Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

En palestinsk Mandela?

Finnes det en palestinsk Mandela som kan skape fred med Israel?

Publisert: 25. feb 2016

‘Free Nelson Mandela’ var det store slagordet­ på 1980-tallet. Så slapp faktisk sør-afrikanske myndigheter ham fri, og han skapte fred og forsoning.

For fem år siden fikk jeg se et lignende slagord på den israelske sikkerhetsmuren ved Kalandia sjekkpunkt: «Free Barghouti», sto det. Det slo ned i meg: Kan han være en palestinsk Mandela? Jeg er ikke den eneste som har tenkt det – helt siden 2006 har israelere argumentert for at han bør slippes fri av slike grunner.

Alle vet at Mahmoud­
Abbas (80) snart må pakke sammen som palestinsk president. Ingen vet hva som da skjer. Den gamle eliten som ble importert sammen med Arafat fra Tuni­sia etter Oslo-avtalen, ønsker nok fortsatt å holde på makten. Men folk er rett og slett dønn lei dem, og ser seg om etter andre ledere.

Meningsmålinger viser at to tredjedeler ønsker at Abbas ­trekker seg – og at han ville tapt om han stilte til valg. Marwan Barg­houti er den som vinner på de fleste meningsmålingene. Den siste, fra desember i fjor, gir ham 30 prosent oppslutning. Det er oppsiktsvekkende høyt tatt i ­betraktning at han sitter i ­israelsk fengsel med livstids­-
dom, og derfor ikke er noen realistisk­ kandidat.

Og det er her Mandela-sammenligningen blir interessant. De i Israel som seriøst ønsker en avtale med palestinerne, sier at de mangler en partner å slutte fred med. Kan det tenkes at Israel slipper Barghouti fri for å få en palestinsk president de kan gjøre en avtale med?

I den ville fjellkløften Wadi Auja nordøst for Ramallah har jeg flere ganger fått utpekt hulen der Barghouti gjemte seg for israelerne i 2002. Den ligger midt oppe i en flere hundre meter høy loddrett fjellvegg.

Men Barghouti savnet familien,­ og tok en tur hjem til Ramallah. Israelske soldater gjemte seg i en ambulanse og snek seg fram til huset. Han ble brakt til Israel og stilt for retten der. I rettsaken­ nektet han å forklare seg. Han fastholdt palestinernes rett til væpnet kamp, men tok avstand fra angrep på sivile. Han ble dømt til livstid for delaktighet i drap på fem sivile israelere.

Barghouti hører ikke til Arafats­ krets som kom fra ­utlandet i 1994. Han er vokst opp ved Ramallah, og gjorde seg bemerket som ­lokal leder i den første inti­faden på slutten av 1980-­tallet. Han kom riktignok tilbake fra Jordan i 1994 – etter at Israel hadde ­deportert ham dit. 
 Allerede før 2000 ble han ­betraktet som en mulig utfordrer til Arafat. Som leder av Tanzim – Fatahs væpnede fløy – under den andre intifadaen, var han den reelle militære kommandanten på palestinsk side – inntil israel­erne altså tok ham.

Så hvorfor skulle israelerne ha noen interesse av å sette fri en som de betrakter som en farlig terrorist? De kan selvsagt ikke gjøre noen avtale med ham om at han skal slippe ut dersom han etterpå viser seg medgjørlig. Noe slikt ville bokstavelig talt gjøre ham død som palestinsk leder.

Begrunnelsen måtte være at Israel er tjent med at palestinern­e får en leder som har autoritet og som det går an å forholde seg til. Barghouti er den eneste kandidaten fra Fatah som samler noen oppslutning på meningsmålingene. Den som kommer på annen­plass, er Hamas-leder Ismael Haniyeh. Det burde ikke være tvil om hvem av de to Israel foretrekker.

Barghouti har riktignok fra fengslet oppfordret til en tredje­ intifada. Men han er tilhenger­ av tostatsløsningen – slike begynner­ det å bli vanskelig å finne på palestinsk side.

Uten noen klar kandidat som etterfølger, vil Mahmoud Abbas avgang som president utløse kaos. Makt­kampen mellom Fatah og Hamas­ på Vestbredden vil komme til syne, og Fatah vil være i indre oppløsning.

Vi skal kanskje likevel merke oss Mahmoud Dahlan, Fatahs tidligere sikkerhetssjef i Gaza. Han fikk 6 prosent på meningsmålingen i desember. Dahlan måtte forlate Palestina etter å ha kommet i konflikt med Abbas. Nå sies det at Egypts president Sisi har tatt ham under sine vinger, og ønsker å skyve ham fram som samlende palestinsk leder.

Men mest sannsynlig blir det en maktkamp som bare vil ha ett sikkert utfall: Hamas vil styrke seg, og andre islamistgrupper vil ha muligheten til å etablere seg i maktvakuumet som oppstår. En titt over grensen til Syria viser hva man kan risikere dersom palestinerne ikke får en samlende leder.

Så kanskje «Free Barghouti» ikke er det dummeste slagordet for Israel?

Først publisert i Vårt Land 25.2.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Odd Sverre Hove

80 innlegg  555 kommentarer

Nei

Publisert over 3 år siden

En bloddryppende jøde-morder og leder for Tanzims terrorister kan nok ikke aksepteres som en ny Mandela.

Kommentar #2

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Begrunnelsen måtte være at Israel er tjent med at palestinern­e får en leder som har autoritet og som det går an å forholde seg til. Barghouti er den eneste kandidaten fra Fatah som samler noen oppslutning på meningsmålingene. Den som kommer på annen­plass, er Hamas-leder Ismael Haniyeh. Det burde ikke være tvil om hvem av de to Israel foretrekker.

Jeg er virkelig i tvil om hva Israel vil velge. Det kan virke fristende med Barghouti, men jeg er redd Israel vil foretrekke palestinsk oppløsning med Haniyeh i stedet. Israels militær-industrielle-hysteri får ikke utløp på annen måte.

(Moderator2 har fjernet flere setninger som generaliserer ut fra gruppetilhørighet, i strid med retningslinjene)

Kommentar #3

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Jeg ser ikke Israel eller jødene som ansvarlige for holocaust. Jeg frykter at de kommer til å gjenskape en lignende situasjon om de ikke vender seg til andre tanker, skifter spor og velger en politikk bort fra sitt nasjonale traume. Først da vil de eventuellt bli ansvarlige i en ny situasjon. Men det gamle holocaust var aldri jødenes feil. Jeg hater ingen. 

Kan du ikke heller skrive om Netanyahus fredsplan?

(Moderator 2 har fjernet et sitat til en slettet kommentar)

Kommentar #4

Daniel Hisdal

57 innlegg  2194 kommentarer

Dette tror jeg vil skje

Publisert over 3 år siden

Hva med å se litt på hva Bibelen sier? Delingen av Israel, hvor man gir palestinerne et eget land, kommer til å innlede den absolutte endetiden. Hvem det er som er sjef for palestinerne har lite å si. Det har langt mer å si hvordan verden ser på Israel. Hvis Israel står alene uten USA, noe som vil skje når Clinton blir president (jfr uttalelser hun har hatt tidligere), vil veien til tvungen splittelse av landet være uungåelig. Bibelen forteller at dette er noe Gud ikke vil la gå ustraffet. Avtalen mellom Israel og palestinerne vil være at palestinerne får sitt eget land, mens Israel (jødene) får bygge tempelet sitt der det hører hjemme. Dette vil være en avtale som kun vil bli respektert i en kort periode...

Kommentar #5

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Daniel Hisdal. Gå til den siterte teksten.
Hva med å se litt på hva Bibelen sier? Delingen av Israel, hvor man gir palestinerne et eget land, kommer til å innlede den absolutte endetiden.

Som om ikke konflikten allerede hadde nok religiøst vanvidd innblandet?

Kommentar #6

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Hvor mange?

Publisert over 3 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Så kanskje «Free Barghouti» ikke er det dummeste slagordet for Israel?

Barghouti er dømt for drap på 5 mennesker og sitter i fengsel på livstid. Han ser ut til å være spiselig for Rimehaug.

Breivik er dømt for drap for 77 personer og sitter i fengsel for livstid. Han er ikke spiselig for Rimehaug.

Da lurer jeg på: Hvor går drapsgrensen for Rimehaug. Er det midt i mellom, 41?

Kommentar #7

Odd Sverre Hove

80 innlegg  555 kommentarer

Holocaust-invertering

Publisert over 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg ser ikke Israel eller jødene som ansvarlige for holocaust.

Det er ikke avgjørende hva du selv hevder at Du mener, Njål Kristiansen, men det avgjørende er det Du faktisk skriver i kommentar # 2 ovenfor. For der skriver du slik:

... jeg er redd Israel vil foretrekke palestinsk oppløsning med Haniyeh i stedet. Israels militær-industrielle-hysteri får ikke utløp på annen måte. Slik vil de få gjenoppleve holocaust i en ny tid, og jeg er tvilende til at de klarer å gi slipp på det tankegodset. Holocaust er hva de kan, det er der deres begrensninger ligger, men også mulighetene til å føle seg som et sterkt herrefolk. Slik blir hevnen over verden fullbragt.

For det første skriver du her at Israel lider at et «militær-industrielt hysteri» – som ikke får utløp på annen måte enn ved «palestinsk oppløsning med Haniyeh».

«Hysteri» er betegnelse på en psykiatrisk diagnose preget av irrasjonelle vrangforestillinger. «Palstinsk oppløsning med Haniyeh» er rar og ubegrupelig språkbruk, men betyr antagelig at Selvstyremyndigheten snart bryter sammen og at Hamas så overtar.

Og din påstand er altså at det er Israel som iverksetter dette palestinaarabiske sammenbruddet.

Men den påstanden rammes av følgende punkt i EUs offisielle antisemittisme-definisjon («Ottawa-definisjonen»), sitat:

Å fremsette løgnaktige, dehumaniserende, demoniserende eller stereotypiserende påstander om jøder som sådan eller om jødisk kollektiv makt – så som for eksempel (men ikke bare) myten om en jødisk verdenskonspirasjon eller mytene om jødisk mediekontroll, finanskontroll, regjeringskontroll eller kontroll over andre institusjoner.

For det andre skriver du at det påståtte israelske hysteriet vil føre til at Israel «får gjenoppleve holocaust i en ny tid». I kraft av elementær logikk innebærer dette at du beskylder Israel for å påføre seg selv et nytt holocaust.

Du føyer endog til at du stiller deg «tvilende til at de klarer å gi slipp på dette tankegodset». «Holocaust er hva de kan, det er der begrensningen deres ligger», får du8 deg til å skrive. Og på toppen av dette føyer du til det aller verste: At det er der Israels mulighet «til å føle seg som et sterkt herrefolk», ligger.

Det er dette som er holocaust-invertering.

«Å invertere» betyr «å snu på hodet» eller «å vrenge bak frem». Holocaust-invertering er å snu det faktiske holocaust på hodet, eller å vrenge det bak frem, slik at offeret, Israel og/eller jødene, forvrenges til å defineres som holocaust-utøvere. Holocaust-invertering er å tilskrive Israel nazi-terminologi.

Og OBS: Du skriver hele tiden ikke i fortid om det historiske holocaust, men i futurum om et fremtidig holocaust, som du uten forbehold tilskriver Israel.

Her kolliderer du mede et brak med inverterings-forbudene i Ottawa-definisjonen, sitat:

Noen eksempler på hvordan antisemittisme kan manifestere seg med hensyn til staten Israel (idet en tar hensyn til konteksten forøvrig): Å bruke symboler og bilder assosiert med klassisk antisemittisme. Å sammenligne aktuell israelsk politikk med nazi-politikk.

Konklusjon: Den faktiske ordlyden i Njål Kristiansen kommentar # 2 er ifølge Ottawa-definisjonen av 2005 antisemittisk.

Kommentar #8

Daniel Hisdal

57 innlegg  2194 kommentarer

Hva mener du

Publisert over 3 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Som om ikke konflikten allerede hadde nok religiøst vanvidd innblandet?

med dette?

Kommentar #9

Pål Georg Nyhagen

192 innlegg  1811 kommentarer

De teologiske trollsplinter som sprer seg på begge sider av en konflikt

Publisert over 3 år siden

Man bør være ytterst forsiktig med å legge et langt på vei synshemmende teologisk slør over krenkelser, undertrykkelse, terror, krig og vold. Her står man i fare for å miste av syne nettopp det man er satt til å forvalte. Ikke sjeldent kan slike religiøse overbygninger fungere som legitimering av det onde og det demoniske selv; reddsomt nok i det godes og Guds navn. Dette gjelder for øvrig parter på begge sider av denne konflikten. Historien som fyller de ca 2 000 år som har gått siden Jesus fysisk gikk her på jorden er full av skrekkelige kriger, elendighet, terror, omfattende menneskeslakt, drap, den groveste tortur, menneskeforakt og elendighet. Hva som i etterkant eventuelt er straffet eller ikke av Gud her er det naturligvis ikke vår oppgave å påpeke. På den annen side, så bør man overveie hva dette straffende gudsbilde sier om Kristus og den Hellige Treenigheten.

Kristus, qua Guds Ord, er å anse som et kim i GTs tekster. At Kristus dermed skal være innbakt i de ord som de straffende gudsbilder males opp med, og hvor skrekkelige kriger i dag blir et av flere sterke virkemidler som Gud selv iverksetter, blir samtidig mildt sagt å motsi samme Kristus.

Vår oppgave er å forvalte og forsøke å realisere de oppgaver som Gud har gitt mennesket som ledd i den fortsatte skapelsen. Innbakt her ligger ansvaret for at menneskeverdet blir respektert, ikke minst i Guds navn.

Og til slutt, for god ordens skyld: Israel har all rett og plikt til å forsvare seg og beskytte sitt folk. Noe helt annet er den ekspensive og etnisk tvilsomme politikken som føres på visse områder. Men dette siste er dessverre en konsekvens av den eldgamle polariseringen som mange sterke krefter på begge sider bruker ressurser på å opprettholde, og sågar kontinuerlig forsterker. Ikke minst via støtte fra politiske og religiøse grupperinger internasjonalt.

Fra vondt til verre: Noen aktive fraksjoner vil gjerne presse frem tolkninger av konflikten som en religionskrig med sterke etniske undertoner. Og ser langt på vei dessverre ut til å ha en viss suksess. Religiøse tolkninger som bidrar til å legitimere vold, undertrykkelse, og videre legitimerer et gradert menneskeverd, er ingen del av noen løsning, men en vesentlig del av problemet, som dermed aldri kan løses. Nettopp fordi man enøyet eller blindt henviser løsningen til en abstrakt guddommelig udiskutabel autoritet som kan benyttes til hva det skal være her.

Så lenge trollsplintene til de grader er  spredt, spres og dyrkes slik vi er vitne til i denne konflikten, så slipper i hvert fall ikke den ene og sanne Guds Ord til her: Det forvrenges til det ugjenkjennelige.

Man må finne politiske løsninger som bygger på menneskeverdet og menneskerettighetserklæringen. Her kommer reliigionen inn som bekreftende og vital puls. Den tro og religion som avviser dette, annulerer samtidig sin rett til å delta i prosessene til fred. Man skal elske sin neste, fordi han og hun er som deg selv.

Kommentar #10

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Fra vondt til verre: Noen aktive fraksjoner vil gjerne presse frem tolkninger av konflikten som en religionskrig med sterke etniske undertoner. Og ser langt på vei dessverre ut til å ha en viss suksess. Religiøse tolkninger som bidrar til å legitimere vold, undertrykkelse, og videre legitimerer et gradert menneskeverd, er ingen del av noen løsning, men en vesentlig del av problemet, som dermed aldri kan løses. Nettopp fordi man enøyet eller blindt henviser løsningen til en abstrakt guddommelig udiskutabel autoritet som kan benyttes til hva det skal være her.

Denne gang måtte jeg trykke bra-knappen under Nyhagens kommentar!

Kommentar #11

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Odd Sverre Hove. Gå til den siterte teksten.
Konklusjon: Den faktiske ordlyden i Njål Kristiansen kommentar # 2 er ifølge Ottawa-definisjonen av 2005 antisemittisk.

Her velger du å ta opp i deg og gjøre deg til talsmann for et propagandistisk israelsk syn på saken. Jeg tror Israel er riktig plassert på kartet. Jeg er sikker på at det var riktig å gi landområdet til Israel i 1947, og at dette ikke skal rokkes ved. 

Når det gjelder dagens politikk er jeg meget sterkt tvilende. Jeg lar ikke definisjoner hindre meg i å mene at Israel står i fare for å vanstyre seg inn i en like stor katastrofe som de opplevet en gang i historien. Med den ødeleggende linje som dagens regjering følger, hvor palestinaspørsmålet ikke en gang er en del av regjeringens horisont, ser jeg ikke for meg at denne regjering skal være i stand til å skape noe som ligner fred. Samtidig har jeg ikke skrevet noe annet enn det som daglig står i Israels sensurerte presse fra dag til dag. Jeg gir uttrykk for den bekymring som mange israelere deler, som de demonstrerer mot, som de er høylytte på må komme til opphør. 

Men du velger altså å gå i fellen og bli stående der. Det er lenge siden sterke krefter i Israel innså at dette ikke er en farbar vei. Landet drives mer og mer inn i de ekstremes hender. Det politiske sentrum flyttes mer og mer inn i handlingsrommet til de som vil gjenreise på palestinsk jord uansett hva folkeretten, FN og internasjonale politikere sier. Du må gjerne komme både med storsleggen og dampveivalsen, denne israelske propagandaen du velger å være et offer for biter ikke på meg. 

Ja, det israelske politiske miljø er hysterisk. Hver gang det dukker opp en fjerde varamann med jødisk bakgrunn til kommunestyret i Anytown, Kansas, får det førstesideoppslag i Jerusalem Post. Alt som er jødisk i verden forsvares selv om det ikke er bra for noen. President Obama og andre som står opp mot Israel hudflettes for den minste detalj. Du faller selv for samme grep; Israel er hevet over kritikk. 

Jeg ønsker at Israel skal komme seg ut av fortiden og over i en ny tid med fred med palestinerne. Jeg gidder ikke en gang å diskutere en én- eller tostats løsning, for det er for mange løse ender til at det går an å si hvor dette vil ende. Først må det velges en ny regjering med uttalt fredsvile, med evne til å samle de krefter i folket som vil løse opp den låste situasjonen, og så får vi se hva man kan få til. Siden situasjonen heller ikke er bedre på palestinsk side er det enda et sett med variabler som skal falle på plass der. 

Jeg lever i et fritt land og velger å være åpen og ærlig på hva jeg mener. Folkeslagene i Midt-Østen må våkne opp til å finne ut av det med hverandre, og samle seg om de minst 90% de er enige om, og skape en ny tid for sine land. Dette gjelder i særlig grad Israel og Palestina. Charaden har vart lenge nok og har kostet verden nok blod og penger. Det er opp til partene å få løst denne konflikt over alle konflikter.

Den som er mest fredsvennlig av dem, kan sende opp den første fredsdue. Den andre parten skyter den ned. 

PS Du svarte ikke på spørsmålet om Netanyahus fredsplan.

Kommentar #12

Odd Sverre Hove

80 innlegg  555 kommentarer

Ottawa-definisjonen

Publisert over 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
denne israelske propagandaen du velger å være et offer for biter ikke på meg

Ottawa-definisjonen av 2005 er ikke israelsk propaganda, men EUs offisielle definisjon av anti-semittisme.

Definisjonen ble vedtatt av EUs kommisjon for Fundamentale Rettigheter (FRA) under et møte i Ottawa i november 2005.

Israel er ikke medlem av EU og var ikke representert ved Ottawa-møtet.

Innleggene Dine på denne tråden beviser at Du har bestemt deg for å ignorere all fare for å legge jødehat til grunn for overveielsene om fred i Midtøsten. Men ignorering av faren for jødehat er samtidig per definisjon å blokkere den eneste eksisterende veien til fred i Midtøsten. For i Midtøsten blir det ikke fred før partene har omvendt seg fra antisemittisme.

Kommentar #13

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Odd Sverre Hove. Gå til den siterte teksten.
Innleggene Dine på denne tråden beviser at Du har bestemt deg for å ignorere all fare for å legge jødehat til grunn for overveielsene om fred i Midtøsten. Men ignorering av faren for jødehat er samtidig per definisjon å blokkere den eneste eksisterende veien til fred i Midtøsten. For i Midtøsten blir det ikke fred før partene har omvendt seg fra antisemittisme.

I dag er det ingenting som tyder på at Israel kommer til å skape fred i Midt-Østen. Den fred det er mulig å få til er en omforent avtale mellom partene, hvis ikke Israel knuser palestinerne først. Det vil være det minst ønskelige scenario. 

Man må legge bort religionen. En fred vil ikke være basert på noe religiøst dokument. Den vil heller ikke være basert på historien, men skapes for fremtiden den dagen partene ser seg tjent med det. Inntil videre er de fornøyd med å leve i krigslignende tilstander. Israel får sitt forsvarbudsjett delvis betalt av USA og sutrer over at bevilgningene er for lave. Palestinerne får støtte fra andre arabiske land. Stopper støtten kan det bli fred. Så lenge andre betaler ufreden vil den bestå. 

Du kan godt kalle det å ignorere. Jeg har ikke tenkt å la meg imponere av vakre ord som ikke er basert på virkeligheten. Nå må partene komme ned på jorden å begynne å ta fatt på de reelle problemene de har med hverandre. Man kan ikke løse alle på en gang. Gjennom dialog kan de må løses ett for ett til en helhetlig mosaikk av fredelig sameksistens og praktisk tiltak for å bygge gode relasjoner og det samfunn de kan leve med i fremtiden. Dogmatikken må parkeres til fordel for praktiske tiltak. 

Og la meg legge til; hvis Ottawakonvensjonen skaper et diplomatisk rom for hva som skal kunne sies og ikke om Israel og andre i en fri verden, eller skaper grunnlag for urett mellom folkene vil jeg ta avstand fra den. Jeg kjenner ikke denne konvensjonen annet enn fra omtalen her og nå, men hvis den skaper et internasjonalt klima for undertrykkelse av andre til fordel for israelere, er jeg i mot. Vi er alle like. Israelere er ikke likere enn andre. 

Kommentar #14

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Og la meg legge til; hvis Ottawakonvensjonen skaper et diplomatisk rom for hva som skal kunne sies og ikke om Israel og andre i en fri verden, eller skaper grunnlag for urett mellom folkene vil jeg ta avstand fra den

Tiltredes!

Kommentar #15

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Takk. Jeg har tenkt litt på dette siden i går. Bestemmelsens ånd ligner veldig på tyrkernes holdning til folkemordet på armenerne. De vil komme til å smekke lanke til statsledere som kaller en spade en spade. De store diktaturene skal også ha seg frabedt at noen sier noe ufordelaktig om dem. Enkelte er så omnipotente at de ikke en gang tåler at man tildeler en Nobels Fredspris til en innbygger de ikke selv liker. Adferden kan bli så stygg at man ekskluderer andre lands ledere fra sitt selskap. Når kansler Merkel og statsminister Cameron oppfordres til å stå pent nede ved døren til de blir kallet over til andre siden av rommet hvor lederens skrivebord står er vi fort over i paralleller som Etiopias Haile Sellassie og Chaplins Diktatoren. Jeg tror dette er feilslått samme hvor mye jeg respekterer et folks lidelse betyr ikke det at man kan lage internasjonale avtaler som forbyr andre å snakke om den som man finner korrekt. En slik handling kan lett bli et skalkeskjul for uvennlige handlinger som man ikke skal kunne ta opp med hverandre. 

Nå er ikke Israel tilsluttet domstolen i Haag, men det måtte jo bli helt feil om man skulle drive en slik tankegang så langt at selv ikke en domstol kunne omtale en sak med dens rette navn. Jeg kan ikke se for meg en siktelse hvor viktige ord er erstattet med et *piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip*. Det finnes jo også krefter, særlig i Spania, som er interessert i å utstede siktelser mot israelske ledere som Netanyahu. Praksis er litt endret siden Pinochets dager, men det er et signal fra verden om at man ikke gouterer hva som helst uten å reagere i tillegg. Så vidt jeg vet er den israelske statsminister lett selektiv på hvor han reiser for ikke å havne i juridisk trøbbel til tross for diplomatstatus. 

La oss si at jeg tror jeg følger rimelig godt med på hva som skjer i verden. Jeg følger flere aviser, deriblandt et par israelske. Når jeg ikke har visst om Ottawakonvensjonen før i går til tross for at den har eksistert i flere år, kan det bety at den er blitt en sovende konvensjon? At man rett og slett innså hvor håpløst den ble og at man har valgt å ikke ta den til følge og la den virke i hverdagen? 

For øvrig kan det godt tenkes at Barghouti er et godt valg for palestinerne til å ordne opp på deres side, men jeg heller mer i retning av at Israel ikke ønsker en verdig motstander og vil filibustre saken til det er for sent i hans tilfelle. 

Kommentar #16

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

På den ene siden og på den annen...

Publisert over 3 år siden

Dette er åpenbart en tråd der grenser krysses og nye allianser oppstår. Har trykket liker på Hermod Herstad sin kommentar #6. :)

Har også anerkjent Rimehaug sitt innlegg. Men det skulle bare mangle. Han skriver som vanlig innsiktsfullt og opplysende.

De mest ensporede isralevennene (jeg er selv venn av Israel) må akseptere at også palestinerne har rett til væpnet kamp mot sine okkupanter. Jeg kjenner ikke saken mot Barghouti, og om hans involvering i det han er dømt for kan sees på som en slik militær kamp – eller om det var ren terrorisme mot sivile.

I følge Rimehaug står mannen for en slik linje. "Han fastholdt palestinernes rett til væpnet kamp, men tok avstand fra angrep på sivile." Og videre: «Barghouti har riktignok fra fengslet oppfordret til en tredje­ intifada. Men han er tilhenger­ av tostatsløsningen – slike begynner­ det å bli vanskelig å finne på palestinsk side.»

Israel har tidligere vist at de kan søke pragmatiske og overraskende løsninger. Slik sett ville det ikke forundre om de nettopp gjør som Rimehaug antyder og slipper mannen fri. Men dog, det er antakelig ikke særlig sannsynlig.

Poenget både for israelere og for palestinere – og for alle oss andre må jo være at det kan bli varig fred i området. Men dess lenger unna konflikten en kommer, dess mer kompromissløse kan det synes som alt folk blir – på begge sider. Dersom norske israel- og palestinavenner skulle sette seg ned og forhandle fram en løsning, vil det garantert aldri blir fred i Midtøsten.

Kommentar #17

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Israel har tidligere vist at de også søker pragmatiske løsninger. Slik sett ville det ikke forundre om de nettopp gjør som Rimehaug antyder og slipper mannen fri. Men dog, det er antakelig ikke særlig sannsynlig.

Alt tyder på at disse tider ikke er preget av pragmatisme. Meldingene går ut på at de ortodokse får mer og mer innflydelse gjennom partier som har gitt dem makt. Samtidig er det ikke en gang en del av regjeringsplattformen at man skal arbeide for fred med palestinerne. Ser du på retorikken selv de fremste politikere bruker ligger mye av den i sjiktet hvor vi ville gitt guttungen en ørefik om han hadde snakket slik til faren sin. Noen kritikere skriver om fru Netanyahu at hadde Michelle Obama oppført seg likedan som henne hadde presidenten vært nødt til å gå av eller bli kastet av Kongressen. I dag ser det ut til at israelsk politikk er inne i en periode hvor den råtner på rot. Mange må ta seg selv i nakken for et sunnere politisk klima hvor man begynner å ta fatt på store utfordringer som ikke blir løst. Bosetningspolitikken virker ikke befordrende på fred, for å nevne ett eksempel. 

Mirakler har skjedd også etter bryllupet i Kanaan men muligheten for dette er ikke det som først og fremst kommer i mot en i israelske aviser. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere