Daniel Joachim Kleiven

34

Sterris intellektuelle latskap

Aksel Braanen Sterri har levert religionskritikk uten logikk eller vitenskapelighet.

Publisert: 31. mar 2016

Først publisert på Dagbladet 29.03.16. Skrevet av Andreas Masvie og Daniel Joachim Kleiven for Tankesmien Skaperkraft.

Aksel Braanen Sterris «Religion er gift» synliggjør et ubehjelpelig tunnelsyn. Mye skyldes at den udefinerte størrelse «religion» brukes på en måte som bare gir mening i Sterris eget hode. For oss andre fremstår begrepsbruken som forvrengt og uten relevans for den opplyste offentlige diskurs. Og ikke bare det: Den bidrar til en destruktiv og unødvendig polarisering.

Hvorfor forsaker plutselig Sterri, som tidligere har vært forbilledlig i å etterstrebe logiske posisjoner, alt som kan minne om logikk og vitenskapelighet? Hvorfor forsaker han plutselig akademiske idealer som grundighet, etterrettelighet og soberhet?

Hvem er de religiøse? I kraft av å tilhøre en religion, anklages de religiøse for all verdens synd og skyld. Det er «klart at religion står i motsetning til de verdiene vi setter høyt», fastslår Sterri, og at de religiøse ufører «drøssevis med fæle handlinger som sekulære aldri kunne fått seg til å utføre».
Men vent litt, hvem er egentlig disse «religiøse»? Når vi spør, får vi presentert den perfekte tautologi: En religiøs er «en tilhenger av en religion». Men hvordan passer Stalins Gulag eller Maos Kulturelle revolusjon inn i denne virkelighetsforståelsen? Nårvi spør, får vi presentert den perfekte nonsense: Selv eksplisitte anti-religiøse ideologier kan plasseres i «religion»-kategorien — kriteriet er bare at de passer i kategorien.

Enhver som har lest litt religionsvitenskap vet hvor vanskelig det er å avgrense «religion» som kategori. Sterri anvender følgelig «religion»-kategorien som en slags svart boks, en udefinert størrelse der han — ikke ulikt retorikeren Christopher Hitchens i sin tid — plasserer alt han ikke liker. Sterri skaper på denne måten «religion» i sitt eget bilde, og menigheten lovpriser med løftede hender. Det er ikke første gang, bare i år har Erik Tunstad og Andreas Wahl Blomkvist avslørt et lignende lemfeldig forhold til akademiske spilleregler, henholdsvis på forskning.no ogaftenposten.no. Tunstads tekst ble kraftig kritisert av Kleiven, og Blomkvist av teologen Johan Sagrusten. Her vil vi, med utgangspunkt i Sterris tekst, fortsette med å undersøke den forunderlige bruken av «religion»-kategorien. Forhåpentligvis vil man i fremtiden tenke seg om en gang ekstra før man anvender kategorien så generaliserende og stemplende.

Religion, hevder Sterri, er «en parasitt [sic] på den verste delen av menneskehjernen, vår hang til å dele inn verden i oss og dem; vi som er innenfor og de som er utenfor.» Men det er naturligvis nettopp å dele opp i et «oss» og et «dem» Sterri selv gjør. Det «sekulære», som brukes i samsvar med det liberale, finner sin antitese i «religion». Dette er imidlertid bare sant dersom man definerer det «sekulære» som ensbetydende med «anti-religion».

Men hvorfor skal man gjøre det? En slik definisjon gir bare mening dersom man antar at våre liberale verdier vokser i styrke når religionen avtar i styrke. Det faller naturlig å ta utgangspunkt i det jødisk-kristne for å vurdere en slik påstand: Tvert imot finner selve ideen om menneskenes likeverd, én av de mest grunnleggende liberale verdier, sitt opphav i skapelsesberetningen. En slik verdi er vanskelig å begrunne logisk ut ifra et «ikke-religiøst» ståsted. Gud skapte «mennesket» i sitt bilde, og det er ikke forstått som den hvite og lytefrie mannen. Derfor kan man hver eneste søndag, som i Den katolske kirke, observere et yrende mangfold av etnisiteter og generasjoner. Alle tilber den samme Gud: Gamle og unge, mørke og hvite, kvinner og menn — side om side. Det er uvisst om det finnes noen annen norsk institusjon som så effektivt danner fellesskap på tvers av ulike kulturer o— et felleskap der liberale verdier, i pakt med konservativ teologi, står helt sentralt for den sosiale orden.

En annen sentral liberal verdi, er ideen om at individet bør få gjøre som det vil, så sant dette ikke går utover andre borgere. Denne ideen har sitt opphav i at individet står ansvarlig ovenfor Gud, og videre: at det er nytteløst å tvinge noen til å leve moralsk. Moralitet forutsetter frivillighet. Derfor skiller Jesus, for å si det som Martin Luther, mellom det de to regimenter: det åndelige og det verdslige regiment. I forlengelsen av dette ser vi hvordan fremveksten av klassisk liberalisme, den politiske filosofien som Norges Grunnlov tar utgangspunkt i, ble formulert av kristne opplysningsfilosofer á la John Locke. Mennesker er feilbarlige fornuftsvesen. Derfor er eneveldet uegnet og demokratiet egnet. Vi trenger kontrollorganer og maktbalanse. Sannhet erkjennes først når forskjellige resonnementer hevdes i frihet, forteller Johan Stuart Mill. Derfor har selv feilaktige resonnementer en viss verdi, ved å utfordre og skjerpe de riktige resonnementene.

Men nå forteller Sterri at de religiøse må akseptere fullbyrdelsen av én spesifikk anti-religiøs versjon av den liberale ideologien. Dersom de religiøse ikke aksepterer det, må de «bekjempes med makt». Det er uvisst hva Sterri ilegger det å «bekjempes med makt», og han fortjener benefit of the doubt, men det høres i hvert fall ikke videre hyggelig ut (men å anmelde ham av den grunn, det er patetisk). Ett er imidlertid sikkert: Sterris posisjon må karakteriseres som et brudd med den liberale tradisjonen fremfor en videreføring av den. Sterri hevder at man må utøve makt ettersom den religiøse ikke viser tilstrekkelig grad av fornuft og kritisk tenkning. For hadde vedkommende vist tilstrekkelig grad av kritisk tenkning, hadde han naturligvis landet på Sterris konklusjoner. Hvem som skal bestemme når det er grunnlag for å bruke «makt» er like uklart som hvordan Sterri kan tro at hans egen artikkel er forbilledlig i bruken av fornuft og kritisk tenkning, for ikke å si selvkritikk.

Undertegnende er begge bekjennende kristne, og faller følgelig trolig i Sterris «religion»-kategori. Så, hva slags andre mennesker befinner seg i den kategorien? Snur vi oss til den ene siden, finner vi aztekiske menneskeofrere, snur vi oss til den andre siden, finner vi buddhistiske munker som har oppgitt alt av personlige eiendeler. Om vi i første omgang begrenser oss til de fem store verdensreligionene, er det snakk om 5,3 milliarder mennesker. Dette er mennesker med vidt forskjellige fortolkningsrammer, vidt forskjellige sosiokulturelle kontekster. Alle disse menneskenes tilslutning, forteller Sterri, skal presses inn i et samlet religionsbegrep. Og alle, i kraft av sin religiøsitet, er fiender av det liberale samfunnet.

I et lengre Minerva-essay har Masvie vist, sammen med filosof Henrik Syse, hvordan det liberale samfunnet ikke kan løsrives fra jødisk-kristen tenkning. Men Sterri hever seg over logiske begrunnelser: «Religion og liberalisme henger nemlig ikke sammen». Punktum finale. En av vår tids mest anerkjente sosiologer, den ikke-religiøse Jürgen Habermas, er imidlertid av noe annen oppfatning. I Times of Transitions forklarer han:

Egalitarian universalism, from which sprang the ideas of freedom and social solidarity, of an autonomous conduct of life and emancipation, of the individual morality of conscience, human rights and democracy, is the direct heir of the Judaic ethic of justice and the Christian ethic of love. This legacy, substantially unchanged, has been the object of continual critical appropriation and reinterpretation. To this day, there is no alternative to it. And in light of the current challenges of a postnational constellation, we continue to draw on the substance of this heritage. Everything else is just idle postmodern talk.

Vi har allerede trukket noen politisk-idéhistoriske linjer som viser hvorfor dette er tilfelle, noe som også gjøres mer utførlig i Minerva-essayet. Her vil vi fortsette med å se nærmere på det vestlige fornuftsbegrepet, og dets forhold til kristendom, som er vestens nærmeste «religion».

Religion er et like utbredt menneskelig fenomen som det politikk er. Og på samme måte som «Politikk er gift» ville vært et meningsløst utsagn, er det en fornærmelse mot intelligente mennesker å omtale et så omfattende og vagt begrep som «religion» som noe kritikkverdig eller kausalt interessant i seg selv. «Religion» kommer uten måleenhet eller skalaverdier.
Sterri har likevel rett i at den udefinerte størrelsen «religion» kan være en betydelig faktor i mange menneskers liv. Det gjelder imidlertid ikke bare for terrorister, men også for de fleste av historiens fremste kunstnere, tenkere, politikere og vitenskapsmenn.

«Religion er en trussel mot menneskets mulighet til å danne seg sin egen mening,» sier Sterri. Antagelig er det forholdet mellom fornuft og de hellige skriftene han tenker på. Men Sterri — som så altfor mange andre — opererer med en feilaktig fornuft versus hellig skrift-dikotomi. I kristen tradisjon åpenbarer disse supplerende sannheter, ikke konkurrerende. Naturens og rasjonalitetens bok og den åpenbarte bok setter oss i stand til å forstå dypere og bredere. Begge deler krever tenkning og tolkning, som det eksempelvis fremgår av middelalderens teologiske Sic et Non-tradisjon.

Dette er elementært, og kan spores helt tilbake til kirkefader Augustin og forbi. Ja, på mange måter har kristendommen vært en viktig forutsetning for vestens moderne filosofiske og vitenskapelige tradisjon.

Det vestlige fornuftsbegrepet ble til i en logosentrisk tradisjon. Det vil si at det ble utformet i den hellenistiske kulturen og videreutviklet av den kristne troen på at Logos — fornuften — skapte universet, lot seg inkarnere som menneske slik det fremgår i åpningen av Johannesevangeliet, og at alle har del i dens likhet. Logos ble dermed tilgjengelig for alle, ikke bare noen få. Kosmos var ordnet, og lot seg beskrive lovmessig med matematisk presisjon. Edward Grant er av mange vitenskapshistorikere som hevder at moderne vitenskap og opplysningstiden er vanskelig å forestille seg foruten fornuftens opphøyede posisjon i middelalderen.

Å late som at Sterris versjon av den «sekulære» er noe som står for det nøytrale og menneskelige, forberedt på å forsvare alt det vi holder kjært mot de ufyselige religiøse, vil få enhver idéhistoriker til å stange hodet i veggen. Sannheten er heller at vår vestlige sivilisasjon, på godt og vondt, er historisk betinget av arven etter egyptere, grekere, romere, jøder, muslimer, kristne og flere. Skjærer vi over disse røttene, faller fort treet til jorden. Dette inkluderer også Sterris eget egalitære politiske prosjekt, som forklart av Habermas.

Dersom teksten ikke hadde vært religionskritikk — der det meste synes å være tillatt — ville den vært Sterris intellektuelle selvmord. Det finnes ikke resonnementer, bare ubegrunnede påstander, kategorifeil, unaturlige generaliseringer og en påfallende mangel på selvkritisk evne.

Vi trenger skarp religionskritikk. Både religiøse og ikke-religiøse vil lære mye av å lese ateister som Nietzsche, Marx, Freud, Quine, Oppy, Wielenberg med flere. Dette er tenkere som tar dyp granskning på alvor, stiller relevante spørsmål, og utforsker hvordan synet på en objektiv virkelighet og allmenngyldige verdier, sannhet, godhet og eksistens kan bestå i fraværet av den garantifunksjonen Gud har hatt i hvert fall siden Platon. Dette er hardt arbeid, og er en del av den demokratiske erkjennelsesprosessen: Sannhet avdekkes når resonnementer prøves mot hverandre. Men da kan man ikke fortsette Sterris lemfeldige forhold til akademiske spilleregler.

Å erstatte det harde arbeidet som kreves for å forstå komplekse årsakssammenhenger med latskapen i enkle, generaliserte fiendebilder, resulterer i et lite konstruktivt sammensurium. Forhåpentligvis vil den logiske og kritiske Sterri returnere.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Joachim Kleiven

34 innlegg  145 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Kommentar #2

Ole Petter Jenssen

0 innlegg  400 kommentarer

Den passer helt perfekt.

Publisert rundt 4 år siden
Daniel Joachim Kleiven. Gå til den siterte teksten.
Men hvordan passer Stalins Gulag eller Maos Kulturelle revolusjon inn i denne virkelighetsforståelsen? Nårvi spør, får vi presentert den perfekte nonsense: Selv eksplisitte anti-religiøse ideologier kan plasseres i «religion»-kategorien — kriteriet er bare at de passer i kategorien.

Spør deg selv om hvorfor dere spør om akkurat dette.

Er ikke det nettopp fordi kommunisme/nazisme/faschisme og andre totalitære ideologier ligner på religion? Produktet i enden er den samme, alle skal tvinges, gjerne med vold, inn i det samme tankesett. Det er veldig enkelt, les grunntekstene (bibelen, koranen), stryk det som ikke passer, og du sitter igjen med kardemommeloven. 

Hvis du derimot liker å utøve makt over andre, kan du stryke kardemommeloven og vektlegge moseloven.

Kommentar #3

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Etter reformasjonen

Publisert rundt 4 år siden
Ole Petter Jenssen. Gå til den siterte teksten.
Hvis du derimot liker å utøve makt over andre, kan du stryke kardemommeloven og vektlegge moseloven.

Etter reformasjonen, da Bibelen ble allemannseie, har vektlegging på Moseloven avtatt og fokus på Jesus blitt større. Kristen, protestantisk misjon siden begynnelsen 1800-tallet har foregått uten medfølgende soldater.

Poenget er: Innflytelse fra Bibelen går ikke den veien høna sparker. Den bidrar til fokus.

Kommentar #4

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

30-årskrigen

Publisert rundt 4 år siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.
Etter reformasjonen, da Bibelen ble allemannseie, har vektlegging på Moseloven avtatt og fokus på Jesus blitt større. Kristen, protestantisk misjon siden begynnelsen 1800-tallet har foregått uten medfølgende soldater.

Man kan også argumentere motsatt. Etter reformasjonen fikk vi noen av de verste krigene som Europa har sett før det 20. århundre. 30-årskrigen fra 1618 til 1648 krevde antakelig millioner av menneskeliv, og den fikk som konsekvens at ganske mange mistet troen på Bibelen og muligheten til å bli enig om hva den sa. England fikk sin borgerkrig mellom parlament og konge, som også hadde en god del med religion å gjøre. Disse såkalte religionskrigene handlet nok om mer enn religion, men det kan ikke være tvil om at ulike kristendomsforsteålser var en medvirkende årsak til at de ble så blodige. 

Det kan nok også diskuteres om det var uten medfølgende soldater misjonærene gikk fram. Ofte var det vel mer snakk om forutgående soldater som ryddet veien for imperiet og åpnet nye områder for misjonærene. Det britiske imperiet i India og Afrika kan være eksempler. 

Bildet er selvsagt langt mer nyansert. Men det kan vel ikke være tvil om at misjonen ofte målbar vestlig sivilisasjon ved siden av evangeliet. Langtfra alt er greit ved måten misjonen ble drevet på. I virkeligheten er det et stort under at kristendommen har slått rot i land som Kina og i Afrika sør for Sahara. Det forteller antakelig mer om evangeliets kraft enn om misjonærenes klokskap. 

Kommentar #5

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

30-årskrigen

Publisert rundt 4 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.
Bildet er selvsagt langt mer nyansert. Men det kan vel ikke være tvil om at misjonen ofte målbar vestlig sivilisasjon ved siden av evangeliet. Langtfra alt er greit ved måten misjonen ble drevet på. I virkeligheten er det et stort under at kristendommen har slått rot i land som Kina og i Afrika sør for Sahara. Det forteller antakelig mer om evangeliets kraft enn om misjonærenes klokskap.

30-årskrigen reflekterer religionens enorme betydning for maktforholdene i samfunnet på den tiden.

Jeg har sett at det har vært argumentert for det motsatte av det du antyder, nemlig at det som faktisk bidro til at kristen misjon fikk et sterkt fotfeste, var at misjonærene ikke identifiserte seg med kolonimakten. Årsaken er at den protestantiske misjonen har sine røtter i "den radikale reformasjonen" og pietismen, som stod i opposisjon til statskirkene og fjernt fra makten. Etter hukommelsen er kilden en artikkel på Bjørn Are Davidsens blogg om en bok som inneholdt en sosiologisk undersøkelse av levevilkårene i land som hadde vært utsatt for protestantisk misjon kontra land som ikke hadde vært det.

Da har jeg avgrenset det store bildet til protestantisk misjon. I nærbildene vet vi at det er fullt mulig å finne eksempler på det motsatte.

Kommentar #6

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Rettelse!

Publisert rundt 4 år siden
Daniel Joachim Kleiven. Gå til den siterte teksten.
Vi trenger skarp religionskritikk.

Jeg må gjøre en liten rettelse i en ellers glimrende trådstart. Vi trenger skarp Livssynskrikk. Jeg antar at det bare er en forglemmelse fra Klven sin side. Livssynkritkk kan ikke språklig og reelt utelukke livssyn uten Gud og dermed unnta ateister fra å gjøre rede for sine livssynmessige ståsteder. Sterri er en offentlig person i denne sammenheng. Sterri og hans yrkesgruppe har i altfor mange år fått lov til herje som de vil i offentligheten uten å bli avkrevd sitt livssynsståsted og dermed stilt seg utenfor muligheten for livssynskritikk.  Skal vi vanlige borgere som er ofre for statsbetalte opinonsdannere akseptere dette?  

Kommentar #7

Alf-Erik Hallert

2 innlegg  232 kommentarer

Bjelken i eget øye

Publisert rundt 4 år siden

Det er ikke riktig at Sterris kritikk er forvrengt og uten relevans for den opplyste offentlige diskurs. Sterri tegner et greitt og forståelig bilde av religion. Det er ikke så underlig at han greier dette. Representanter for religion opplyser oss stadig om hva religion dreier seg om, enten det nå dreier seg om å sprenge bomber, eller å indoktrinere menigheter. Over tusen prester står på statens lønningslister for å bedrive propaganda for kristendom. Skolene er pålagt undervisning i religion. Mediene viderebringer stadig stoff om og fra religionenes fanebærere.

Det mangler altså slett ikke på opplysning om hva religion er, eller hva religion gjør med folk. Det kan stilles spørsmål om hvorvidt prester, imamer og biskoper gjør en god jobb, men det kan ikke stilles spørsmål ved det faktum at disse sprer budskap og opplysning om kristendom og islam. Det er riktig, som Sterri skriver, at terrorisme ikke er religionens eneste problem, men det er umulig ikke å føle trykket og undertrykkelsen som religionene representerer.

Når det så tas til motmæle overfor høyst relevant kritikk av religion, så går man til motangrep på kritikeren. Vi så den samme taktikken da Tunstad skulle settes på plass, som et uvitende og kunnskapsløst fjols. Som om Tunstad skulle være diskvalifisert fordi Tunstad ikke kjenner noe videre til Wolhart Pannenberg og angivelig vitenskapelig fundert teologi.  

Her anklages Sterri av Kleiven for ikke å forvanske og intellektualisere begrepet religion for Dagbladets lesere. Sterri anklages for ikke å knytte an til Jürgen Habermas, Johan Stuart Mill, Martin Luther, John Locke, Nietzsche, Marx, Freud, Quine, Oppy, Wielenberg, Platon, Edward Grant. Sterri anklages for ikke å sette leserne av Dagbladet inn i religionsvitenskap og Sic et Non, som kan spores helt til Augustin. Paradoksalt nok anklager Kleiven Sterri for å presentere et sammensurim. Snakk om å skyte seg selv i foten!

 

Absurd nok, så ignorerer Kleiven den idéhistoriske ledetråden som Sterri tross alt legger ut, nærmere bestemt Machiavellis «Fyrsten». Hvis Kleiven selv ikke hadde vært hva han anklager Sterri for, nemlig intellektuelt lat, så hadde han i stedet drøftet hvorvidt Habermas’ ideologikritikk rammer Machiavellis «Fyrsten». Han kunne ha drøftet hvorvidt kommunikative handlinger og offentlig diskurs kan virke frigjørende fra religionenes åk. Men dette gjorde altså Kleiven ikke, fordi det var viktigere for ham å tegne et lettvint bilde av Sterri som historie- og kunnskapsløs.

Kommentar #8

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Nok en rettelse

Publisert rundt 4 år siden
Alf-Erik Hallert. Gå til den siterte teksten.
Sterri tegner et greitt og forståelig bilde av religion.

Hallert må rettes på. Han leverer en kommentar som mer enn antyder at det er mulig å leve livssynsløst. Muligens en eller annen avart av å la mennesket følge sine innfall, utfall og lidenskaper. Han ser ut til mene at menneskenaturen evt. ikke er noe problem men ødelegges av gudsbaserte livssyn. Eller han mener ethvert ateistisk livssyn er problemløst eller at det er mulig at i det minste ETT av de ateistiske livssyn er unndratt livssynskritikk.  Hva Hallert har som premiss for sine verbale utfall er iallefall ikke mulig å finne ut av. Mest kan det se ut som om han mener statsmaktens jus er tilstrekkelig og at det som er lov er riktig og det rammes av straffeloven er galt. Hvis dette siste er korrekt har han nok vel overdrevet tro statsmakten og noe særlig med historiekunnskaper har han ikke. Er det noen som faktisk har legalisert mord, ran og overgrep gjennom historien, er de sekulære statsmakter i særklasse.

Kommentar #9

Alf-Erik Hallert

2 innlegg  232 kommentarer

Uopprettelige livssyn

Publisert rundt 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Hallert må rettes på. Han leverer en kommentar som mer enn antyder at det er mulig å leve livssynsløst.

Det spørs jo hva du mener med livssyn. Har dyrene i skogene, fiskene i vannene og bakteriene i tarmene livssyn? Hvis du mener ‘nei’ – hvordan kan det da ha seg at disse kan leve livssynsløst? Hvis du mener ‘ja’ – hvilke livssyn kan for eksempel en amøbe ha?

Mitt livssyn er enkelt sagt det synet jeg har på liv – ditt livssyn er det synet du har på liv. Dette er et fair grunnlag for ulike synspunkter og diskusjoner om hvordan samfunnet bør innrettes. Det handler i så fall om gjensidig respekt. Det hender imidlertid ikke sjelden at representanter for bestemte livssyn forlanger og forventer privilegier fordi deres livssyn angivelig er overensstemmende med hvilke livssyn Gud mener at en bør ha. Slike livssyn har jeg ikke mye til overs for, siden de er feige. To mot én er feigt. Er du på parti med Gud, så har jo ikke jeg mye jeg skulle sagt overfor en slik overmakt. Om du faktisk er på parti med Gud, eller rett og slett bløffer, har jeg ingen mulighet for å vite. Siden jeg selv ikke har noen bekjente, eller venner som heter Gud, så vil du kanskje si at jeg for å utligne styrkeforholdet kunne alliere meg med Satan, men jeg kjenner ikke Satan heller. Så finnes det dem som mener at hvis jeg ikke er på parti med Satan, så må jeg være på parti med statsmakter som faktisk har legalisert mord, ran og overgrep gjennom historien. Det er imidlertid umulig å forsvare seg mot et slikt livssyn, så lenge premisset er at jeg må være på parti med en eller annen av Guds venners fiender, selv om jeg hardnakket skulle benekte dette aldri så mye. Så du får heller leve i troen på at jeg er kunnskaps- og historieløs fyr som må rettes på. Det var ikke annet å vente enn at du ville lese meg slik.

Kommentar #10

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  146 kommentarer

Her var det mye å ta fatt i !

Publisert rundt 4 år siden

"Skapelsen er utgangspunkt for menneskelig likeverd" : Helt feil , guden deres om han finnes er brutal , han lager en skapelse som inkludere f.eks homofile følelser for så å erklære homofit samliv for synd !! det er ikke menneskelig likeverd. Det er kun i ett fåtall av vestlige "kristne" land at homofile i dag er i nærheten av å kunne kalles likeverdige i samfunnet , heldigvis er Norge nå ett av dem , og det er ikke takke kirken ! 

"Moralitet forutsetter frivillighet" , ja hvordan er det med frivilligheten rundt forbi da i de "kristne paradisene" ??? Hvordan er det med frivilligheten til fri abort f.eks ? Å nei , det var vel moralsk forkastelig !! 

Å så denne lille gummidingsen som kunne ha reddet tusener om ikke millioner fra AIDS i Afrika og verden rundt !! Nei denne er moralsk forkastelig , å sykdommen , nei det er ikke så farlig for du får ett bedre liv i himmelen , bare du tror nok !!! 

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
3 dager siden / 2492 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
26 dager siden / 1874 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1126 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
7 dager siden / 924 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
28 dager siden / 674 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
rundt 14 timer siden / 612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere