Raag Rolfsen

4    5

Den norske kirke og mangfoldet

Den norske kirke står ved et veivalg: Enten kjempe for gamle privilegier, eller innta en offensiv rolle i møte med vår tids mest avgjørende utvikling. Årets kirkemøte behandler "Religionsmøte og dialog". Det er ikke bare én sak blant flere.

Publisert: 29. mar 2016 / 1311 visninger.

Kirken ivaretar best sitt oppdrag – sin misjon - ved å velge å spille en offensiv rolle i møte med mangfoldet. Hvis kirken er en fortsettelse av den inkarnasjon som begynte i og med Jesu komme, så kan den ikke velge tilbaketrekning som strategi. Det å ta ansvar og spille en samfunnsmessig rolle hører til kjernen av å være kirke. Noen ganger skjer dette i opposisjon til politiske krefter og vedtak. Andre ganger blir kirken en viktig støttespiller. I møte med mangfoldet, bør det siste være tilfelle.

Ved å velge det utadrettede alternativet kommer Den norske kirke også en religionspolitisk utvikling i møte. Høringsrunden etter NOU2013: Det livssynsåpne samfunn, viser at Stålsettutvalgets tanke om å erstatte livssynsnøytralitet med livssynsåpenhet har bred tilslutning. I det livssynåpne samfunn er det, på en helt annen måte enn innenfor livssynsnøytraliteten, plass til en kirke som funderer sin samfunnsrolle på en dialogisk teologi.

Forskjellen mellom livssynsnøytralitet og livssynsåpenhet er avgjørende. I det livssynsnøytrale samfunnet legger man i prinsippet sin egen tro til side før man trer inn i offentligheten. I det livssynsåpne samfunn bygger tros- og livssynssamfunnene sitt samfunnsengasjement på eget trosgrunnlag, i respekt for betydningen av forskjellighet. Det åpner et rom for tros- og livssynssamfunnene, og ikke minst for Den norske kirke. Det å velge den offensive samfunnsrollen er å velge å gå inn i dette mulighetsrommet.

Helhetlig tilnærming. For å ta dette valget trenger kirken en helhetlig, faglig fundert og koordinert tilnærming til det å være kirke i mangfoldssamfunnet. En tilnærming som på samme tid er forankret i et lokalt engasjement og relevant til den lokale kirkes situasjon. Slik jeg ser det, så er dette kirkemøtesakens viktigste anliggende. Delegatene skal ikke bare beskrive og forstå den situasjonen som religionsmangfoldet plasserer kirken i. Kirkemøtet må også legge grunnlaget for en strategi som setter kirken i stand til å være en faglig kvalifisert aktør i dette mangfoldet. Saksdokumentet for kirkemøtesaken viser at man har skjønt dette (KM 15/16, s.26):

Den norske kirke mangler en strategi for hvordan arbeidet med tros- og livssynsdialog skal utvikles på bispedømmeplan. Kirkelig dialogsenter i Oslo har tatt ansvar for en viss koordinering og samarbeid, men det bør arbeides mer med hvordan den videre utbyggingen av sentre i alle bispedømmer bør skje … Både å styrke samarbeidet mellom nasjonalt nivå og bispedømmenivå og spørsmålet om hvorledes bispedømmene kan være en ressurs for lokalmenighetene, må det arbeides planmessig med i tiden framover.

Dialogen var lenge diskreditert i store deler av kirkenorge. Så fulgte en periode der dialog ble sett på som en virksomhet som noen særskilt interesserte holdt på med. I dagens flerreligiøse samfunn hører dialogen til kjernen av hva det vil si å være kirke. Som et nærmest naturlig tilsvar til den irreversible utviklingen fra enhet til mangfold dukker det nå opp dialogintiativer og dialoggrupper i flere og flere kirkelige sammenhenger.

Dette skjer fordi vi i stadig økende grad og helt konkret opplever at overgangen fra enhetssamfunn til mangfoldssamfunn angår oss. Allerede frigjøringen fra bindingene til staten er motivert av denne overgangen. Enda mer grunnleggende berører denne overgangen hvordan vi skal forstå oss selv når det gjelder kirkens rolle og relevans i vår tid.

Spørsmålet blir hvordan vi kan være kirke på en måte som både bevarer kirkens integritet i det mangfoldige og livssynsåpne samfunnet og samtidig bidrar inn i dette mangfoldet på en samfunnsrelevant, koordinert, profesjonell og planmessig måte. Svaret er at dette kan vi gjøre gjennom å etablere et nasjonalt nettverk av kirkelige dialogsenter.

Nasjonalt nettverk av sentre. Det drives i dag dialogarbeid på flere nivåer i Den norske kirke. På nasjonalt plan finnes det blant annet dialog mellom religiøse ledere. Det lokale engasjementet er ofte vokst fram som en respons på lokale utfordringer og konflikter. Disse initiativene varierer fra engasjerte enkeltpersoner og samtalegrupper til mer organiserte former for arbeid. Utfordringen er at initiativene ikke inngår i en nasjonal planmessig satsing der kompetanse og kvalitet sikres og deles.

De tre kirkelige dialogsentrene i Oslo, Bergen og Stavanger representerer en modell som kan svare på disse utfordringene og gi et godt utgangspunkt for en mer planmessig tilnærming. Denne modellen kjennetegnes ved at arbeidet samtidig er forankret i en lokal kontekst og er knyttet sammen i et forpliktende nettverk. I dette nettverket deles kompetanse, erfaringer, ideer, kursopplegg osv. mellom sentrene og utvikles videre. Ved å kombinere solid faglighet og konkret dialogisk praksis i et lærende nettverk, oppnår man både en gunstig ressursutnyttelse og gode og relevante resultater.

Kirkemøtets vedtak må derfor inneholde et punkt der kirkemøtet ber om at finnes kirkelige sentre for tros- og livssynsdialog i alle bispedømmer. Dialogarbeid og initiativer som allerede eksisterer bør inviteres inn i det nasjonale nettverket av sentre. I de regioner der det ikke finnes et slikt senter, bør det etableres.

Et nasjonalt nettverk av sentre vil gjøre at Den norske kirke på eget trosgrunnlag kan spille en avgjørende rolle i overgangen fra enhet til mangfold. Det vil bidra til at kirken, lokalt, regionalt og nasjonalt, er utrustet til å møte de komplekse utfordringene som mangfoldsamfunnet stiller oss overfor og å ta de mulighetene dette gir.

Det er avgjørende at effektene av en slik satsing ikke er til gagn bare for kirken. De tjener hele samfunnet. Det at landets største religionssamfunn bygger dialogisk kompetanse og selvforståelse bidrar til utviklingen av et samfunn med mindre konflikt og der forskjellighet oppleves som en ressurs.

Mer midler. Framtidens mangfoldsamfunn må være livssynsåpent og dialogisk. En livssynsåpen politikk skal legge til rette for at det enkelte tros- og livssynsamfunn kan være til stede i offentligheten på sine egne premisser. Fra samfunnets side må målet være å romme forskjellighet. Myndighetenes politikk på tros- og livssynsområdet bør derfor være, i tillegg til å verne om trosfriheten, å bygge opp om respekten for forskjellighet.

Det er fortjenestefullt at de statlige tilskuddene til dialogfeltet de siste årene har økt. Mange viktige dialogtiltak har slik fått større muligheter til å bidra til et samfunn som preges av respekt og åpenhet. For å utvikle en sammenhengende tros- og livssynspolitikk i en ny tid, så må disse tiltakene ses i sammenheng.

Denne sammenhengen gjelder både innholdet i satsingen og finansieringen. Et samarbeid om finansiering er i seg selv viktig, fordi man slik sikrer at midlene brukes effektivt og bygger opp under de samme målsetningene. De kirkelige dialogsentrene finansieres i dag ved hjelp av kirkelige, offentlige og private tilskudd. For at det skal etableres et nasjonalt og lærende nettverk av sentre må både statlige, lokale og kirkelige ressurser økes og øremerkes dette arbeidet.

Når kirken får ansvar for egen økonomi, må dialogarbeidet prioriteres. Samtidig blir det viktig at offentlige myndigheter verdsetter at kirken ønsker å utgjøre en planmessig, faglig forankret, langsiktig og praksisorientert ressurs i byggingen av mangfoldsamfunnet. Dette står ikke veien for, men legger heller til rette for, at en tilsvarende kompetanse og ressurs utvikles innenfor andre tros- og livssynssamfunn.

Den siste setningen i saksdokumentet til kirkemøtesaken «Religionsmøte og dialog» lyder (KM 15/16, s.32): «Dersom det er ønskelig å etablere kirkelige dialogsentre i alle bispedømmer, må det arbeides med å skaffe regional finansiering, eventuelt som et samarbeid mellom bispedømmene og kommunale myndigheter.» Ordene gjenspeiler gjentatte signaler fra kirkeledelsen, både i offentlige sammenhenger og i konkrete møter om finansiering av kirkens dialogarbeid. Disse signalene har sagt at midler til dialogarbeid ikke skal tas fra Kulturdepartementets rammetilskudd til kirken.

I lys av denne sakens viktighet framstår dette som en passiv konklusjon på et ellers grundig saksdokument. Det ville vært mye mer offensivt å si at denne satsingen ikke kan realiseres og finansieres fullt ut av nasjonale kirkelige budsjettmidler, men må skje i et samarbeid med lokale menigheter, kristne organisasjoner, bispedømmer, kommuner, fylkeskommuner og stat.

Med et slikt vedtak, der kirkens øverste organ statuerer at Den norske kirke selv vil bidra, gitt at andre også stiller opp, ville også de kirkelige organisasjonene som i tiår har stått i front for dialogens plass i kirken, fortsatt med glede prioritere ressurser til kirkens dialogiske arbeid og selvforståelse. Jeg håper at Kirkemøtet 2016 gir et forpliktende og utvetydig signal om at Den norske kirke ønsker å bidra til en nasjonal satsing på kirkelig dialog.

(Bidraget er en redigert versjon av en artikkel i Luthersk kirketidende nr. 6-2016)

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
6 dager siden / 2202 visninger
3 kommentarer
Unnfallenhet som dyd
av
Arne Johan Vetlesen
10 dager siden / 948 visninger
5 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
28 dager siden / 511 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 821 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3630 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1968 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 6 timer siden / 768 visninger
Werner Skaug kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 6 timer siden / 768 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 7 timer siden / 1867 visninger
Kaj Sperrås kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 7 timer siden / 1867 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 7 timer siden / 9346 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 7 timer siden / 1867 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 7 timer siden / 1867 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 7 timer siden / 1867 visninger
Dagbjørn Skipnes kommenterte på
Holocaust: Uklokt lovforbud
rundt 8 timer siden / 422 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 8 timer siden / 1867 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 8 timer siden / 1992 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 8 timer siden / 1992 visninger
Les flere