Verdidebatt

Elske muslimer, kritisere islam.

Mange muslimer som kommer til tro på Jesus, forteller at de i moskeene og i kulturen sin ble opplært til å hate og diskriminere kristne. De kristne i disse kulturene opplever nettopp det på kroppen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mange muslimer som kommer til tro på Jesus, forteller at de i moskeene og i kulturen sin ble opplært til å hate og diskriminere kristne. De kristne i disse kulturene opplever nettopp det på kroppen. Men i kirkene sine blir de fortalt at de som Jesu etterfølgere skal elske dem som hater dem.  Det er mer aktuelt og radikalt i Nigeria, Den Sentralafrikanske Republikk, Egypt, Pakistan osv. enn vi i den vestlige kristenhet aner.

Men hva sier vi i menighetene våre? Har vi som tema at vi er kalt til å elske muslimene?

Vi har fått en ny debatt om islamkritikk og islamhat der også spørsmålet om holdningene vi møter muslimer med blir et utfordrende tema.

Islamkritikk

I muslimske miljøer og land kan det være forbundet med den største fare å fremsette kritikk mot islam. Muslimer som våger å sette spørsmålstegn ved koranen og islams lære, risikerer forfølgelse fra egen familie og kultur og fatwaer fra religiøse ledere. I Pakistan er det flere muslimer enn kristne som anklages og dømmes for blasfemi mot (profeten) Muhammed, koranen og Allah. Domstolene dømmer etter islams lov, sharia. Sharia er vedtatt som gjeldende lov av parlamentet. Følgene er at hele samfunnet er gjennomsyret av islamsk kultur og tankesett. Mer eller mindre er dette regelen i alle land med muslimsk majoritet og islamsk styre.

Hat kjennetegner islams historie og kultur. Det gjelder forholdet mellom fredens hus (muslimene) og krigens hus (ikke-muslimer). Religiøse lærebøker i Saudi Arabia lærer alle barn å hate ikke-muslimer. Egyptiske kristne kjenner daglig på alle livsområder diskrimineringen og marginaliseringen. I Afghanistan, Somalia, Jemen og på Maldivene – for å nevne noen steder – er det knapt mulig å være kristen. Til og med i muslimske familier utstøter og dreper en frafalne familiemedlemmer.

Men hatet gjør seg også gjeldende innad i islam. Shia- og sunni-muslimer bekjemper hverandre gjensidig i Syria og Irak og i hele den muslimske verden, slik de har gjort fra de første generasjoner i islams historie. Rettroende sunni-lærde fordømmer sufistene. Ahmadiyyamuslimer har ikke lov å kalle seg selv muslimer i Pakistan.

Når islamkritikk utløser forfølgelse

Fordi religionskritikk som en side av ytringsfriheten er fraværende i disse miljøene, er det desto viktigere at vi som bor i demokratiske land, gjør bruk av den. Men vi må likevel alltid stille oss selv spørsmålet hvorfor vi gjør det og hvordan vi gjør det. Vi må spørre etter våre egne motiver og hva som er hensikten med religionskritikken. Og sist, men ikke minst, må vi spørre hvilken effekt den har; hvordan den påvirker livene til dem vi kanskje ønsker å være talspersoner for. Den som gjør ytringsfriheten til en agenda, kan gjøre umåtelig mye skade mot dem en egentlig skulle hjelpe. For eksempel: Når vi som kristne hyller dem som uttaler ting som oppleves blasfemisk eller gjør krenkende gjerninger mot islam, da er det som regel kristne i muslimske land som må betale omkostningene. Med vår islamkritikk og vårt islamhat utløser vi forfølgelse av våre kristne søsken.  Og de kristne føler seg sviktet av oss! De lærer å gjengjelde ondt med godt, men vi vestlige kristne samfunn gjør det vanskeligere for dem gjennom vårt behov for å bruke ytringsfriheten!

Er hat akseptabelt?

Som kristen spør jeg meg: Selv om jeg kan uttrykke islamkritikk, kan jeg også uttrykke islamhat? Er hat akseptabelt? Den kjente ugandiske bskopen Festo Kivengere sa om sitt forhold til diktatoren Idi Amin: «Jeg elsker Idi Amin, fordi Jesus elsker ham, men jeg hater de onde gjerningene han gjør.» Vi kunne sagt: «Vi elsker nazistene, men vi hater nazismen. Vi elsker Kim Jong-un, men vi hater regimets ideologi og politikk. Vi elsker Brahminene i India, men vi hater det fascistiske kastesystemet. Vi elsker soldatene i IS, Boko Haram og al Shabaab, men selvsagt hater vi de grufulle gjerningene de gjør.» Som kristen hater jeg djevelen og alle hans løgner og grufulle gjerninger.

Elske muslimer

Men som kristen kan ikke hatet være dominerende. Heller ikke behovet for ytringsrett i forhold til de onde tingene i verden. Det fremste kjennetegnet på Gud i forhold til en ond verden, er kjærlighet. Det var kjærlighet som førte til Guds Sønns inkarnasjon og som drev ham til korset. Det er Jesu kjærlighet til en forført og villfaren verden som gjør at han sender sine venner til verden. Vi er kalt til å gå med et kjærlighetsbudskap til alle, også dem vi vil definere som fiender av kristendommen, demokrati og vestlige verdier.

Ikke en gang forfatterne av Salmens bok i Bibelen (de fleste salmene er skrevet av David) hadde full forståelse av dette med Guds radikale kjærlighet i Jesus Kristus. Når det oppleves at kristne gir uttrykk for muslimhat i ulike valører, lever de mer i den ufullstendige åpenbaringen enn i Jesu radikale og fullkomne åpenbaring. Jesus lærte sine disipler å «be for dem som forfølger dere, tilgi dem som gjør vondt mot dere og elske dem som hater dere». Han selv ba på korset: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Visste de ikke? Jo, på en måte visste både Herodes, Pilatus, øversteprestene, fariseerne og de romerske soldatene hva de gjorde. De er uten unnskyldning. Men Jesus så dypere; det var noe de likevel ikke visste.

Disse radikale muslimske terroristene som vil ødelegge vestlige samfunn og verdier, disse hatefulle og ytterliggående imamene, denne muslimske mobben som forfølger annerledestroende, de vet selvsagt hva de gjør. Samtidig forstår de ikke at de er forført og drevet av en ond åndsmakt som stammer fra djevelen. De forstår ikke at koranens gudsbilde er fullstendig forvrengt.  Men Gud vil redde dem. Og til det vil han bruke kristne, mennesker som har fått nåde til å se inn i evangeliets fullkomne frihet.

Hat kan ikke fordrive hat.

Hat kan aldri fordrive hat. Bare kjærlighet kan fordrive hat. Gjengjeldelse kan aldri gjøre slutt på onde gjerninger. Bare gode gjerninger kan det. Mørke kan aldri overvinne mørke. Bare lyset kan det. Kan bomber gjøre slutt på selvmordsbombing? Har ikke krigene som Vesten har involvert seg i, bare medført mer lidelse og hat? Derfor må kristne aldri tenke at vi må ta igjen med samme mynt.

Kristne må også forstå at selv om menneskerettigheter og demokrati er så verdifulle for oss, så er de ikke mer verdt enn sølv sammenlignet med det gullet vi har fått, kjærlighetens evangelium. Så hva gjør vi mest bruk av; ytringsfriheten til å kritisere, eller friheten til å forkynne kjærlighetens evangelium?

Politisk program

Det kristne evangeliet kan ikke være et politisk program. Det vet jeg. Jeg vet at det verdslige regimentet må utføre de oppgaver som er det gitt, og det åndelige regimentet – evangeliets regimente, den kristne kirke – må forkynne og handle i samsvar med det som er gitt det. Men evangeliets prinsipper kan også anvendes i politikken og har kraft i seg til å bekjempe onde ideologier og handlinger.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt