Arild Holta

104

Liksombarnevern - et vestlig fenomen

Vi må innse at i den vestlige kultur er det noe svært galt eller mangelfullt i forståelsen av familien.

Publisert: 25. feb 2016

Liksombarnevern eller familieødeleggelse følger de såkalte velferdsstatene (inkludert kommunismen som er en vestlig ide). Troen er at barn enkelt kan bytte familier eller settes på institusjoner. Det er et fenomen som hovedsakelig har vert til stede i forrige århundre.

⋅ Man finner ikke en slik tanke i Bibelen.
⋅ Man finner den heller ikke i evolusjonspsykologien eller evolusjonssosiologien.
⋅ Heller ikke i "den røde tråd" i antropologien, historien, arkologien - det som forteller hva mennesket alltid har vert. Hvilket vi primært kan utlede naturlige rettigheter fra (og derav såkalte menneskerettigheter i kompromiss med makten).

⋅ Moderne signifikant forskning viser at de tre over har rett i at barna har biologisk tilknytning.

Så hvorfor tror man på familieskifte og institusjonsliv i Norge?

Fordi media spyr ut "ekspertenes", LO's og den offentlige partens versjon som handler om hvor flinke og nødvendige disse er relatart til barn - på bekostning av familien. Det høres liksom fagligt og objektivt ut.

I tillegg så kommer pengemakten i dette og moralismen overfor de svake. Det er ikke få tusen som har sitt levebrød og sine karierer i å ødelegge familier eller å "spise" seg inn i familiens funksjoner. Det appelerer også til bedreviterne å fikse der det er såkalte rusproblem eller psykiske problem.

Virker barnevernet?

Så lenge viljen til reell evaluering ikke er til stede, så er det gjerne overgrep man driver med. Overgrep mot menneskets frihetsbehov.

 

 

 

 

http://forskning.no/meninger/kronikk/2009/11/virker-barnevernet

http://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/Virker-tiltakene-i-barnevernet-3800025.html

http://www.hioa.no/About-HiOA/Centre-for-Welfare-and-Labour-Research/NIBR/Publications/Publikasjoner-norsk/Hjelpetiltak-i-barnevernet-virker-de

NIBR-rapport 2006:7: Hjelpetiltak i barnevernet virker de?

«Det synes som norsk barnevern sliter med et paradoks: Barnevernet bruker i stor grad tiltak som vi har lite systematisk, forskningsbasert kunnskap om og som vi ”er usikre på” eller ”tror på” mye ut fra tradisjoner. Disse tiltakene har vært brukt i årtier, og man har verken klart å finne ut nøyaktig hvordan de virker eller klart å sette noe annet i stedet (”nye tiltaksformer”). »

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere