Ida Marie Haugen Gilbert

19    83

Stolthet og røvere

Jeg eier da skam nok til ikke å ville leve på nåde!

Publisert: 5. mar 2016 / 1207 visninger.

Tenk bare på røveren på korset, sa min onkel David til fjerne og nære da han levde. Det var så enkelt som å si ja, så ble man tatt med. Han hadde så stor tillit til historien om røveren på korset som ble frelst i siste åndedrag, at den verken trengte pynt eller utbrodering.

I denne enkle setningen ligger det noe solid, som ikke tæres av tidens tann. Det forsvinner ikke, men stiger opp til overflaten gang på gang, uansett hvor mye man måtte komplisere dette med nåde og tilgivelse.

For det er noe i historien om røveren på korset som er så enkelt at det er vanskelig å godta. Det ligger et tilbud om noe så stort, at det umulig kan være sant. Man blir mistenksom: Det må da være en hake ved det hele? Når går betalingsfristen ut da? Hva om ikke sjekken har dekning når den skal heves? For i dag vet man da vitterlig at intet kommer gratis. Men er det et komplisert nåde­begrep som ble lagt frem for røveren på korset der ­sekundene tikket mot døden?

Jeg kom for en tid siden over et gammelt ­radiopptak døpt «Halve bygda vil tro». Det var en lengre direktesendt reportasje fra vekkelsen i ­Indre Agder på 80-tallet. Da Gerhard Fjelde og Nils Kåre Strøm durte rundt med trekkspill og kassegitar som emissærer for to alternative utganger på livet: «en evig salighet», eller «et liv i en evig natt». (Som barn på disse vekkelsesmøtene blir jeg fremdeles dommedagsstemt ved lyden av Jørpeland- og Flekkefjord-dialekt.) Alt sto og falt ved ja eller nei til nåden.

Jeg grøsser og rødmer litt når jeg hører på opptaket. Lidenskap og gråtkvalte røster om frelse og fortapelse er ikke helt min greie. Jeg er ikke noe andaktsmenneske – enhver andakt fra meg ville fremstått som parodi.

Moren min gjentar ordene til onkel David til stadighet i situasjoner hvor jeg fortviler og tenker at nå, denne gangen, går alt galt – det er ingen nåde igjen. Jeg synes ofte det er litt flaut bare å høre dette alternativet, det føles som en oppfordring til bare å gi opp. Jeg må jo klare dette selv, tenker jeg, det ville være skammelig å gi opp. Jeg vil jo gjøre meg fortjent, er ikke det et veletablert krav? Jeg eier da skam nok til ikke å ville leve på nåde! Så det koster meg litt å gå offentlig med på dette enkle i nåden gitt røveren på korset.

Kanskje prisen å betale er stoltheten? Kanskje prisen for nåden betales der og da – ved å innrømme sin tilkortkommenhet og si det ydmyke ja. Da lover Fjelde og Strøm med lystig trekkspillmusikk at «trelldommens tid er forbi».

Den enkle påminnelsen fra onkel David har vist seg å stå støtt gjennom stormene fra det stadig ­ekspanderende tros- og livssynsmarkedet. I mylderet av forlokkende trendmix av nyåndelige retninger, som roper etter deg at du får fri plukk fra «last season’s buddhastatuer» med på kjøpet hvis du blir med på reinkarnasjonsferd.

Selv kristne menigheter ­synes å måtte smøre litt ­ekstra på med verdslige goder for å lokke folk. De frister med trendy kaffeservering og prisbelønt korsang.
Men mellom alt det forgjengelige henger røveren på korset og frister med noe som ikke forgår.

PUblisert i vårt land 5.3.2016 i spalten gjesten

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kåre Kvangarsnes

4 innlegg  363 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Ida Marie Haugen Gilbert. Gå til den siterte teksten.
Jeg er ikke noe andaktsmenneske – enhver andakt fra meg ville fremstått som parodi.

Denne lille andakten din gjorde i alle fall godt å lese!

Svar
Kommentar #2

Pål Georg Nyhagen

133 innlegg  1374 kommentarer

For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

Publisert over 1 år siden

Dette sitatet fra Kristus viser at det ikke handler om overflate, om det å ha de rette meninger og fasaden i orden: Det handler derimot om eksistens - livet, om praktisert kjærlighet, sannhet og rettferdighet - indre genuine kvaliteter - som KUN (!) er sanne i det de realiseres. Det handlker her om brutal demaskering: Å bli fratatt det man ikke har, nemlig keiserens "klær" - det kunstige symbolet for ekthet er den gjennomlysende Guds dom. Man blir fratatt den syntetiske masken og kunstige fasaden som kun bare har vært og er en løgn om livet og ektheten, hvilket innebærer at den egentlige nakenheten, tomheten og substansløsheten blir avslørt i all sin velde. Keiseren er uten klær og nå brutalt avslørt. Nakenheten og den egentlige sannheten om hans livsløgner sto nå der, og vil stå der, i all sin velde.

Angående Jesus korsfestelse og de to korsfestede på hver side: Man kan vel gå ut i fra at begge (!) røverne på korset ble med til paradis; ikke bare den ene. Jesus ba faktisk eksplisitt om sine torturister og bødler  - at de skulle tilgis, fordi de ikke visste hva de gjorde. Den andre røveren bør med sin bitre replikk uansett stille i en langt mildere domsposisjon enn Jesu torturister og bødler? Jesu sa for øvrig ikke at den andre røveren IKKE skulle bli med.

Ellers er det sannsynlig at de to korsfestede ved Jesu kors ikke var røvere, i den forstand vi vanligvis oppfatter ordet "røver". Det var ikke dødsstraff ved korstfestelse for hverdagskriminalitet og vanlige forbytelser: Korsfestelsen var derimot en avskrekkende dom eksklusivt for opprørere, jødiske revolusjonære og forrædere; fiender av den romerske staten. Jesus Barabbas, som fikk sin korsfestelse og dødsdom annullert - og ble byttet ut med Jesus Kristus - var en jødisk opprører som romerne hadde fengslet og dømt til senere henrettelse.

Videre: Jesus svarte ikke til fleres forventninger hva gjaldt en ny Messias; han ble ikke den etterlengtede konge som tok landet tilbake og skapte en ny storhetstid for Israel. Flere ville derfor heller befri en opprører og kongepotentat som ville handle konkret i nået og bidra til å etablere det nye Israel. En som handlet og fjernet okkupantene med sverd og vold, slik opprøreren Barabbas m.fl. altså forsøkte. Mange var misfornøyde med Jesus... med Ham som snakket om at Guds rike var midt i blant oss, om kampen for frihet fra synd, om nåde og som spiste og hadde samvær tollere, svikere og forrædere - og at man sågar skal elske sine fiender inklusive okkupanter og quslinger.

Dog skal det understrekes at livet er alvor, som det er glede og fryd, osv. At livet er alvor er ingen motkraft til genuin glede og fest. Gleden blir derimot langt større og ekte i linnsikten om livets alvor; som man skal få lov til å "glemme" der gleden og fryden bejubles. Sistsnevnte livsbekreftende faser er helt legitime og nødvendige deler av det livet vi er satt til å forvalte.

Om vi alle, ALLE, er syndere, så innebærer aldri det en ansvarsløs lettbent resignasjon og hverdagslikegyldighet. Å være en troende er ikke et fenomen rent tanke- og idemessig i vår hverdagstenkning; det er en eksistensiell trosposisjon underveis. Hvor det å synde, snuble og svikte tilhører menneskelivets vilkår. Den levende troen impliserer dog en holdning som fører til en utvidet bevissthet som også fører til det å ville bevisst forsøke å gå i takt med troens levende kildes impulser; en tro "som er virksom i kjærlighet".

Guds manglende toleranse for synd var og er ikke i strid med Hans kjærlighet, men nettopp en konsekvens av Hans kjærlighet. Den kjærligheten som ikke reagerer på synd og urett, på det som river livet ned, blir overfladisk og passiv og kan ikke frelse og redde noen som helst. Vår hellige Gud demonstrerer sin kjærlighet ved kompromissløs strid mot synd og onde krefter. Synd begrenser seg selvsagt ikke til enkelt-ting i menneskets privatliv; det er en betegnelse på menneskets mistro til Gud; det å ville stille seg i Guds sted. Vi ER ikke guder, og kan egentlig avsette Herren selv og skape vår egen teologi og antropologi, slik fristelsen fra bibelens første sider allerede illustrerer som alvorlig feilskjær i menneskets livsforsteålse. Synd handler heller ikke om syndige systemer og strukturer i samfunnsnlivet alene. Slike definisjoner av synd banaliserer hele syndsforståelsen og skaper livsforståelse og aksept for at synden lett kan avgrenses og lokaliseres; og da helst hos vår neste eller i det generelle samfunnslivet.

Bibelens kjærlighetsbegrep er absolutt ikke endimensjonalt. Guds reaksjon og vrede mot ondskap, likegyldighet og synd er også et utslag av Hans hellige vrede mot det som ødelegger liv. Det konjunkturbestemte bildet av Gud er dog et feilskjær. Resultatet av en del teologisk tenkning i tiden er at vi får en heller ufarliggjort og triviell snillistgud tilpasset våre ønsker og behov; tilpasset vår egen tid og egne ideologier. Man skaper seg igjen en gud i eget bilde som blir det primære og legetimerende referansepunktet, samtidig som man benytter kirken som på sin sidegrunner troens liv og sakramentene på bibel, bekjennelse og tradisjon. Noen vil m.a.o. ha i pose og sekk.

Det er altså et vesentlig poeng at Gud ikke skapes i menneskets varierende bilder, at Han blir et produkt av subjektive variabler og situasjonsbetingede faktorer. Uansett hvor sympatiske, snille og inkluderende bildene er. Alt for mange tilpasser Gudsbildet helt etter eget hode; definisjonen av hva det er å være menneske og hva som er Guds vilje med livet har for lengst blitt tilpasset syndefallets realitet. En teologi som gjør Gud om til en profil-løs snillist som ikke synes at det hele egentlig ikke er så nøye og at alle blir salige i sin tro like vel, finner man i hvert fall ikke dekning for i bibel, bekjennelse og tradisjon.

Vi er for øvrig ikke hellige Guds barn fordi vi er så prektige, moralske, snille og evner å realisere det gode og sanne i ett og alt hele tiden. Tvert i mot er kirken et sted for syndere og alle de som ikke får det til. For "ugresset" og snublerne. Vi er hellige for Gud ene og alene pga av den Gudsrelasjonen vi har takket ja til. De er din posisjon qua Guds skapning i forhold til Treenigheten, som definerer hvem du er. Ikke din fortid, dine handlinger, din eventuelle svikt eller feil: Det er ikke avstanden til alteret som er kjennetegnet; men retningen vi snublende har valgt. Menneskers evige behov for et relativisert og justerbart Gudsbilde ad hoc kan kirken bare imøtekomme i en svært begrenset grad. Kirkens troslære har nettopp som oppgave å hindre at egenlagde bilder og ´sannheter´om Gud stiller seg i veien for åpenbaringssannhetene. 

Heldigvis er det kun Gud som sitter med kontrollen og innsikten i hva som skjer til slutt. Det er bare mennesket som skal sone for synden. Men ingen kan dog dette uten om Gud like vel: Derfor ble Gud menneske og tok dommen selv; nettopp i kjærlighet til sin skapning. Som Jesus viser, så er det mange som overrasket ikke forstår hvorfor de ikke blir akseptert til slutt; og andre som overhodet ikke forstår AT de er akseptert:

"Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke;jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Svar
Kommentar #3

Heidi Terese Vangen

46 innlegg  1447 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Jeg liker dette innlegget, og det er et tema jeg har tenkt mye på. Ikke bare nåde og stolthet i gudsrelasjonen, men også i det verdslige, hvorfor det sitter så langt inne for mange å be om hjelp. Alle skal klare seg selv, og kanskje nå mer enn før, fordi samfunnet er lagt opp på en måte som maskerer vår avhengighet til hverandre. Da blir det noe ekstra ydmykende å be om hjelp. Det synes også i den coachingpregede og individorienterte folkereligiøsiteten. 

Svar
Kommentar #4

Ida Marie Haugen Gilbert

19 innlegg  83 kommentarer

Takk

Publisert over 1 år siden

Takk for gode innlegg folkens! Ja jeg må vel medgi at dette ble en liten andakt. Min første noensinne i så fall.

Svar
Kommentar #5

Dan Lyngmyr

159 innlegg  844 kommentarer

Flott !

Publisert over 1 år siden
Ida Marie Haugen Gilbert. Gå til den siterte teksten.
I denne enkle setningen ligger det noe solid, som ikke tæres av tidens tann. Det forsvinner ikke, men stiger opp til overflaten gang på gang, uansett hvor mye man måtte komplisere dette med nåde og tilgivelse.

...og godt.

Svar

Siste innlegg

Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 1 time siden / 36 visninger
0 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 5 timer siden / 327 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 5 timer siden / 51 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 8 timer siden / 182 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 9 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 11 timer siden / 114 visninger
0 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 12 timer siden / 444 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 1 time siden / 36 visninger
0 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 5 timer siden / 327 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 5 timer siden / 51 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 8 timer siden / 182 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 9 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 11 timer siden / 114 visninger
0 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 12 timer siden / 444 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 1 time siden / 746 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 1 time siden / 52 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 2 timer siden / 746 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 2 timer siden / 4212 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 2 timer siden / 444 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 2 timer siden / 444 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 3 timer siden / 4212 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 3 timer siden / 444 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 4 timer siden / 827 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vondt fordi det virker
rundt 4 timer siden / 327 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Vad är, "den andra döden"?
rundt 7 timer siden / 120 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Sverdet
rundt 7 timer siden / 182 visninger
Les flere