Mai Lene Fløysvik Hæåk

Kommentator i Vårt Land
41

Det grøne eventyret

”Om me ikkje gjer noko med klimaendringane snart, vil…” er ein frase me ofte høyrer. Det me kanskje høyrer litt mindre om er kva me skal gjere.

Publisert: 14. mar 2016

Då eg byrja i KrFU i 2011 var ikkje klima og miljø det feltet eg var mest engasjert i. Det verka som eit uoversiktleg felt med motstridande løysingar. Eg fekk inntrykk av at alle berre var interesserte i å fortelje dommedagsprofetiar. Heldigvis har synet mitt på klima- og miljøpolitikk endra seg. Det som fekk meg interessert var eit føredrag haldt av Kari Elisabeth Kaski frå Miljøstiftelsen Zero på KrFUs vårkonferanse i 2014. Trass i at ho innleia med å fortelje om kva som kjem til å skje om me ikkje gjer noko, handla mesteparten om løysingane og kva me kan få til. Det vart vist til forsking og suksesshistorier, og eg trur det var første gong eg høyrte nokon som forsiktig uttrykte optimisme i klima- og miljø saka. 

Ein som prøver å forklare korleis me reagerer på det som blir sagt om klimaendringar er klimapsykolog Per Ein Stoknes. Eit punkt han trekkjer fram som negativt er å snakke om ”dommedag”. Det hjelper ikkje å innprente oss at verda kjem til å gå under. Enten vil me venne oss til det og tenkje: ”Dette har me høyrt før. Der kjem det igjen”, eller så unngår me dei som snakkar om det. Det som derimot hjelper er å kome med konkrete løysingar, vise til resultat og lage ei ny forteljing om Noreg kor klima- og miljøvennlege løysingar speler ei stor rolle.

Eg trur me må bruke synspunkta til Stoknes når me skal nå måla me har sett oss for utsleppskutt. Det handlar ikkje om å la vere å sjå realitetane i auga. Me skal kunne seie at om me ikkje gjer noko vil det gå ad undas, men me må kunne svare på kva me kan gjere for å unngå at det skal skje. I tillegg må me byrje å snakke i meir positive ordelag om det me kallar for ”det grøne skiftet”, og me må byrje å konkretisere uttrykket.

Å vise til positive resultat er kanskje enklare enn me skulle tru. Me treng ikkje sjå lengre enn til Tyskland. Energiewende har ført til at fornybar energi har blitt konkurransekraftig på linje med fossil energi, at det dei siste åra blitt skapt fleire jobbar innanfor fornybar energi enn innanfor fossil energi og at prisane for installeringssystemet til solceller falt med 66% frå 2006 til 2012. Om Tyskland klarer det, kvifor skal ikkje Noreg klare det?

På grunn av ulike forhold er det likevel ikkje berre lett å kopiere suksesshistoria til Tyskland. Det er stor usemje på kor stor effekt ein del alternativ har og om alt er like miljøvennleg eller ikkje. Me treng klare svar gjennom forsking på fornybare energikjelder og korleis me kan bruke desse på den beste og mest stabile måten. Kanskje hydrogenbilar vil vere dei mest brukte i framtida? Kanskje finn me ut at ”månelandinga” ikkje var ei krasjlanding likevel, men at det er eit poeng i å fange og lagre karbondioksid? Kanskje kan me klare å byggje fleire passivhus og utstyre dei med solceller slik at dei ikkje berre bruker mindre energi, men òg lager energi? Det er berre fantasien som set grenser for kva me kan forske på innanfor feltet.

Det eg kanskje synest er mest spennande av alt, er å lage ei ny forteljing om Noreg. Etter andre verdskrig fortalte Einar Gerhardsen ei forteljing om korleis landet skulle byggast opp igjen og korleis Noreg skulle oppleve økonomisk vekst, betre levevilkår og auka velferd. No er det på tide å lage ei ny forteljing, og den bør vere grøn. Når det er snakk om nye løysingar og nye prosjekt, uansett sektor og fagområde, bør det vere ein refleks i oss alle som seier: ”Korleis kan me tenkje miljø inn i dette?”. No tenkjer me olje i alt, men det er lite framtidsretta. Forteljinga om oljeeventyret må bli lagt bak. Den nye fortelkinga skal handle om grøn økonomi, grøn transportsektor, grøne lokalsamfunn, grøne utdanningsinstitusjonar, grøn forsking og grøne arbeidsplassar. 

Noreg må lage eit grønt eventyr som kan engasjere og gje ungdommar ei optimistisk framtidstru. Det gjer me ikkje ved å snakke om problemet utan å nemne resultata og løysingane.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Er saken om å utrydde fattigdommen forlatt?

Publisert nesten 4 år siden

Vi tror vel ikke klimakatastrofen, men på syndfloden?

Klimahysteriet er for ateister, vi tror vel på den nye jord?

Kommentar #2

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Ja.

Publisert nesten 4 år siden
Knut Rasmussen. Gå til den siterte teksten.
Klimahysteriet er for ateister, vi tror vel på den nye jord?

Der er du inne på det jeg syns er det største tankekorset med at Krf og særlig Krfu har hengt seg på dette klimahysteriet.
Hvis Krf ikke har et annerledes perspektiv på menneskers ferd på jorden enn at det er mennesket sjøl som har ansvar for hva som skjer med jordens klima,syns jeg de like godt kan melde seg inn i De grønne.

Å høre en Krfu-politiker snakke i dag skiller seg lite fra dem.Og da er fokus på feil sted.

 

Kommentar #3

Torry Unsgaard

6 innlegg  496 kommentarer

Takk!

Publisert nesten 4 år siden

 

Takk til Mai Lene Fløysvik Hæåk for et engasjert og optimistisk innlegg om en viktig sak.

At noen kaller dette hysteri skal man ta med stor ro. Heldigvis har nå også regjeringen og storparten av Stortinget begynt å ta dette på alvor.

Når våre enorme utslipp av karbon og andre forurensninger skaper varme, tørke og ekstremvær, er dette alvorlig. Jordbruk blir umulig på deler av jorden. Tørke, flom, havstigning, tsunami og annet ekstremvær jager folk på flukt. Vi i den rike del av verden står for de største utslippene. Vi kan ikke spille uskyldig, men må bidra til det grønne skiftet.

Det er en del av vår kristenplikt å verne om skaperverket; slik at jorden vi forlater blir i like god stand som da vi kom hit. Det skylder vi våre etterkommere. 

Kommentar #4

Sigurd Eikaas

24 innlegg  5707 kommentarer

Gjør ørkenen grønn!

Publisert nesten 4 år siden
Mai Lene Fløysvik Hæåk. Gå til den siterte teksten.
No er det på tide å lage ei ny forteljing, og den bør vere grøn.

Gjør ørkenen grønn!

Ett stort tre inneholder carbon tilsvarende 1,5 tonn CO2. Og det bare i stammen alene. I tillegg kommer greiner og blader, pluss den humus som gjerne hoper seg opp i skogbunnen.

Til sammenligning produserer hver nordmann i snitt ca 12 tonn CO2 i året. Dvs 8 store trær. Eller 12, for å gi litt slingringsmonn. 12 trær ganger feks med 80 år er 960 trær. Med 960 trær plantet i områder der det før bare var tørr eller semi-tørr savanne eller busk-kratt, så kan man altså bli klimanøytral. For hele livet.

Og for å se på kostnader: I Israel driver Jødisk Nasjon Fond (JNF) og planter trær der det før bare var stein, halvørken/ørken, gress og kratt. Her kan alle bidra. Hvert tre koster 100 kroner. For kun 1200 kroner er man altså blitt klimanøytral det året.

Ellers finnes det nok av andre steder der det trengs skogplanting: Sahara, Kalahari, Australia, Asia, Sør-Amerika og deler av  Sør-Europa.

Resultat: Jorden blir grønnere, klimakrisen stanses, flora og fauna blir rikere i områder som tidligere var karrige og artsfattige. Kort sagt: Jorden blir mer levelig for alle som bor her.

Fossilt brensel kommer fra organisk liv. CO2 hører altså egentlig til her, over bakken. Den trenger bare et sted å bo.

Kommentar #5

Sigurd Eikaas

24 innlegg  5707 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Ellers finnes det nok av andre steder der det trengs skogplanting: Sahara, Kalahari, Australia, Asia, Sør-Amerika og deler av Sør-Europa.

Legger til at skog gjerne genererer regn. Istedet for at bakken blir varm og opphetet i solsteiken, brukes nå en del av solenergien til fotosyntesen (bare tenk hvor mye varme det er i en vedkubbe). Dermed kjøles luften noe ned, og fuktigheten i luften kondenserer lettere. Her spiller selvfølgelig også topografien inn. Men man kan jo begynne å plante der forholdene er best, og deretter langsomt drive ørkenen tilbake. Minner om at også Sahara en gang i tiden var skogkledt.

Jeg tenker jo dessuten at man kan grave små bassenger rundt hvert tre, - eller større slike, - slik at regnvannet blir fanget i disse og ikke bare renner bort i wadiene, og at man også kan gjøre bruk av kunstig vanning, i alle fall til røttene er blitt så dype at de når ned til vannet. Osv.

JNF feks, vet alt om dette.

Teknologien er enkel, velprøvd og gammel. Gud har gjort det enkelt for oss. Uten at det skal hindre oss i også å gjøre mye av det andre.

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
13 dager siden / 1814 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1719 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
10 dager siden / 1689 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1450 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
7 dager siden / 852 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
18 dager siden / 842 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
3 dager siden / 826 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere