Atle Ottesen Søvik

23

Forfeilet kritikk mot religion

Religion er på sitt beste er bra, selv om det er forferdelig på sitt verste - slik også vitenskapen kan være. OG de fleste vitenskapsfolk tar også feil i sine teorier

Publisert: 14. mar 2016

Erik Tunstad har på forskning­.no gjennom en rekke innlegg i år kritisert religion.

Hans hovedpåstand er som følger­: «Min sentrale påstand har vært at vitenskap er en egnet­ metode­ for å finne ut mer om verden­, samtidig som religion ikke er det. Verken Bibelen eller teologien kan gi oss kunnskap om virkeligheten – rett og slett fordi den ikke gir oss verken­ metodene eller motivene som trengs.»

Og Tunstad fortsetter:

«Vitenskap er en metode for utvikling av ny, etterprøvbar kunnskap om verden, religion­ er det ikke. Religionen kan enten­ fremme denne søken, ved å tillate­ folk å tenke selv, eller hindre den, ved å forby. Ut over dette, kan den ikke føre utviklingen, verken i den ene eller andre retning – dertil har den ikke de riktige redskapene.»

Dette er veldig upresist, så for å kunne vurdere det trengs noen distinksjoner. Religion kan forstås som en praktisk måte å leve sitt liv på, men også som et sett med religiøse påstander om hva som er sant og godt/rett.

Noen av praksisene er gode, andre er dårlige, noen av påstandene­ er rasjonelle, andre irrasjonelle.

Uenige. Men jeg vet knapt om noen som mener at religion er en metode for å oppnå kunnskap. De fleste religiøse vil si at det finnes­ sanne påstander i deres religion, som bygger på at Gud har åpenbart seg, men så er de uenige i hvordan dette skal tolkes­.

Teologi er en vitenskap, men ikke en naturvitenskap. Det er vitenskap fordi teologi bruker vitenskapelig metode. Teologi består av ulike disipliner som bruker forskjellige vitenskapelige metoder.

Bibelfag og kirkehistorie bruker historisk metode og noe litterær metode, mens systematisk teologi bruker filosofisk metode.

Det er helt opplagt at den teologien som bruker historisk metode­ har gitt oss kunnskap om virkeligheten, for eksempel om Bibelens tilblivelse og så videre.

Feil. Dermed er det feil når Tunstad ovenfor sier at teologi ikke gir kunnskap om virkeligheten. Men det synes som at Tunstad med sine eksempler er mest opptatt av systematisk teologi (dogmatikk), altså påstander om for eksempel Gud og helvete.

Slik teologi drives i Norge på forskjellige måter, men ved den største teologiske institusjonen i Norge, Det teologiske Menighetsfakultet, er mye av den systematiske teologien preget av teologen Wolfhart Pannenberg.

Han beskriver i en bok fra 1973 og i mange senere verk viten-
skapeligheten til systematisk teologi ved å si at systematisk teologi må være selvkritisk og sannhetssøkende, at den må fremstille sine påstander som hypoteser, som man så drøfter og tester ved å sammenligne deres­ evne til å forklare data bedre enn alternative teorier. Altså slik man gjerne drøfter hypoteser i analytisk filosofi.

Godt begrunnet. Kan slik teologi gi kunnskap om virkelig
heten? Ja, på samme måte som filosofi eller teoretisk fysikk gjør det, selv om mye er usikkert og omstridt. Det man har, er ulike hypoteser hvor noen er bedre begrunnet enn andre, men hvor man trolig ikke kommer til å finne­ endelige svar.

Kunnskap om virkeligheten er ikke annet enn godt begrunnede påstander, og så må vi sette en kunstig grense for hvor sannsynlig noe må være for å fortjene navnet kunnskap. Enhver fornuftig religiøs bør godta at religiøse påstander er mindre sikre­ enn mange andre påstander, men det er ikke irrasjonelt å tro på noe usikkert så lenge man er klar over at det er usikkert, og så lenge ikke det finnes en alternativ­ oppfatning som er mye sikrere. Men å søke etter kunnskap selv om den ikke er sikker, er jo ikke noe problem.

Skille. Men systematisk teologi sier også mye som kan regnes som kunnskap. For systematisk teologi handler jo også om mennesker og naturen og så videre, og der benytter den systematiske­ teologien vanlig vitenskapelig­ metode. Da vil noen si det ikke er teologi, men hvorfor ikke når det er innenfor hvordan teo-
logene selv definerer sitt fag? Fordi­ vi må skille teologi og annen­ vitenskap? Poenget er nettopp at teologi bruker vitenskapelig metode.

Den danske teologen Niels Henrik Gregersen er et godt eksempel på en systematisk teolog som blant annet i samarbeid med fysikeren Paul Davies, har gitt mange gode bidrag knyttet for eksempel til betydning av selv-
organisering og informasjon i evolusjonsteori, systematisering av typer lovmessighet i naturen og så videre.

Matematisk biologi. Sarah Coakley er en annen systematisk teolog som sammen med Matin Nowak har jobbet med matematisk biologi og spillteori for å forstå samarbeid og altruisme i evolusjonen med tanke på å forstå evolusjon som skapelse, men det frembringer kunnskap om evolusjonsprosessen.

Robin Collins argumenterer for Guds eksistens ved å vise at verden er fininnstilt for oppdagelse, at mange fysiske parametere er akkurat slik at de gjør utforsking av verden mulig, og han har kommet med prediksjoner som har vist seg å stemme, for eksempel at forholdet mellom baryoner og fotoner er slik at den kosmiske bakgrunnsstrålingen er optimal for utforsking.

Dette er kunnskap om virkeligheten, og det er vitenskapelig metode, men det er innbakt i en teori om Gud og motivert ut fra forskning på temaet Gud. Systematisk teologi er en systematisk helhetsforståelse av verden med Gud som orienteringspunkt, men mye av det er helt vanlig vitenskap. Men det er også religion forstått som en helhetsteori om verden med Gud som fundament.

Dårlig teologi. Det trenger altså ikke være noe skille mellom religion og vitenskap, selv om det selvsagt finnes mange eks-
empler på at det er det. Men her er rasjonelle religiøse like flinke som ateistene til å kritisere dårlig religion. Problemet når Tunstad skriver upresist, er at det da virker som det gjelder all religion, men det gjør det altså ikke.

Du kan godt si at de fleste religiøse­ er ikke slik og de fleste religiøse tar feil. Men de fleste vitenskapsfolk tar også feil i sine teorier i dag, og mange enkelt-
individer følger ikke de vitenskapelige normene.

Dette er opplagt, så det mest interessante er å vurdere kvaliteten på det beste. Og religion på sitt beste er bra, selv om det er forferdelig på sitt verste - slik også vitenskapen kan være.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14.3.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Alf-Erik Hallert

2 innlegg  232 kommentarer

Altfor selvtilfreds med tingenes tilstand

Publisert rundt 4 år siden
Atle Ottesen Søvik. Gå til den siterte teksten.
Jeg sier jo ikke at alt er vitenskap - jeg gir en forståelse av vitenskap som inkluderer det som regnes som vitenskap som universiteter og høyskoler i dag, mens det utelukker kvasivitenskap og alskens andre aktiviteter som ikke er vitenskap. Mens du har en smalere definisjon. Det er forsåvidt ikke en stor greie om vi velger å kalle det det ene eller det andre, men det avgjørende blir da om man mener at det som skjer i filosofi, teologi, teoretisk fysikk og mange andre vitenskaper (i min definisjon av vitenskap) er en verdifull aktivitet. Det mener jeg at det er, og jeg mener at mange naturviter underkjenner hvor avhengige de selv er av filosofi for en best mulig forståelse av sine egne resultater. Men som du sier kan det være greit å runde av her, og heller ta påskeferie.

Du sier ikke eksplisitt at alt er vitenskap, men du gir en beskrivelse av vitenskap som er så generell og vidtfavnende, at hva som helst faller innunder begrepet ditt om vitenskap. Hvis teologi er kvasivitenskap, så må jo oppgaven være å få teologi beskrevet og behandlet som nettopp kvasivitenskap, også av universiteter og høyskoler? Det er jo dette diskusjonen dreier seg om, nemlig spørsmålet om ditt og dine meningsfellers syn på teologi som vitenskap er holdbart?

Du syns selvsagt dette ikke er noen stor greie, for du er tilfreds med vrangforestillinger om at teologi er vitenskap. Derfor vil du heller ikke gi oss en definisjon av hva eller hvem Gud er, som eventuelt kan undersøkes ved hjelp av vitenskapelige metoder. I stedet velger du å snakke om pilotbølger, og å klandre mange naturvitere for å underkjenne hvor avhengige de selv er av filosofi. Det er riktig at mange naturvitere tar ting for gitt som kan problematiseres, og at en bedre forståelse av filosofi kan gi naturvitere en bedre forståelse av egne resultater, men det er altså ikke dette som denne diskusjonen dreier seg om.


Kommentar #52

Atle Ottesen Søvik

23 innlegg  1424 kommentarer

Til GF #51

Publisert rundt 4 år siden
GF: Er det ikke åpenbart at Gud, som objekt for observasjon, er "das Ding für mich" i denne trådens kontekst?
AOS: Jo, det er åpenbart at enhver gudsforståelse i enhver kontekst er en forståelse für mich. Det lærte vi av Kant.
Kommentar #53

Atle Ottesen Søvik

23 innlegg  1424 kommentarer

Til AEH #52

Publisert rundt 4 år siden

AEH:

Du sier ikke eksplisitt at alt er vitenskap, men du gir en beskrivelse av vitenskap som er så generell og vidtfavnende, at hva som helst faller innunder begrepet ditt om vitenskap.

AOS: slett ikke. Det jeg har sagt tidligere er: "Teologi, filosofi og naturvitenskap har en felles metode i at man på en etterprøvbar måte fremsetter hypoteser som systematiserer og forklarer data på en mest mulig koherent måte." Koherens forstår jeg her som et begrep med tre aspekter: konsistens, sammenknytning og omfang. Det betyr at en teori må være motsetningsfri og integrere mest mulig data på best mulig måte (med flest og sterkest mulig saklige sammenhenger). All naturvitenskapelig metode faller inn under denne beskrivelsen. Systematisk teologi og analytisk filosofi jobber også slik. Astrologi, alternativ medisin og annen kvasivitenskap gjør det ikke. Det som da skiller vitenskap fra ikke-vitenskap er den metodisk reflekterte og selvkritiske sannhetssøken. Det er en veldig god definisjon av vitenskap, altså metodisk reflektert og selvkritisk sannhetssøken (selv om noen typer vitenskap er vel så opptatt av det mulige som det faktiske). Disse kriterier er også guide for meg når jeg prøver å definere begrepet vitenskap. Fordi koherens er et veldig godt kriterium for sannhet, er det et godt vitenskapelig kriterium. Og det tjener da til å skille vitenskap som sannhetssøken fra de som bare forsøker å bekrefte sine oppfatninger uten å være selvkritiske og metodiske.

Jeg ser ingen grunn til at du skulle kalle min oppfatning selvtilfreds. Jeg synes det blir kunstig og ikke ryddig når du ikke vil kalle teologi eller filosofi for vitenskap, for filosofi gjennomsyrer alle vitenskaper, særlig naturvitenskapen. Det gjelder ikke bare teoretisk fysikk, men alt mulig. Ta evolusjonslæren. Innad i evolusjonsbiologien foregår alskens filosofiske debatter. Hva er et gen for eksempel? Er det fysisk DNA-streng, eller heller en abstrakt informasjonssekvens? For dem som måtte tenke at det opplagt er en fysisk DNA-streng, kan jeg nevne at f.eks. Dawkins vil hevde at et gen må forstås som en abstrakt informasjonssekvens og ikke en fysisk DNA-streng. Videre diskuteres hva som er seleksjonsenheten i evolusjonen, på hvilke nivåer evolusjon foregår, og hvordan man skal dele inn arter, familier, klasser osv. Man kan ikke gå til naturen for å finne ut hvordan vi skal definere begrepet «gen» eller «art». Nei, vi må reflektere filosofisk over det, og bør velge de definisjoner som gir mest koherente teorier – mest systematiske beskrivelser av data. Men flere definisjoner er mulige og alle har sine problemer.

AEH:

Hvis teologi er kvasivitenskap, så må jo oppgaven være å få teologi beskrevet og behandlet som nettopp kvasivitenskap, også av universiteter og høyskoler?

 AOS:

Teologi er ikke kvasivitenskap. Bare i din definisjon av vitenskap, men nå har jeg gitt mange gode grunner for min definisjon.

 AEH:

Du syns selvsagt dette ikke er noen stor greie, for du er tilfreds med vrangforestillinger om at teologi er vitenskap. Derfor vil du heller ikke gi oss en definisjon av hva eller hvem Gud er, som eventuelt kan undersøkes ved hjelp av vitenskapelige metoder. I stedet velger du å snakke om pilotbølger, og å klandre mange naturvitere for å underkjenne hvor avhengige de selv er av filosofi. Det er riktig at mange naturvitere tar ting for gitt som kan problematiseres, og at en bedre forståelse av filosofi kan gi naturvitere en bedre forståelse av egne resultater, men det er altså ikke dette som denne diskusjonen dreier seg om.

 AOS:

Poenget med å trekke inn pilotbølger var å vise at det er vanlig i vitenskap å fremsette hypoteser om ikke-observerbare størrelser. Det er fellestrekket mellom Gud og pilotbølger, og viser dermed at det ikke er noen grunn til å diskvalifisere Gud at Gud ikke er observerbar. Gud defineres på forskjellige måter av forskjellige folk, men her er et eksempel: Gud er den personlige, allmektige og gode skaper av universet. Det er en rasjonell vitenskapelig hypotese som har implikasjoner når man pakker ut hva som ligger i de ulike begrepene og da kan diskuteres i lys av hva vi vet om verden for øvrig. Til de som er uenige minner jeg om at denne hypotesen diskuteres i bøker som utgis på de beste universitetsforlag og i høyt anerkjente fagtidsskrift i teologi og filosofi. Så hvis man synes det høres rart ut, bør man vurdere muligheten for at årsaken kan være at man ikke vet nok om vitenskap.

Kommentar #54

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Til #54 god

Publisert rundt 4 år siden

Jeg skulle likt å se en seriøs filosofisk utlegning hvor man argumenterer for at begrepet "god" kan brukes for å identifisere og kategorisere tilværelsens eventuelle startpunkt.

Kommentar #55

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Til #53 guden for meg

Publisert rundt 4 år siden

Ja, nettopp. 

En annen stor filosof, Kierkegaard, sa, hvis jeg husker rett - og kanskje grovt parafrasert:

Det er ikke viktig at Gud eksisterer. Det som er viktig, er at du tror på ham.

Kommentar #56

Alf-Erik Hallert

2 innlegg  232 kommentarer

Gud i systematisk teologi

Publisert rundt 4 år siden
Atle Ottesen Søvik. Gå til den siterte teksten.
Poenget med å trekke inn pilotbølger var å vise at det er vanlig i vitenskap å fremsette hypoteser om ikke-observerbare størrelser. Det er fellestrekket mellom Gud og pilotbølger, og viser dermed at det ikke er noen grunn til å diskvalifisere Gud at Gud ikke er observerbar. Gud defineres på forskjellige måter av forskjellige folk, men her er et eksempel: Gud er den personlige, allmektige og gode skaper av universet. Det er en rasjonell vitenskapelig hypotese som har implikasjoner når man pakker ut hva som ligger i de ulike begrepene og da kan diskuteres i lys av hva vi vet om verden for øvrig. Til de som er uenige minner jeg om at denne hypotesen diskuteres i bøker som utgis på de beste universitetsforlag og i høyt anerkjente fagtidsskrift i teologi og filosofi. Så hvis man synes det høres rart ut, bør man vurdere muligheten for at årsaken kan være at man ikke vet nok om vitenskap.

Takk for kommentar og hypotese om Gud, for så har vi kommet et lite stykke videre. 

Du har antydet at den felles metoden du omtaler bare gjelder avgrensede former for teologi, filosofi og vitenskap, nærmere bestemt systematisk teologi, analytisk filosofi og naturvitenskap. Vi sitter ellers igjen med øvrige teologier, filosofier og vitenskaper som vi ikke helt vet hva du mener om, men la nå dette ligge. Jeg innrømmer at begrepet ditt om vitenskap kan være noe mindre vidtfavnende enn først antatt. 

Det er mulig kritikken min ikke rammer systematisk teologi siden jeg ikke kjenner slik teologi. Kritikken min rammer teologi generelt, og kristne og muslimske teologier mer spesielt, dvs. de teologiene jeg finner i Bibelen og Koranen, som hverken er koherente, eller metodisk reflekterte.  

Når det gjelder eksempelet på hypotese: «Gud er den personlige, allmektige og gode skaper av universet», så kan jeg ikke forstå at dette er en hypotese som kan undersøkes vha. vitenskapelige metoder. På meg virker denne hypotesen helt absurd, så du har en pedagogisk utfordring med å gjøre denne forståelig. Jeg ser ingen mulig koherens overhodet. Jeg er trolig altfor uintelligent til noensinne å kunne fatte at en person kan være allmektig, eller at noe slikt kan avkreftes eller bekreftes vha. vitenskapelige metoder. Dette skyldes ikke at Gud er en ikke-observerbar størrelse, men at jeg ikke har antydning til et begrep om en person jeg kan relatere allmakt til. Jeg kan heller ikke forstå at Gud kan være god, siden Bibelen forteller at Gud er ond. Den Gud som systematisk teologi har skapt i sitt bilde virker å være en helt annen Gud enn den Gud som Bibelen forteller om. Jeg utelukker dessuten a priori at universet er skapt, siden min definisjon av univers er et univers som omfatter alle skapere som så langt er funnet og kan finnes. Med andre ord; Hvis Gud finnes som skaper, så finnes Gud eventuelt i universet. 

Jo lenger ut i denne diskusjonen vi kommer, jo mer overbevist blir jeg om at systematisk teologi må være noe teologer – trolig langt klokere og smartere enn meg – har klekket ut i en låst og lukket tenkeboks som jeg ikke har nøkkel til. De bøkene som du riktignok viser til, som utgis på de beste universitetsforlag, og i høyt anerkjente fagtidsskrift i teologi og filosofi, må du tale langt mer overbevisende og inviterende om for at de skal kunne fenge. For at jeg skal gå til disse kildene etter rapporter fra vitenskapelige undersøkelser av hypotesen du her kommer med, må hypotesen dessuten omformuleres. Det må være antydning til fornuft også i hypotesen selv. Du må med andre ord i det minste pakke mer ut, men hvordan pakke ut personlig allmakt?

Ja, filosofi og metodekritikk angår alle vitenskaper, men tankeeksperimenter er ikke vitenskapelige eksperimenter, selv om de unntaksvis kan lede til eksperimenter. Filosofi kan gi forskere bedre selvforståelse, men gjennomsyrer ikke all vitenskapelig praksis, heller ikke naturvitenskapelig sådan. Det er helt normalt å være forsker uten å reflektere noe videre over grunnlaget og forutsetningene en allerede har for å finne løsninger på de definerte problemstillingene en har satt seg fore å belyse. Forskere tar mye for gitt, som de kanskje i dine og andre teologers øyne ikke burde, men som forskere må overta for å kunne få en rolle i den forskningen som allerede er igang. Man lærer seg definisjoner, teorier og finner seg i paradigmer. Man imiterer metoder som allerede har gitt forbilledlige resultater. Forskere flest er ikke særlig interesserte i filosofi, eller å være sannhetssøkende utover de aktuelle problemstillingene de er engasjerte i, og som opptar det aller meste av tiden og tankene deres. Alt dette kan vitenskapssosiologien fortelle oss. Dette betyr ikke at forskere ikke kan få suksess av filosofisk refleksjon og spekulasjon, men det betyr at filosofi ikke gjennomsyrer alle vitenskaper, heller ikke de naturvitenskapelige. Det virker på meg som du er for ensidig og snevert opptatt av de sidene ved vitenskap som er uavklarte og problematiske, og som derfor kan ha enkelte fellestrekk med teologiske spekulasjoner og konstruksjoner, mens du stort sett ignorerer at vitenskapelig kjernevirksomhet står i skarp kontrast og opposisjon til almen teologi og religiøs praksis.   

Vi er begge sannhetssøkende. Derfor er det både underlig og trist at vi leser og forstår hverandre så elendig som vi gjør. Dette kan skyldes at vi ikke er selvkritiske nok, og det beklager jeg i så fall. Det er også mulig det skyldes at jeg ikke vet nok om vitenskap, slik du insinuerer, men langt mer trolig skyldes det at jeg ikke vet nok om systematisk teologi.  

Kommentar #57

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Når Gud presses inn i den menneskelige forståelseshorisont

Publisert rundt 4 år siden
Alf-Erik Hallert. Gå til den siterte teksten.
Jeg kan heller ikke forstå at Gud kan være god, siden Bibelen forteller at Gud er ond.

Jeg antar at Gud selv forbeholder seg retten til å definere begrepet "god".

Å tvinge Gud inn i menneskers oppfatning av moralske begreper er ikke bare meningsløst; Det er latterlig.

Jeg mener, hvilken funksjon skal egentlig monogudene ha når vi likevel ignorerer dem for heller å fokusere på vår egen fornuft, kunnskap og moralsyn?

Kommentar #58

Alf-Erik Hallert

2 innlegg  232 kommentarer

Gud i min forståelseshorisont

Publisert rundt 4 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Jeg mener, hvilken funksjon skal egentlig monogudene ha når vi likevel ignorerer dem for heller å fokusere på vår egen fornuft, kunnskap og moralsyn?

Det vet jeg ikke. Jeg syns bare Gud som beskrevet i Bibelen er urimelig truende og skrekkelig voldelig, det vil si ond. 

Kommentar #59

Lars Gule

96 innlegg  3888 kommentarer

Ufornuft er også fornuft

Publisert rundt 4 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Å tvinge Gud inn i menneskers oppfatning av moralske begreper er ikke bare meningsløst; Det er latterlig.

Den klassiske utflukten fra den som tviholder på troen når den går mot fornuften. Da opphever man (tilsynelatende) fornuften til fordel for dogmer mm.

Det er også underlig - fordi den guden disse menneskene tror på jo har skapt mennesker med fornuft. Og den fornuften skulle / skal de altså bruke til å forstå gudens bud. Når det så blir påpekt at dette ikke henger på greip, da forsvinner fornuften til fordel fort troen. Det blir troen som narresmokk eller sutteklut. Noe å tviholde på når den eksistensielle utfordringen i å leve livet uten gud, troen på paradis, uten en overordnet mening.

Nei, mennesker må GI livet mening. For hver og en og for oss alle samlet. Da trenger vi både kunnskaper og fornuft. Kunnskapene må også omfatte forståelse av følelsenes betydning i menneskelivet. Hvordan følelser underbygger fornuft og undergraver den.

Ellers er det bare å konstatere at den som sier at gud ikke kan forstås, at menneskets oppfatning av moralske begereper er meningsløse, og at gud ikke kan innpasses en menneskelig forståelseshorisont, faktisk bruker fornuften (om enn på en ufornuftig/uklok/uriktig måte) når dette blir sagt. Vi kan rett og slett ikke unngå å bruke vår fornuft. Og det finnes ikke noen annen.

Lars Gule

Kommentar #60

Atle Ottesen Søvik

23 innlegg  1424 kommentarer

Påskeferie

Publisert rundt 4 år siden

Takk for de siste innlegg. Er enig med Lars Gule i at fornuften ikke kan settes på sidelinjen i diskusjoner som dette. For da kan hvem som helst hevde hva som helst, og ens påstander blir da like usannsynlige som de rareste påfunn.

Jeg synes det var fremdrift i denne debatten, men ser også at det vil ta lang tid å få klargjort alt som burde vært klargjort, så jeg holder fast ved avgjørelsen om å runde av og ta påskeferie.

Mvh Atle

Mest leste siste måned

Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
19 dager siden / 1218 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
25 dager siden / 1210 visninger
Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
7 dager siden / 1115 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
11 dager siden / 851 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 602 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 572 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere