Farvel, Den norske kirke?

Av: Torleiv Austad, 
Tore Koppe­rud og
 Anfin Skaaheim (Tidligere medlemmer av Kirkemøtet)

Når Kirkemøtet skal ta stilling til innføring av kirkelig vigselsordning for to av samme kjønn, aktualiseres en rekke teologiske og kirkelige spørsmål. De utløser brytninger som dypest sett stikker i ulik holdning til Bibelens autoritet. Den klassiske forståelse av ekteskapet som en ordning for et forpliktende samliv mellom én mann og én kvinne, settes igjen på prøve.

Jesus forankrer ekteskapsordningen i fortellingen om at Gud fra begynnelsen av skapte mann og kvinne, og fremholder at «de to skal være én kropp» (Mark 10,1-9; Matt 19,1-9). Med dette som grunnlag kan vi ikke avskrive kjønnsdifferensieringen som betingelse for å inngå ekteskap i kirkelig regi.

Til tross for den plass som dette synet har hatt og har i kirkens vigselsliturgi, ser det ut til at det kan bli flertall på Kirkemøtet for en ordning for kirkelig vigsel av to av samme kjønn. Dette er en ny og utfordrende situasjon for vår kirke, og særlig vanskelig for oss som mener at kirken skal holde seg til det bibelske grunnlag for ekteskapsordningen, uavhengig av hva samfunnet i sin lovgivning legger til rette for.

Hvis Kirkemøtet vedtar å innføre en vigselsordning for to av samme kjønn i tillegg til ordningen vi har, blir det et sentralt tema hvem som skal avgjøre hvilken liturgi som skal brukes i det enkelte tilfelle. For oss og for andre er det viktig at den nåværende vigselsordningen ikke fortrenges, og at det er den som skal brukes ved vigsel av heterofile.

Det er ikke problemfritt å innføre to liturgier for inngåelse av ekteskap. Det vil bli smertefullt å måtte leve med to innbyrdes uforenlige liturgier og to praksiser. I alle fall er det om å gjøre å fastholde en vigslers rett til å reservere seg mot å utføre vigsel etter en liturgi tilpasset for ekteskap mellom to av samme kjønn. Hvis reservasjonsretten skulle fjernes, vil sannsynligvis frafallet fra Den norske kirke bli større enn i dag. Det er ikke de som holder seg til Bibelens ord i denne sak som skaper splittelse­, men de som innfører en ny lære om ekteskapet som ikke har ­bibelsk grunnlag.

I Kirkemøtet er det viktig å drøfte synet på ekteskapet på grunnlag av Bibelen. Det vil rette oppmerksomheten mot sakens kjerne. Vi som er motstandere av en kirkelig liturgi for likekjønnet ekteskapsinngåelse, vil understreke betydningen av saklighet overfor dem som har et annet syn. Det er grunn til å forvente at de som går inn for likekjønnet vigsel i kirken, er villige til å redegjøre for sin bibelforståelse.

I etterkant av kirkevalget har diskusjonen om å melde seg ut av Den norske kirke tiltatt. For dem som av samvittighetsgrunner ikke lenger finner å kunne bli stående i kirken, er en av mulighetene å la seg registrere i trossamfunn opprettet av flere av de kristelige organisasjonene. Dette kan bety opptakten til nye frikirker. Men én ting synes klart: Kirkens klassiske syn på ekteskapet blir svekket hvis mange av oss som står for dette syn, forlater kirken.

Vi deler den oppfatning som Den norske kirkes lærenemnd – nærmest enstemmig – formulerte slik i 2006: «Det er bred enighet i nemnda om at ekteskapet mellom kvinne og mann er uttrykk for den orden i skaperverket som gir seg av kjønnsdifferensieringen. Her ligger ­mulighetene for forplantning og videreføring av slekten. Denne kjensgjerning setter relasjonen mellom mor, far og barn i en særstilling. (Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken, s.105).»

Vi vil understreke­ vår tilhørighet til Den norske kirke­. Her er vi døpt, konfirmert og viet. Vi er alle ordinert til prester, i en livslang tjeneste som det skal svært mye til å gå fra. I troskap mot vårt løfte om å lære og å leve i overensstemmelse med Guds Ord og kirkens bekjennelse vil vi så langt som mulig fortsette vår tjeneste i kirken.

Vi vil oppmuntre så mange som mulig til å bli stående i kirken, og i trofast bønn og tydelig bekjennelse bidra til fornyelse i kirkens liv. Vi vil særlig utfordre kristen ungdom til å lytte etter Guds kall til kirkelig tjeneste og frimodig tale og handle etter Guds ord. De trenger kirkelig støtte og omsorg.

Det er vår tro at det fortsatt vil være rom for det teologiske og kirkelige synet vi står for – ikke bare i forståelsen av ekteskapet, men også i andre spørsmål som kan skape spenninger og splid. Så lenge vi ikke blir tvunget til å handle mot vår overbevisning, fortsetter vi vår tjeneste og sier ikke farvel til Den norske kirke.

Først publisert i Vårt Land 31.3.2016