Paul Hockley

1

Jeg har store ører og ingen pekefinger

Jeg skammer meg på ingen måte over det arbeidet vi gjør! Jeg er stolt av alle ungdommene som er med, som har lyst til å dele de gode nyhetene om Jesus overalt med kjærlighet og frimodighet.

Publisert: 7. mar 2016

For noen dager siden skrev prest Stian Kilde Aarebrot et debattinnlegg i VG. I forbindelse med VG- dokumentaren «Frelst», refererer han til min respons og unnskyldning, mens han peker på det han kaller et refreng sunget ihjel, når jeg er lei for at denne saken blir tatt offentlig fremfor privat. I hans egne ord: «Mange har prøvd den varianten før og opplevd slike 'løsninger' som lite konstruktive, i form av manglende dialog og med et tallmessig overlegent lederskap.»

Han fortsetter med å snakke om tunnelsyn og hvordan organisasjoner går inn i defensiv- og pekefinger- modus når kritikken kommer. Dette er mitt svar: «Jeg har store ører og ingen pekefinger.»

Jeg er klar til å sette meg ned med alle som ønsker å snakke åpent om sine erfaringer i Jesus Revolution, enten gode eller dårlige, jeg kommer ikke til å peke finger, jeg kommer ikke til å forsvare alt som ble gjort, jeg kommer til å sitte og lytte, og jeg kommer til å lære. Jeg er en mann på reise, og vi er en organisasjon på reise. Jeg hevder på ingen måte at dette vil løse alle tidligere problemer som folk har hatt, og jeg innser at alle de positive erfaringer som folk har hatt ikke setter et plaster på sårene til andre. Men lytte vil jeg. Hvis dokumentaren åpner for denne typen dialog, ønsker jeg den velkommen.

Så hvor går vi herfra? Åpenhet for dialog; jeg er med! Et forsøk på forståelse og forsoning; jeg er med! I tillegg vil jeg også gjerne dele noe av reisen vi har vært på som organisasjon, slik at folk kan se at Jesus Revolution versjon 2016 har vokst siden Jesus Revolution Army versjon 2002.

Reisen
Siden 2006-2007 har vi vært i en prosess hvor vår måte å jobbe på og vårt fokus har endret seg. Tempoet er satt ned, turné- tiden er redusert, og vi følger opp de som er med på en måte hvor de blir sett og verdsatt. Begrepet «Army» ble bortstemt i 2004 og vi kaller ikke de som er med for Jesus-soldater. I 2010 kom også et nytt lederteam på plass.

Vi vokser som ledere, og lærer stadig mer om hvordan å trene ungdom, og hvordan vi kan hjelpe dem å utvikle seg og trives i det de gjør. Hvert år spør vi de som er med om å evaluere deres år i Jesus Revolution og gi tilbakemeldinger. Vi er også åpne om noen av våre svakheter, slik at folk kan senke skuldrene og vite at her trenger ingen å føle at de må være perfekte eller prestere for å imponere.

I tillegg er hovedfokuset til Jesus Revolution nå å trene ungdom i deres lokale menighet, hvor erfarne pastorer og ledere kan følge de opp.

Redusert til et middel og ingen egenverdi?
Det finnes sikkert like mange opplevelser av Jesus Revolution som det finnes folk som har vært med. Hans Eskil Vigdel kom i før helgen på banen med noen sterke ord. Jeg respekterer at han gjør dette. Samtidig synes jeg det er viktig å poengtere at alle i Jesus Revolution hadde sagt seg enig i følgende: «(...) det er problematisk når et menneskes liv reduseres til et middel for å oppnå et mål.» Jeg hadde også reagert like sterkt dersom jeg hadde hørt om en annen organisasjon hvor «mennesket ikke har egenverdi og ikke er et mål i seg selv, og reduseres til et instrument».

Men fordi så mange også har opplevd det annerledes og følt seg sett og verdsatt, og langt ifra bare et middel for å oppnå et mål, kan man spørre seg om disse utsagnene på en kategorisk måte kan tillegges hele organisasjonen?

Ja, sammen med en stor pasjon og visjon har det vært en prosess for å finne en rett balanse. Spesielt i en oppstartsfase hvor alt er nytt og alt må defineres, kan man blant annet ta feilaktige avgjørelser i forhold til hva slags type ansvar den enkelte ungdom burde ha.

Hans Eskil skriver også om gode tider i Østerrike, under en mer balansert leder. Dette viser at bildet er nyansert. Kombinasjonen av hardt arbeid og et sunt menneskesyn var også på plass, noe som også var min erfaring med lederne jeg hadde i Frankrike på den samme tiden. Jeg beklager derfor at Hans Eskil ikke opplevde det gjennomgående den tiden han var med.

Tilbake til ørene
Min tilnærming til lederskap henter jeg først og fremst fra den opplevelsen av en Gud som har gitt alt for meg, elsker meg som jeg er, og ikke setter krav til prestasjon, en Gud som har stor nåde for alle, og som gir plass for hele spekteret av følelser og spørsmål.

Jeg henter også fra erfaringen av å være pappa, og av å ville det beste for noen andre enn meg selv, av å ønske at mine barn skal vokse og kunne ta egne valg, mens jeg veileder dem. Jeg studerer og leser om lederskap, men både jeg og Jesus Revolution er fortsatt langt ifra den perfekte organisasjonen. Derfor er ørene mine åpne, og pekefingeren gjemt.

Jeg skammer meg på ingen måte over det arbeidet vi gjør! Jeg er stolt av alle ungdommene som er med, som har lyst til å dele de gode nyhetene om Jesus overalt med kjærlighet og frimodighet. Det budskapet og det livet som vi bærer på er det beste som finnes, og jeg skal fortsette å vie mitt liv til å fortelle andre at det er en Gud i himmelen som har sendt sin sønn, Jesus, for å dø på et kors i deres sted. At jeg herved får anledning til å skrive om dette i VG er jeg takknemlig for. Noen vil kalle meg for en raring, og noen for en fanatiker, men jeg simpelthen elsker Jesus og hva jeg har funnet i Ham.

FØRST PUBLISERT PÅ VG.NO

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Lederskap

Publisert over 4 år siden
Paul Hockley. Gå til den siterte teksten.
Min tilnærming til lederskap henter jeg først og fremst fra den opplevelsen av en Gud som har gitt alt for meg, elsker meg som jeg er, og ikke setter krav til prestasjon, en Gud som har stor nåde for alle, og som gir plass for hele spekteret av følelser og spørsmål.

Er det din viktigste tilnærming til lederskap?  Hva med en mer faglig tilnærming, basert på psykologisk kunnskap og innsikt?  

Kommentar #2

Johan Lothe Okkenhaug

9 innlegg  184 kommentarer

Flerfoldig perspektiv på ledelse

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Er det din viktigste tilnærming til lederskap? Hva med en mer faglig tilnærming, basert på psykologisk kunnskap og innsikt?

Et betimelig spørsmål fra OJ som jeg håper trådstarter responderer på. Men videre til OJ: Det finnes tilnærminger til lederskap i kristen / kirkelig kontekst som søker å forene bibelske og sekulære perspektiver, f.eks. som beskrevet i boka "Visjon og hverdag - Lederskap i misjon og menighet" av Knud Jørgensen (Verbum 1991). Jeg vet at bl.a. den er benyttet i kirkelig lederutdanning (i tillegg til "helt sekulære" bøker).

Kommentar #3

Arne Lauvhjell

24 innlegg  40 kommentarer

Jesus Revolution: Frå brann til oske

Publisert over 4 år siden

I 2002 var eg lærar på ein vidaregåande skule på Sørlandet med eit godt fungerande kristent skulelag. Nokre kristne lærarar var med som støttespelarar og andaktsholdarar. Dei fleste unge ledarane var frå Den norske kyrkja og Frikirken. Det var trygt og byggande, kanskje litt lite spennande.

Så kom den brennande, engasjerande Jesus Revolution. Dei hadde nye, unge ledarar med ingen kristen bakgrunn eller frå pinsevenn-miljø. Det var sterk musikk, song og dans, og det nye feide det gamle skulelaget totalt av banen. Dei nye hadde også Jesus-russ, og den tradisjonelle Credo-russen, med misjonsprosjekt i samarbeid mellom fleire skular i nabobyane blei borte.

Brannen varte eit år eller to, så var dei engasjerte ferdige på skulen, det kom ikkje nye, og det var bare kol og oske att. I dag er det ikkje organisert kristent arbeid mellom elevane på den aktuelle vidaregåande skulen eller naboskulane.

Ordet revolusjon betyr omveltning. Då er det stor risiko for at røtene blir ødelagt. Viss frøa ikkje er spiredyktige blir det ikkje ny vekst. Når Paul Hockley skriver om å “trene ungdom i deres lokale menighet”, så skjedde ikkje det den gongen.

Mange ungdomar vil ønske å snu opp/ned på alt. Men verken dei politiske eller religiøse “revolusjonane“ på slutten av 1960-talet eller dei som har komme seinare hadde med seg anna enn eit aktivistisk mindretal. Og resultata er tvilsame.

Ta med orda frå profeten:  

Så seier Herren:
          Still dykk på vegane og sjå!
          Spør etter dei gamle stigane,
          etter vegen til det gode!
          Gå på den,
          så skal de finna kvile for dykkar liv.
          Men dei svara: «Vi vil ikkje gå der.» (Jer 6, 16)

Kommentar #4

Kjetil Mæhle

68 innlegg  768 kommentarer

Bra

Publisert over 4 år siden
Johan Lothe Okkenhaug. Gå til den siterte teksten.
Men videre til OJ: Det finnes tilnærminger til lederskap i kristen / kirkelig kontekst som søker å forene bibelske og sekulære perspektiver,

Nok et betimelig spørsmål som jeg håper OJ responderer på!

Jeg har opplevd J R på stevner og konferanser. Har også ungdommer fra menigheten som har og er med. Det er et godt opplegg for deltakerene. Selvsagt ikke uten utfordringer - men alt i alt bra.

Men jeg blir litt skeptisk til reportasjen. At en kvinne i midten av 30-årene har et oppgjør med fortiden og er kritisk til hva hun har vært med på er helt ok. Det blir litt mer problematisk når reporteren lager en reportasje med seg selv i sentrum. Det tenderer mot narsisisme uten helt å være det, selvsagt. 

Jeg vil bare oppfordre JR til å stå på videre. Kritikk vil altid komme. Noen ganger er det fortjent andre ganger er bare sutring. Av og til er det både og. Prøv ikke å være perfekt eller å tekkes alle kritikere for det nytter ikke...

Når det gjelder sekulær ledelse så er den langt i fra perfekt - det ser i skolesystemet, byråkratiet og ymse bedrifter...  men det er utrolig enkelt å være kritisk og en "besservisser" 

Kommentar #5

Sigurd Eikaas

29 innlegg  5707 kommentarer

Veldig bra!

Publisert over 4 år siden
Kjetil Mæhle. Gå til den siterte teksten.
Jeg vil bare oppfordre JR til å stå på videre. Kritikk vil altid komme. Noen ganger er det fortjent andre ganger er bare sutring. Av og til er det både og. Prøv ikke å være perfekt eller å tekkes alle kritikere for det nytter ikke...

Når det gjelder sekulær ledelse så er den langt i fra perfekt - det ser i skolesystemet, byråkratiet og ymse bedrifter... men det er utrolig enkelt å være kritisk og en "besservisser"

:-)

Kommentar #6

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Vel talt!

Publisert over 4 år siden
Arne Lauvhjell. Gå til den siterte teksten.
Ordet revolusjon betyr omveltning. Då er det stor risiko for at røtene blir ødelagt. Viss frøa ikkje er spiredyktige blir det ikkje ny vekst.

Dette er godt sagt! Og observasjonen har gyldighet ikke bare for kristent (ungdoms)arbeid, men også for samfunnet mer generelt. Det er en av vår tids ulykker at så mange er villige til å kaste over bord alt som er velprøvd, men som kanskje virker traust og gammeldags, fordi man har noen nye idéer om hvor mye bedre alt vil bli om man bare gjør slik eller sånn i stedet.

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
28 dager siden / 2920 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
16 dager siden / 1123 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 965 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
rundt 1 måned siden / 630 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
9 dager siden / 622 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
15 dager siden / 587 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
7 dager siden / 473 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere