Nytt nedsettende begrep man kan slå folk i hodet med: ARTSISME

Den selvutnevnte kultureliten har funnet opp en ny isme som de kan klandre oss alle for: Artsisme, lansert av Dagblad-journalisten Axel Braanen Sterri i denne artikkelen:

-Å spise kjøtt er et like alvorlig moralsk overtramp som rasisme og sexisme.

Og om man klikker på saken, kommer følgende overskrift fram:

-Rasisme, sexisme og artsisme.

Nå har Dagbladet tre områder de kan sette nedsettende betegnelser på folk de er uenig med: Alle kjenner vel til betegnelsen rasisme, som brukes om alt som med en god dose vrangvilje kan oppfattes som kritisk omtale av andre etniske grupper, og sexisme omfatter vel omtrent alle menn som ikke underdanig innrømmer at mannen er roten til alt ondt.

Og nå må vi passe oss dere, vi som spiser kjøtt: Det er i følge Braanen et like alvorlig moralsk overtramp som rasisme og sexisme å spise kjøtt, og det dekkes av følgende nye begrep: Artsisme.

Skal vi le eller gråte av dette tullballet? Artsisme betyr altså at vi utøver rasisme eller sexisme overfor dyr. At vi mener at vi kan spise dem og at vi er et høyere utviklet vesen enn dem. Vel, kan Braanen vise til oppfinnelser som dyr har frembragt? Kan han påvise kunstnere av høy kvalitet blant dyra? Syngende sauer? Teknologiske genier i grisebingen? Kuer som skriver høyverdig litteratur?

Jeg tror for min del jeg tar sjansen på å bli kallt artsist og innrømmer at jeg setter mennesker høyere enn dyr. Og jeg spiser også kjøttet deres må jeg motstrebende innrømme. Ikke for det. Jeg er utrolig glad i dyra våre. Ja, jeg tror jeg kan gå så langt som til å kalle meg en dyrevenn. Vi har både kanin, katt og hund i vår familie. Akvarefisk også. Jeg er også så artsistisk at jeg kan rangere dyra etter intelligens også. Nederst kommer fiskene, som jeg anser som hakket mer intelligent enn planter. Så kommer kaninen. Deretter setter jeg hunden og katten omtrent på samme nivå.

Og tenk på alle de artsistiske dyra, da dere. Mange dyr er jo de reneste rasistene, unnskyld artsistene, og spiser andre dyr. Hvilken frekkhet å opphøye seg slik over andre dyr, da. De burde vel straffes? Løver må jo anses som de reneste kriminelle. Og som likeverdige med menneskene bør de vel stilles for samme domstoler som oss?

En annen og langt alvorligere sak, synes jeg journalisten Maren Sæbøs artikkel om den stakkars lille gutten som ble utstøtt av sin familie er. I hennes øyne er det reinspikka rasisme å publisere en sak som viser en blond, hvit kvinne som redder et døende lite svart barn:

Ung blond kvinne redder døende mørkt barn. Men det er noe som skurrer.

Rystende om Hope - men også en rasistisk stereotypi heter artikkelen, og der de fleste mennesker ser en hjerteskjærende scene, der et to år gammelt utstøtt barn, utarmet av sult og tørst blir tatt tilbake til livet av en omsorgsfull kvinne, ser altså Maren Sæbø kun rasisme og en form for nedsettende journalistikk, spesialtpasset moderne medier, der man formidler stereotyper om afrikanere. Jeg må innrømme at jeg ble sjokkert langt inn i hjerterota over den skremmende kynismen Sæbøs innlegg er preget av. Ikke ett ord om hvor tragisk saken er for den lille, hjelpeløse gutten. ikke ett ord om hvor godt det var å se at han ble reddet - kun spekulative påstander for å ramme dem som tross alt forøker å hjelpe.

Da jeg selv så den lille filmsnutten med den lille gutten for noen dager siden, gikk det lang tid før sorgen over å se hans hjelpeløshet forlot meg. Den traff meg rett i hjerterota, der det gjør aller vondest. Et hjelpeløst barn som ingen vil vite av. Men dette er alstå spekulativt, og bør ikke vises frem, i følge Sæbø, for det formilder stereotyper og bekrefter vårt eget nedsettende syn på afrikanske land.

Vi bør altså ikke vise virkeligheten for barn i verden. Ganske rart å høre dette fra akkurat Dagbladet, som ikke akkurat var tilbakeholdne med å vise bilder av hjelpeløse flyktninger og lidende og døde barn i den sammenhengen. Alle husker vel det hjerteskjærende bildet av Alan som lå død på stranda, druknet under familiens ferd i en usikker båt på vei til Europa.

Hvorfor formidlet ikke dette bildet rasisme og stereotyper? Nei, dette bildet ble anvendt flittig av Dagbladet for å fremme en bestemt innvandringspolitikk og for å påpeke hvor forferdelige vi nordmenn er som ikke har åpne grenser. Døde barn kan altså godt brukes for å ramme oss selv, men døde og lidende barn som viser en tragisk side ved enkelte uutviklede land, de bør sjules, og holdes vekke fra mediene fordi det er rasisme og formidler et steretypt bilde av andre land.

Jeg gremmes. Det er i mine øyne uttrykk for en så skremmende dobbeltmoral, at jeg nesten ikke kan tro at seriøse journalister kan mene noe slikt.

Og så skjønner ikke journalister at de er den yrkesgruppen folk har aller minst tillit til? Nest etter politikere, er det vel.

Men det bekrefter det bildet mange av oss har fått forsterket gjennom det siste året. Det som ikke tjener journalistenes agenda, det skal helst skjules og forties. De tror ikke vi leserne er i stand til å ta imot sannheten. Derfor må de skjule visse forhold for oss.

Jeg ER faktisk skremt.

Sverre Avnskog