Hans-Jürgen Schorre

1

Klimakrisen etterlyser grønn tro

Skapt i Guds bilde? Homo sapiens er et masseødeleggelsesvåpen uten sidestykke sommed overforbruk og klimagassutslipp truer jordas liv og økosystemer.

Publisert: 25. feb 2016

Dette mener den danske religionshistorikeren Jens-Andre Herbener i boken Naturen er hellig. Klimakatastrofe og religion.

Boken ble behørig omtalt i Vårt Land 7. februar. Selv om kristen­dom og islam er medskyldig i uføret, tror han at religionene kan være svært viktig for en ­global snuoperasjon.

Jeg har lest boken og møtt ­Herbener mens han var i Oslo i forbindelse med lanseringen. Jeg er glad for at han temati­serer religionenes bidrag, både når det gjelder vårt historiske ansvar for grov utnyttelse av naturen og medansvaret for kursendring.

Jeg deler mye av hans bekymring, analyse og religionskritikk. Det siste fra min oppvekst i et lite frikirkelig miljø der sjelers frelse betydde alt og denne verden var lite verd.

Hans beskrivelse av tre «økologiske syndefall» i historien er interessant: starten av jordbruket, overgang til monoteistiske religioner og til slutt den indu­strielle revolusjonen.

Utvilsomt er dette områder som trenger økologisk ­nytenkning. Men Herbener er selv uklar i beskrivelsen av veien fra problemanalyse til handling. Hva betyr det at vi anerkjenner ­naturens egenverdi, viser ­ydmykhet, ærefrykt og ansvarlighet i praksis?

Vi må på alle tre områder lære av våre feil, ta selvkritikk og sette ny kurs. Som kristne må vi gjennomtenke på nytt Bibelens budskap, vår lære og våre verdier på dette feltet. Er det noe vi har oversett, glemt eller feiltolket? Det kreves en kjempedugnad på mange plan.

Kirkemøtet i 1996 oppfordret i saken «Forbruk og rettferd» kristne til å samarbeide med alle mennesker av god vilje. Det har både Den norske kirke og vårt «grønne» økumeniske arbeidsfellesskap bidratt til i mange år.

Det har vokst frem et flott samarbeid mellom mange kirke­lige aktører, og med miljø- og ­solidaritetsorganisasjoner, samt fagforeninger. Gjennom Klimavalgalliansen står vi i tett dialog­ og nettverkssamarbeid og ­arrangerte 19. februar konferansen Broen til framtiden i Folkets Hus i Oslo.

Under fanen «Klimapilegrim 2015» vandret flere tusen mennesker over 60.000 km for klima­rettferdighet som del av en global kampanje i forkant av klima­toppmøtet i Paris. Dit sendte­ vi, som eneste land i verden, en tverreligiøs delegasjon.

Når norske biskoper og imam Ibrahim Saidy kom med et felles budskap, ble dette slått opp i amerikanske medier. Religiøse­ ledere fra hele verden overleverte generalsekretæren for FNs klimasekretariat Christiana­ ­Figueres nesten 1,8 millioner ­underskrifter. Synlig beveget tok hun imot.

Herbener sier at kristendommen har avsakralisert jorden gjennom en ensidig fortolkning av ­bibelversene i 1. Mosebok 1, 26-28: å ­betrakte seg selv som et bilde­ av Gud, underlegge seg jorden og bli mange.

Med dette, sier han, ble det lagt et solid grunnlag for naturens ødeleggelse, som har skutt fart med opplysningstiden, industriell revolusjon, en uhemmet forbrukerkultur og markeds­liberalisme.

Jeg tror han har mye rett i dette­. Vi har glemt at vi er «adam» av «adama». Den hebraiske teksten i 1. Mosebok 2 sier med sitt ordspill at vi er jordmennesker, og at vi skal dyrke og passe Guds hage.

Ledende organer i Den norske­ kirke har i mange tiår målbåret den samme samfunns- og selvkritikken som Herbener. Kirkens grunnlagsdokumenter som ­Diakonipan og Plan for Trosopp­læring, reflekterer nytenkning om dette.

Visjonsdokumentet heter «Mer himmel på jorda», og sier at vi som tjenende kirke skal vise barmhjertighet, fremme rettferdighet og verne om skaperverket.

Ordningen «Vår grønne menighet» inviterer til deltakelse og engasjement både hos kirkegjenger og menighet.

Men Herbener kan ha rett i at det mangler mye inntil «folk flest» har erkjent dette. Fortsatt er politikere indignert over at kirken sier noe om klimarettferdighet og vern om skaperverket.

Muligens oppfatter fortsatt mange at «å herske over jorden» og «å bli mange» er Guds tillatelse­ til naturødeleggelse. Men jeg mener at Herbener, som er en historiker som vil endring, bør fortelle mer om religionenes positive «snuoperasjon» enn å tvære ut historiske feiltolkninger.

Herbener mener at religioners bidrag til en verdirevolusjon og et paradigmeskifte i vårt syn på naturen kan være svært viktig.

Han siterer i bokens epilog ­historieprofessoren Arnold Tøynbee: «Den nåværende trusselen mot menneskehetens overlevelse kan bare fjernes gjennom en revolusjonerende endring av det enkelte menneskes hjerte. Denne endringen av hjertet er nødt til å være inspirert av religion for å skape den viljestyrken som er nødvendig for å omsette besværlige nye idealer i handling».

Det er nettopp det kirken vil ­bidra med ved å knytte vårt engasjement til kjernen av vår kristne tro. På nettsiden gronnkirke.no er det publisert et teologisk grunnlagsdokument for kirkens engasjement.

Jeg håper at mange, troende og tvilende, vil lese og reflektere over det. Vi trenger å snakke om vårt gudsbilde, vårt menneske- og natursyn, om frelsens kosmiske betydning, fremtid og håp.

Det var en sterk opplevelse å oppleve slutten på NRKs salmemaraton november 2014. Like etter midnatt synges den siste salmen i den nye salmeboka, skrevet av Eyvind Skeie.

Salmebokas siste ord formidler nettopp vår tro på jordens forvandling og kirkens vilje og forpliktelse til ikke å flykte fra verden, men å kjempe for rettferd og skaperverk med alle mennesker av god vilje:

«Jeg tror på jordens forvandling, en gang, en tid, et sted. En fremtid hvor Guds himmel til jorden senkes ned. En evighet av glede, da alt det vakre her. Blir løftet i Guds klarhet og stråler bedre der.

Jeg flykter ikke fra verden, den jord som en gang falt. Er båret av de hender som skal fornye alt. Jeg vet at Jesus lever! Jeg tror at Herren Krist Når alle håp er ute skal stige frem til sist.»

Først publisert i Vårt Land 25.2.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Kirka ligner mer og mer på en miljøorganisasjon.

Publisert over 3 år siden

Vi hadde lenge gledet oss til å besøke Nidarosdomen, men  denne søndagen vi besøkte kirken var grønn, ingen vanlig preken fra bibelen. Den var gjort om til en grønn røverhule.

Ja den grønne bølgen har blitt en ny religion for mange.

Dette har jeg skrevet i et innlegg for en tid tilbake.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat5/thread11613934/

Kommentar #2

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Global bærekraftig tro

Publisert over 3 år siden
Hans-Jürgen Schorre. Gå til den siterte teksten.
Boken ble behørig omtalt i Vårt Land 7. februar. Selv om kristen­dom og islam er medskyldig i uføret, tror han at religionene kan være svært viktig for en ­global snuoperasjon.

Godt innlegg. - Her er du ved kjernen av en moderne religionsforståelse, etter mitt skjønn. - Det handler om å erkjenne, at religiøs sannhet ikke er absolutt, - men snarere relativ! - Og at det ligger i religionene å inneha en kraft som er den  sterkest kraft i forhold til å sivilisere våre samfunn.

Det medfører å se på guddommelige åpenbaringer som en fortløpende og fremadskridende prosess. Noe som faktisk medfører å kunne gi sin anerkjennelse til alle de tidligere religionsordninger som har brakt våre sivilisasjoner fremover!  At alle de store religionene har vært guddommelige i sitt opphav, selv om vi i dag ser at flere av deres tanker var beregnet for en annen tid, og skaper stor uro i vår egen tid.

---------

Vi ser likevel, at religionenes grunnprinsipper er i fullstendig harmoni, og deres mål og hensikt peker mot det samme målet. Deres trossetninger er nærmest fasetter av "den ene sanne læra" fra evighet til evighet. Men avvikene i læresetninger, som IKKE passer inn i vår nye felles fremtid, skaper unødvendig mye støy i dag.

Jeg tror det handler om å forstå, at religionene representere suksessive stadier i samfunnets åndelige utvikling, og at det vi trenger i dag er forskjellig fra det samfunnene trengte  andre steder på kloden - under helt andre forhold! -

Av denne grunn har jeg personlig tilegnet meg læresetningene fra den yngste verdensreligionen, bahai. Den bygger på alt som har vært sendt ned til menneskene tidligere, samtidig som den viser meg vei inn i en ny fremtid, der etikken og læra blir global i sitt nedslagsfelt.

Jeg tenker ofte på denne linken til "History Timeline of World Religions and its Founders" 

Den formidler hvor mye religiøs nyteking som har skjedd bare siden 1850! Så lærer vi å lytte til hverandre og forenes på tvers, tror jeg det er utrolig hva vil vil evne å få til på den veien du skisserer.

mvh  Mette (dessverre gikk maskinen løpsk når jeg ville linke, men denne overskriften burde holde til å finne kilden)


Kommentar #3

Heidi Terese Vangen

58 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Jeg skrev i 2011 bacheloroppgave i religionsvitenskap om Dnks miljøengasjement og oppdaget at få talspersoner knyttet miljøengasjementet opp mot frelsen i Jesus Kristus. Symptomatisk ble det sagt (jeg husker ikke av hvilken teolog) at kristen skapelsesteologi og tanken om forvalteransvaret kunne fungere som et nyttig tilleggsperspektiv til sekulære perspektiver i et felles engasjement for klimasaken. Veldig stusselig, syntes jeg! Heldigvis har det skjedd en forbedring de siste årene der enda flere taler ut fra det kristne kjernebudskap. Da reduseres ikke klimasaken til en hvilken som helst populistisk bølge kirken har slengt seg på, men det viser at omsorg for skaperverket er en del av disippelskapet. Det kan kanskje også berolige skeptikerne om de hører klimaengasjementet ikke som en slags sidebeskjeftigelse til kirkens ansatte, men får lov til å se det større bilde, der engasjementet ses som uløselig knyttet til kristussentrert forkynnelse, i motsetning til "nytttige tilleggsperspektiver" eller teologer som later som de er naturvitere.

Kommentar #4

Sigbjørn Olsen Sønnesyn

2 innlegg  45 kommentarer

Yes!

Publisert over 3 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.
Da reduseres ikke klimasaken til en hvilken som helst populistisk bølge kirken har slengt seg på, men det viser at omsorg for skaperverket er en del av disippelskapet. Det kan kanskje også berolige skeptikerne om de hører klimaengasjementet ikke som en slags sidebeskjeftigelse til kirkens ansatte, men får lov til å se det større bilde, der engasjementet ses som uløselig knyttet til kristussentrert forkynnelse, i motsetning til "nytttige tilleggsperspektiver" eller teologer som later som de er naturvitere.

Heilt einig, Heidi Terese! Eit kristent (cluet ligg i namnet!) engasjement for miljøet må springe ut frå at alt vart til ved Kristus, og utan han vart ikkje noko til. Det som vart til i han var liv, og livet var lyset for menneska – det er gjennom respekt for livet som heilskap at me kan verne om skaparverket i lys av Guds skapar- og frelsargjerning i Kristus. Slik kan ein også unngå at klimaengasjementet leiar til politiserte kyrkjer, der sekulære politiske meiningar for ei for dominerande rolle. 

Kommentar #5

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Er naturen hellig?

Publisert over 3 år siden
Hans-Jürgen Schorre. Gå til den siterte teksten.
Jeg deler mye av hans bekymring, analyse og religionskritikk. Det siste fra min oppvekst i et lite frikirkelig miljø der sjelers frelse betydde alt og denne verden var lite verd.

Hans beskrivelse av tre «økologiske syndefall» i historien er interessant: starten av jordbruket, overgang til monoteistiske religioner og til slutt den indu­strielle revolusjonen.

Utvilsomt er dette områder som trenger økologisk ­nytenkning. Men Herbener er selv uklar i beskrivelsen av veien fra problemanalyse til handling. Hva betyr det at vi anerkjenner ­naturens egenverdi, viser ­ydmykhet, ærefrykt og ansvarlighet i praksis?

Vi må på alle tre områder lære av våre feil, ta selvkritikk og sette ny kurs. Som kristne må vi gjennomtenke på nytt Bibelens budskap, vår lære og våre verdier på dette feltet. Er det noe vi har oversett, glemt eller feiltolket? Det kreves en kjempedugnad på mange plan.

Her var det mye rart.

Antyder Schorre at jorden er viktigere enn sjelers frelse ?

Gud sa vitterlig at vi skulle legge jorden under oss og råde over dyr og natur...Men her snakkes det om jordbruk og industri som om dette er synd mot jorden.

Et annet ord fra Bibelen:"En sjel er mer verd enn hele verden"....

Dette blir helt feil fokus. 

Kommentar #6

Anders Jelmert

0 innlegg  147 kommentarer

Bærekraftig dommedag.

Publisert over 3 år siden

Storartet!

Her må DNK, (kanskje gjennom bispemøtet) snarest nedsette en hurtigarbeidende komite som kan gå i gjennom Joh. Åp. Den oppmerksomme leser vil innse at Guds plan for den store finalen  hverken er i henhold til arbeidsmiiljøloven, eller i samsvar med god forvaltningsskikk.

Og tredelen av stjernene (de gjenværende)  som stadig kastes ned på jorden? Det er riktignok en artig regressjon ( jeg har en mistanke om at forfatteren/forfatterne i likhet med leseren nokså raskt kommer ut av tellingen, men det kan da umulig være bra for miljøet med alle disse stjernene til stadighet?)-  

Store og viktige miløhensyn er helt åpenbart ikke tatt hensyn til. Dette må det da være mulig å få til uten så mye ild, røyk og svovel?...

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere