Arild Hermstad

19

Frps flyktninger

De som liker flyktningene minst, er de som sterkest bidrar til å skape nye.

Publisert: 29. feb 2016

Denne uken kom nyheten om at den lavtliggende øystaten Kiribati må i gang med å flytte befolkningen. Om fire år skal de første flyttes, fordi klimaendringene gjør øyene ubeboelige. 

British Royal Society estimerer at mellom 72 og 187 million mennesker på verdensbasis vil måtte flykte innen 2100. Da snakker vi bare om dem som flykter på grunn av stigende havnivå.

Samtidig, i en annen virkelighet: Fremskrittspartiet skalker alle luker for å hindre flyktninger å ta seg til Norge. Paradokset er at partiet nå fanges av sitt eget spill. 

Skal de stoppe fremtidige flyktningstrømmer, bør de snarest starte med sin egen politikk. Faktisk er det slik at Frps ministre er dem som sitter med nøkkelen til både å forhindre, men også takle, klimaendringene som er underveis. 

Det amerikanske «Centre for Climate and Security» er glassklare på at klimaendringer har bidratt til konflikten i Syria. Mellom 2006 og 2011 opplevde halvparten av Syria den verste tørken noensinne. Nesten 85 prosent av husdyra døde. 

En halv million mennesker på landsbygda kunne ikke drive gårdene sine videre. De dro til byene, hvor de blant annet opplevde omfattende vannmangel. Dette markerte innledningen til uroen og det som senere ble full borgerkrig.  

Selv om Syria skulle få fred og et fungerende styresett, regner en med at nesten 50 prosent av kapasiteten til å produsere mat kan være tapt innen 2050. 

Så er historien om det krigsherjede landet åpenbart ikke en historie om klimaendringer alene. Dette er historien om hvordan absolutt alt kan gå galt på en gang. En blanding av et autoritært regime, en rekke ulike grupper som er villig til å bruke vold, samt vestlige lands mislykkede krigføring i naboland. 

I tillegg har vi hatt et handlingslammet internasjonalt samfunn og en hel rekke andre faktorer. Men klimafaktoren er underkommunisert. I følge FNs høykommissær for flyktninger, var allerede 23 millioner mennesker drevet på flukt av kriser forårsaket av naturkatastrofer i 2013. De sittende FRP-statsrådene vil bidra til å eskalere problemene med politikken de nå fører. 

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vil legge 10-15 milliarder for nyinvestering i vei hvert år. I tillegg ønsker ministeren å utvide alle norske flyplasser og øke flytrafikken. 

Det gjør han på tross av at fem millioner nordmenn flyr like mye som 50 millioner europeere. Han vil også opprettholde tax free-ordningen som er en direkte belønning for å fly.  

Landbruksminister Jon Georg Dale: Selv her i bil-landet Norge, er Kari og Olas kjøttkonsum snart et større klimaproblem enn bilkjøringen. Og da spesielt det landbruket som Frp ønsker seg. I dag spiser Ola Nordmann 1352 dyr i løpet av livet. Likevel ønsker Frp at du skal spise enda mer. 

Politikken som fikk et løft med Sylvi Listhaug, er å premiere gårdsbruk som har et enormt trykk på produksjon. Om ikke trenden snur, vil de som er unge i dag belaste miljøet mer gjennom middagstallerkenen enn gjennom bilkjøringen. 

Å produsere en kilo storfekjøtt slipper ut like mye klimagasser som å kjøre over 200 kilometer med bil.

Olje- og energiminister Tord Lien skal egentlig være minister både for fossil og fornybar energi, men er egentlig bare en olje – og gassminister. 

Mens fornybarselskapet Statkraft tappes for fem milliarder, vil Lien investere 30 milliarder kroner på norsk sokkel i 2016. 

Han er også helt tydelig på at han vil starte flere nye lete- og utvinningsprosjekter, deriblant et svært kostbart og risikabelt prosjekt i Arktis. 

Fiskeriminister Per Sandberg: Hovedmarkedet for eksport av norsk laks er Japan. Dette skaper et klimafotavtrykk på om lag 14 kilo CO2-ekvivalenter per kilo fisk. I dag flyfrakter vi 80.000 tonn laks i året. 

Noe eksporteres litt kortere enn til Tokyo, for Seoul og Florida er også viktige markeder for laksen. Den flyfraktede laksen har dermed et samlet klimafotavtrykk på om lag en million tonn i året. Det tilsvarer omtrent 20 prosent av de årlige utslippene fra norske personbiler.

I disse dager sitter sjefen for finansene, Siv Jensen, i debatt med Venstre om et grønt skatteskifte. Totalt foreslo grønn skattekommisjon endringer på mellom 25 og 30 milliarder kroner i norsk avgiftspolitikk.  

Etter at utvalget leverte sine anbefalinger før jul, er det ingen hemmelighet at Venstre må jobbe knallhardt for å få miljøvennlige avgifter akseptert av Siv Jensen. 

Med et grønt skattesystem kunne Norge premiert framtidens næringer, men Jensen er en gigantisk bremsekloss for økte avgifter på forurensning fra for eksempel biler og fly, samtidig som hun tviholder på svært gunstige skatteordninger for norsk olje og gass. 

Øystaten Tuvalu har allerede gått til rettssak mot USA og Australia. Årsaken er at flere må flykte de lavtliggende øyene når havet stiger. De mener det er klimaendringer forårsaket av rike lands utslipp som ligger bak. Og som vi var innom innledningsvis, er regjeringen på Kiribati allerede i gang med planene om flytting. 

Vi vet at spørsmålet om klimaflyktninger vil kunne bli en juridisk debatt i her i Norge om ikke lenge. Hvorfor tar ikke justisminister Anders Anundsen initiativ til å se på dette feltet? Når rike land har bygget sin velstand på utslipp som påfører sårbare land klimakriser, gjør det oss ansvarlig når folk må flykte. Hvordan jussen skal se ut, bør avklares så snart som mulig. 

Når flyktningstrømmene tiltar i årene fremover, er det tragisk å tenke tilbake på at partiet som mest av alle ville stenge verden ute, var de som bidro mest til at verdenssamfunnet ikke maktet å løse den største utfordringen av den alle: Klimaendringene. 

Først publisert i Vårt Land 29.2.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Alt er FRP`s skyld.

Publisert nesten 4 år siden
Arild Hermstad. Gå til den siterte teksten.
Når flyktningstrømmene tiltar i årene fremover, er det tragisk å tenke tilbake på at partiet som mest av alle ville stenge verden ute, var de som bidro mest til at verdenssamfunnet ikke maktet å løse den største utfordringen av den alle: Klimaendringene.

Når klimasaken går så til de grader til hodet på noen som det har gjort for Hermstad,må det finnes en syndebukk å legge skylda på.

Hermstad har funnet denne syndebukken i bittelille Norge med en befolkning på halvparten av en by på størrelse med New York f.eks....

Frp er altså det partiet som bidrar mest av alle til at verdenssamfunnet ikke makter å å snu klimaendringene.

Å du store all verden kan man vel si uten å ta i... 

Kommentar #2

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1058 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Frp er altså det partiet som bidrar mest av alle til at verdenssamfunnet ikke makter å å snu klimaendringene.

Jo mer hodeløst et innlegg er, desto større er sjansen for at det blir redaksjonens lesetips.

Kommentar #3

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Er dette sant?

Publisert nesten 4 år siden
Arild Hermstad. Gå til den siterte teksten.
Det amerikanske «Centre for Climate and Security» er glassklare på at klimaendringer har bidratt til konflikten i Syria. Mellom 2006 og 2011 opplevde halvparten av Syria den verste tørken noensinne. Nesten 85 prosent av husdyra døde.

Etter flere reiser til Syria i tiden før borgerkrigen startet, der jeg kun var sammen med syrere – velorienterte akademikere – og etter å ha lest en god del, og virkelig prøvd å sette meg inn i forholdene i landet, har jeg aldri tidligere hørt om den voldsomme tørken (dog ble også vannspørsmålet innimellom drøftet – slik det gjøres i alle land i den delen av verden) eller at 85 % av husdyrene hadde krepert. I det hele tatt har jeg aldri hørt at den angivelige tørken skulle være årsaken til urolighetene som førte til krigen.

Dette virker totalt meningsløst. Nå begynner jeg virkelig å lure på om klimadebatten har sporet helt av. Dette må være godt stoff for klimaskeptikerne. Her kunne jeg skrevet en lengre epistel om bakgrunnen for konflikten, men det avstår jeg fra da det jo må være fullstendig unødvendig.

Kommentar #4

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
I det hele tatt har jeg aldri hørt at den angivelige tørken skulle være årsaken til urolighetene som førte til krigen.

Jeg vil ikke ta stilling til klimadelen av denne debatten, men som jeg nevnte i en annen tråd også for et par dager siden, er konflikten i Syria utløst av to tørkeperioder, en i 2008 og den andre i 2011. En del bønder hadde fått sitt livsgrunnlag ødelagt, ba om hjelp fra myndighetene, ble avslått, og gikk etterhvert til et par angrep som utartet og skapte ondt blod. Det er denne varianten FN støtter seg til som grunnlag for konflikten. 

Kommentar #5

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Mer humor.

Publisert nesten 4 år siden
Arild Hermstad. Gå til den siterte teksten.
Faktisk er det slik at Frps ministre er dem som sitter med nøkkelen til både å forhindre, men også takle, klimaendringene som er underveis.

Hermstad har en enorm tro på noen få norske politikere ser vi.

Hvis vi bare slutter å fly,kjøre bil,spise kjøtt og ta opp mer olje fra bakken vil det bitte bitte lille landet Norge med tre-fire Frp-ministere gjøre det slik at solen og andre naturlige påvirkningskrefter forandrer seg og slutter å påvirke den bittelille blå planeten jorden...

Og det går visst fort.I løpet av en kort kort regjeringsperiode på et par tre år vil disse Frp-politikerne har utført verdenshistoriens største redningsaksjon...

Jo,det er faktisk komisk. 

Kommentar #6

Arild Hermstad

19 innlegg  5 kommentarer

Svar til Arne Danielsen

Publisert nesten 4 år siden

Takk for ditt svar. Du har rett i at ikke alle forskere støtter opp om den rapporten jeg siterte, og det er ikke noen konsensus a la klimapanelet om dette. Det er også mange andre grunner til krigen, som vi sikkert kan bli enige om. Likevel, det er flere som har påpekt at tørke kan være en del av forklaringen, se for eks http://forskning.no/klima-krig-og-fred/2015/10/professor-torke-bidro-til-krigen-i-syria. 

Poenget vedrørende hva vi kan forvente oss i fremtiden er det mindre forskningsmessig uenighet om, vi løper en enorm risiko om vi lar den globale gjennomsnittstemperaturen øker med 2 grader, til og med 1,5 graders oppvarming vil bety store endringer. At det partiet som i størst grad er bygget på motstand mot innvandring, også er det partiet som lengst har underkjent at klimaendringene kan innebære en svær risiko, er verdt å påpeke. 

Kommentar #7

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Som sagt...,

Publisert nesten 4 år siden

... høyst oppgående og nærværende syrere nevner ikke tørke som årsak. Det gjør heller ikke historiebøkene. Og for å si det mildt. Det er aldeles, tja, hva skal man si....?

Også her ser vi hvordan uetterrettelighet og bevisst manipulering med fakta i den hensikt å tjene sin egen sak – i dette tilfellet klimasaken – brukes uhemmet, og til slutt greier å lure ellers oppegående mennesker med det som åpenbart må ha blitt ei typisk vandrehistorie. Det etableres 'sannheter' som viser seg seiglivede – blant enkelte. Dette er skremmende.

Dermed blir jeg altså utfordret på likevel å måtte begi meg inn i dette. Tidsskillet –  for det som var situasjonen i 2011  –  startet mer enn førti år tidligere med Baath-partiet og Assad-familiens brutale styre siden 1970 da Hafez al-Assad grep makten gjennom et svært blodig kupp.

Styret i Syria var særlig hardt og brutalt. I 2000 tok Hafez' sønn Bashar over makten. Al-Assad-familien tilhører den religiøse minoriteten alawittene, og bidro til å styrke dennes rolle i det syriske samfunnet med utstrakte privilegier.

Syria har i denne perioden vært et sekulært samfunn. Folk hadde det greit med hverandre på tvers av religiøse skillelinjer. Selv om Syria utviklet seg relativt positivt økonomisk og materialet, var landet også preget av voldsom korrupsjon og spesielt de senere årene sterk inflasjon og økende arbeidsledighet.

Det som har gjort at det har ulmet konstant i det syriske samfunn de siste førti årene, er hovedsakelige to forhold:

På den ene siden den voldsomme ensrettingen og undertrykkelsen med fengslinger, tortur og henrettelser – Syria ble på sytti- og åttitallet kalt for Midtøstens DDR på grunn av den voldsomme overvåkningen og kontrollen med befolkningen som levde i totalt ufrihet. Det andre var al-Assad-familiens privilegier til den alawittiske minoritet. Den overveiende sunni-majoriteten ble slik dobbelt undertrykt.

Det ulmet på tross av hard undertrykkelse – eller mer riktig på grunn av den. Så kom Den arabiske våren. Dette satte mot i de undertrykte – også i Syria. Det oppstod demonstrasjoner med krav om al-Assads avgang, stans i henrettelser og tortur, like rettigheter for Syrias etniske og religiøse grupper og politiske friheter som presse- ytrings og møtefrihet.

En mer inngående redegjørelse kan leses her – der det for øvrig ikke finnes ett eneste ord om den angivelige tørken – som kan hende inntraff, men som ingen lunde var av et slik omfang at det fikk politiske følger.

Kommentar #8

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Streng flyktningpolitikk og hjelp til klimarammede kan forenes

Publisert nesten 4 år siden
Arild Hermstad. Gå til den siterte teksten.
Vi vet at spørsmålet om klimaflyktninger vil kunne bli en juridisk debatt i her i Norge om ikke lenge. Hvorfor tar ikke justisminister Anders Anundsen initiativ til å se på dette feltet? Når rike land har bygget sin velstand på utslipp som påfører sårbare land klimakriser, gjør det oss ansvarlig når folk må flykte. Hvordan jussen skal se ut, bør avklares så snart som mulig. Når flyktningstrømmene tiltar i årene fremover, er det tragisk å tenke tilbake på at partiet som mest av alle ville stenge verden ute, var de som bidro mest til at verdenssamfunnet ikke maktet å løse den største utfordringen av den alle: Klimaendringene.

Arild Hermstad bruker begrepene flytte og flukt om hverandre når han omtaler bønder og andre som mister sitt næringsgrunnlag på grunn av ekstremvær og tørke. Norge er forpliktet til å gi midlertidig opphold til asylanter etter flyktningkonvensjonen art. 1 A nr. 2 som lyder slik: «at han med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell gruppe eller på grunn av politisk oppfatning». Klimaendringer gir ikke krav på asyl etter flyktningkonvensjonen. Følgelig fanges heller ikke Frp i noe motsetningsforhold mellom en streng flyktning- og asylpolitikk og det å tjene penger på å utvinne gass og olje. Stenger Norge oljekranene, åpner Iran, Russland og USA sine. Dette svekker Norges finanser og fører til at vi vil ha mindre handlingsrom til å redde regnskogen og midler til andre klimatiltak.

 

Justisminister Anders Anundsen kommer neppe med det første til å foreslå at Norge på eget initiativ vil forplikte seg gjennom traktater til å stå objektivt ansvarlig for naturskader i utlandet som skyldes ekstremvær. Jorda har i milliarder av år vært utsatt for temperatursvingninger, ekstremvær, flom, tørke, sykloner, tsunamier og stigninger av havnivået. I erstatningsretten må det være en klar årsakssammenheng mellom skadevolderens handlinger og skaden, og skaden må være en påregnelig følge av skadevolderens uaktsomhet. I hvilken grad naturskaden skyldes naturen selv eller mennesket, ville bli et evindelig stridstema. Om Norge skulle påta seg et slikt ulovfestet objektivt ansvar for naturkatastrofer i Verden, måtte dette uansett begrenses til den delen av klimautslippene som Norge står ansvarlig for. Personlig tror jeg det vil være lettere, raskere og rimeligere å komme til enighet mellom ulike stater om å innføre avgifter på forurensende virksomheter, enn å bringe spørsmålet om erstatning for naturskader inn for domstolene. Slike rettsprosesser vil kunne ta flere tiår, noe gasseksplosjonen i Bhopal 1984 er et eksempel på, som medførte at 4000 mennesker døde og ½ million ble skadet. 

 

Dersom Norge og andre industriland er indirekte skyldig i at fattige bønder i tropiske og subtropiske områder helt eller delvis fratas sitt levebrød pga naturkatastrofer, som tørke og flom, er det rimelig at bøndene settes i samme posisjon som de ville ha vært i om de menneskeskapte klimautslippene ikke forelå. Disse fattige bøndene har selvsagt ikke noe rettskrav på å få erstatning i form av norsk statsborgerskap. Heller ikke lederen av Utviklingsfondet Kari Helene Partapuoli synes å mene at de innfødte bør emigrere til Vesten, jf Bærekraftig matproduksjon i et endret klima (Utviklingsfondet), der det står på side 17: «Å investere i klimatilpasningstiltak for landbruket i disse områdene vil være nødvendig for å unngå fattigdom og folkeutflytning. Det er derfor viktig at bistanden nå i mye større grad satser på lokale tiltak som vil bidra til økt matsikkerhet, fattigdomsreduksjon og utvikling, og som vil gjøre lokalsamfunn bedre rustet til å møte de endringene i nedbør og temperatur som vil komme fremover».

 

Frps Carl I. Hagen var den første som foreslo at Norge skulle yte 10 milliarder kroner til Syrias nærområder. Jeg ser ikke det samme paradokset som Hermstad ser. Det er fullt mulig å ha en streng flyktning- og innvandringspolitikk og på samme tid yte stor innsats i de krigs- og klimarammede menneskenes moderland eller nærområder. Det er først i det tilfellet at kostnadene ved å hjelpe og å yte full kompensasjon til mennesker som er rammet av de menneskeskapte klimaendringene, overstiger merprofitten ved ikke å sette i verk tiltak for å redusere Co2 utslippet, at paradokset inntreffer.

 

 

Syria ble i 2009 rangert som nummer 86 av 112 land på prosperity index, jf side 9. I 2010 rykket de opp til 83. plass og videre til 81. plass i 2011, jf http://www.prosperity.com/#!/. Rangeringen for økonomien var 71. plass i 2010 og opp til 57. plass i 2011. I dag er de rangert blant de 6 verste landene i Verden. Hveteproduksjonen var i 2011 og 2012 nesten på nivå før tørken i 2006, jf Hermstads egen kilde Tørke bidro til krigen i Syria. Det er vanskelig å se hvordan et land som klatrer oppover på velstandsindeksen under tørken, kan være så hardt rammet av klimaendringen at de ser seg nødt til å «flykte» til Norge. Derimot virker det mer plausibelt at den langvarige borgerkrigen er hovedårsaken til at de har flyktet til Syrias nærområder.

Uansett om Norge og andre klimautslippsland er rettslig ansvarlig for at bønder i fattige land lider store inntektstap som følge av ekstremvær, er det rimelig at disse så langt som mulig kompenseres for ulempene naturkatastrofene har medført. Dette kan skje ved at de får bedre priser for salg av råvarer og andre produkter, ekspertise og teknisk bistand fra Vesten, lån til næringsvirksomhet og utdannelse. Det er en dårlig løsning at Afrika og Asia "eksporterer" sitt store fødselsoverskudd til Europa. De bør bygge opp ekspertisen i det samfunn og kultur de er oppvokst i og har lært å kjenne.

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
22 dager siden / 2167 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
20 dager siden / 1794 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 1289 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
28 dager siden / 1205 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
13 dager siden / 1111 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
23 dager siden / 1053 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
16 dager siden / 911 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
27 dager siden / 896 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere