"...og mangt skal vi mestre!"

Vi sitter 12-15 personer med et allsanghefte - de fleste synger. Tekstene gjør inntrykk; en kvinne tørker tårer. En av sangene er Erik Byes vise "Vår beste dag": "Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i dag - den kan bli vår beste dag". Det er ettermiddag på Vardesenteret; Kreftforeningens samlingssted innenfor kantina i 5. etasje på Radiumhospitalets pasienthotell. En annerledes halvtime etter middag med en gitarspillende forsanger. Her på Vardesenteret møtes vi pasienter av ansatte og frivillige med "Hei - har du vært her før?" og med kaffe, frukt, vafler og smågodt. Noen av oss prater gjerne med dem og hverandre, andre vil sitte i fred med aviser, noen legger puslespill, fargelegger eller strikker. Her ligger informasjon på bordene om ukas program med diverse utflukter og tordagskonserten ved hovedinngangen der det store flygelet står. Hit kom Wolfgang Plagge, Rita Eriksen, Jørn Hoel og mange andre kjente og ukjente artister som introduseres av en blid fritidsleder. Dersom hun ser små barn komme - de er vel på besøk til noen - skynder hun seg inn på kontoret sitt og henter et kosedyr. Hun får et overrasket barnesmil tilbake...

På dagen kan vi trene med apparater på "Pusterommet" under kyndig veiledning; alene eller i gruppe. Vi pasienter bor i hotelles 6. og 7. etasje. Smil og "hei" både i resepsjonen og fra rengjørerne. Det er 4 måltider daglig i kantina; alltid mulig med varm lunsj, kokken hilser blidt. Buffet og selvbetjening. Som ny kikker jeg usikkert rundt; skal jeg sette meg alene eller spørre om jeg kan sette meg sammen med noen? Etter hvert lærer jeg at de større, runde bordene er de "sosiale bordene" der man alltid kan regne med å få selskap. Måltidene har vid tidsramme fordi vi har forskjellige tidspunkter for strålebehandling. De 16 stråleenhetene anslutter til 1. etg.; det er bare å ta heisen ned. Eller gå trappene hvis man er i form til det.

Det sosiale ved måltidene er viktig - noen blir sittende lenge. De fleste er akkurat passe åpne om sin tilstand og sykdom. Noen er mer skrøpelig enn andre. Noen mangler hår pga. operasjon eller cellegift. Det er mye humor og støttende fellesskap. Vi er jo alle i samme båt; her er det "normalt" og "naturlig" å ha kreft! Vi som har samme diagnose utveksler erfaringer om strålingen og bivirkninger. Og ellers f.eks. "Gikk det bra hos legen i dag?" "Hvordan går det med deg?" Standardsvaret er "strålende!". Vi gjør hverandre små tjenester; "Jeg skal ut en tur og kan kjøpe snus for deg - hva het den, sa du?"

For 3 uker siden var jeg ferdig med 33 daglige strålinger gjennom ukas 5 hverdager; hjemme hver helg. Jeg var heldig og fikk få bivirkninger. Jeg lærte mye om fellesskap, samhold, gjensidig støtte, naturlig samtale om kreft og bevaring av håp. Og prognosen? Usikker for mange av oss, men i siste vers av Erik Byes vise heter det: "Dagen i morgen skal bli vår beste dag!" Man kan leve godt og lenge med kreft...