor stor grad av uenighet som tåles, og det lar seg ikke alltid finne ut av uten å være i en organisasjon ei stund. Og det må være lov å hudflette en organisasjon når den ikke oppleves som redelig, men tvertom bedriver vranglære. UiO er jo sjøl ivrige på å kritisere vranglære i DNK, da burde de jo også sjøl være takknemlige for kritikk rundt deres egne lærdommer, og ha en åpen debatt om det innad og utad.

Jeg har inntrykk av at bekymringa for brente barn i UiO ikke stikker så djupt likevel(???). Gjaldt den bare dem som lojalt slet seg ut med oppgaver for organisasjonen, ikke dem som etterhvert opplevde teologien som destruktiv?

Svar
Kommentar #5

Tonje Haugeto Stang

1 innlegg  6 kommentarer

En siste kommentar til Helge Skår

Publisert over 1 år siden

Helge Skår har skrevet to nye innlegg – et her og et under mitt opprinnelige innlegg – som fortjener en kommentar. Skår har et viktig poeng når han påpeker farene ved at ledere (eller andre) argumenterer for sitt eget syn ved å understreke at de har hørt fra Gud. Dessverre møter vi den formen for manipulasjon i mange kristne sammenhenger. Den er umulig å forholde seg til, for hvem våger å være uenig med Gud? Han har møtt den i UIO, jeg har møtt den i flere sammenhenger - også på bedehus i Østfold. Ikke minst i møte med det som er det opprinnelige temaet her – om hvordan unge mennesker blir møtt og tatt hånd om i kristen sammenheng – er det viktig at denne utfordringen tas på alvor, både språklig og teologisk, i UIO og i alle de sammenhenger vi som er engasjert i dette temaet representerer.

Jeg var i UIO femten år før Helge Skår og kan følgelig ikke uttale meg om hans opplevelser i møte med den bevegelsen. Jeg må begrense meg til å ta på alvor de jeg har vært leder for i min tid i UIO og i Staffeldstgate og OASE etter den tid. De som har ting de ønsker å ta opp med meg i den forbindelse, må gjerne gjøre det – i det offentlige rom om de mener det er best, eller privat. Når det gjelder UIO, har jeg i tidligere innlegg forsøkt å si noe om det jeg har vært skeptisk til og noe om det jeg lærte gjennom det jeg opplevde som smalsporet i den sammenhengen.

Dette blir mitt siste innlegg i denne debatten.

Svar
Kommentar #6

Helge Skår

44 innlegg  330 kommentarer

Boka m.m.

Publisert over 1 år siden

Takk for godt svar, Tonje!

Forståelig at det ikke er lett å uttale seg om ting en ikke har erfart personlig på samme sted, og sjølsagt forekommer uheldige ting mange steder. Nettopp derfor mener jeg det er viktig med et visst rom for uenighet. Så vil en dag alt komme fram i lyset, om "kalvene" skulle ha tid til å dvele ved sånt på vei ut av fjøset(Malakias 4, 2)

Forøvrig:

Beklager mulig feilinformasjon.

Den boka til Geir H. Johannessen, om Trosforkynnelsen, klarte jeg nå ikke å finne i sin helhet på nettet. Den var der for noen år sia.

Jeg fant den nå bare som ebok. Den er utsolgt fra forlaget.

https://ebok.no/ebok/vekkelse-eller-villfarelse_geir-harald-johannes sen/

Jeg ser av antallet innlegg og kommentarer at jeg nok ikke kan påregne noen kommentarer fra trådstarter her. Forøvrig merker jeg òg at det tar på å rippe opp i en del ting

Svar
Kommentar #7

Andreas Nordli

7 innlegg  4 kommentarer

Respons til Helge Skår

Publisert over 1 år siden

Først av alt, takk til Helge Skår for flere kommentarer. Og takk til Tonje Haugeto Stang for gode bidrag. Skår skriver både om sin korte fortid i Ungdom i Oppdrag og kommer med flere uttalelser om Ungdom i Oppdrag. Noe er jeg uenige i, mens jeg har forståelse for andre påstander han kommer med.

Før jeg kommer inn på disse, ønsker jeg å si at jeg er lei meg for at Skår ikke har opplevd seg hørt i møte med ledere i Ungdom i Oppdrag. For det andre ønsker jeg å uttrykke respekt for hans subjektive opplevelse og at dette kan oppleves sårt, slik han uttrykker det i sin siste kommentar.

Jeg ønsker ikke å inngå i noen videre offentlig samtale om dette, utover det jeg her har skrevet. En slik samtale hører primært hjemme i andre fora, tenker jeg.

Når det gjelder hans påstander om Ungdom i Oppdrag, så ønsker jeg å gi tre generelle tilbakemeldinger:

Teologi: Skår påstår i sin første kommentar at Ungdom i Oppdrags største problem er teologi, og at Ungdom i Oppdrag er preget av «trosforkynnelse». For det første er «trosforkynnelse» et upresist begrep, og det er litt vanskelig for meg å vite hva han mener med dette, når han ikke kan være mer konkret. I et senere innlegg sier Skår at 90 prosent av vår teologi er «innenfor», mens 10 prosent er omstridt.

Ungdom i Oppdrag er en tverrkirkelig organisasjon som har medarbeidere i nær 200 land og vi samarbeider med de fleste kirkesamfunn i verden, inkludert Den katolske kirke. For eksempel har representanter for Ungdom i Oppdrag vært med å utforme en nyskrevet katekisme for – med fokus på disippelgjøring – på oppdrag av Kardinal Schönborn i Østerrike. Skal man likevel forsøke å kategorisere Ungdom i Oppdrag i en bås, så vil mange hevde at organisasjonen preges av lavkirkelighet, evangelisk-konservativ teologi med et tydelig karismatisk preg.

Nettopp fordi vi er internasjonale og tverrkirkelige, vil det nødvendigvis finnes ulike syn på teologiske spørsmål i Ungdom i Oppdrag, men disse er likevel ikke større enn at man kan arbeide sammen i det som er en av verdens største misjonsorganisasjoner. At vi er tverrkirkelige betyr ikke at vi er teologisk bevisstløs. Tvert imot. Å være tverrkirkelig fordrer stor grad av teologisk bevissthet.

Alle som leser Mot Målet, Ungdom i Oppdrags blad (www.motmålet.no), vil ikke finne mye tradisjonell «trosforkynnelse» der. Våre verdier og trosgrunnlag ligger på våre websider, og heller ikke der finner man noe som fraviker fra for eksempel Lausanne-pakten.

 

Sekterisme: Skår sammenligner Ungdom i Oppdrag med Jehovas vitner og hevder at Ungdom i Oppdrag er «et grensetilfelle» når det gjelder sekterisme. Rett nok trekker Skår sammenligningen med Jehovas vitner tilbake, men hevder likevel at vi har sekteriske trekk. Jeg ønsker å tilbakevise dette og er uenig i en slik påstand.

Nettopp fordi Ungdom i Oppdrag er en internasjonal organisasjon, har jeg ikke grunnlag for å garantere at alle 1500+ sentre til Ungdom i Oppdrag verden over drives godt. Selvsagt finnes tilfeller jeg ikke er stolt av. Men dette gjør ikke Ungdom i Oppdrag til «et grensetilfelle».

En sekt opererer ofte lukket. I Ungdom i Oppdrag har vi en årlig (og ønsket) turn-over av medarbeidere på 15-20 prosent, hvor de fleste er unge mennesker som arbeider et par år i Ungdom i Oppdrag før de begynner å studere. Hvert år er tusenvis av mennesker innom våre arrangementer, bibelskoler eller reiser ut som korttidsmisjonærer. Ungdom i Oppdrag er på ingen måte lukket.

En sekt opererer ofte med meningsdiktatur. Vi er tverrkirkelige og i Ungdom i Oppdrag kan det være relativt store teologiske ulikheter. Fordi vi også er internasjonale, vil det nødvendigvis være et stort kulturelt mangfold i Ungdom i Oppdrag, langt fra det som kan betegnes som uniformisme. Ingenting av vår virksomhet er skjult for noen, det er ingenting hos oss som ikke tåler dagens lys.

Åndelighet: Skår påstår at vi har en usunn kultur i forhold til åndelighet og lederskap. Ungdom i Oppdrag tror på unge mennesker og unge ledere. Dette er en av organisasjonens styrker, men dette kan også være en av organisasjonens svakheter. Jeg skal være den første til å innrømme at det også hos Ungdom i Oppdrag har vært tilfeller av dårlig lederskap. Det vet jeg. Og det må jeg som ansvarlig leder ta ansvar for.

Det er viktig for meg å formidle et holistisk menneskesyn – ikke en dualistisk tanke hvor man skiller ånden og sjelen – som i realiteten grenser opp mot gnostisk tenkning.

Argumenter som «Gud har talt til meg. Derfor skal du gjøre dette», er en type argumentasjon vi ikke ønsker å ha i Ungdom i Oppdrag. Likevel tror vi på å høre Guds stemme og leve etter Guds ledelse.

 

Med dette ønsker jeg å sette strek for samtalen om de generelle påstandene som Skår fører om Ungdom i Oppdrag.

Svar

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 7 timer siden / 132 visninger
1 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 9 timer siden / 155 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 129 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 11 timer siden / 398 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 23 timer siden / 1373 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 23 timer siden / 849 visninger
17 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6609 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6885 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2236 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3582 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 493 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3549 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8053 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2688 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 7 timer siden / 132 visninger
1 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 9 timer siden / 155 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 129 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 11 timer siden / 398 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 23 timer siden / 1373 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 23 timer siden / 849 visninger
17 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
2 minutter siden / 1977 visninger
Laurits Hallum kommenterte på
Ateisme og humanisme II
3 minutter siden / 1977 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
7 minutter siden / 1977 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
9 minutter siden / 1977 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
15 minutter siden / 1977 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
16 minutter siden / 1660 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spor i ørkensanda
26 minutter siden / 612 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
30 minutter siden / 345 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
37 minutter siden / 345 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor stemmer så mange blått? - Jeg stemmer Rødt
rundt 1 time siden / 175 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Show i kirken
rundt 1 time siden / 132 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 1 time siden / 849 visninger
Les flere