Tore B. Müller

1

En uekte katekisme uthuler nattverden

Publisert: 18. mar 2016

I 1953 pågikk det en samfunnsdebatt som etter hvert dreide seg om kirkens omdømme: Hvor romslig skal kirken være?To år etter kom 10. utgave av Luthers lille katekisme, der Den norske kirkes ledelse hadde strøket Luthers klare diskvalifikasjon av ikke-troende og tvilende ved nattverden: ”Men den som ikke tror disse ord eller tviler, han er uverdig og uskikket.” Ble dette gjort for ikke å bli oppfattet som diskriminerende?

La oss derfor se hva Gud sier i sitt Ord til oss om nattverden og hvem den er bestemt for: 1Kor 11:23-29 forteller at Jesus i nattverden gir tilgivelse for syndene til den som tror; ber oss å minnes Hans død på korset; og forener oss med seg ved den nye pakten, der Han en gang skal hente oss hjem til himmelen hos seg. De som ikke tror, er ikke i stand til å møte disse utfordringene fra Jesus. Da vil de heller ikke lykkes med å ”prøve seg selv” før de eter og drikker, slik Paulus pålegger nattverdgjestene, for at enhver skal forvisse seg om hva det er man går til.

Nattverden er altså forbeholdt de troende! Den er på flere måter en forberedelse, en forlovelse, for det evige liv hjemme i himmelen hos Gud og det samfunnet Jesus, vår Herre, skal ha med alle de troende. Da kan det være interessant å se hvordan kirkeledelsen siden 1955 har taklet dilemmaet mellom enten å følge Guds Ord og leve etter Luthers lære, eller å styrke kirkens omdømme.

Nå, 60 år etter, er fortsatt Luthers diskvalifikasjon utelatt i Dnk sin bokmålsversjon av Luthers lille katekisme, den som utgjør det ene av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Det er grunn til å anta at kirkeledelsen opp gjennom årene er blitt minnet om utelatelsen av Luthers diskvalifikasjon. At den uekte katekismen har overlevet i nye utgaver av dette bekjennelsesskriftet, vitner om mangelfull kvalitetsledelse. Utelatelsen er i strid med Åndsverkloven, kanskje også Straffelovens bestemmelser om dokumentfalsk.

Kirkens ansatte og dens medlemmer forventer at kirkeledelsen, som gode forbilder fremfor noen, tar ansvar og hegner om kirkens trosmessige fundament: Guds Ord og bekjennelsesskriftene. De er alle autoritative, dvs. at de er styrende for all kirkens lære og praksis. Hva er da viktigst: tillit innad eller omdømme utad?

Etter 1995 har individualisert, stående intinksjon, trukket bort fra alteret, fått bli den dominerende nattverdsformen. Da er kneling ved alteret, i fellesskapet med menighetens troende, eliminert som en virksom, psykologisk terskel for de ikke-troende. Alminnelige bestemmelser for hovedgudstjenesten følger opp med at ”Alle døpte kan delta i nattverden.”, og det bekreftes muntlig til de fremmøtte at alle er velkommen til nattverdbordet!

Ved slik å legge til rette for at også ikke-troende kan gå til nattverd, synes det som kirken er på glid mot samfunnets krav om større romslighet. Men da må kirkeledelsen ta ansvar for at de ikke-troende, uforvarende, ”spiser og drikker seg selv til doms”, og at ”det blir gjort urett mot Herrens kropp og blod”, som Paulus sier! Er det frykt for svekket omdømme i befolkningen som avholder ledelsen i Den norske kirke fra å rette opp forgjengernes omskrivning av Luthers lille katekisme, og igjen praktisere en nattverd i pakt med Guds Ord?Å sette Guds Ord til side er frafallets vei. Med bakgrunn i full likebehandling av troende og ikke-troende ved nattverdbordet, hvordan kan da kirken - med troverdighet - forkynne det som vel er kjernen i evangeliet: At det er to utganger fra dette livet? (Joh 3:16)

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Harald Hegstad

31 innlegg  54 kommentarer

Hvilken utgave?

Publisert over 4 år siden

Hvilken utgave av Luthers lille katekisme er det du sikter til? Hvis du slår opp i Norsk Salmebok 2013, s. 1274, så finner du den setningen du påstår at Den norske kirkes ledelse har fjernet: "Den som ikke stoler på disse ordene, men tviler på dem, han er ikke verdig og forberedt. Ordene 'for dere' krever hjerter som tror. " Påstanden om at Den norske kirkes ledelse har sensurert Luthers lille katekisme, savner derfor ethvert grunnlag.

Kommentar #2

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Men er

Publisert over 4 år siden

Luthers lille katekisme og Norsk Salmebok det samme?

Kommentar #3

Harald Hegstad

31 innlegg  54 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Luthers lille katekisme er trykket bakerst i Norsk Salmebok 2013.

Kommentar #4

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Takk

Publisert over 4 år siden

... da skjønner jeg ditt svar.

Kommentar #5

Tore B. Müller

1 innlegg  3 kommentarer

Dnk sin offisielle utgave på kirken.no

Publisert over 4 år siden

Ja, det er riktig, og flott, at kirkeledelsen i 2013 godkjente Norsk Salmebok med Luthers lille katekisme inkludert hans diskvalifikasjon av de ikke-troende ved nattverden.

Men det rokker ikke ved det faktum at i Den norske kirkes offisielle, 10. utgave, av den lille katekismen, fra 1955, godkjente kirkeledelsen at diskvalifikasjonen ble strøket; mens i den 9. utgave, fra 1951, var diskvalifikasjonen ennå med. Det er fint at språket moderniseres, men innholdet må være det samme. Jeg vil ikke bruke uttrykket sensurert, for det antyder noe om motivet for omskrivingen, og det kan vi ikke si noe sikkert om, med mindre det skulle være dokumentert. Men
i innlegget mitt sier jeg noe om mulig motiv.

Men den dag i dag mangler diskvalifikasjonen i kirkens offisielle bokmålsutgave av katekismen, den som finnes på nettsiden til Dnk, kirken.no, under bekjennelsesskriftene. Nynorskutgaven som finnes samme sted, inneholder derimot diskvalifikasjonen.

Siden 1955 har kirkens ledere hatt en rekke anledninger til å ta inn igjen Luthers diskvalifikasjon i sin offisielle bokmålsutgave av den lille katekisme, dvs. å sammenligne med andre utgaver av katekismen, kalt elementær kvalitetssikring: 1) Mot Dnk sin neste nynorskutgave etter 1955; 2) ved samordning med denne ved første nettutgave for begge; og 3) mot Norsk Salmebok i 2013. Dessuten ble omskrivingen påpekt i et brev til kirkeledelsen for mer enn et halvt år siden(4). Kirkens ledelse kan ikke fortsette å tale med to tunger om ordlyden av Den norske kirkes lære.

Kommentar #6

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Hvorfor vil du utestenge?

Publisert over 4 år siden

Til Tore B. Müller (# 5):

Hvorfor er du så opptatt av å utestenge noen fra nattverden, Tore B. Müller?

Selv Judas deltok da Jesus innstiftet nattverden, selv om Jesus godt visste hva Judas hadde til hensikt å gjøre senere samme kveld. Jesus innbyr alle og inkluderer alle. Hvorfor skal vi utestenge noen da? 

Kommentar #7

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Kontrovers om viktig tema

Publisert over 4 år siden

Müller har etter alt å dømme en historiekunnskap om skjebnen til denne formuleringen som det kan være verdt å lytte til. Samtidig er det katekismens innhold som bør få oppmerksomhet. Jeg kopierer inn fra kirken.no. Se nederst på siden lenken går til.

Bokmålsversjonen på kirken.no:

"Femte parten: Nattverdssakramentet

5. Hvordan bruker vi nattverden rett?

Vi går til alters med det rette sinn når vi tror disse ordene: "Dette gis for dere" og "det utgytes for dere til syndenes forlatelse". Disse ordene krever hjerter som tror."

Nynorskversjonen på kirken.no:

"FEMTE DELEN – NATTVERDEN

Kven er verdig til å ta imot nattverden?

Å fasta og førebu seg i det ytre kan vera ein god skikk. Men verdig og vel førebudd er den som trur desse orda: «gjeven for dykk» og «utrent for dykk til forlating for syndene».Den som ikkje lit på desse orda, men tvilar på dei, han er uverdig og ubudd. Orda «for dykk» krev eit hjarta som trur."

Konkordiebokens versjon (bokmål):

"...

Hvem tar da verdig i mot dette sakrament?

Å faste og berede seg legemlig er vel en vakker ytre skikk. Men verdig og vel beredet er den som har troen på disse ord: "det gis for dere" og "det utgydes for dere til syndenes forlatelse". Den som ikke tror disse ord, men tviler, han er ikke verdig og beredt, for det ordet "for dere" krever hjertet som tror helt og fullt."

Arve Brunvolls versjon i Vedkjenningsskriftene åt Den norske kyrkja:

Brunvoll har både Luthers originaltekst (for husbruk) og det han kaller "den offisielle norske utgåva" til skulebruk. De kommer her i den rekkefølgen:

"[Femte parten.] Nattverdssakramentet såleis som ein husfar enfelt skal halda det fram for husfolket sitt.

Kven tek i mot dette sakramentet på ein verdig måte?

Å fasta og førebu seg lekamleg er vel ei fager utvertes tukt. Men rett verdig og vel skikka er den som trur på desse orda: «Gjeven for dykk» og «utrent for dykk til forlating for syndene». Men den som ikkje trur desse orda eller tvilar, han er uverdig og uskikka. For dette ordet «for dykk» krev hjarto som einast trur."

"Femte part. Nattverdssakramentet

5. Korleis brukar vi nattverden rett?

Vi går til altars med det rette huglaget når vi trur desse orda: "Gjeven for dykk" og "utrent for dykk til forlating for syndene". Desse orda krev hjarto som trur."

Dermed ser vi også at det i 1970, da førsteutgaven av Brunvolls bok kan se ut til å ha blitt utgitt, fantes en forkorta offisiell nynorskversjon tilsvarende dagens bokmålsversjonen på kirken.no. Brunvoll skrev at det selvsagt kan "diskuterast kva som er den forpliktande teksta ... som vedkjenningsskrift for Den norske kyrkja. Men det er grunn til å hevda at det må vera den endelege utforminga av katekisma frå Luthers hand, slik vi har henne i den tyske utgåva frå 1531 ... Det er også denne utgåva som ligg til grunn for teksta i BK [Die Bekenntnisschriften der evangelisch-lutherischen Kirkche, Gøttingen 1963]." Det er denne BK-teksten som ligger til grunn for oversettingen kalt Luthers originaltekst ovenfor her.

Det er stort sett disse to setningene som har "falt ut" av den versjonen som ligger på kirken.no og den "offisielle" hos Brunvoll:

"Å faste og berede seg legemlig er vel en vakker ytre skikk. ... Den som ikke tror disse ord, men tviler, han er ikke verdig og beredt, ..."

Det er mulig at noen har tenkt at en tar bort et unødvendig anstøt ved å sløyfe disse to setningene, men et slikt eventuelt argument virker litt anstrengt. Den siste er tross alt bare negasjonen av det som fortsatt står: "Disse ordene krever hjerter som tror." Og det regner jeg med at vi alle kan gå god for. Da hører det med at disse ordene ved Den hellige Ånds hjelp også skaper troen. 

Når det gjelder den første setningen så stiller den oss over for et litt annet spørsmål. Den viser til at det ikke er det ytre det kommer an på. Og det er kanskje noe vi trenger å bli minnet på også etter 500 års lutherdom...? Faren for at en fjerner seg fra "hjarto som einast trur" og gjør deltaking i nattverden til noe en gjør for syns skyld er kanskje mindre idag når de kristne bare utgjør en del av det mindretallet som tror på Gud. Likevel, for de som søker Kristus, enten de hører til flertall eller mindretall, bør det gjøres klart at det ikke er det ytre det kommer an på. Til Kristus kommer vi som vi er.

I dagens situasjon er det 1,3 millioner enkeltdeltakelser per år i nattverden i Den norske kirke. Med 3,7 millioner medlemmer betyr det at i gjennomsnitt deltar medlemmene rundt en gang hvert tredje år. En må kunne slå fast at mange nøyer seg med noe mager kost sammenlignet med den nytestamentlige menigheten der det var vanlig med nattverd ukentlig eller oftere.  

Vi trenger å bli minnet på at nattverden ikke er en ytre skikk, men at den gir del i Kristus. Så spørsmålet blir, hvordan kan det skje?

Kommentar #8

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Jeg undres

Publisert over 4 år siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.
Disse ordene krever hjerter som tror

alltid litt over hvordan man kan få til å tro "med hjertet". 

Kommentar #9

Tore B. Müller

1 innlegg  3 kommentarer

Nattverd forbeholdt de troende

Publisert over 4 år siden

Respons på kommentar av Dag Løkke (#6)

Kirken verken kan eller skal stenge noen ute fra nattverdbordet. Men siden nattverden åpenbart er forbeholdt de troende, er det viktig både å velge en nattverdsform som får ikke-troende og tvilende til frivillig å avstå fra nattverden, og å opplyse, forut for nattverden, hvem den virkelig er bestemt for. De som selv har valgt ikke å tro på Jesus, har diskvalifisert seg fra nattverd-fellesskapet med Ham og fra det evige liv forenet med Jesus hjemme i himmelen.

Er virkelig vår gudfryktige kirkeledelse beredt til å komme frem for Guds ansikt og erkjenne sin medvirkning til at ikke-troende, uforvarende, ”spiser og drikker seg selv til doms”, og at ”det blir gjort urett mot Herrens kropp og blod”, slik Herren uttrykte det gjennom Paulus?

Om Judas Iskariot vet vi at han fulgte Jesus i tykt og tynt i tre år. Men vi vet lite om han innerst inne hadde en tro på Ham, selv om han i handling søkte personlig vinning av bekjentskapet. Vi må ikke glemme at Jesus inderlig lengtet etter å spise dette siste måltidet med de tolv, mens de andre som fortsatt fulgte Ham, ikke var inkludert denne gang.

Kommentar #10

Kjell G. Kristensen

122 innlegg  13843 kommentarer

Pr definisjon hva er forskjellen?

Publisert over 4 år siden
Tore B. Müller. Gå til den siterte teksten.
Kirken verken kan eller skal stenge noen ute fra nattverdbordet. Men siden nattverden åpenbart er forbeholdt de troende, er det viktig både å velge en nattverdsform som får ikke-troende og tvilende til frivillig å avstå fra nattverden

Og hva er definisjonen på en troende og en ikke troende, Rom.8.7-8? Fork.3.16-22?

Kommentar #11

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Hvem den er bestemt for?

Publisert over 4 år siden

Til Tore B. Müller (#9):

"Hvem den virkelige  er bestemt for", sier du om nattverden.

Jeg har alltid trodd at Gud har skapt alle mennesker og sendt Jesus til verden for å frelse oss alle. Jeg trodde videre at han vil at alle skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Og en av måtene å kjenne ham på, er gjennom nattverden. Jeg trodde virkelig ikke at det i dag finnes noen som på alvor mener at det går an å spise og drikke seg selv til doms! Det trodde jeg virkelig var en antikvert holdning.

La oss forkynne nåden! La oss proklamere at Gud elsker oss alle! Da hører det også med å invitere alle fram til nattverdbordet, slik det heldigvis også gjøres i de aller fleste kirker i dag. Vi må ta folk på alvor. Når de har kommet til kirke, må vi regne med at de mener noe med det. Vi skal møte alle med en åpen favn - i Jesus navn.

Kommentar #12

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Undring

Publisert over 4 år siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.


Jeg undres Publisert 18 timer siden Kommentar #8 Asgeir Remø – gå til den siterte teksten. Disse ordene krever hjerter som tror

alltid litt over hvordan man kan få til å tro "med hjertet".



Den som undres, er på vei mot nye erkjennelser.

Bekjennelsens ordbruk har opphav i Bibelen. Jeg bruker ofte http://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx som utgangspunkt. Søker du på hjerte der får du frem et tverrsnitt av Bibelens bruk av ordet.

Jesus underviser om at "Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av alt ditt vit." En kommentar jeg leser skriver i tilknytning til dette verset at hjerte kan bety sinn i semittiske tekster. Hjertet er rommet for det åndelige livet og vår indre væren.

Et studium av Salme 51 kan være nyttig. Der ser vi eksempelvis at vers 8 ble oversatt slik i 1978/85-utgaven fra Bibelselskapet:

"Sjå, du har hug til sanning i inste hjarta, så lær meg visdom i hjartedjupet!"

I 2011-utgaven ble samme verset oversatt slik:

"Sjå, du gler deg over sanning i mitt indre, du lærer meg visdom i det løynde."

Ser vi vers 8 i sammenheng med vers 12 blir kanskje Guds forhold til menneskets hjerte klarere:

"Gud, skap i meg eit reint hjarte, gjev meg ei ny og stødig ånd!"

Vers 12 er en bønn som trolig gir den beste adressaten for undringen. :-) 

Kommentar #13

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

K. 12

Publisert over 4 år siden

Takk til Remø for svaret! Jeg kan imidlertid ikke forstå det annerledes enn at folk i en litt fjern fortid har trodd at det var i hjertet våre tanker og våre sinn befinner seg. 

Dette med å gå til alters/nattverd har satt sitt preg på meg for alltid, etter en opplevelse jeg hadde som 14-åring nordpå: Jeg syklet sammen med to venninner tur/retur Alta/Finnsnes til en kristelig ungdomsleir, der vi blant annet var med og gikk til alters sammen med mange andre. Jeg fortalte mamma om denne hendelsen og fikk høre at dette var ikke riktig gjort av meg, for jeg var ennå ikke konfirmert og skulle ikke ha gjort det før konfirmasjonen, da jeg etterpå ble ansett for å være voksen nok til å ta en slik beslutning. Husker jeg følte meg veldig skamfull og forvirret etterpå og  klarte ikke å skjønne helt hvor "galt" dette egentlig hadde vært.

Kommentar #14

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Takk for at du deler

Publisert over 4 år siden

Til Marianne Solli (#13):

Takk for at du deler denne opplevelsen med oss,  Marianne! Din mors reaksjon var veldig naturlig ut fra den måten vår foreldregenerasjon vurderte dette. De skulle gå til nattverd etter konfirmasjonen, men ikke før.

Dette har blitt veldig endret i vår tid. Nå innbys alle, uansett alder. De aller minste får kanskje en prestehånd på pannen istedenfor brød og vin, og noen velsignelsens ord med på veien. (Da er de som regel med sine foreldre opp til alterringen. Og foreldrene selv avgjør når barna er modne nok til å delta.)

Jeg tror det har vært en riktig utvikling fra sterk regelstyring og tvang, til større frihet og fleksibilitet. Nattverdens innhold er uansett den samme. Den har ikke blitt endret. Vi møter fortsatt Jesus ved nattverdbordet. Og vi deler dette fellesskapet både med den verdensvide kirke og med dem som har gått foran oss ...

Din mor reagerte slik det var naturlig den gang, og du gjorde også rett i å gå til nattverd da du var 14 år. Du var bare litt forut for din tid. 

Kommentar #15

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

K. 14

Publisert over 4 år siden

Takk for hyggelig kommentar! Ha en fin påske!

Kommentar #16

Tore B. Müller

1 innlegg  3 kommentarer

Det hellige kan bare sammenføyes med det som er hellig

Publisert over 4 år siden

Respons på kommentarene # 10 og # 11

Jeg synes det er vanskelig å gi noen definisjon av troende/ikke troende, da begrepet er for diffust og folk legger forskjellig mening i det. Men jeg ser fundamentale forskjeller i forhold til nattverden ved at: Den førstnevnte har aktivt våget å la Jesus være herre i sitt liv ved å følge Ham, mens den andre holder fast ved å se på seg selv som herre i eget liv. Videre kan vi slå fast at alle Jesus etterfølgere er blitt fylt av Den hellige ånd, ”talsmannen”, dvs. at de er helliggjort; mens herren i eget liv hører til i det verdslige.

Ja, Gud er en kjærlig Gud som vil at alle mennesker skal bli frelst. Men samtidig er Han en Hellig Gud, som ikke kan slippe syndere inn i Himmelen til samfunn med seg uten at de har valgt å følge Jesus som forsoner og frelser. Den endelige forening med Jesus skjer jo i ”Lammets bryllup”. Men siden pakten med Jesus innstiftes i nattverden - omtrent som proklameringen av forlovelsen etter gammel, jødisk bryllupstradisjon - må den samme betingelsen om å følge Jesus, også gjelde for deltakelse i nattverden. Ingen vil vel stille opp som part i en forlovelsesmarkering hvis en ikke kjenner frieren, eller ikke vil ha noe med vedkommende å gjøre?

Men kanskje den mest alvorlige siden i denne saken er at det som er Hellige bare kan sammenføyes med noe annet som også er hellig. Når Jesu hellige legeme og blod forenes fysisk med noe som ikke er helliggjort, blir Hans legeme og blod skjendet eller vanæret gjennom en slik forening. Eller som Paulus uttrykker det i 1Kor 11:27: Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis, gjør derfor urett mot Herrens kropp og blod. Da skjer det som han sier i vers 29: For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms. Kanskje dette er et antikvarisk syn, men det er Jesus selv som har sagt at vi skal stå til ansvar for våre handlinger.

Videre sier Skriften: Troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen kommer av Ordet. Man lærer ikke Jesus å kjenne gjennom den fysiske opplevelsen i nattverden, men ved å lytte til Guds Ord. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere