Refleksjoner over refleksjonstiden.

Til tross for fadesen med reservasjonsretten, viser KrF forslag til valgprogram at de fortsatt satser på innstramminger i abortloven.

Sist ute nå, er "refleksjonstid». Kvinnen skal få 2 døgn etter veiledning om abort, til å reflektere. Jeg vet ikke hva KrF har tenkt på her; at kvinnen skal ombestemme seg, og heller tenke som KrF? Eller at det til og med er noen kvinner som går over 12. ukers grensen og må til nemnd-behandling? Da kan jo kvinnen virkelig få hjelp til å reflektere - av legene og fagpersoner i nemnden.

At kvinnen skal hjelpes til å tenke, er ikke noe nytt. Det har alltid funnes menn, leger og politikere som skal "hjelpe" kvinnen med dette. Det fullstendig ulogiske i at en middelaldrende mann (leger og politikere er ofte begge deler), skal ha mer innsikt i en graviditet og en abort enn en ung kvinne (abortsøkende er som regel det), synes ikke å forstyrre KrFs politikk.

Å ta abort er ikke noe en kvinne tar lett på. Men det er kvinnen, som er gravid og selv må bære konsekvensene av en abort eller å føde, som vet best.

Fordommer

Dessverre verserer det mange fordommer om abort i kristne miljøer og i KrF.

Antall aborter har ikke steget etter at aborter ble tillatt og liberalisert. Tvert imot har de sunket mye, pga gode, forebyggende tiltak.

Det stemmer ikke, som KrF hevder, at «etter en abort sliter mange med psykiske plager.» Det er sikkert noen, og disse må få hjelp. Men store, internasjonale studier med tall også fra Norge, viser at de fleste føler lettelse etterpå. Anger er sjelden. De fleste kvinner tar altså gjennomtenkte valg – på egen hånd.

Noen av KrFs forslag er gode og viser kvinnen respekt, så som å heve engangsstønaden, tilrettelegge for studenter med barn, og billigere prevensjon. Det siste punktet er utrolig effektivt,og burde være KrFs egentlige kampsak her.

Men kvinner bør merke seg at refleksjonstiden ikke er en velment håndstrekning til abortsøkende. Tvert imot føyer dette seg inn i rekken av foreslåtte innstramminger, som et bevisst forsøk på å motarbeide abortloven.

KrF vil f.eks. også at abortspørsmålet skal avgjøres «i dialog mellom pasient og lege» (hun kan fortsatt ikke forutsettes å tenke selv). De vil stamme inn aborttilgang på eugenetisk indikasjon og korte ned perioden for tillatte senaborter. Og primærstandpunktet til KrF er fortsatt å erstatte abortloven med «livsrett for ufødt liv».

Kort tid etter 8.mars-markeringer, er det en svært fattig trøst å få rett i at vi fortsatt trenger dem.

Skuffende av KrF

Det skuffer meg at KrF planlegger slike tiltak som betenkningstid, når en vet at dette ikke er effektivt, og bare gjør en vond situasjon vanskeligere. Det eneste dette hjelper for, er velgernes og partiets egen samvittighet.

Om en virkelig hadde fosterets og familiens beste i tankene, hadde en satset på gratis prevensjon til flere unge kvinner og gjort det lettere å bære frem et ufødt barn.

Å skremme kvinner tilbake til 1950-tallet og til skammekroken, er ikke veien å gå i 2016.

Publisert i Vårt Land 18.3.2016.