Verdidebatt

Skjebnesvangert attentatforsøk mot Hitler

Hadde attentatet mot Hitler 12. mars 1943 vært vellykket, villøe krigen ha blitt forkotet med over to år.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den militære stillingen på østfronten var denne: Vinterfelttoget i Russland 1942-1943 hadde kostet tyskerne et samlet tap på 1 250 000 drepte og sårede. Dertil kom enorme materielle tap. Kampene om Stalingrad ble avgjørende katastrofal for de tyske troppene. General Friedrich von Paulus’ sjette armé ble omringet, og Hitler var blitt inntrengende rådet av sine generaler og endog av sin nye generalstabssjef, generaloberst Kurt Zeitzler, til å rømme byen i tide. Men Hitler hadde lagt hele sin prestisje inn i sitt prosjekt, og lånte mindre enn noensinne øre til sine faginstanser. I slutten av november 1942 var 18 tyske elitedivisjoner omringet av general Grigorij Sjukovs hærstyrker. 31. januar 1943 måtte Paulus kapitulere og overgi seg selv og de 100 000 forfrosne, utsultede og demoraliserte gjenlevende av opprinnelige 330 000 tyske, italienske, ungarske og rumenske elitesoldater til russisk fangenskap.

Å få styrtet Hitler sto for de sammensvorne konspiratørene som både en uomgjengelig nødvendighet og en mulighet slik situasjonen var. Men planene om å få ham stilt for retten ble med beklagelse endelig oppgitt. Abwehr-sjefen admiral William Canaris, tidligere overborgermester i Leipzig dr. Carl Goerdeler, og konspirasjonens ledende administrator, generaloberst Ludvig Beck – avgått som hærens generalstabssjef 1938 i protest mot Hitlers plan om å besette den tyskættede delen av Sudetland - hadde som de fleste innen konspirasjonen, tildels kvalfulle moralske og religiøse anfektelsene stilt overfor det politiske mord som virkemiddel, uansett berettigelse. Goerdeler hadde endog tumlet med planer om å stenge Hitler inne på Berghof, «og i dager og netter drøftet han med sin hustru om et menneske under noe som helt forhold kan forsvare et mord overfor Gud». Canaris hadde naturligvis med sin nærmest ubegrensede tilgang til Hitlers person, med letthet ha kunnet myrde diktatoren; men mord eller drap lå moralsk og fysisk hinsides Canaris’ evne og vilje. Til alle disse etiske, moralske og religiøse dilemma kom imidlertid også muligheten for en farlig mytedannelse omkring en myrdet der Führer. Men Hitler kunne bare uskadeliggjøres ved et dødelig attentat.

Problemet var å få ham lokket ut av sin hule, omgitt som han var av tusen sikkerhetsforanstaltninger. Canaris hadde i løpet av februar 1943 fått samlet sine Abwehr-offiserer til et møte i Smolensk, hovedkvarteret for den midtre hærguppe, og her hadde general Friedrich Olbricht lagt en plan. Han kjente personlig Hitlers sjefadjutant, general Rudolf Schmundt som han hadde fått overtalt til å få Hitler til å avlegge et besøk i feltmarskalk von Kluges hovedkvarter. Han hadde forklart for Schmundt at Hitlers nærvær var absolutt påkrevet. Forslaget ble akseptert, og Hitler lovte å komme en av de første dagene i mars. Kluges første generalstabsoffiser, generalmajor Henning von Tresckow, den hvileløse misjonær for antinazistisk opprør, Carl Goerdeler, samt Tresckows adjutant, sakføreren Fabian von Schlabrendorff, hadde lenge og daglig forsøkt å få Kluge med på et kupp mot Hitler. Og Beck hadde i brev og med sin sirlige håndskrift formant Kluge: «Handle selv med fare for å gå under og stol på at Gud vil være med Dem». Men Kluge hadde vært som et urverk som måtte trekkes opp med argumenter hver 24. time, bare for å måtte trekkes opp helt på nytt dagen etter - von Treschkow ble spøkefullt kalt «klokke-opptrekkeren». Et kupp var følgelig utelukket. Hitler kunne heller ikke bombes mens han var sammen med Kluges stab, for det ville også ramme dem som var utsett som ledelse etter attentatet, og Tresckow ville ikke at Kluge skulle rammes. Heller ikke var det tilrådelig å rydde Hitler av veien ved et pistolskudd - nervene kunne svikte i det avgjørende øyeblikk. I stedet skulle en bombe eksplodere i Hitlers fly. Det skulle brukes britisk sprengstoff (med lydløst tennsats-system), og slik at en eventuell granskning av attentatet ville legge skylden på de allierte. Hitlers fly, en Focke-Wolfe 200 Condor, var spesielt armert i passasjer-avdelingen, og Otto John som tilhørte konspirasjonskretsen, arbeidet for Lufthansa, og hadde skaffet von Tresckow tegningskopier av flyets konstruksjon. Han kunne også advare Tresckow om at flyet var tett bevoktet døgnet rundt av en SS-garde.

Når da Valkyrie-ordren gikk over landet, skulle ingen offiserer vakle. «Valkyrie» var operasjonens og maktovertakelsens kodenavn.

Da Hitler ankommer Smolensk 13. mars, er det engelske sprengstoffet - utprøvd med sin tidstenner mange ganger - ferdig anbrakt i en pakke med samme form som to flasker.

Tresckow ber en viss oberst Ernst Brandt som tilhører Hitlers nærmeste krets, om han vil gjøre ham den store tjenesten å ta med disse to flasker konjakk til general Helmuth Stieff ved hovedkvarteret i Øst-Preussen. Schlabrendorff slutter seg så med sine to innpakkede «flasker» til selskapet når Hitler forlater Kluges hovedkvarter, og idet Hitler tar farvel og går inn i flyet, trykker Schlabrendorff på tidstenneren, innstilt på en halv time. På en vink fra Tresckow gir han «konjakken» til oberst Brandt, som går inn i Hitlers fly. Klokken tre letter flyet, tett fulgt av eskorterende jagerfly. Hitlers siste tur! Om en halv time ville Tyskland være endelig befridd fra sin ødelegger!

Tresckow og Schlabrendorff venter i dirrende spenning. Men ikke et eneste ord utenfra bryter ventetiden i Kluges hovedkvarter. Etter et par timers forløp kommer det melding om at Hitler hadde landet i god behold i Øst-Preussen. Bomben hadde ikke virket! For de sammensvorne er dette deres livs største skuffelse, men mer enn det: blir «konjakken» oppdaget, er de ferdige. Og hva verre er: deres venner er i samme faresone, hele sammensvergelsens eksistens står på spill.

Det første som blir gjort, er å sende iltelefon til Berlin med stikkordet som betydde at attentatet var mislykket. Derpå ringer Tresckow til oberst Brandt - han har fortsatt «konjakken» hos seg. Tresckow må da forklare at det hadde skjedd en forveksling med flaskene, og at Schlabrendorff vil komme i en annen anledning til hovedkvarteret neste dag og bytte «flaskene». Med kurérfly flyr så Schlabrendorff til Øst-Preussen og gir Brandt to virkelige konjakkflasker. Det går kaldt nedover ryggen på ham når Brandt vifter med den høyeksplosive pakken som om den virkelig skulle inneholde harmløse drikkevarer.

I en sovevogn på nattoget tilbake til Berlin, pakker Schlabrendorff forsiktig ut pakken med sprengstoffet, og finner begge sprengladningene urørte. Slagbolten som skulle antenne fenghetten, hadde tydeligvis vært frosset fast. Igjen hadde Hitler fått bistand av sitt ufattelige personlige hell. Og aldri har vel hverken føreller senere en enkel, triviell mekanisme hatt en så enorm historisk betydning som denne tidstenneren som ikke virket.

Disse konspiratoriske bestrebelsene kulminerte i det tragiske 20. juli-attentatet 1944.

Von Schlabrendorff overlevde tross hard tortur og store prøvelser, ikke minst takket være sitt kristne ankerfeste, ifølge ham selv.

Kilder: Fabian von Schlabrendorff : Det store komplott. Offiserene mot Hitler. 1947.

Helge Knudsen: Opprørere i Hitlers borg, 1947

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt