Torbjørn Olsen

3

Vi katolikker betalte bispeordinasjonen selv

Det falt meg aldri inn å skulle be statlige organer om ekstrabevilgning til den katolske bispeordinasjon i Tromsø. Vi mottok jo fra før statstilskudd på linje med Den norske kirke.

Publisert: 1. apr 2016

Sør-Hålogaland bispedømmeråd har bedt ­departementet ta regningen på en halv million kroner i forbindelse med bispeordinasjonen i Bodø i januar (Vårt Land 31. mars). Det synes jeg er interessant ettersom jeg selv var ansvarlig for tilretteleggelsen og gjennomføringen av den katolske bispeordinasjon i Tromsø i mars 2009. Den kostet mellom en halv og en million kroner.

Kostnadene var vi godt forberedt på, og vi syntes arrangementet var vel verd pengene. Min begrunnelse var enkel: I hvert fall en katolsk bispeordinasjon er den sterkeste lokale manifestasjon av Kirken som Guds folk og Kristi legeme, så vel teologisk som opplevelsesmessig. Men det satte også ganske klare krav til hva som skulle vektlegges.

En ting var seremonien (vi fikk bruke Tromsø domkirke, hjertelig takk!) og gallamiddagen for et hundretalls spesielle gjester, herunder en kardinal og biskoper fra utlandet, samt hotellovernatting for mange av dem. En annen ting var innkjøp av mange nye liturgiske klær (spesielt en rekke messehagler). Der la vi oss dog på et helt annet prisnivå enn Den norske kirke. Samtlige sett med messeklær kostet en brøkdel av tilpassingen av korkåpen i Bodø. Svært viktig var den åpne kirkekaffen i Tromsø rådhus.

Men den kanskje største (og etter min mening viktigste) kostnad var «stiftsfesten» kvelden før ­bispeordinasjonen. Den var med varm mat og gratis, og det sentrale var den åpne invitasjonen, det vil si at «alminnelige mennesker» kunne være med på arrangementet, og da ikke bare som tilskuere på bakerste benk i domkirken. Forventet påmeldingstall og budsjett ble i god forkant sprengt, men det fant jeg at vi (med glede) fikk ta til etterretning.

En annen viktig sak var ungdomsarrangementet som gikk parallelt med galla­middagen om kvelden etter ordinasjonen. Da vi skulle gjøre opp for dette, kom vår katolske ungdomsorganisasjon og sa at de selv ville betale for arrangementet. Det gjorde inntrykk. En annen viktig sak og kostnad var at vi til våre menigheten gav en viss bevilgning for at de kunne betale ­reisen for/gi reisestøtte til noen representative legfolk fra egen menighet.

Fra fylkesmannens side fikk vi entusiastisk støtte fra dag en (takk til Svein Ludvigsen). Det samme gjaldt fra Tromsø kommune – om enn etter en del nøling i begynnelsen av 2009. I 2007 ønsket ord­fører Herman Kristoffersen oss sågar velkommen til å holde selve ordinasjonen i Rådhuset. Kommunen flagget i Storgaten under prosesjonene. Jeg var nok litt overrasket da vi i etterkant fikk en delregning fra kommunen, men fant det uverdig å skulle klage.

Det falt meg heller aldri inn å skulle be statlige organer om ekstrabevilgning til den katolske bispeordinasjon i Tromsø. Vi mottok jo fra før statstilskudd på linje med Den norske kirke. Jeg forstår meget godt at bispedømmerådet i Sør-Hålogaland ser på deres bispeordinasjon som en stor og viktig sak.

Først publisert i Vårt Land 1.4.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Baard Thalberg

3 innlegg  124 kommentarer

Vi og

Publisert over 4 år siden
Torbjørn Olsen. Gå til den siterte teksten.
Det falt meg aldri inn å skulle be statlige organer om ekstrabevilgning til den katolske bispeordinasjon i Tromsø. Vi mottok jo fra før statstilskudd på linje med Den norske kirke.

Også vi i Human-Etisk Forbund betaler festligheter selv enten det er å feire jubileer eller vi ansetter nye generalsekretærer. Da sitter marsipankakene løst også hos oss og vi betaler dem uten å søke om ekstraordinær støtte. Så her kjenner vi oss godt igjen.

Kommentar #2

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Underlig arrogant

Publisert over 4 år siden
Torbjørn Olsen. Gå til den siterte teksten.
I hvert fall en katolsk bispeordinasjon er den sterkeste lokale manifestasjon av Kirken som Guds folk og Kristi legeme, så vel teologisk som opplevelsesmessig.

Er det ikke noe underlig arrogant over den "frikirkelige" katolske kirkes selvforståelse, når man definerer en katolsk bispeordinasjon som den sterkeste lokale manifestasjon av kirken som Guds folk og Kristi legeme, så vel teologisk som opplevelsesmessig?

Kirken i Norge består av ulike grupperinger: Den norske kirke og den såkalte frikirkeligheten, hvorav Den katolske kirke utgjør en del. Denne katolske delen av frikirkeligheten presenterer altså sin egen bispeinnsettelse som den sterkeste lokale manifestasjon av kirken.

??

Kommentar #3

Torbjørn Olsen

3 innlegg  5 kommentarer

Bispeordinasjonen

Publisert over 4 år siden

Jeg synes ikke det er underlig arrogant å holde fast ved den forståelse av bispeordinasjonen som med all tydelighet har fulgt Kirken i hvert fall fra Hyppolyt (ca. 200) og Nikea-konsilet (325), men hvis røtter utvilsom kan følges bakover til Det nye testamente (spesielt Apostlenes gjerninger og pastoralbrevene). Den usynlige Kirke ble i oldtiden og blir i dag lokalt synlig på flere måter, men spesielt i eukaristifeiringen og gjennom bispeembetet. Ved bispeordinasjonen smelter begge deler sammen. Selve ordinasjonshandlingen demonstrerer at Kirken er et guddommelig og sakramentalt fellesskap og ikke bare en forening eller institusjon. Samtidig demonstrerer de lokale troendes deltagelse sammen med deltagelsen av biskoper fra mange andre steder at Kirken er både en lokal og en universell størrelse.

(Utviklingen av paveembetet gikk mye langsommere, og kan dessuten ikke forstås uten det oldkirkelige bispeembete.)

At Kirken gjennom historien er blitt splittet slik at troende på ett sted ikke har samme biskop, ville i oldkirken og mye senere blitt sett på som en skandale (i ordets bokstavelige betydning). Det gir fortsatt grunn til smerte.

De økumeniske samtaler har nok vist at forståelsen av bispeembetet er utfordrende, men like mye at man umulig kommer forbi det i en eller annen forstand.

På katolsk hold er vi oss alt dette meget bevisst når en ny biskop ordineres.

Jeg vil tro at man i Den norske kirke opplever noe av det samme, men vil nok ikke «teologisere» det like sterkt som vi.

På frikirkelig hold varierer tingene mer.

Jeg vil nok være ytterst forsiktig med å omtale medkristne fra andre konfesjoner som underlig arrogante. Men utfordres jeg til å gjøre det, må jeg nok bruke samme omtale av den som mener å kunne definere Kirkens fremtreden uten å ta hensyn til dens 2000-årige historie.

Skal vi ta hverandre på alvor i økumenisk kontakt, må vi tåle at ulike syn på bispeembetet for en stor majoritet langt fra er uproblematisk.

Kommentar #4

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

De også

Publisert over 4 år siden

Den rimeligste bispevigsling i kirkens historie er denne i Matteus 16, 18. 

Kommentar #5

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Pompøse tradisjoner

Publisert over 4 år siden
Torbjørn Olsen. Gå til den siterte teksten.
Sør-Hålogaland bispedømmeråd har bedt ­departementet ta regningen på en halv million kroner i forbindelse med bispeordinasjonen i Bodø i januar (Vårt Land 31. mars). Det synes jeg er interessant ettersom jeg selv var ansvarlig for tilretteleggelsen og gjennomføringen av den katolske bispeordinasjon i Tromsø i mars 2009. Den kostet mellom en halv og en million kroner.

Bortsett fra all fjas og tant, dyre fargesprakende klær som ikke gir de fleste  av oss noen mening og trygghet i hverdagen, synes jeg også  det er forferdelig trist at DNK og DKK  tilsammen brenner  så mye som 1,5 millioner kroner bare for å innsatt/ vigslet sine tjenestemenn/kvinner.

Hva slags behov er det som her må dekkes. Har de for mye penger under hodeputen, eller et sugerør i statskassen ?

Kan ikke se i skriften at Gud krever dette for å få det skikkelig gjort. Er det da bispekandidaten som trenger det - neppe, er det deltagerne - jeg vet ikke. PR er en nærliggende tanke, men ikke i kirkens sanne Ånd.

Så vidt jeg vet betaler frikirkelige organisasjoner sin utgifter til slikt ved hjelp av inngangspenger og kontingenter,  mens ytterligere kollekter går til misjon og ellers nødstette mennesker rundt om i verden, litt generelt sagt.

Hvorfor gjør ikke de tradisjonlle kirkene det samme?  I stedet for å flotte seg med luksus, som dyre klær og gallamiddager, kunne de gitt disse midlene til kristne hjelpeorganisasjoner og misjon.

Det hadde vert forbruk og PR i kristen Ånd.

Beklager at jeg virker litt surmulen her, men det rant litt over for meg.

PS, skulle gjerne hatt litt informasjon om hvorfor denne pompen og prakten er så viktig for en kirke.

Kommentar #6

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Hva slags behov er det som her må dekkes. Har de for mye penger under hodeputen, eller et sugerør i statskassen ?

Man gjør som man har råd til. Teoretisk sett kan en vigsling foregå uten det du kaller tant og fjas, som en ren kontorforretning med tre andre biskoper til stede. Men så har man lyst til å feire begivenheten litt da, og da ender vi et sted utpå skalaen over til den andre siden - alt vanligvis innen rammen av det man kan evne med egen kasse eller gaver. 

Kommentar #7

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Feil signal

Publisert over 4 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
. Men så har man lyst til å feire begivenheten litt da, og da ender vi et sted utpå skalaen over til den andre siden -

Det forstår jeg jo når det gjelder personlige, eller private og og offentlige institusjoner med en ubegrenset pengebinge og markeringsbehov.

Men kirken - med sin ubetingede målsetting om å få frem Jesu budskap og de fattiges og undertryktes forsvarer - Nei !

Kommentar #8

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Vi trenger litt fest også

Publisert over 4 år siden

Det må være tillatt å lage litt fest rundt en bispevigsel. Men man kan gjerne se litt på hvem som får delta i festlighetene og hvilke utgifter man eventuelt kan være foruten. 

Selv har jeg deltatt i tre bispevigslinger som invitert, men likevel uten å ha noen nødvendig funksjon. Min plass har selvsagt gått på bekostning av de alminnelige kirkemedlemmer (som jeg for øvrig også tilhører). Ved en bispevigsling er det dessverre bare noen ganske få plasser i kirken som er for "mannen i gata". Og for å sikre seg disse, må man stå i kø utenfor kirken ganske lenge på forhånd. De inviterte kan derimot komme kort tid før det begynner. Det bør vurderes å knipe inn på antall invitasjoner til personer som ikke behøver å være med, for å gi plass for flere alminnelige kirkegjengere. 

Kirkekaffen etter gudstjenesten (eventuelt middagen) er det ingen vanlige kirkegjengere som får være med på. 

Spørsmålet om hvor vigslingen skal finne sted, bør også (re)vurderes. Inntil for ca 30 år siden fant alle bispevigsler sted i Oslo. Da sparte kongehuset mange penger (vi bør også tenke nasjonaløkonomisk). Og det er faktisk billigere å reise fra Bodø og Tromsø og Kristiansand til Oslo, enn motsatt vei - rett og slett fordi flere må reise når begivenheten finner sted andre steder enn i hovedstaden. Hotellutgiftene vil da også være større.  

Utenlandske gjester (biskoper fra Sverige, Finland, Island og Danmark) hadde vi heller ikke tidligere. Det er selvsagt verdifullt, ikke minst for den nye biskopen som får oppleve å stå i et enda større kollegafellesskap. Men det koster penger det også. Kanskje betaler de utenlandske kirker dette selv, men da må jo vi tilsvarende innkalkulere de samme utgifter når vi skal sende våre biskoper ut på samme type representasjon. Også her er det rimeligere å få en utenlandsk gjest til Oslo enn til en del andre stiftsbyer. I mange tilfelle må de nemlig mellomlande i Oslo med ekstra hotellopphold der, før de kan dra videre til bestemmelsesstedet. 

Jeg ser at symbolverdien er stor ved å legge en bispevigsel til det bispedømmet hvor biskopen skal tjenestegjøre, istedenfor til hovedstaden. Men det koster mer. Og det blir ikke flere vanlige kirkegjengere som får glede av å delta selv om de har kort vei til kirken, når de ikke slipper inn. 

La oss fortsatt ha litt fest rundt det å få en ny biskop! Men det kan sikkert gjøres billigere. 

Kommentar #9

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Det forstår jeg jo når det gjelder personlige, eller private og og offentlige institusjoner med en ubegrenset pengebinge og markeringsbehov.

Men kirken - med sin ubetingede målsetting om å få frem Jesu budskap og de fattiges og undertryktes forsvarer - Nei !

Nei, vøtt, dette er jeg ikke enig i. Det er, som også Løkke sier, lov å feire.

I katolsk sammenheng er bispedømmet det egentlige presteembedet. De øvrige prestene er biskopens hjelpere. For oss er det ergo en stor begivenhet og den inntreffer relativt sjelden. Om noen dager er det 20 år siden jeg ble katolikk, og jeg har vært med på to vigsler. Jeg tror man skal skjerpe tankegangen litt og se at vigselen er av åndelig karakter. Det er det åndelige som er det egentlige innholdet. Dette hindrer ikke at man viser opp sitt beste tøy og tradisjoner, for biskopen er slik sett Guds representant, og han viser ikke sin prakt for egen del, men for å vise Guds herlighet. Det materielle kan derfor gjøres til en del av seremonien, men alt skjer på åndelig bunn. Strengt tatt tror jeg også DNK er enige i dette, men det vil alltid finnes kalvinister. :-)

Kommentar #10

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Kirkekaffen etter gudstjenesten (eventuelt middagen) er det ingen vanlige kirkegjengere som får være med på.

Dette forundrer meg. Bispevigselen må være for alle. Særlig i en folkekirke burde det være selvsagt at alle er med. 

Ved den siste vigselen jeg deltok i hadde man leid Trefoldighet i Oslo. Det var så fullt av folk at noen kom og snek seg inn blandt oss som sang i koret på hyllen i andre etasje. Etterpå var det mottagelse i nabolaget og alle fikk være med. Jeg tror at på slutten av dagen var det en privat middag for spesielt inviterte, deriblandt presteskapet og familie av biskopen, men ellers var alt ute i det åpne. Og vi som ikke var invitert til middagen klarte sannelig å kjone i oss et glass til feiring helt på egen hånd. Bortsett fra noen inviterte gjester, dvs de som var nær biskopen eller stiftet, tror jeg alle som var der betalte sin egen reise og oppholdet. Det er en frivillig sak å være tilstede men i katolsk sammenheng virker det som en familiebegivenhet hvor alle som kan kaster seg i kalosjene og deltar. Folk fra nord og sør møter opp på store begivenheter, slik som grunnstensnedleggelsen ved nye StOlav Domkirke i Trondheim sist oktober. Det gir meg en veldig familiefølelse og tilhørighet og se dette fellesskapet. Da er vi ikke bare en kirke men folk som møtes over skillelinjer og har en hyggelig stund, i dette siste tilfellet i et telt ved Nidelvens bredder. 

Når jeg ser denne diskusjonen er jeg glad jeg er katolikk. Jeg opplever at vårt fellesskap går utenpå mange andre fellesskap ikke bare i troen men også i praktiske saker. 

Kommentar #11

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Forsiktig nå -

Publisert over 4 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Når jeg ser denne diskusjonen er jeg glad jeg er katolikk. Jeg opplever at vårt fellesskap går utenpå mange andre fellesskap ikke bare i troen men også i praktiske saker.

Var vel ikke dette noe arrogant igjen, på linje med satsen: "Vi katolikker betaler gildet selv."        VI er liksom bedre enn alle andre.

Jeg har absolutt ikke i mot å markere store begivenheter med litt fest også. Dette forstår alle som leser meg her. Ja, selv Kristiansen med Løkke rundt halsen forstår dette, men fortrenger og avfeier.

JEG -  er glad at Jesu Menighet på jord er noe helt annet enn DKK med sin person og helgendyrkelse, DNK med sin dalende troverdighet i forhold til skrift og bekjennelse,og mange andre "kirker" inkl. frikirkelige organisasjoner m.m. til sammen .

Jeg er glad at Jesus er min overordnede biskop, og at jeg ikke trenger stå utenfor fordi jeg ikke har status nok, eller høytidelig tittel å vise til når den store og endelige "bispefestivitasen", bryllupet, kommer.

Denne festen vil SKAPE verdier, uten å forbruke noe som helst.   "Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, og døde står opp".  Og alle kjenner Evangeliet.

I mellomtiden er jeg glad at jeg og millioner andre får tjene Ham litt her og litt der hvor forurensingen ikke er blitt altfor stor.

Jeg fordømmer ingen med dette, for inntil nå er det tid til å tenke seg om.

Løkke til, Njål.


Kommentar #12

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 4 år siden

OK. Takk i like måte. 

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1498 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
4 dager siden / 1218 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1089 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
11 dager siden / 990 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 817 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 472 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
20 dager siden / 452 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere