Religions- og debattredaktør Alf Gjøsund

Religions- og debattredaktør

Fort gjort å glemme

I stedet for å rødme rister vi på hodet av andre kulturer.

Publisert: 10. mar 2016

«Opprørende forbrytelse begått av neger mot to hvite kvinner i New York».
Nei, det er ikke medlemsbladet til Ku Klux Klan som melder dette i en relativt stor overskrift. Det er avisen Vårt Land, som ifølge initiativtaker Ronald Fangen skulle kjempe for «menneskeverdet, menneskerettighetene og det kristne menneskesynet».
Oppslaget er snart 70 år gammel. Det er kort tid, min egen foreldregenerasjon er på den alderen.

Fun facts. Vi rister – med god grunn – på hodet av Saudi Arabia som nekter halvparten av befolkningen å kjøre bil. Men hva mente vi selv for 70 år siden? Da uttalte formannen i Sjåførlærernes forbund med den største selvfølgelighet til Dagbladet at «kvinner lærer aldri å rygge».

At dette antakelig ikke ble sett på som et ekstremt standpunkt viser statistikken oss. I praksis var situasjonen nesten som i dagens Saudi-Arabia: Omtrent ingen kvinner tok førerkort på den tiden.

Tirsdag hadde Aftenposten en fun fact-liste over holdningene vi hadde til kvinner i vår nære historie: Selv på 1970-tallet var kvinner ikke fullt ut akseptert i idretten, og så sent som i 2004 ble Anette Sagen nektet å prøve-
hoppe i Vikersund fordi hun hadde feil kjønn. Først i 1990 åpnet loven for kvinnelige tron-
arvinger.

Og hva holdninger til vold angår: Ikke før 1974 ble det straffbart å voldta sin ektefelle. Så sent som i 2005 slo Høyesterett fast at det var tillatt etter loven å rise barn, noe som førte til en revidering av barneloven så sent som i 2010.

Vår nære historie er proppfull av holdninger egnet til å gjøre oss flaue. Men i stedet for å rødme, rister vi på hodet av kulturer som «befinner seg i middelalderen» hva menneskesyn og utvikling angår.

Tabu. I forrige uke fortalte jeg om min egen barndom, som var preget av oppdragelsesvold. Jeg har aldri fått så mange tilbakemeldinger på noen artikkel. Mange – de fleste «etnisk norske» – fortalte om sine egne rystende opplevelser i barndommen. Det skjedde i Norge, på 60-, 70- og 80-tallet, utført av etnisk norske foreldre, ofte med andre etnisk norske voksne som stilltiende vitner.

Grunnen til at de takket meg, var at de ikke hadde våget å fortelle om dette selv. Ordet som går igjen er «skam». Temaet er fortsatt tabu.

I 2007 gjennomførte NOVA en landsdekkende undersøkelse blant 7.033 avgangselever på videregående skoler. 25 prosent av dem hadde opplevd vold fra en av foreldrene, og i en tredjedel av tilfellene var volden grov.

Det er mange barn som blir slått, det. Og vi snakker så lite om det, at det vekker oppsikt når en hvit middelklassemann (altså meg selv) forteller at det hendte meg.
Det letteste er å snakke om holdningene i såkalte «andre kulturer».

Underrepresentert. Nå vil politikerne dokumentere familievolden i innvandrermiljøer. Den er selvsagt ikke tabu. 82 av 89 som er dømt for vold mot barn de siste tre årene, har innvandrerbakgrunn, meldte Aftenposten i helgen.

«Vi er helt avhengig av at moskeer og andre innvandrerorganisasjoner setter dette på dagsorden. Vi får ingen holdningsendring hvis ikke de selv tar tak i denne ukulturen», kommenterer barneminister Solveig Horne.

Går vi noen år tilbake, ville 100 prosent av de dømte vært etnisk norske. Sammenligner vi Aftenpostens ferske undersøkelse med NOVAs forskning, er etnisk norske grovt underrepresentert i antallet domfellelser.

Mona-Iren Hauge ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress tillater seg å gjette om hvorfor så få etnisk norske anmelder: «En forklaring kan være at man finner noe dit man retter blikket. (...) Kan det tenkes at terskelen for å sende bekymringsmelding til barnevernet er lavere når familien har innvandrerbakgrunn?» spør hun.
Det kan dessverre godt tenkes.

Gruppetenkning. For 70 år siden skrev vi om «negre» som angrep hvite kvinner. Vi ristet på hodet av kvinner som trodde de kunne kjøre bil.

Nå har vi ikke bare glemt hvordan vi selv var. Vi fortsetter å overse de mørke sidene i vår egen kultur.

Kanskje skyldes noe av glemsomheten den nesten uimotståelige trangen til gruppetenkning. Så fort vi snakker om «vi» og «dem» mobiliseres forsvarsmekanismene, og vi overser bjelken i vårt eget øye.

Vi må gjerne registrere detaljer når vi kartlegger familievold. Men ikke på en måte som ekskluderer noen fra det store «vi». Relevante kategorier kan være økonomi, utdannelse og psykisk helse. Opplevelser i barndommen. Religionstilhørighet med underkategorier. Hvilket forhold vedkommende har til alkohol.

Poenget må være å hjelpe, ikke å opprettholde vår kollektive hukommelsessvikt.

Først publisert i Vårt Land 10.3.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

ENIG

Publisert over 3 år siden

Jeg er enig i hvert et ord som står her. Jeg har mange gode opplevelser med mennesker fra andre kuturer og ondskap handler ikke om oss og de.

Samtidig er jeg redd for ytterliggående politikk på ytterste høyre politisk fløy og ytterste radikale islam.  Har studert religions historie i alle retninger og tenker at Islam er en kopi av kristendommen i verdenshistorien. Det har sneket seg inn mye forferdelig i Islam og selv om mange muslimer er snille, vestligorienterte og veldig hyggelige folk  - de aller fleste -så tror jeg  dette tros- systemet er okkult og er svært farlig. Tror islam har blitt veldig infisert og aldri helt renset selv om de tror på  Gud så hjelper det lite når ikke Kristus får komme inn med sitt lys.  Mange muslimer klarer ikke å se alle de mørke sidene i grunntankene og Muhammeds store rolle. Dette er jo nå grundig belyst av de som har skrevet om faren med Islam.

Men det er jo viktig med dialog så en ikke kommer i en situasjon hvor muslimer blir utstøtt eller krenket. Samtidig må en holde seg til sannhetens kjerne om godt og ndt. Det blir veldig farlig politisk ikke minst slik situsjonen med flyktninger vil utvikle seg utover i april eller sommer, om en ikke er opplyst om sine tanker og holdninger. Det har skjedd mye overgrep av uforstandige kristne eller troende folk, men det handler mindre om Bibelen og mere om hvor lite en har forstått av denne voldsomme dype boken. Det er jo først i vår tid en forstår dybden og avgrunnen i denne Boken -den gamle histoien -bakteppe  og den nye evangeliene og det ble jo også profitert om.   

Det er helt forferdelig hvor mye galt og ondt mennsker har gjor i denne bokes navn.

Det er ingenting feil ved Kristus men mye feil med psyksk syke folk som har brukt Boken i sin egen forvirring og psykiske sykdom. Dette har gått ut over generasjoner og det kreves iherdig innsats fra den enkelte for ikke å miste det en har fått av lys. Mennesket er i utgangspunketet skadet av både arv og miljø og sterkere og sterkere for hver generasjon.Jeg kjenner folk som har måtte flykte fra stengte krisne mijø, med kun troen på Kristus i behold. Alt som er stengt og lukket og personfokusert blir sykt om det er islam, katolisismen eller kristendommen. Det handler ikke om oss mennesker men hva vi gjør med vår tro og hvordan vi går på veien mot Guds lys.

Dette er arvesynden i manges øyne som drar oss ned i egen storhet og alle dødssyndene. Nå kommer det i tillegg mye forvirring inn fra alternative miljøer som hevder de tror på Kristus.

Det handler ikke bare om tro det handler men om menneskers uforstand, mangel på kunnskap, mangel på psykologisk utvikling.  Listen er kjempelang.

Etter mine begreper er Kristus vårt eneste håp for frelse og ingen kopier eller andre menneske- skapte omskrivninger av noe annet, kan hjelpe oss heller ikke Paven. Jeg kjenner og mange gode katolske mennesker, men tenker og de må også gå på sin vei. Redningen der er jo at de har sluttet å brenne folk på bål og har gått i dialog osv

Pakistanere gjør jo Norge sitt til et mildere og vennliger land ( slik mange fra asia også bidrar med)og er glad  de finnes så mange av de her. Har nesten aldri opplevd  en eneste slem pakistaner i over 30 år i Oslo (Bergen) , har blitt hjulpet og tatt hensyn til i alle sammenhenger i det offentlige bildet.  Noe mange nordmenn kunne lært seg om vanlig hensyn og folkeskikk.

Nei dette er et stort tema, men er enig med alt du skriver.  Og ja, tror det norske landskapet om psykisk og fysisk vold er sterkt underrepresentert  i undersøkelsen .Unn

Ønsker ikke svar fra alle andre på dette men helst bare fra Gjøsund om han har tid eller lyst.

Mest leste siste måned

Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
1 dag siden / 3485 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
23 dager siden / 2347 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
rundt 1 måned siden / 2069 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
23 dager siden / 1650 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
10 dager siden / 1466 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1379 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
23 dager siden / 1301 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
26 dager siden / 1203 visninger
Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
rundt 6 timer siden / 1199 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere