Verdidebatt

Konsekvensene av å velge abort

De negative, psykiske ettervirkningene av provosert abort forties og fortrenges.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

KrF sitt nye prinsipprogram har vakt debatt. Det gjelder abort. Når jeg leser Vårt Land sin ­lederkommentar 19. mars, får jeg inntrykk av at det finnes to syn i KrF: De som vil åpne programmet for fri abort og som vil gjøre noe for å senke aborttallene, og de forstokkede som ikke vil godta noe som helst.

Jeg er KrF-lokalpolitiker, men kjenner meg ikke igjen i noen av disse kategoriene. Slik jeg ser det, er det i dag ikke mulig å få gjennom noen endring i abortloven. Det vi imidlertid kan gjøre, er å arbeide målrettet for å få ned antall aborter. Et viktig virkemiddel vil være å gi unge, gravide kvinner som ennå ikke er kommet i fast arbeid en anstendig engangsstønad.

Slik ordningen er i dag, får en kvinne uten fast arbeid vel 40.000 i forelderpenger, mens de som er i fast arbeid kan få mer enn det tidobbelte. Dette er grovt urettferdig. Som frivillig lege ved et rådgivningskontor for gravide, registrerte jeg at de viktigste utfordringene for unge kvinner som var blitt «ikke planlagt»-gravide, var økonomi, bolig og forholdet til barnefar.

«Du får velge mellom meg og barnet», kunne barnefar si. «Velger du å føde barnet, må du flytte hjemmefra», kunne hun få slengt mot seg fra sin egen mor og far. Dette er den «selvbestemmelse» som en del unge kvinner har å forholde seg til.

De negative, psykiske ettervirkningene av provosert abort forties og fortrenges. I Klassekampen 19. mars skriver Ranveig Wormsrarnd om «Kvinnens valg»: «Det er skremmende hvor få som tar opp kvinners rett til å velge noe annet enn abort.

Det er på høy tid – ja, på overtid – at noen tar definisjonsmakten fra dem som hittil har hatt monopol på sannheten. Fortielsene og undertrykkelsen knuger oss like mye som i tidligere århundrer.»

Ranveig Wormstrand har rett: En doktorgrad om psykiske langtids­ettervirkninger etter provosert abort, ved psykiater Anne Nordal, blir systematisk tiet i hjel. De toneangivende myndig­hetene har besluttet at psykiske problemer etter provosert abort ikke eksisterer, dermed basta!

Tenk om vi som samfunn kunne si: Barnet ditt er ønsket! Vi stiller opp med 2G eller helst 3G (180.000 eller 270.000 kroner) i foreldrepenger. Da er jeg overbevist om at aborttallene vil gå ned.

Og vi ville få en balansert befolkningsutvikling på kjøpet. I dag fødes det cirka 12.000 færre barn per år enn det som er nødvendig for at folketallet skal holde seg på nåværende nivå.

Først publisert i Vårt Land 23.3.2016

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt