Vi katolikker betalte bispeordinasjonen selv

Sør-Hålogaland bispedømmeråd har bedt ­departementet ta regningen på en halv million kroner i forbindelse med bispeordinasjonen i Bodø i januar (Vårt Land 31. mars). Det synes jeg er interessant ettersom jeg selv var ansvarlig for tilretteleggelsen og gjennomføringen av den katolske bispeordinasjon i Tromsø i mars 2009. Den kostet mellom en halv og en million kroner.

Kostnadene var vi godt forberedt på, og vi syntes arrangementet var vel verd pengene. Min begrunnelse var enkel: I hvert fall en katolsk bispeordinasjon er den sterkeste lokale manifestasjon av Kirken som Guds folk og Kristi legeme, så vel teologisk som opplevelsesmessig. Men det satte også ganske klare krav til hva som skulle vektlegges.

En ting var seremonien (vi fikk bruke Tromsø domkirke, hjertelig takk!) og gallamiddagen for et hundretalls spesielle gjester, herunder en kardinal og biskoper fra utlandet, samt hotellovernatting for mange av dem. En annen ting var innkjøp av mange nye liturgiske klær (spesielt en rekke messehagler). Der la vi oss dog på et helt annet prisnivå enn Den norske kirke. Samtlige sett med messeklær kostet en brøkdel av tilpassingen av korkåpen i Bodø. Svært viktig var den åpne kirkekaffen i Tromsø rådhus.

Men den kanskje største (og etter min mening viktigste) kostnad var «stiftsfesten» kvelden før ­bispeordinasjonen. Den var med varm mat og gratis, og det sentrale var den åpne invitasjonen, det vil si at «alminnelige mennesker» kunne være med på arrangementet, og da ikke bare som tilskuere på bakerste benk i domkirken. Forventet påmeldingstall og budsjett ble i god forkant sprengt, men det fant jeg at vi (med glede) fikk ta til etterretning.

En annen viktig sak var ungdomsarrangementet som gikk parallelt med galla­middagen om kvelden etter ordinasjonen. Da vi skulle gjøre opp for dette, kom vår katolske ungdomsorganisasjon og sa at de selv ville betale for arrangementet. Det gjorde inntrykk. En annen viktig sak og kostnad var at vi til våre menigheten gav en viss bevilgning for at de kunne betale ­reisen for/gi reisestøtte til noen representative legfolk fra egen menighet.

Fra fylkesmannens side fikk vi entusiastisk støtte fra dag en (takk til Svein Ludvigsen). Det samme gjaldt fra Tromsø kommune – om enn etter en del nøling i begynnelsen av 2009. I 2007 ønsket ord­fører Herman Kristoffersen oss sågar velkommen til å holde selve ordinasjonen i Rådhuset. Kommunen flagget i Storgaten under prosesjonene. Jeg var nok litt overrasket da vi i etterkant fikk en delregning fra kommunen, men fant det uverdig å skulle klage.

Det falt meg heller aldri inn å skulle be statlige organer om ekstrabevilgning til den katolske bispeordinasjon i Tromsø. Vi mottok jo fra før statstilskudd på linje med Den norske kirke. Jeg forstår meget godt at bispedømmerådet i Sør-Hålogaland ser på deres bispeordinasjon som en stor og viktig sak.

Først publisert i Vårt Land 1.4.2016