Verdidebatt

Forfeilet kritikk mot religion

Religion er på sitt beste er bra, selv om det er forferdelig på sitt verste - slik også vitenskapen kan være. OG de fleste vitenskapsfolk tar også feil i sine teorier

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Erik Tunstad har på forskning­.no gjennom en rekke innlegg i år kritisert religion.

Hans hovedpåstand er som følger­: «Min sentrale påstand har vært at vitenskap er en egnet­ metode­ for å finne ut mer om verden­, samtidig som religion ikke er det. Verken Bibelen eller teologien kan gi oss kunnskap om virkeligheten – rett og slett fordi den ikke gir oss verken­ metodene eller motivene som trengs.»

Og Tunstad fortsetter:

«Vitenskap er en metode for utvikling av ny, etterprøvbar kunnskap om verden, religion­ er det ikke. Religionen kan enten­ fremme denne søken, ved å tillate­ folk å tenke selv, eller hindre den, ved å forby. Ut over dette, kan den ikke føre utviklingen, verken i den ene eller andre retning – dertil har den ikke de riktige redskapene.»

Dette er veldig upresist, så for å kunne vurdere det trengs noen distinksjoner. Religion kan forstås som en praktisk måte å leve sitt liv på, men også som et sett med religiøse påstander om hva som er sant og godt/rett.

Noen av praksisene er gode, andre er dårlige, noen av påstandene­ er rasjonelle, andre irrasjonelle.

Uenige. Men jeg vet knapt om noen som mener at religion er en metode for å oppnå kunnskap. De fleste religiøse vil si at det finnes­ sanne påstander i deres religion, som bygger på at Gud har åpenbart seg, men så er de uenige i hvordan dette skal tolkes­.

Teologi er en vitenskap, men ikke en naturvitenskap. Det er vitenskap fordi teologi bruker vitenskapelig metode. Teologi består av ulike disipliner som bruker forskjellige vitenskapelige metoder.

Bibelfag og kirkehistorie bruker historisk metode og noe litterær metode, mens systematisk teologi bruker filosofisk metode.

Det er helt opplagt at den teologien som bruker historisk metode­ har gitt oss kunnskap om virkeligheten, for eksempel om Bibelens tilblivelse og så videre.

Feil. Dermed er det feil når Tunstad ovenfor sier at teologi ikke gir kunnskap om virkeligheten. Men det synes som at Tunstad med sine eksempler er mest opptatt av systematisk teologi (dogmatikk), altså påstander om for eksempel Gud og helvete.

Slik teologi drives i Norge på forskjellige måter, men ved den største teologiske institusjonen i Norge, Det teologiske Menighetsfakultet, er mye av den systematiske teologien preget av teologen Wolfhart Pannenberg.

Han beskriver i en bok fra 1973 og i mange senere verk viten-
skapeligheten til systematisk teologi ved å si at systematisk teologi må være selvkritisk og sannhetssøkende, at den må fremstille sine påstander som hypoteser, som man så drøfter og tester ved å sammenligne deres­ evne til å forklare data bedre enn alternative teorier. Altså slik man gjerne drøfter hypoteser i analytisk filosofi.

Godt begrunnet. Kan slik teologi gi kunnskap om virkelig heten? Ja, på samme måte som filosofi eller teoretisk fysikk gjør det, selv om mye er usikkert og omstridt. Det man har, er ulike hypoteser hvor noen er bedre begrunnet enn andre, men hvor man trolig ikke kommer til å finne­ endelige svar.

Kunnskap om virkeligheten er ikke annet enn godt begrunnede påstander, og så må vi sette en kunstig grense for hvor sannsynlig noe må være for å fortjene navnet kunnskap. Enhver fornuftig religiøs bør godta at religiøse påstander er mindre sikre­ enn mange andre påstander, men det er ikke irrasjonelt å tro på noe usikkert så lenge man er klar over at det er usikkert, og så lenge ikke det finnes en alternativ­ oppfatning som er mye sikrere. Men å søke etter kunnskap selv om den ikke er sikker, er jo ikke noe problem.

Skille. Men systematisk teologi sier også mye som kan regnes som kunnskap. For systematisk teologi handler jo også om mennesker og naturen og så videre, og der benytter den systematiske­ teologien vanlig vitenskapelig­ metode. Da vil noen si det ikke er teologi, men hvorfor ikke når det er innenfor hvordan teo- logene selv definerer sitt fag? Fordi­ vi må skille teologi og annen­ vitenskap? Poenget er nettopp at teologi bruker vitenskapelig metode.

Den danske teologen Niels Henrik Gregersen er et godt eksempel på en systematisk teolog som blant annet i samarbeid med fysikeren Paul Davies, har gitt mange gode bidrag knyttet for eksempel til betydning av selv- organisering og informasjon i evolusjonsteori, systematisering av typer lovmessighet i naturen og så videre.

Matematisk biologi. Sarah Coakley er en annen systematisk teolog som sammen med Matin Nowak har jobbet med matematisk biologi og spillteori for å forstå samarbeid og altruisme i evolusjonen med tanke på å forstå evolusjon som skapelse, men det frembringer kunnskap om evolusjonsprosessen.

Robin Collins argumenterer for Guds eksistens ved å vise at verden er fininnstilt for oppdagelse, at mange fysiske parametere er akkurat slik at de gjør utforsking av verden mulig, og han har kommet med prediksjoner som har vist seg å stemme, for eksempel at forholdet mellom baryoner og fotoner er slik at den kosmiske bakgrunnsstrålingen er optimal for utforsking.

Dette er kunnskap om virkeligheten, og det er vitenskapelig metode, men det er innbakt i en teori om Gud og motivert ut fra forskning på temaet Gud. Systematisk teologi er en systematisk helhetsforståelse av verden med Gud som orienteringspunkt, men mye av det er helt vanlig vitenskap. Men det er også religion forstått som en helhetsteori om verden med Gud som fundament.

Dårlig teologi. Det trenger altså ikke være noe skille mellom religion og vitenskap, selv om det selvsagt finnes mange eks- empler på at det er det. Men her er rasjonelle religiøse like flinke som ateistene til å kritisere dårlig religion. Problemet når Tunstad skriver upresist, er at det da virker som det gjelder all religion, men det gjør det altså ikke.

Du kan godt si at de fleste religiøse­ er ikke slik og de fleste religiøse tar feil. Men de fleste vitenskapsfolk tar også feil i sine teorier i dag, og mange enkelt- individer følger ikke de vitenskapelige normene.

Dette er opplagt, så det mest interessante er å vurdere kvaliteten på det beste. Og religion på sitt beste er bra, selv om det er forferdelig på sitt verste - slik også vitenskapen kan være.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14.3.2016

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt