Even Gran

16    58

Nektes å føre sak

USA nekter folk å forsvare skillet mellom stat og kirke. Vanlige borgere oppfyller ikke kravene til å få saksøke.

Publisert: 23. mar 2016 / 543 visninger.

I Norge har vi fortsatt «folke­kirke» og kristendom i Grunnloven. Slik er det ikke i USA, og slik har det aldri vært. Landet har et tydelig grunnlovsfestet skille mellom stat og religion. Hvis noe blir vurdert å være promotering av religion i offentlig regi, er det forbudt. Det har retten bekreftet mange ganger. Thomas Jeffersons formulering om at det er en «wall of separation» mellom stat og kirke, gjelder fortsatt.

Men så var det nettopp det da – hva er det rimelig å vurdere som promotering av religion? Det er vi jo uenige om her hjemme også. Human-Etisk Forbund mener for eksempel at julegudstjenester i skolens regi er forkynnelse av kristendom, mens andre ser ut til å betrakte dette som uskyldig kulturformidling. Dette skillet er gjennomgående i den amerikanske debatten også. Den kanskje mest omdiskuterte saken i så måte er det såkalte «Pledge of Allegiance» – troskapsløftet til flagget og landet som amerikanske skolebarn må si høyt hver morgen på skolen. Ord­lyden er vedtatt i Kongressen og sier blant annet at USA er «en nasjon under Gud».

Human-Etisk Forbunds ­meningsfrender i USA mener selvsagt dette er i strid med Grunnlovens skille mellom stat og religion. Når en offentlig troskapserklæring rett ut sier at USA er en «nasjon under Gud», så må det bli bråk. Troskapsløftet med sitt «one Nation under God» får imidlertid fortsette ufortrødent, til tross for at domstolene­ for lengst har kjent ting som ­bibellesing, bønn og religiøse oppslag på offentlige skoler i strid med Grunnloven.

Hvorfor? Det er to årsaker til dette. For det første har retten så langt konkludert med at troskapsløftet ikke handler om religion, men bare om kultur og tradisjon. For det andre, og dette er kanskje viktigst, så har domstolene lagt seg på en svært streng tolkning av lovene som styrer vanlige borgeres rett til å saksøke staten for slikt. Søksmål der staten blir beskyldt for å fremme religion i strid med Grunnloven, blir derfor i stor grad ikke realitetsbehandlet. Hvis domstolen konkluderer med at saksøkeren mangler «legal standing», blir saken avvist.

På grunn av dette har føderal høyesterett aldri realitetsbehandlet noen sak om troskapsløftet. Det samme gjelder det nasjonale mottoet «In God we trust» (som i likhet med troskapsløftet ble innført under kommunistfrykten i USA på 50-tallet). Alle forsøk på å få disse tingene kjent i strid med Grunnloven, har blitt stoppet. For å ha «legal standing» kreves det blant annet at du skal være personlig og konkret rammet, hardere enn andre. Det holder ikke å «føle seg diskriminert» eller argumentere prinsipielt for at noe er grunnlovsstridig.

Kritikere mener dette­ i praksis gir myndighetene en blankofullmakt til å gå svært langt i å blande stat og religion uten at noen kan utfordre dem i retten. For hvem kan egentlig saksøke staten for slike ting, når det kreves at saksøker må være personlig og konkret rammet, og ikke kan basere saken sin på prinsipielle argumenter? Mange av disse sakene handler jo nettopp om følt diskriminering og prinsipiell argumentasjon.

Her utøver domstolene opplagt skjønnsrommet sitt i de ­sekulæres disfavør. Hvis man spør seg i hvilken grad «In God we trust» på mynter og pengesedler egentlig angår hverdagslivet til den jevne amerikaner, så kunne dommerne ha valgt å definere det bredt, konsentrert seg om prinsipper og akseptert at slike ting faktisk angår alle amerikanere. Men de kan også definere det smalt, og si at du ikke har rett til å saksøke med mindre du rammes direkte, konkret og personlig. Det er den siste linjen som er valgt, og dermed har domstolene så langt sluppet å forholde seg seriøst til hvorvidt troskapsløftet og «In God we trust» er i strid med Grunnloven eller ikke.

Det lengste Human-Etisk Forbunds venner i USA har kommet mot disse tingene i rettsvesenet, var i 2002 da de vant i en appelldomstol i California. Da ble troskapsløftet dømt å være i strid med Grunnloven. Saken ble imidlertid anket og avvist i Høyesterett. Årsak? Manglende «legal standing». Igjen.

Både «In God we trust» og «under God» ble innført på 50-tallet på bakgrunn av klar religiøs mobilisering. I dag brukes disse to tingene aktivt av kristne som et bevis på at USA er et «kristent land», og som et ­argument for fortsatt særbehandling av kristendom. «In God we trust» og «under God» handler med ­andre ord så definitivt om ­religion, og ikke bare om «kultur og tradisjon».

Det er likevel fristende å spørre­ seg om USA er modent for at Høyesterett dømmer disse tingene i strid med Grunnloven. Her er det mye sterke følelser ute og går. En slik dom ville utvilsomt ha ført til massive protester, også fra en samlet politikerstand. De kunne fort ha vedtatt nye lover som slett ikke ville ha gått i sekulær retning. Den store seieren kunne med andre ha «backfired», som amerikanerne sier.

Først publisert i Vårt Land 23.3.2016

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Peder M.I. Liland

2 innlegg  358 kommentarer

Hopper bukk ?

Publisert over 1 år siden

Even Gran snakker om skilleveggen mellom kirke og stat i USA som om den alltid har eksistert. Men sannsynligvis har han bare hoppet bukk over forhistorien, der det var alvorlige forsøk på å videreføre den etablerte kirke i England med puritansk stil og sveis. Andre kjempet kampen mot dette og for et skille. Det gjelder konfesjoner som i Norge har status som frikirker, eksempelvis baptister, vennenes samfunn og flere andre. De hadde et krav om skille, mens andre med helt andre ønsker om å "trygge Gud", startet allerede rett etter andre verdenskrig med å ville pynte på denne nøytraliteten. Vi har bitre minner om hva slikt kan føre til, som når selveste Hitler opprettholdt  "Gott mit uns" som en del av fernisset, for å framstå troverdig. Det er en form for fromhet som lukter av ren ondskap.

Det er verdt å merke seg at disse prinsippielle holdningene om tros- og samvittighetsfrihet opprettholdes fortsatt og vil fremmes ut fra et krav, som er basert på kristen tro. Det er et felleskristen anliggende å ha en pågående våkenhet overfor det som skjer på dette feltet i det politiske liv. Derfor er de amerikanske åndsfrender til HEF ikke alene om å se dette som en kampsak.

"God" i denne sammenheng blir et vagt begrep som minner sterkt om ukritisk ønsketenkning, og lite om den samfunnskritikk som ligge dypt nedfelt i den kristne tro, og som kom nødvendig til uttrykk i den fortsatte kampen mot rasisme og likeverd. Den kampen er selvsagt langt viktigere enn kampen for å få fjernet religiøse symboler, som så klart bryter med "skilleveggen".

Svar
Kommentar #2

Even Gran

16 innlegg  58 kommentarer

Ikke hoppet bukk

Publisert over 1 år siden

Hei

Du har selvsagt rett i det, men det er ikke alt det er plass til å ta med i en kort kronikk.

I boka mi skriver jeg masse om hvorfor den amerikanske grunnloven er som den er, og hvem som ville ha det annerledes. Og mye mer.

En av de grunnleggende tingene var at en sekulær stat ble en politisk nødvendighet i et land med mange livssynsminoriteter som tildels flyktet fra religiøs undertrykkelse i Europa. Tenk bare på den sterke mistroen mellom protestanter og katolikker. I tillegg var de amerikanske grunnlovsfedrene barn av opplysningstiden. De var deister uten noen tradisjonell kristen tro. 

Les mer om boka mi her: http://evengran.no/bok/

Kan blant annet skaffes med ett Kindle-klikk herfra: 
http://www.amazon.com/One-Nation-Sekul%C3%A6re-amerikaneres-Norwegian-ebook/dp/B01BI82DUM/ref=sr_1_3?ie=UTF8&qid=1455051949&sr=8-3

Hilsen Even Gran

Svar
Kommentar #3

Robert Rygge

14 innlegg  638 kommentarer

"The Myth of Separation: America's Historical Experience with Church And State".

Publisert over 1 år siden
Even Gran. Gå til den siterte teksten.
Landet har et tydelig grunnlovsfestet skille mellom stat og religion. Hvis noe blir vurdert å være promotering av religion i offentlig regi, er det forbudt.

"The Myth of Separation: America's Historical Experience with Church And State."

Patrick M. Garry (University of South Dakota - School of Law),  illustrerer et annet perspektiv i ovennevnte artikkel i "Hofstra Law Review, Vol. 33, No. 2, 2004.

http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=1139183

Abstract:      

"This article examines the historical experience of the First Amendment's Establishment Clause. Throughout the colonial and constitutional periods of the United States, the classical concept of an exclusive state church dominated the American image of an establishment of religion. A state preference of one denomination over others was what was primarily thought to be an establishment of religion, as the Framers did not want to duplicate the English experience with the established Anglican church."

"Late eighteenth century Americans agreed that government could provide special assistance to religion in general, as long as such assistance was given without any preference among sects. Both before and after the Revolution, Americans made a conscious distinction between two types of state action: the granting of exclusive privileges to one church, and a non-exclusive assistance to all churches. Only the former was considered to be an establishment of religion. The Framers' principal concern in drafting the Establishment Clause was to ensure equality among religions, not between religion and non-religion."

The constitutional intent behind separation was as a means of protecting religion, not the secular state

"In modern First Amendment doctrines, the single most influential concept regarding relations between church and state is Thomas Jefferson's wall of separation metaphor.

The author contends that the misapplication of Jefferson's metaphor has led the Courts to create a confusing maze of case law restricting public expressions of religious belief, exactly contrary to the Framers' intent. He asserts that to the extent that the First Amendment requires separation, it does so as a way of preventing government intrusion on personal and institutional religious autonomy.

The constitutional intent behind separation was as a means of protecting religion, not the secular state"

Svar
Kommentar #4

Even Gran

16 innlegg  58 kommentarer

Sekulær stat = livssynsfrihet

Publisert over 1 år siden

Ja, det mener han, og her er det selvsagt mange meninger . Konservative i USA argumenterer f.eks. hardt for at det ikke finnes noe skille mellom stat og religion i det hele tatt. Thomas og nylig avdøde Scalia i høyesterett mener/mente at skillet bare gjelder den føderale kongressen (jfr. ordet "Congress" i The First Amendment), og at delstatene dermed er frie til å etablere delstatsreligioner hvis de vil.

Men det er ikke dette som er det rådende juridiske synet på skillet mellom stat og religion i USA. Konsensus er at hvis noe tolkes juridisk til å være et uttrykk for religion, så er det forbudt å fremme via det offentlige (dvs. HVIS det blir tolket dithen, noe som ikke alltid er gitt). 

Det er jo en grunnleggende feilkobling i det han sier. En sekulær stat ble selvsagt etablert for å sikre religionsfrihet for alle. Disse to tingene står ikke i opposisjon til hverandre. Tvert imot. Det første er en helt nødvendig forutsetning for det andre. 

At grunnloven i dag skulle tolkes slik du antyder, dvs. at det er bare likhet mellom religioner som sikres i Grunnloven, og at ikke-religiøse livssyn skal holdes utenfor, tror jeg forresten ikke er en spesielt klok holdning i et samfunn der snart en av fire sier at de ikke har noen religion. 

Alt dette kan du forresten lese mye mer om i boka mi. 

Hilsen Even

Svar
Kommentar #5

Bjørn David Bratlie

13 innlegg  4871 kommentarer

Gjennomgripende tøv.

Publisert over 1 år siden
Even Gran. Gå til den siterte teksten.
En sekulær stat ble selvsagt etablert for å sikre religionsfrihet for alle. Disse to tingene står ikke i opposisjon til hverandre. Tvert imot. Det første er en helt nødvendig forutsetning for det andre.

Dette er bare noe gjennomgripende tøv. Relgionsfrihet eller mer presist, livssynsfrihet er en illusjon og det burde Gran ha fått med seg. Det er mengdevis med livssynsvarianter og deres innhold som er direkte inhumant og ifølge norsk lov, forbudt.  Gran vil da vel i sin egen humanismes navn ikke gi livssynfrihet for alle mulige varianter av islam, eller mener han at det er helt greit innføre nok et forsøk fra marxismen på innføre det "røde mennesket"? Eller mener han at menneskeofringer, hinduistisk kastesystem, islam som i Iran skal få sin fri utfoldelse i USA eller Norge?  Gran har åpenbart ikke forstått sivilisasjonens historie. I stedet for å moralisere over dette marginale samfunnsfenomenet i USA, burde ha heller i livssyns etiske navn moralisert ovenfor bank og finansvesenet i USA. Dette er en helsekulær arena som har "stjålet" sparepengene til hundretusener av vanlige mennesker pga. griskhet og påfølgende uforstand. Han burde moralisert over temaet realøkonomi, arbeidsinnsats og hva som representerer ekte matrielle verdier til beste for manne i gata.  Men som vanlig driver disse HEFerne og roter i sin egen andedam og sprer om seg med negasjoner uten å ha noe å bidra med på oppsida. Man går etter de svakeste og reell protest der umoralen faktisk finnes på den sekulære arena er det kjemisk rent for HEFere.

Svar
Kommentar #6

Arild Holta

104 innlegg  3886 kommentarer

Pussig oppdeling

Publisert over 1 år siden
Even Gran. Gå til den siterte teksten.
«In God we trust» og «under God» handler med ­andre ord så definitivt om ­religion, og ikke bare om «kultur og tradisjon».

Det er ikke mulig å skille kultur og tradisjon fra religion eller livssyn. Det underlige er at man trenger bare elementær forståelse for filosofi for å skjønne det.

Omtrent all motivasjon kan plasseres i en moralfilosofisk klasse, og er dypest sett også livssynsbasert.

Offentlige skoler er livssynsbasert og former for tvungen altruisme. Også USAs skolesystem.

Den norske skolen strider kraftig mot livssynet til mange av oss. Vi er likevel tvungne til å være slaver for dette systemet som strider mot vår samvittighet.

I en verden med svært store problemer er det underlig at såkalte humanister har tid til å henge seg opp i de små problemene. Det viser vel at de som forfekter altruistiske livssyn dypest sett er egoister. I vert fall helt åpenbart ignorante og likegyldige overfor livets store problemer.

Svar
Kommentar #7

Arild Holta

104 innlegg  3886 kommentarer

Kaniblisme og andre trosfriheter

Publisert over 1 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Relgionsfrihet eller mer presist, livssynsfrihet er en illusjon og det burde Gran ha fått med seg.

Kanibalisme er basert også på livssyn eller religion.

Jeg vet ikke om de kinesiske jentene som fikk ødelagt sine føtter i en sær kultur hadde det som kun kultur.

En incestkultur i himalaya mente det betydde ulykke om ikke barna hadde fullført samleie før puberteten. Dette med at ting betyr ulykke er vel basert på religiøse forestillinger, vil jeg tro. Men det er klart at denne kulturen nok kunne ha forstsatt uten det religiøse elementet. Men siden det var en god gjerning å redde barna fra ulykke, så kunne man altså i ren selvoppofrene altruisme og godhet ha sex med barna.

I en underlig kultur på øygruppe i det indiske hav var det nødvendig å overføre manndommen med sæd som skulle inn i guttene. Alle måtte jo skjønne at guttene måtte bli fungerende voksne menn. Så da måtte man i godhetens navn både ta de bakfra og ha munnsex med dem. I hvilken grad dette "bare" var kultur og tradisjoner, vet jeg ikke.

Verden er full av drap, krig og elendighet. 16. april kommer trolig ca hundre tusen mennesker fra store deler av verden til å gå i demonstrasjonstog mot Norges grusomheter mot familiene, som også gjøres i godhetens navn og driver mennesker inn i selvmord og sykdom.

La oss samles mot alskens lidelse, og priorietere de store problemene.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
4 minutter siden / 4231 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
5 minutter siden / 184 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
6 minutter siden / 4231 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
6 minutter siden / 4231 visninger
Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
17 minutter siden / 4231 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
20 minutter siden / 4231 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
33 minutter siden / 173 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
37 minutter siden / 173 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
39 minutter siden / 4231 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
39 minutter siden / 4231 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Fattigdom som ideal
rundt 1 time siden / 1757 visninger
Les flere