Elisabeth Kjølsrud

3

Når kunstig intelligens skal gi omsorg

Teknologien kan avhjelpe flere av de utfordringene helsevesenet står overfor fremover, men det er mange etiske utfordringer.

Publisert: 30. mar 2016

Jeg begynte som sykepleier­ i psykisk helsevern på 80-tallet­. Vi hadde tid til pasientene, og idealene jeg hadde med meg fra utdannelsen var i stor grad mulig å etterleve. Nærhetsetikken og omsorgs-
etikken, til tider med rette «utskjelte» begreper, stod sentralt.

Den omsorgen som blir utøvet­ med empatisk innlevelse er fruktbar, og i dag er vi mer og mer opptatt av hvor betydningsfull en slik relasjon kan være. Språket er sentralt for all samhandling. Pasientene ønsker forståelsesfulle hjelpere, og empati er en grunnleggende holdning i møte med pasientene. Empati inneholder både en emosjonell og en intellektuell side. Den er en slags relasjonell kunnskap. Empati fra helsepersonell ser ut til å styrke pasientens motivasjon til bedring, og empatien kan ikke minst hjelpe oss å forstå det moralske aspektet.

Innen psykisk helse-
vern i dag er ikke nærhets-
etikken dominerende. For å kunne­ hjelpe alle på en effektiv måte er tjenestene mer og mer standardiserte, noe den teknologiske utviklingen har lagt til rette for. Pliktetikken, interne regler­, dokumentasjon og juss er mer dominerende, og spørsmålet om hvordan en best kan utnytte ressursene og effektivitet­, står sentralt.

Mange av oss husker trolig den tysk-amerikanske forfatteren og professoren i informatikk Joseph Weizenbaums data-
program Eliza­. Eliza skulle forestille seg å være en kvinnelig­ terapeu­t som skulle gi et svar når man skrev inn spørsmål eller­ tekst. Til Weizenbaums store­ overraskelse fikk han stor respons­ fra mennesker som ønsket­ å prate med Eliza. Det gikk så langt at det ble stilt spørsmål om ikke Eliza-programmet kunne anvendes på sykehus for å hjelpe psykisk syke mennesker. Best av alt: Mange mennesker kunne behandles samtidig.

Weizenbaum opplevde at mange personer knyttet seg til Eliza. Han så hvordan brukerne­ av data-
programmet velvillig delte­ problemer og hemmeligheter, noe som bidrog til at han selv etter hvert stilte seg kritisk til utviklingen av kunstig intelligens.

I dag, om lag 50 år senere, er utviklingen innen kunstig intelligens viet stadig større oppmerksomhet. Mulighetene til å programmere nye «Elizaer» er til stede, og maskinene blir stadig bedre. I helsevesenet har man over lang tid betraktet den teknologiske utviklingen (som omfatter mange teknologier, ikke bare roboter) som svært positiv.

«Eldrebølgen trenger digital hjelp» er blitt en vanlig overskrift i media, samtidig som man peker­ på underskudd av arbeidskraft. Noen aktuelle teknologiske nyvinninger­ i dag er kroppssensorer, smarthusteknologi, spor-
ingsteknologi, roboter som kan løse praktiske oppgaver.

Teknologien kan avhjelpe flere av de utfordringene helsevesenet­ står overfor fremover, men det er mange etiske utfordringer og dilemmaer­ knyttet til bruken av kunstig intelligens. Det er grunn til å frykte at jo mer teknologi, desto mindre «tradisjonell» omsorg­.

Mange husker sikkert­ robotselen som flere sykehjem­ gikk til anskaffelse av. Robotselen skulle roe ned rast-
løse demente personer. Synspunktene var forskjellige. Et 
ankepunkt var hvorvidt det krenker menneskeverdet når man «lurer­» mennesker til å tro at det er et levende dyr. En robotsel er ikke i nærheten av dilemmaene vi vil kunne se i fremtiden.

Juss, interne regler og doku-
mentasjon er sentralt i dag. Mange­ spørsmål reises ved bruk av kunstig intelligens: Hvem står ansvarlig for robothandlingene og hvordan kan en robot reguleres når den opererer på egenhånd? Kan roboter gjøre etiske valg? Usannsynlig, sier du. Men enkelte forskere (eksempelvis ekteparet Susan og Michael­ Anderson­) vil svare ja på det spørsmålet.

Roboten kan programmeres til å oppføre seg etisk og eksempelvis å ta hensyn til ulike verdier og velge handlingsmåter ut i fra underordnede og overordnede etiske verdier. Forskerne viser blant annet til at roboten kan minne pasienten om å ta medisinene og deretter kontakte lege hvis pasienten ikke etterkommer robotens anmodning.

Naturligvis ligger det store svakheter innebygget i systemet, men mange hevder man fore-
løpig kun er på barnestadiet og at det i fremtiden vil kunne åpne seg muligheter vi ikke har vært i stand til å forstå.

En «svakhet» er at pasienten, i alle fall per i dag så vidt jeg vet, kan velge å slå av maskinen. Et annet spørsmål er også naturligvis hvor smart et data-
program kan tenke. Og hva med den emosjonelle siden som er viktig i relasjoner­?

Nærhets- og omsorgsetikken var rådende da jeg begynte å arbeide i psykisk helsevern, i dag vektlegges i større grad pliktetikken i både interne regler og juss. Empati er relasjonelt og språk er viktig i samhandling. Det sentrale er subjektene og saken. Teknologien gir mange muligheter, men kan aldri erstatte menneskelig kontakt. Weisenbaums data-
program for femti år siden gjorde selv forskeren skeptisk.

Bill Gates, Elon Musk og Stephen Hawking er blant flere som i dag retter advarsel mot utviklingen som finner sted. Det er grunn til å lytte, eksempelvis når Stephen Hawkins advarer mot at teknikken i fremtiden kan begynne å utvikle seg på egenhånd.

Utviklingen innen kunstig intelligens­ går fort. Så fort at den kunnskapen vi har i dag kan være utdatert i morgen. Desto viktigere er det å møte utviklingen med et våkent øye og sunn skepsis.

Først publisert i Vårt Land 30.3.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert rundt 4 år siden
Elisabeth Kjølsrud. Gå til den siterte teksten.
Den omsorgen som blir utøvet­ med empatisk innlevelse er fruktbar, og i dag er vi mer og mer opptatt av hvor betydningsfull en slik relasjon kan være. Språket er sentralt for all samhandling. Pasientene ønsker forståelsesfulle hjelpere, og empati er en grunnleggende holdning i møte med pasientene. Empati inneholder både en emosjonell og en intellektuell side. Den er en slags relasjonell kunnskap. Empati fra helsepersonell ser ut til å styrke pasientens motivasjon til bedring, og empatien kan ikke minst hjelpe oss å forstå det moralske aspektet.

Innen psykisk helse-
vern i dag er ikke nærhets-
etikken dominerende. For å kunne­ hjelpe alle på en effektiv måte er tjenestene mer og mer standardiserte, noe den teknologiske utviklingen har lagt til rette for. Pliktetikken, interne regler­, dokumentasjon og juss er mer dominerende, og spørsmålet om hvordan en best kan utnytte ressursene og effektivitet­, står sentralt.

føler meg delvis enig, behandlingen virker å ha blitt en standardpakke, og det til en grad at jeg igrunnet har 2 valg, behandling, eller jobb, før var det mulig å kombinere, nå er det for min del umulig.

men jeg greier ikke helt se hva dette skulle ha med kunstig intellegens å gjøre, det jeg kan se at det til dels er koblet til behandling av skjemaer ved hjelp av datamaskiner, men det i seg selv har lite med kunstig intellegens, det blir mer lignende noe slikt som et regneark.

det kunstig intellegens eventuelt kunne ha gjort, er å f.x finne ut om en sak er blitt behandlet bra, eller ikke, eller hvilke grupper passer best til hvilke behandlere, eller om enkelte tiltak ikke virker så bra for alle grupper.

for min del tror jeg mer dette standard-pakke systemet, handler mer om hvor mange penger det står på hvilke kontoer, hvor mange man er villige til å lønne for å drive behandling.

hvordan dette med frykten for at kunstig intellegens skulle ta over, skjønner jeg ikke helt, det virker som en helt annen debatt, som sikkert også kan være interresant.

1 liker  

Mest leste siste måned

Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
16 dager siden / 1202 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
22 dager siden / 1201 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
8 dager siden / 844 visninger
Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
4 dager siden / 800 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 619 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 577 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere