Svar til Aksel Braanen Sterri

Da jeg leste de første linjene av Aksel Braanen Sterri sin kommentar «Religion er en parasitt på den verste delen av menneskehjernen» i Dagbladet, var det først med et relativt stort gjesp.

Ta en dæsj Karl Marx, miks inn litt Arnulf Øverland og tilsett noen godt kjente paradigmer fra ytterste venstre politiske fløy. Og vips så har man den forutsigbare litterære retten «Religion er gift». Ikke særlig kreativt. Når jeg leser videre, ser jeg likevel at det er en rekke påstander og ytringer i denne kronikken som ikke bør få stå uimotsagt.

Den første store feilslutningen Braanen Sterri gjør, er å plassere den menneskelige evnen til å gi sitt liv for en sak man tror på helt ensidig inn under kategorien «religion». Om man ser på de siste hundre årene i verden, er det ikke vanskelig å argumentere for at dette helt klart er en stor feilslutning.

For kort å nevne noen eksempler, trekker jeg her bare fram kommunisme og nazisme. Disse to politiske ideologiene har sannsynligvis samlet ført til langt større tap av menneskeliv i de siste hundre årene enn religion. Adolf Hitler,  Josef Stalin og Mao Zedong alene er for eksempel ansvarlige for svært mange millioner menneskers død. Ingen av disse diktatorene var religiøse. En lang rekke etniske konflikter har også dessverre krevd mange menneskeliv de siste hundre årene. Religion er derfor langt fra den eneste skyldige med tanke på krig og terror i verden.

«Religion er også en parasitt på den verste delen av menneskehjernen, vår hang til å dele inn verden i oss og dem; vi som er innenfor og de som er utenfor. Den har derfor ikke overraskende vært en mektig drivkraft i blodige kriger», skriver Braanen Sterri.

Vel: «Religion» kan jo både enkelt og logisk byttes ut med ordene «politikk», «etnisitet», «imperialisme» eller «ideologi» i denne sammenhengen. Men det levner altså ikke Braanen Sterri et eneste ord.

«Selv om mye politisk tenkning de siste tiårene har gått ut på hvordan mennesker med radikalt ulike virkelighetsoppfatninger og verdisyn kan leve sammen på fredelig vis, er det likevel klart at religion står i motsetning til de verdiene vi setter høyt», fortsetter Braanen Sterri.

Om en ser på den norske grunnloven, så bygger dette meget velfungerende samfunnet på den andre siden nettopp på verdier som har en direkte tilknytning til religion – i vårt tilfelle kristendommen. Slik sett kan det jo også argumenteres for at denne tilknytningen nettopp representerer de verdiene vi setter høyest. Og hvordan vil Braanen Sterri for øvrig forklare at dette samfunnet er så velfungerende som det faktisk er, når det er nettopp er tuftet på kristen tro – og på kristne og humanistiske verdier? Faktisk er Norge rangert som et av de aller mest velfungerende og beste samfunn å leve i på hele kloden.

«Religion er en trussel mot menneskets mulighet til å danne seg sin egen mening, noe som kommer tydeligst til uttrykk i religiøse skoler. Religion er en trussel mot å basere beslutninger på vitenskapen og den er en trussel mot en fornuftig samtale om moralske spørsmål». Braanen Sterri messer videre som den beste prest.

Men hva slags forhistorisk tull er dette? Et kaldt gufs fra opplysningstiden kanskje? Tro handler nettopp om gjøre seg opp en mening selv. Vi mennesker er nemlig ikke roboter. Vi kan imidlertid alle bli utsatt for agitasjon, og i verste fall hjernevask, fra kyniske og manipulerende maktmennesker. Men disse finnes selvsagt i alle leirer, ikke bare blant religiøse. Så ærlig forventer jeg at du er, Braanen Sterri, når du først maler fanden på veggen.

En lang, lang rekke av verdenshistoriens viktigste diskusjoner og fornuftige samtaler om moral, politikk og vitenskap har, fra en annen side sett nettopp tatt utgangspunkt i levende religiøs tro. Og det har ført til mye godt – til utvikling, frihet og innovasjon. Gulatingsloven og Grunnloven av 1814 er gode eksempler fra Norge. Den amerikanske konstitusjonen er et godt eksempel fra et annet sted i verden. Idehistorien er full av gode eksempler på det samme.

«Hvis moralske handlinger var en konkurranse, er det ikke tvil om at Mor Theresa og Paven ville tapt mot de effektive altruistene», hevder også Braanen Sterri.

Hvor er kildene og forskningen du i så fall henviser til, du som tilsynelatende er så opptatt av å tufte alt på vitenskap? Hvor er empirien din for dette? Jeg er lutter øre. Jeg kan på min side godt opplyse deg mer om godhetens, moralens og etikkens historie lys av religion. Ikke minst i vår egen kulturkrets.

Det er imidlertid først når Braanen Sterri fyrer av følgende kraftsalve at jeg virkelig våkner: «Forekomsten av religion i et samfunn gjør makt mer nødvendig enn det burde være. Religiøse har aldri hatt problemer med å bruke makt for å tvinge gjennom sitt verdisyn på andre. Men skal et sekulært samfunn vinne fram må også religiøse bekjempes med makt».

Hva er dette, Braanen Sterri? Er det en oppfordring om å bruke makt mot religiøse for å få et «sekulært» samfunn? I så fall har du kommet godt over grensen, tenker jeg. Uansett hvordan du ser for deg at denne makten skal brukes – om det er politikk eller ren vold du snakker om – så er dette sett fra min synsvinkel et helt hårreisende utsagn.

Jeg vil minne deg om nat norsk lov slår fast at ingen skal diskrimineres på grunn etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. La meg utdype: Om din overskrift på kommentaren hadde vært «Homofili er en parasitt på den verste delen av menneskehjernen», så hadde du sannsynligvis blitt anmeldt og kanskje straffeforfulgt. Men religiøs tro er vi altså vant til at vi kan raljere med, le av og si hva vi vil om. Og du bruker muligheten til fulle. Greit nok. Det tåler vi som er opptatt av ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Men da må du også tåle at jeg sier hva jeg mener om det du skriver. Ut ifra hva du lirer av deg i denne kommentaren, plasseres vi som er religiøst troende – slik jeg oppfatter det – i kategorien farlig. Vi er milliarder av mennesker som tror på en kraft utenfor oss selv på denne kloden. Du omtaler gjennomgående oss troende på en stigmatiserende og nedsettende måte. Og opphøyer kanskje i samme åndedrag deg selv til noe mer, til et klokere, mer fornuftig og bedre menneske enn oss. Det er kanskje verdt å reflektere litt over.

Til sist. Jeg forstår og deler frustrasjonen og raseriet ditt med tanke på terror. Men du bør også sjekke tallene for hva og hvordan med tanke på dette. Se for eksempel på oversikten Huffington Post har laget over terror i Europa siden 1970. Den viser for det første klart at terrortrusselen mot Europa har vært langt større tidligere. For det andre viser den også at årsakene til terroren er mye mer sammensatt enn du framstiller det.

Religion har dessverre en plass i verdens grusomhet, det er ikke til å komme forbi. Og det må jobbes mye med å endre dette. Men det finnes også mange andre grunner til at folk velger å dø eller drepe for en sak man tror på. Muligvis – også som en relativt godt forskningsbelagt hypotese – kan kanskje mye av rekrutteringen til terror settes i sammenheng med fattigdom, nød og håpløshet. Religion kan selvsagt fungere som et godt skalkeskjul for hat.

Men religion og tro kan i høyeste grad også bidra til håp, frihet, nestekjærlighet og framgang.

Ateisme kan nok også bli en parasitt på ellers velfungerende hjerner, Braanen Sterri. Det er kanskje greit å ta med å ta med seg som en balanse til din egen påstand om religion.