Jon Lomøy

1    0

Hardere kamp om støtte til frivillige bistandsorganisasjoner

Vi må forvente mer debatt om hva de frivillige organisasjonene kan bidra med. En overskrift i The Guardian spurte provoserende om ikke-statlige organisasjoner fortsatt har livets rett.

Publisert: 19. mar 2016 / 880 visninger.

Norad inngår nye avtaler med norske frivillige organisasjoner hvert år. En betydelig del av det norske bistandsbudsjettet på 37 milliarder kroner går til det sivile samfunn. Resultater er viktigste forutsetning for å få tilskudd. Men de norske organisasjonene må også finne sin plass i en verden i rask endring.

Et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for et velfungerende­ demokrati. Det er vanskelig å tenke seg Norge uten et sivilsamfunn med et sterkt frivillig engasjement; et Norge uten idrettslag, interessegrupper, fagforeninger, støttegrupper.

I fattige land er sivilsamfunnet minst like viktig som i Norge­. Og det er nettopp for å styrke sivilsamfunnet i fattige land at ­Norad samarbeider med norske fri­villige organisasjoner. Norske orga­nisasjoner som eksempelvis Atlas-alliansen og Norges Vel har lokale partnere i en rekke fattige­ land som får hjelp til å bygge opp sine egne organisasjoner. Da kan de både bli et mer verdi­fullt ­talerør for sine egne medborgere, og de kan hjelpe til med livsviktige funksjoner innenfor for eksempel helse og matsikkerhet når myndighetenes innsats ikke er tilstrekkelig.

Bare en av tre. Norad har de siste månedene behandlet søknader fra mer enn 60 norske ­organisasjoner som har innsats i fattige land. Som fagetat er det Norads oppgave å vurdere­ disse søknadene, og se hvor vi får størst utviklingseffekt av ­bistandsmidlene.

Bare 18 av organisasjonene får støtte. De beste organisasjonene får mer tilskudd enn før, de som er svakere får mindre penger og de som ikke når opp får avslag. Solid lokalkunnskap og gode analyser av hva som trengs for å skape utvikling er avgjørende.

Organisasjonene må også vise at de kan håndtere risiko, særlig fare for korrupsjon eller ­annet misbruk av bistandspengene. Viktigst av alt er at de kan doku­mentere at de har oppnådd gode resultater av sitt arbeid.

For å være mer systematisk, åpen og rettferdig, har søknadene fra de største organisasjoner i år blitt vurdert etter en ny metode, der vi skårer organisasjonene etter 17 standarder for å skille dem på kvalitet. Metoden er utviklet i samarbeid med et utvalg av organisasjonene, og er inspirert av tilsvarende metoder fra Danmark og Irland. Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp skåret best i årets søknadsrunde.­ Det er full åpenhet om disse vurderingene.

Store endringer. Sist høst ­hadde vi en heftig politisk ­debatt om nivået på samarbeidet med norske frivillige organisasjoner. Internasjonalt er en enda viktigere debatt under oppseiling: hva er den framtidige rollen til internasjonale (for eksempel norske) frivillige organisasjoner i en verden der kompetanse og kapasitet hos sivilt samfunn i utviklingsland styrkes?

En overskrift i den engelske­ avisen The Guardian spurte provoserende: «Do international NGOs still have the right to exist?» («Har internasjonale ikke-statlige organisasjoner fortsatt livets rett?»)

Oxfam International har ­besluttet å flytte sitt hovedkvarter fra London til Nairobi, ActionAid er flyttet til Johannesburg. Dette er både symbolhandlinger, og en tilpasning til en verden i rask endring.

Norske organisasjoner er forskjellige, noen er deler av internasjonale nettverk, noen har sterke søsterorganisasjoner i sør, andre er uttrykk for norsk solidaritet og engasjement.

Videre diskusjon. Vi må ­forvente at de spørsmål som nå debatteres internasjonalt, blir stadig mer aktuelle: hva er tilleggsverdien som den norske partneren bidrar med etter hvert som partnerne i sør blir sterkere og mer selvstendige? Hvordan skal pengestrømmer, styring og lokalisering påvirkes av de endringer som finner sted?

Norads resultatrapport vil i år fokusere på det sivile samfunn. Vi inviterer til en videre diskusjon både om hvordan vi kan oppnå best mulig resultater­ av samarbeidet med norske organisasjoner, og om hvordan det framtidige samarbeidet skal ­utvikles.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 19.3.2016

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
13 minutter siden / 2813 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
29 minutter siden / 1216 visninger
Rune Holt kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 1 time siden / 1216 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 9 timer siden / 1216 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 9 timer siden / 177 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 10 timer siden / 1216 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 10 timer siden / 177 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 10 timer siden / 192 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 11 timer siden / 177 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 11 timer siden / 177 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 11 timer siden / 6198 visninger
Les flere