Religions- og debattredaktør Alf Gjøsund

Religions- og debattredaktør

Det er vi som dør

Hvis du vil forstå den kristne troen, må du forstå identifikasjonen med mannen på korset.

Publisert: 23. mar 2016

Jeg sitter på bakerste benk i sal 2 på KinoCity i Drammen. Det kunne vært Filadelfia, som ligger noen kvartaler lenger borte. Det er noe med folkene og stemningen, det ligger forkynnelse i luften. Filmen Risen – om den romerske offiseren Clavius som ser Jesus dø, og senere møter ham levende – er satt opp i samarbeid med norske menigheter. Kristne organisasjoner anbefaler den varmt.

Den gjør inntrykk på kvinnen­ ved siden av meg også. Hun ­bifaller, sukker og gråter seg gjennom de to timene filmen varer, slik hun kanskje også vil gjøre når hun hører prekenen i pinsekirken om noen dager.

Denne teksten skal ikke handle­ om filmen, men om henne. For meg blir hun en vesentlig del av handlingen. Noe tyder på at det er slik hun også opplever det. Begivenhetene skjer ikke først og fremst på lerretet. De skjer der hun er, dette er hennes virkelighet.

For min sidekvinne – og millioner av andre mennesker – er dette selve fundamentet, det ­absolutt viktigste i troen: ­Jesus Kristus, død og begravet, og oppstått på den tredje dag. Påskens budskap, om du vil. Du kan skrelle bort det meste den kristne kirken driver med. Har du fått med deg dette, har du fått med deg kjernen­. Går du glipp du dette­, mister du hele poenget.

Hvert år forsøker mediene å presentere nye vrier på historiens mest kjente­ justismord. Hvem trakk i trådene­? Hvilke politiske krefter var i spill?

Men det er ikke i slike detaljer du finner årsaken til at Jesu død berører kristne så dypt. Den ligger et helt annet sted, nemlig i ordet identifikasjon.

Hvis du vil forstå den kristne troen, må du forstå identifikasjonen med mannen på korset. Han kunne vært oss selv. Han er oss selv. Han går gjennom det vi alle er redde for, det vi, våre foreldre, våre barn, delvis har opplevd, og delvis gruer oss til. Smerten. Ensomheten. Døden.

Men identifikasjonen stopper ikke der. Vi er menneskene rundt også. Vi er dem som utsetter den uskyldige for lidelse. Dem som sårer. Vi er de feige, som ikke tør stå opp mot uretten. Vi er de likegyldige. Vi er de skyldige.

På en eller annen merkelig måte er skylden og lidelsen knyttet sammen, som i en tragisk, uendelig dans. I går så vi det igjen, i Brussel. Men det skjer overalt, hele tiden. Noe har gått skikkelig galt i verden, og vi er en del av det.

Fortellingen om korset er verdenshistorien komprimert. Det er alles historie. Din og min. Det er derfor den fortsatt gjør inntrykk. Langfredag symboliserer det ytterste mørke, den dypeste håpløshet. Det er derfor pynten fjernes fra alteret i kirken­. Er det her det ender? Er dette menneskehetens skjebne?

Mange sier de tror på en oppstandelse, men ingen vet. Ifølge Det nye testamentes forfattere så disiplene Jesus levende etterpå. De må ha sett ham levende, sier de ivrigste – mange av dem ga jo livet sitt for den nye troen sin. Det ville de ikke ha gjort om de ikke var overbevist.

Det er sikkert riktig, men ­argumentet har en lei hake: Folk gir livet sitt for så mye. De lar seg drepe i meningsløse kriger, de ofrer livet for mørkets krefter. Egentlig tror jeg ikke argumentet overbeviser så mange. Kanskje ikke kvinnen ved siden av meg heller.

Jeg kjenner ikke mange som tror på oppstandelsen av rasjonelle årsaker. Oppstandelsen er ikke rasjonell. Den er naturstridig. Døden får det siste ordet, hver gang.

Likevel tror de. Kanskje på trass, kanskje fordi de ikke har noe valg. Fordi alt blir svart og uten mening, hvis døden er det siste.

Men kanskje ser de noe mer. Kanskje er det ikke bevisst ­engang, men mer intuitivt: De ser tegn på at noe er sterkere enn døden. Tegn på liv.

For verden er ikke bare kaos og død. Noe virker i motsatt retning. En slags universell trass som nekter å gi opp.

Noen kristne kaller det oppstandelseskraften. Andre kaller det ganske enkelt kjærlighet. Klisjeer blir det uansett. Men til tross for at det er så vanskelig å beskrive på en meningsfull måte, er det noe som gir håp.

For å beskrive det med en scene­ fra Risen: En utsultet spedalsk mann våger å nærme seg folkemengden. Han er uren, ­utstøtt, ødelagt. Han blir jaget bort, ­utskjelt og spyttet på. Da kommer den oppståtte Jesus. Han omfavner den spedalske. Reiser ham opp og gir ham mat. Når Jesus er ferdig, er den urene blitt ren.

Da storgråter kvinnen ved ­siden av meg. Det er dette hun tror på. For henne er dette oppstandelseskraften.

Om det er troen som skaper denne kraften, eller om det finnes en kraft som skaper troen, kommer an på øyet som ser. ­Eller hjertet som tror.

Først publisert i Vårt Land 23.3.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Risen

Publisert over 3 år siden

Jeg opplevde noe helt annet med filmen Risen og og tenker at du umulig kan vite hvorfor denne kvinnen gråt, en fremmed i tillegg-slik jeg forsto det. Kanskje dine grenser ble utvisket i et codependet område og du gikk inn i hennes sorg. Men jeg tror den sorgen var privat.

Dette skriver jeg ikke for å dømme deg eller analysere deg, men jeg måtte selv fri meg fra codependence gjennom flere år for å eie meg selv.  Gud bærer oss alle i et persolig forhold - denne kvinnen hadde sitt forhold til Gud og du har ditt. Han som bar filmen var på en egen reise og den reisen er vi mange som kan gjenkjenne-slik jeg har fortsått på venner.

Vi kan ha medlidenhet og kjenne på omsorg eller omtanke, men vi kan ikke bære andre over lengre tid  uten at det får store konsekvenser for vårt liv eller vår tro. Codependence er lite kjent i Norge og her er det mye bås -tenkning om tro osv en ser ikke hele menneske. De forskjellige båsene deler ikke kunnskap med hverandre, men står nesten i opposisjon med det som kunne utvide ens egen horisont. Ny kunnskap blir sett på med stor mistenksomhet.

Vi kan aldri vite og kjenne et annet menneskets innerste tanker og opplevelser. Kanskje vi får vite det om de deler litt av seg selv til oss i en gitt situasjonmen -mange holder de innerste tankene for seg selv-særlig i vår kultur. Mange i Norge har i tillegg dårlig refleksjon og innsikt i det store bildet om oss i verden og tanker i flere retninger. Mange bor i en bås- av tro eller psykologi eller det rasjonelle osv.Det et er så mange som forstår velidig lite, det er så snevert det Norske landskapet. Ofte er det bare den innerste krets av folks venner som forstår deler av oss-vår  tro eller vår psyke, sjelen er jo ofte et privat område uansett. De store tema som skam osv blir bare delt i fragmenter innefor et gitt område.

Det tar mange år å bygge s netteverk av folk som tenker i større sammenheneger både inne psykologi og tro og som ikke ser andre med forskjellig ståsted som truende.Du fremstår som veldig empatisk, men jeg tenker at du kanskje ikke forsto helt hvorfor  denne kvinnen gråt.

Jeg gråt også (i det stille) da jeg så filmen, noen ganger på feil sted i følge mine tanker men forsto i ettertid at følelelsene gav meg et større bilde av min reise. Og mange gråter skjeldent helt uhemmet over de ekte følelsene i store forsamlinger-de kan være helt andre ting som gjør at en gråter. Kanskje de kom nærmere Gud gjennom filmen-det er det mange som har fortalt om i ettertid av de jeg kjenner.

Noen gråter veldig over egen sorg i helt fremmede menneskers begravelser og de klarer ikke å gråte for egen smerte. Det var aldri rom for deres sorg i egen familie, mange i Norge skulle skjule følelser i flere generasjoner. De dysfunksjonelle familiene i Norge er mange, men isen begynner nå å tine i det kristne landskapet og sannheten tyter ut i alle kanaler.

Det er godt at det først skjer i det kristne landskapet og mange har nok et innestengt hjerte for Kristus og det lille vi fikk med oss fra søndagsskoler eller andre steder. Det som ikke var infisert av maktmennekser og  folk med helt egen agenda om egen ledelse og storhet.

Ellers mye bra i det du skriver og tenker om livet og tanker om tro. Jeg satt ved siden av en kristen mann som jeg kjenner fra mange sammenhenger gjennom flere år, jeg kjenner han ikke persolig.  Vi opplevde nok filmen veldig forskjellig men samtidig hadde vi det kristne landskapet felles og var medvandrere- bare det var en gave til meg denne ettermiddagen. Som i en kirke.

Gode tanker til deg for Påsken

Kommentar #2

Mona Ekenes

9 innlegg  931 kommentarer

Kristus Jesus har betalt prisen

Publisert over 3 år siden

Alle som Jesus har frelst og som har opplevd en ny fødsel, eier seg ikke lenger selv.

Du må bli født på nytt sa Jesus til Nikodemus, ingen andre enn Jesus kan gjenføde mennesker.

For alt er mulig for Gud.

Gjenfødte kristne har også fått en ny ånd, Guds Ånd har tatt bolig i våre hjerter, og derfor et nytt hjertelag og sinnelag. Vi blir også reist opp med Kristus Jesus på korset ved dåpen og dør der. Alt dette skjer på åndelig vis, men like virkelig som om vi kunne beskue dette med våre øyne. Slik blir vi istandsatt til en dag å få det samme herlighetslegemet som Jesus nå har.

Dette er like virkelige som naturlovene. Vi kan se naturlovene i funksjon, men vi kan ikke berøre naturlovenes opphav eller se dem som noe fysisk i seg selv eller endre dem. Men vi vet de er virkelige og gir sitt preg på verden.

Men Jesus svarte: "Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det."Luk11,28

Jesus sier til ham: "Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror."
Joh20,29

Salige er de
som har fått sine overtredelser tilgitt
og sine synder skjult.
                                                Rom4,7

 Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da legemet til Guds ære!1 Kor6,20

Dere er kjøpt, og prisen betalt. Så bli ikke treller av mennesker.1 Kor7,23

mvh. Mona

Kommentar #3

Oddbjørn Johannessen

188 innlegg  13478 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Hvis du vil forstå den kristne troen, må du forstå identifikasjonen med mannen på korset. Han kunne vært oss selv. Han er oss selv. Han går gjennom det vi alle er redde for, det vi, våre foreldre, våre barn, delvis har opplevd, og delvis gruer oss til. Smerten. Ensomheten. Døden. Men identifikasjonen stopper ikke der. Vi er menneskene rundt også. Vi er dem som utsetter den uskyldige for lidelse. Dem som sårer. Vi er de feige, som ikke tør stå opp mot uretten. Vi er de likegyldige. Vi er de skyldige.

Selv om det er mange år siden troen forsvant hos meg, leste jeg din "påskepreken" med interesse - fordi du på en fin måte får fram en symbolikk i påskeevangeliet som også en ikke-troende kan få utbytte av.

Kommentar #4

Mona Ekenes

9 innlegg  931 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Selv om det er mange år siden troen forsvant hos meg, leste jeg din "påskepreken" med interesse - fordi du på en fin måte får fram en symbolikk i påskeevangeliet som man ikke trenger å være en troende kristen for å få utbytte av.

Enig i at det var en fin påskepreken.

Vil bare minne om at Skriftene i Bibelen også er ment av Mesteren selv til å nå ut til alle dem som ennå ikke tror.

For Guds Ord er Levende og virkekraftig og utfører Guds vilje, enten du tror det eller ikke. Dette er noe som mennesker ikke kan forhindre, takk og lov for det!

Siden du har vært troende en gang, da har du sikkert lest om disiplene som var på veien til Emmaus:

PÅ VEIEN TIL EMMAUS
13  Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem,
 14 og de samtalte om alt det som var skjedd. 15 Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. 16 Men det var noe som hindret dem i å se, så de ikke kjente ham igjen. 17 Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp, 18 og den ene, som hette Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» 19 «Hva da?» spurte han. «Dette med Jesus fra Nasaret,» svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket.

 20 Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. 21 Og vi som hadde håpet at det var han som skulle utfri Israel! Men nå har det allerede gått tre dager siden dette hendte.

 22 Likevel har noen kvinner som hører til hos oss, gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i morges, 23 men de fant ikke hans legeme. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24 Da gikk noen av våre til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham selv så de ikke.» 25  Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» 27 Deretter begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.

 28  De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. 29 Men de bad ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. 30 Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, bad takkebønnen, brøt det og gav dem.

 31 Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen; men han ble usynlig for dem. 32 Da sa de til hverandre: «Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» 33 Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve og vennene deres samlet, 34 og disse sa: «Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.»

 35 Selv fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet. Luk 24,13-35

Hvem har ikke kjempet med tvil og tro? Hvem har ikke kjempet med den menneskelige forstanden i møte med vitenskap og utviklingen i verden? Hvem har ikke kjempet med det som verden har å by på?

Så sier han til Tomas: "Kom med fingeren din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Vær ikke vantro, men troende!" Joh20,27

Men en ting vet jeg, at det hele tiden var Guds Levende og virkekraftige Ord som overbeviste meg, slik at jeg på en forunderlige måte ikke kan la være å tro på Jesus og det Han sier også via profetene og apostlene. Jesus er jo også Ordet:

ORDET BLE MENNESKE
 I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
 3 Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til.
 4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.

 6  En mann stod fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn.
 7 Han kom for å vitne; han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Det var ikke han som var lyset, men han skulle vitne om lyset.
 9  Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.
10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. 12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.
14  Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
15 Johannes vitner om ham og roper ut: "Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for han var til før meg."
16  Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde.
 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. 18 Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er. Joh 1,1-18

DEN STØRSTE AV SYNDERE
12  Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten, 13 jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde.
14 Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 15 Det er et troverdig ord, vel verdt å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere; og blant dem er jeg den største.
 16 Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Jesus Kristus først skulle vise hele sin tålmodighet på meg, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv.
17 Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.1 Tim 1,12-17

TROENS OPPHAVSMANN OG FULLENDER
1 Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, 2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.
 3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.Hebr 12,1-3

Det finnes ikke et eneste menneske som kan gi oss slik omsorg og framtidshåp som Jesus kan, og da nytter det ikke å sette sitt håp til hva mennesker kan.

For det er vel et faktum at det å ikke tro, er også å tro på det og ikke tro. For vantroen baseres jo også på å tro på noe helt annet. Menneskene har jeg sluttet å tro på, de kan svikte når en trenger dem mest. Men Jesus svikter aldri, Han er de hjelpeløses hjelper.

God Påske!

mvh. Mona

Kommentar #5

Oddbjørn Johannessen

188 innlegg  13478 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Mona Ekenes. Gå til den siterte teksten.
Siden du har vært troende en gang, da har du sikkert lest om disiplene som var på veien til Emmaus

Ja, da.  Jeg har "prekt" over de versene der.

Kommentar #6

Mona Ekenes

9 innlegg  931 kommentarer

Kristus Jesus har betalt prisen

Publisert over 3 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Ja, da. Jeg har "prekt" over de versene der.

Hei!

Da har du sikkert prøvd ut om profetiene også stemmer med historiens gang?

For de stemmer med historien, fra den første profetien, litt bastant skrevet riktignok men slik er det for meg. Profetiene betyr også mye, de bekrefter jo Guds frelsesplan opp igjennom årtusener.

Det å tro er en gave, ingen kan eller bør gjøre det minste forsøk på å tvinge noen til tro, en slik tro er i så fall uansett ikke holdbar. Det er som å skvette vann på gåsa, bortkastet tid for alle parter.

Leste profilen din, ser at du liker å formidle videre det som betyr noe for deg, slik er det også for meg. Slik er det med folk flest, alle formidler på en eller annen slags måte det som ligger oss sterkest på hjertet.

Det stemmer jo også med Skriftene, gjør det ikke?

Fortsatt God Påske!

mvh. Mona

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
23 dager siden / 5246 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 2979 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
25 dager siden / 2374 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2237 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2147 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
21 dager siden / 1801 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
26 dager siden / 1778 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
23 dager siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1683 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere