Nils Krister Larsen

288

Fra en avhoppers bekjennelser

Hvilken bakgrunn har du da? Ja, hvem er vi egentlig - og hvem er det som bestemmer hvem vi er ?

Publisert: 14. mar 2016

Jeg står foran et fremmed menneske. Vi hilser på hverandre. Vi kommer i prat.  Mannen er professor i medisin: så interessant, svarer jeg. -Og hvilken bakgrunn har du da, spør den myndige mannen. Jeg forteller ham at jeg har jobbet med gamle mennesker hele mitt liv. – Har du jobbet på sykehjem, spør han.  – Nei, ikke akkurat det. Jeg har reist omkring som reiseleder, i lag med mennesker som søker opplevelser. – Gamle mennesker? – Ja, svarer jeg, det har vært så fint; folk som fortsatt  vil ha noe mer ut av livet. Jeg har møtt de vidunderligste mennesker du kan tenke deg. Vi har reist sammen på Hurtigruten, til Berlin, Roma, Paris, Sevilla. Jeg har delt min ungdom med dem – og er nå selv i ferd med å bli et voksent menneske. Men hvilken bakgrunn har du da, spør professoren.  Jeg forstår ikke helt hva mannen mener..- ja, hva har du studert?  -  jeg har reist omkring. Jeg har arbeidet med mennesker. - du snakker kanskje andre språk da? – Jo, jeg snakker mange språk. Jeg liker å lese. Jeg har lest mye. Litteratur, språk og reiser henger jo sammen. Professoren forteller meg litt om sitt fag, litt om sine studenter – du har ikke vært student du da? – nei,  jeg trivdes ikke noe videre på skolen.  Jeg fikk aldri følelsen av at det jeg visste eller lærte hadde noen betydning. Fokus var hele tiden et annet sted. Jeg ble nervøs av det hele og forlot skolen og dro heller ut i verden. Professoren ser på meg, litt undrende: så du liker gamle mennesker? – Ja, våre eldre er mine viktigste samarbeidspartnere. De virker genuint interessert i det jeg forteller dem. Jeg hører gjerne på dem.

Jeg har skadet en fot, og må for en stund gi opp min tilværelse som omvandrende guide. Jeg ringer rundt og forsøker å finne meg alternativt arbeid. Jeg er 58 år og tenker at jeg fortsatt har noe å bidra med. Spørsmålet kommer uvilkårlig.. hvilken bakgrunn har du da? Hva slags utdannelse? Jeg forklarer at jeg har vært reiseleder. Jeg har jobbet med eldre mennesker. Jeg kjenner Europas byer. Jeg snakker tysk, fransk, spansk..Jeg kan holde lange foredrag . ..Jeg har gode referanser: Jeg sitter på et kommunalt kontor. Søknaden min er ikke interessant. Hva skal man med en person uten"Master". Tillitsmannen for de fagtilsatte sitter der og føler seg truet. Nei, selvfølgelig fikk jeg ikke jobben.

Nei, hva skal man med en mann uten "Master"? Han kunne vel tatt seg en utdannelse. Jeg gjorde ikke det. Jeg dro ut, og måtte bevege meg utenfor pensum. Ikke fordi jeg hevet meg over det, men fordi det var slik jeg hadde det. Jeg måtte finne min egen vei.

Jeg er ikke udugelig. Jeg kan finne fram i Europas byer. Jeg kjenner min egen historie. Jeg har lest bøker. Jeg har lyttet til tusenvis av mennesker som har delt sine fortellinger med meg, men jeg har altså ikke «Master». Så hva har jeg? Hvem er jeg?

Jeg har kjent flyktninger med mer selvinnsikt enn noen psykolog  ville kunne framvise – ingen interesserer seg. Jeg har møtt framragende eldre mennesker som føler seg glemt og oppgitt – og jeg forstår ikke hvorfor.

I Norge burde der være muligheter for mange. Noen har bestemt spillereglene og der er få rom for avvik. Selv om jeg er plaget med en vond fot så finnes der ingen grunn til at jeg ikke skulle kunne gjøre en god innsats i en eller annen sammenheng. Jeg føler dyp respekt for alle mine medborgeres eksamener.  Men hvem er gitt å definere alle spillereglene? Det er mange som har mye å bidra med selv om "bakgrunnen" ikke alltid er "riktig" satt sammen. Vi har et samfunn. Vi har funnet ut noe sammen som vedrører fellesskapet. Det er uholdbart at noen bare kan stenges ute. Hvor kommer føringene fra. Hvor ligger kriteriene?

 Jeg har en følelse av at vi  ikke  lenger satser på hverandre. Det er (som med eiendom) blitt for dyrt –  så hva har vi da? kalkylene svarer at noen bare må ut - det lønner seg. Kan det virkelig lønne seg?

.Jeg  føler på alt som står på spill og forstår bedre de som er satt utenfor. Mange har havnet i en felle, ser det ut til,  hvor noen få tar seg til rette og hvor resten står i veien. De som tar imot midler fra fellesskapet føler seg fort skyldtynget. Like lite som en flyktning ønsker å forlate alt han har kjært, gleder man seg over en oppsigelse eller en sykemelding. Er man frisk vil man helst være deltager. Å bli satt utenfor har en veldig høy pris - og ingen burde være villig til å betale den.

Hva kan vi gjøre annerledes? Jeg har gjennom årene møtt mange som føler seg verdiløse. Ingen av dem var det, men mange av dem trodde at de var det. Noen hadde fått dem til å tro det. Hvem er disse gnomene? Vet de hva de holder på med?

* I fjor gikk 657.000 årsverk tapt pga dårlig helse og arbeidsløshet. 20% av den norske befolkning  i arbeidsfør alder  er sykmeldt eller  arbeidsledig.  Inkludert pensjonistene er jeg sammen med 1,3 millioner med på å forbruke 370 millarder kroner i året – litt mer enn overskuddet av hele oljefondet.. la meg helst slippe. Jeg forlanger å være deltager. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Standardisering og dokumentasjon

Publisert over 3 år siden
Nils Krister Larsen. Gå til den siterte teksten.
I Norge burde der være muligheter for mange. Noen har bestemt spillereglene og der er få rom for avvik.

Det handler om det moderne samfunnets krav om standardisering og dokumentasjon. Hele samfunnslivet omfattes, ikke bare utdanning og arbeidsliv.

Sånn er det bare.

Kommentar #2

Nils Krister Larsen

288 innlegg  605 kommentarer

må vi akseptere dette?

Publisert over 3 år siden

Jeg tenker at " sann er det ikke bare". Der må finnes metoder som kan ankueliggjøre ferdigheter og kunnskaper hos mennesker som har beveget seg litt utenfor de vanlige rammene. 

Jeg tenker også at der må være flere måter å kartlegge et menneske på. Våre psykologer har fortvilet forsøkt å vitenskapliggjøre sitt fag i snart 100 år. Noe må de vel ha funnet ut- eller venter de fortsatt på svarene fra rottene? Mange egenskaper, ferdigheter lar seg heller ikke kategorisere, men er likevel relevante for mange slags oppdrag.

Kommentar #3

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Det handler om det moderne samfunnets krav om standardisering og dokumentasjon. Hele samfunnslivet omfattes, ikke bare utdanning og arbeidsliv.

Nei, egentlig ikke. Det startet lenge før. Det har fx aldri vært selvsagt at man skal få en offentlig ytelse. Helt siden ytelsene ble innført en gang i en fjern fortid ble det regler for tildeling. Slik det også ble regler for hvem som kan ha hvilket arbeide, altså hvilke kvalifikasjoner man må ha. Fagforeninger har hegnet om sine medlemmers interesser slik at ikke hvilken som helst charlatan kan påstå seg å være i stand til å reparere heiser eller vaske pleietrengende. Og vi vil jo at slikt skal skje under betryggende forhold, ikke sant? Realitetsbehandler vi spørsmålet om heismontørene skal være de eneste, ved siden av elektrikere, som kan reparere heiser forstår vi hvordan vi har bygget opp tersklene i samfunnet. Vår streben etter det beste har gitt oss et samfunn med høye krav til oss selv og andre. Og hvem vil vel egentlig fire på kravene slik at det kan komme noen tilfeldige polakker og lappe sammen heisen med noen hårnåler og litt tyggegummi? Hvem ville ta den heisen? Hvilket forsikringsselskap ville innestå for arbeidets kvalitet og betale ut uten regress?

Jeg tror nok tersklene våre er kommet for å bli og at vi vil bare få flere. 

Kommentar #4

Nils Krister Larsen

288 innlegg  605 kommentarer

keiserens nye klær

Publisert over 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
hvilken som helst charlatan

klart man må ha godkjenning for å reparere heiser og kompliserte strømappilikasjoner. Jeg har all respekt for alle slags fag og eksamener. Jeg vil naturligvis  at hjernekirurgen som setter i gang kan sin anatomi.

Jeg synes likevel det kan være interessant å ha en debatt gående om hva kunnskap er - og at vi hele tiden må være på vakt. Polakkene som du nevner tror jeg knapt eksisterer, og det er ingen av dem som får jobbe med heiser . Det sier vel seg selv. Der finnes i dag mer enn nok polakker som kan sine fag. Mange nyter høy respekt - og uten polakkenes dyktighet er jeg redd det moderne Norge fortsatt ville vært i en bakevje. Om noen ikke skulle ha sine papairer i orden er det oppdragsgivers ansvar.  Det blir avleggs å servere gamle fordommer - og det er vel egentlig dette min artikkel handler om.

I dag er ordet kompetanse et mantra - og det er helt avgjørende at vi også møter "kompetanse" med et kritisk sinn.

Det er nok å lese litt kunnskapsteori og historie så vil du vite alt om hvor feil "kompetansen" kan ta. Menneskekunnskap kan i stor grad være tuftet på antagelser.  Menneskeverdet er dessverre en flytende verdi - og det var kanskje mitt hovedpoeng.

Kommentar #5

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Nils Krister Larsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg synes likevel det kan være interessant å ha en debatt gående om hva kunnskap er - og at vi hele tiden må være på vakt, og ikke bli for hoverende. Polakkene som du nevner tror jeg knapt eksisterer, og det er ingen av dem som får jobbe med heiser om de ikke har sine sertifikater i orden.. Det sier vel seg selv. Der finnes i dag mer enn nok polakker som kan sine fag. Mange nyter høy respekt - og uten polakkenes dyktighet er jeg redd det moderne Norge fortsatt ville vært i en bakevje. Om noen ikke skulle ha sine papairer i orden er det oppdragsgivers ansvar. Det blir avleggs å servere gamle fordommer - og det er vel egentlig dette min artikkel handler om: at mange blir avskrevet før de har fått vist hva de duger til.

Jeg er naturligvis helt enig med deg i dette. Polakkene er nevnt her, ikke som en gruppe som skal stigmatiseres men som en gruppe man ikke uten videre har allverdens tillit til. Jeg kunne brukt hvilket som helst diskriminerende uttrykk overfor hvilket folkeslag som helst. 

Min erfaring er også at hvis fx et ingeniørfirma skal ansette en som har kunnskap om markedsføring, vil det bli ansatt en ingeniør med markedsføring i tillegg fremfor en som bare har markedsføring som fag. Vi ansetter gjerne folk som er likedan som oss selv. Dette har noe med vår trygghet å gjøre ved at hvem vil ta ansvaret for andres kompetanse, hvem vil stå inne for en annen, om man har fraveket nakne firkantede krav den dagen det butter imot? Derfor oppfyller vi gjerne strenge formalia før vi bruker hodet eller skjønnet. Samtidig er ikke skjønnet helt gått ut på dato, men må sees i sammenheng med det forannevnte. Hensikten er god. Vi ønsker å redusere fallhøyden mest mulig, og få minst mulig trøbbel i ettertid om noe skulle gå galt. Sannsynligvis er det beste det godes fiende her. Vi kunne nok i mange sammenhenger klart oss med en dyktig fagmann fremfor en kunstner. 

Kommentar #6

Nils Krister Larsen

288 innlegg  605 kommentarer

hva jeg tenkte

Publisert over 3 år siden
Nils Krister Larsen. Gå til den siterte teksten.
I Norge burde der være muligheter for mange

Vi er kommet inn i et sidespor når vi snakker om elektrikere og fagarbeidere. Jeg forstår kriteriene som må ligge til grunn for denne type stillingsutøvelse. Jeg tenkte  mest på dem som faller utenfor de tradisjonelle kategorier av yrkesutøvere, de uten fagbrev som kunne vært brukt i nye sammenhenger.

Etterhvert har vi fått  mange har havnet utenfor det aktive yrkeslivet. Det er disse jeg tenker på. Det dreier seg om nesten en million mennesker. Jeg prøver å vise at mange av disse har kvaliteter som det  går an å synliggjøre - der må  finnes andre veier til "saligheten" enn gjennom de tradisjonelle evalueringssystemene. Jeg viser til meg selv og den uendelig lange erfaring jeg har med å arbeide med - og for eldre mennesker. Ikke med syke eldre, men med friske, vitale mennekser. Kompetansen er ikke målbar. Jeg har ikke studert geriatri eller sykepleie. Jeg prøver å hevde at mange av våre friske eldre er usynliggjort - og at det virker sårt og ubegripelig.

 Mange eldre  trenger samtalepartnere. Mange flyktninger gjør det, mange barn gjør det. Vi har mange fabelaktige mennesker i dette landet som sitter på stor kompetanse selv om de ikke har ped sem. Mange av disse kunne gjort en uvurderlig innsats. de kan selv være flyktninger, eldre, arbeidsledige, sykemeldte, unge osv. Jeg prøver å hevde at vi må slippe hverandre mer til - og at faginnstansene må være mer ydmyk i forhold til alle typer menneskelige erfaringer. Noen kan studere pedagogikk til de dør uten å lykkes som lærere, andre er født pedagoger. Vi må evne å se hverandre - ellers kommer ikke dette til å gå i hop.. 

Kommentar #7

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Ikke akseptabelt!

Publisert over 3 år siden
Nils Krister Larsen. Gå til den siterte teksten.
Mange egenskaper, ferdigheter lar seg heller ikke kategorisere, men er likevel relevante for mange slags oppdrag.

Larsen har et interessant innlegg og det er trist med alle som havner i slike situasjoner. Personlig har jeg masse penger som jeg godt kan tenke meg å benytte på lønnsutgifter men det byr på noen utfordringer. Et av dem er at det er et "mareritt" å være arbeidsgiver. Få har noen ide om hvilke lovverk som da man rammes av og hvilke forpliktelser man har.  Man har altså ansvar for opplæring, sikkerhet, arbeidstager har rett til fødselspermisjoner, lønn første 14 dager sykdom, skal sendes på kursing som arbeidsplass skal betale i tillegg til lønn, det skal være medarbeidersamtaler, innkluderende arbeidsliv ved sykemelding samtidig som arbeidsgiver ikke har noen rett til å få vite hva som er problemet. Det skal trekkes forskuddskatt, feriepenger, private pensjonsordninger, lønnsforhandlinger. Dette kommer da altså i tillegg til den profesjon man skal tjene penger på.  Til slutt vil alle offentlige tjenestemenn/kvinner fortelle deg at du som arbeidsgiver selv er forpliktet til enhver tid å kjenne til alle de lover og forskrifter som gjelder for din profesjon og dine folk.  Du kan så i tillegg bli straffet dersom du har har tolket loven feil og evt. hjelp fra statsetatene som skal forvalte loven er ikke forpliktende for dem. Legger vi så til at det er store bøter for uskadelige brudd på byråkratiske regler ( altså ikke regelbrudd for vinnings skyld ) er ikke dette lite bidrag til skape frustrasjon, angst og depresjoner.  Da forstå du sikkert at å ansette folk er et risikoprosjekt fordi arbeidstager er pålagt all risiko selv.  Den neste utfordringen er folks evne til multifunksjonalitet og egenlæring.  Jeg kan godt ta folk i arbeide men da må det generelt utvises en langt større vilje til å endre på sin profesjon. I praksis vil det si at man må være villig til å ta en ulønnet eller redusert i en  lærlingeperiode. Dette fordi man som arbeidstager er langt mindre produktiv i en læringsfase og det beslaglegger tid og kapasiteter hos de som skal skape valuta for dagsverket. Deretter må arbeidstager være villig til å benytte sin fritid på å oppgradere som til en profesjon det er behov for. For mange er disse to tiltakene en fremmed tanke men resultatet vil altså bli deretter. En muligens tredje element er generell dysfunksjonalitet fordi skoleverket er for teoretisk anlagt. Det nevnes yrkesfag. For en generasjon eller to siden var det vanlig at folk bygde huset sitt selv. Det står titusenvis av slik selvbygde husbankhus rundt i Norges land, glimrende utført av legmenn som ikke har annet enn 7årig folkeskole. I dag er vi ikke betrodd slikt av myndighetene etter min mening pga. en dysfunksjonalitet etablert av myndighetene selv gjennom et utilstrekkelig utdanningsystem.   

1 liker  
Kommentar #8

Nils Krister Larsen

288 innlegg  605 kommentarer

Om å ta sjanser

Publisert over 3 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Personlig har jeg masse penger som jeg godt kan tenke meg å benytte på lønnsutgifter men det byr på noen utfordringer. Et av dem er at det er et

Hei, takker for ditt hjertesukk! Spennende at du er arbeidsgiver! Min største inspirasjonskilde var en såkalt "self-made" mann. Han hadde ingen vekttall og ingen formell kompetanse. Han var bare et særdeles begavet  menneske som måtte finne på noe. Alternativet ville vært arbeidsløshet. 

Han største glede ble å skape nye arbeidsplasser, gjennom stadig nye oppfinnelser. Hans inspirasjon ble aldri store biler og prangande hus. Dette lå nok mer for hans statusorienterete ansatte. Mannen levde enkelt, og gledet seg over de mange hundre arbeidsplasser som etterhvert ble til i hans kjølvann. Det ble etterhvert nok arbeid for siviløkonomer og sivilingeniører og ledere på mellomnivå og hvem de alle nå måtte være. Verdiene som denne mannen skapte ville ikke ha blitt til om han hadde gått de vanlige veiene. Hans sinn var for urolig til at han kunne sanke eksamenspoeng. Han ville aldri passet inn.

Jeg har også hatt ansatte. Jeg har hatt lærliger og jeg har satset idealistisk på folk i nærmiljøet ford jeg tenkte det var viktig. Jeg tror fortsatt det er viktig, men alt for mange hindringer ble lagt i veien, slik du også har erfart. Jeg var for lenge overbevist om at det største man kunne gjøre var å skape arbeidsplasser. Jeg er redd for at færre og færre av oss tar sjansen. Og medarbeidere som vil satse er det nesten umulig å finne - i alle fall ikke om der finnes muligheter for trygg jobb i kommunen eller på sykehuset.

Du er herved invitert til å gi deg selv lønnsutgifter på undertegnede. Jeg er alltid på leting etter investorer og engasjerte mennesker.  Jeg lover deg at du skal få det spennende. Jeg har mange gode ideer - og du skal slippe mye styr. Velkommen!

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
27 dager siden / 8403 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6353 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5268 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
22 dager siden / 3372 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
16 dager siden / 2666 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 2172 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1998 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
10 dager siden / 1749 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1718 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1571 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere